– Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene

– Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene

Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene for dokumentarfilm, mener Bjørn Sørenssen, som satt i årets utvalgsjury. – Kriteriene ble skrevet i en tid da norske dokumentarfilmskapere hadde problemer med få vist sine filmer. Men i dag står de i veien for yngre filmskapere.

Jeg hadde i år gleden av å sitte i utvalgsjuryen for dokumentarfilmkonkurransen ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Det var en spennende, men også krevende oppgave å gå gjennom 60 innsendte dokumentarfilmer for å velge ut filmer som kunne passes inn i åtte programbolker på 90 minutter.

Det var en oppgave som også etter hvert gjorde det klart at det er på tide for Kortfilmfestivalen å revidere uttakskriteriene for dokumentarfilmkonkurransen. I det foreliggende reglementet for dokumentarkategorien kunne vi lese følgende uttakskriterium:

  • Dokumentarfilm lengre enn 25 minutter (kortfilm mellom 25 og 35 minutter, og som kan kategoriseres som dokumentar, kan delta enten i kortfilmkonkurransen eller i dokumentarfilmkonkurransen. Dette er opp til dere å bestemme.)

Det første problemet vi havnet i var at et stort antall – 16 – av de innsendte filmen var av kinofilmslengde, dvs. over 70 minutter. Av disse hadde mange allerede hatt premiere på kino og hadde vært vist ved andre norske filmfestivaler (BIFF, TIFF og Kosmorama) og, i noen tilfelle, hatt TV-premiere, før de nå var sendt inn til Kortfilmfestivalen. Så teoretisk sett kunne vi endt opp med bare å vise åtte filmer som allerede hadde hatt kinopremiere i Kortfilmfestivalens dokumentarprogram.

Jeg mener at de etablerte reglementet for uttak til dokumentarprogrammet er modent for forandring. Det bærer sterkt preg av å ha blitt skrevet i en tid da norske frie dokumentarfilmskapere hadde problemer med i det hele tatt å få vist sine filmer i offentligheten. Selv om f.eks. Sigve Endresen på 90-tallet viste at dokumentarfilmen også hadde potensiale som kinofilm, var det først med Heftig og begeistret i 2001 at norsk dokumentarfilm fant veien til kinolerretet. I løpet av de 16 årene som har gått siden da har det blitt vanlig å finne større dokumentarproduksjoner på norske kinoer og dermed faller også mye av den opprinnelige begrunnelsen for å inkludere dokumentarfilmer i spillefilmslengde i programmet for den norske KORTfilmfestivalen.

Et annet argument for å forandre utvalgskriteriene for dokumentarfilmen i Grimstad er at den i sin nåværende form står i veien for yngre filmskapere som ikke har de ressurser som de etablerte dokumentarfilmprodusentene og som har større behov for Kortfilmfestivalen som «utstillingsvindu». De etablerte dokumentarfilmskaperne har allerede gode visningsmuligheter ved de større norske filmfestivalene, f.eks. har Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) profilert seg nettopp gjennom sin satsing på dokumentarfilm.

Derfor kan det nå være på tide å endre utvalgskriteriene for Kortfilmfestivalsens dokumentarprogram slik at

  • den vinkles mot den KORTE dokumentarfilmen, med f.eks. å sette 50 minutter som en øvre grense
  • det bør være et kriterium at filmene ikke alt har vært vist på kino, gjennom etablerte tv-kanaler eller gjennom strømmetjenester
  • studenter ved de ulike norske filmutdanningene oppmuntres til deltakelse, bl.a. gjennom å etablere en egen pris for studentfilmer innenfor dokumentargenren

Dette er bare forslag til mulige løsninger, men jeg håper at ledelsen av festivalen når de skal oppsummere året ser nærmere på denne problematikken.

Bjørn Sørenssen er professor i filmvitenskap ved NTNU

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene

– Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene

Kortfilmfestivalen bør revidere uttakskriteriene for dokumentarfilm, mener Bjørn Sørenssen, som satt i årets utvalgsjury. – Kriteriene ble skrevet i en tid da norske dokumentarfilmskapere hadde problemer med få vist sine filmer. Men i dag står de i veien for yngre filmskapere.

Jeg hadde i år gleden av å sitte i utvalgsjuryen for dokumentarfilmkonkurransen ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Det var en spennende, men også krevende oppgave å gå gjennom 60 innsendte dokumentarfilmer for å velge ut filmer som kunne passes inn i åtte programbolker på 90 minutter.

Det var en oppgave som også etter hvert gjorde det klart at det er på tide for Kortfilmfestivalen å revidere uttakskriteriene for dokumentarfilmkonkurransen. I det foreliggende reglementet for dokumentarkategorien kunne vi lese følgende uttakskriterium:

  • Dokumentarfilm lengre enn 25 minutter (kortfilm mellom 25 og 35 minutter, og som kan kategoriseres som dokumentar, kan delta enten i kortfilmkonkurransen eller i dokumentarfilmkonkurransen. Dette er opp til dere å bestemme.)

Det første problemet vi havnet i var at et stort antall – 16 – av de innsendte filmen var av kinofilmslengde, dvs. over 70 minutter. Av disse hadde mange allerede hatt premiere på kino og hadde vært vist ved andre norske filmfestivaler (BIFF, TIFF og Kosmorama) og, i noen tilfelle, hatt TV-premiere, før de nå var sendt inn til Kortfilmfestivalen. Så teoretisk sett kunne vi endt opp med bare å vise åtte filmer som allerede hadde hatt kinopremiere i Kortfilmfestivalens dokumentarprogram.

Jeg mener at de etablerte reglementet for uttak til dokumentarprogrammet er modent for forandring. Det bærer sterkt preg av å ha blitt skrevet i en tid da norske frie dokumentarfilmskapere hadde problemer med i det hele tatt å få vist sine filmer i offentligheten. Selv om f.eks. Sigve Endresen på 90-tallet viste at dokumentarfilmen også hadde potensiale som kinofilm, var det først med Heftig og begeistret i 2001 at norsk dokumentarfilm fant veien til kinolerretet. I løpet av de 16 årene som har gått siden da har det blitt vanlig å finne større dokumentarproduksjoner på norske kinoer og dermed faller også mye av den opprinnelige begrunnelsen for å inkludere dokumentarfilmer i spillefilmslengde i programmet for den norske KORTfilmfestivalen.

Et annet argument for å forandre utvalgskriteriene for dokumentarfilmen i Grimstad er at den i sin nåværende form står i veien for yngre filmskapere som ikke har de ressurser som de etablerte dokumentarfilmprodusentene og som har større behov for Kortfilmfestivalen som «utstillingsvindu». De etablerte dokumentarfilmskaperne har allerede gode visningsmuligheter ved de større norske filmfestivalene, f.eks. har Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) profilert seg nettopp gjennom sin satsing på dokumentarfilm.

Derfor kan det nå være på tide å endre utvalgskriteriene for Kortfilmfestivalsens dokumentarprogram slik at

  • den vinkles mot den KORTE dokumentarfilmen, med f.eks. å sette 50 minutter som en øvre grense
  • det bør være et kriterium at filmene ikke alt har vært vist på kino, gjennom etablerte tv-kanaler eller gjennom strømmetjenester
  • studenter ved de ulike norske filmutdanningene oppmuntres til deltakelse, bl.a. gjennom å etablere en egen pris for studentfilmer innenfor dokumentargenren

Dette er bare forslag til mulige løsninger, men jeg håper at ledelsen av festivalen når de skal oppsummere året ser nærmere på denne problematikken.

Bjørn Sørenssen er professor i filmvitenskap ved NTNU

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY