I artikkelserien Directors Cut lar vi norske filmskapere med egne ord beskrive intensjonen bak en film og velge ut klipp for Rushprints lesere. Denne gangen er det regissør Arild Andresen som har valgt sitt «directors cut» fra kinoaktuelle Hjertestart.
Hjertestart er en film om å være forelder med manglende omsorgsevne, og om skammen og tabuet ved å feile på dette punktet. Mer spesifikt handler filmen om den akutte eksistensielle krisen offshorearbeideren Kjetil (Kristoffer Joner) gjennomgår når han mister kona (Ellen Dorrit Petersen) og alene må håndtere den daglige omsorgen for sin seks år gamle adoptivsønn Daniel (Kristoffer Bech).
Filmen er spilt inn i Norge og Colombia, med enkelte interørscener (fly, hotellrom etc.) skutt i Nederland. Den komplekse produksjonen med skuespillere og nøkkelcrew fra sju land og et relativt begrenset budsjett dikterte at vi måtte bruke mye lokal stab i Colombia – noe som ga oss tilgang på kunnskap, ressurser og kontakter vi ellers ikke ville fått. Særlig var locationarbeidet i Bogotá essensielt, siden vi ønsket å tegne et aktuelt og relevant bilde av denne kontrastrike, kaotiske og fascinerende storbyen.
Den aktuelle sekvensen utspiller seg i huset til drosjesjåføren og tolken Tavo (Marlon Moreno) og hans familie: søster (Patricia Castañeda), mor (Merena Dimont) og niese (Nikol Sofia Diaz). Dette huset er en nøkkel-location i filmen. Vi lette over hele byen etter et hus med to etasjer, toalett i bakhagen og drive – in garasje i stua (det siste en løsning jeg hadde sett i mange hjem og forelsket meg i). Vi fant omsider et hus med perfekt romløsning, men dessverre (og uvanlig nok) med overveiende hvite vegger, noe som ikke matchet palettten og følelsen vi trengte. Dermed endret produksjonsdesigner Elsje de Brujn og hennes crew huset både interiørt og eksteriørt til fargepaletten fra et annet hus vi likte.
Sekvensen starter med at Daniel og Carolina leker i den lille hagen bak huset. Jenta er et par år eldre og vil bestemme, men da Daniel motsetter seg dette blir hun sint og skjeller ham ut på et språk han ikke forstår. Ved hjelp av et lite «dukkespill» forteller hun ham at han er både adoptert og uønsket, og Daniel reagerer ved å flykte til toalettet i bakhagen hvor han låser seg inne.
Denne situasjonen møter Kjetil og Tavo når de vender tilbake til huset etter nok et mislykket forsøk på å finne en kvinne ved navn Yuli Garrido; Daniels biologiske mor. Kjetil og Tavo har akkurat kranglet, og vi fornemmer at Kjetil er helt på bristepunktet. Nå må han i tillegg håndtere at Daniel har låst seg inne – og hele familiens forventning om at han som far vil ta ansvar og få gutten ut igjen. Vi vet fra flere tidligere situasjoner at Kjetil har en tendens til å møte sin egen utilstrekkelighet med sinne og aggressiv atferd. Hvordan vil han løse oppgaven denne gangen?
Den aktuelle sekvensen fra filmen: (teksten fortsetter under videovinduet)
Hjertestart er overveiende skutt håndholdt av fotograf David Katznelson, og slik er det også med sekvensen med barnas lek i hagen og den påfølgende scenen hvor Kjetils evner som far nok en gang skal settes på prøve. David og jeg ønsket å fremheve visuelt det som er opptakten til Kjetils første viktige vendepunkt i filmen. Derfor er hele oppspillet gjort i en lang tagning; de ankommer i taxien, entrer huset, møter kvinnene i huset (som redegjør for situasjonen), passerer gjennom førsteetasjen og ut gjennom bakhagen før de ender foran den låste døra hvor Daniel befinner seg.
Denne typen koreografert setup er ellers noe vi benyttet oss lite av, men her var det fristende å prøve. Heldigvis er Kristoffer Joner en så fokusert og emosjonelt tilgjengelig skuespiller at han evner å lande utenfor døra og gå rett inn i et intenst øyeblikk gang på gang – for vi trengte noen forsøk før alle elementene satt samtidig. (Jeg tror det er tagning 11 eller 12 som er brukt i filmen. ) Tagningen inneholder mange fokus – og blenderskift, replikker fra seks skuespillere på tre språk, drama og litt komikk – så den representerer filmen på en god måte.
I den påfølgende dialogen har Kjetil en samtale med sin innelåste og sinte sønn hvor han for første gang i filmen klarer å mobilisere ressurser som faktisk bringer ham nærmere Daniel. Etter den lange tagningen som tar oss gjennom hele huset og bakhagen frem til toalettet, er scenen ganske enkelt skutt med et par utsnitt av Kjetil foran døra og reaksjonsbilder fra Tavo og hans søster Victoria som følger spent med og gir gode råd. Når Kjetil endelig lykkes med å få Daniel i tale skifter kamera perspektiv til den siden av ansiktet hans som vender bort fra de andre. Dette for å få en mer intim eller «privat» tilgang på Kjetils følelser enn det mer objektive standpunktet på den andre siden. (Som et apropos kan jeg nevne at det var akkurat denne scenen Kristoffer Joner spilte når han prøvefilmet for rollen.)
Jonas Strucks subtile score når scenen nærmer seg sitt klimaks er et godt eksempel på en komponist som evner å få stor uttelling gjennom små virkemidler. Vi gikk mange runder med musikken på dette momentet, hvor det kjentes som om ingenting var for lite mens det meste ble for mye.
Først når Kjetil lykkes med å få Daniel til å åpne døren, viser vi Daniel i bildet. Han kommer ut med tårevåte øyne og tar farens hånd, og sammen begir de seg ut i byen. Vi valgte å beholde Kjetils perspektiv i scenen fram til øyeblikket hvor han lykkes med å løse problemet og dermed oppdager en nøkkel til å kunne kommunisere med sønnen. Det ligger fortsatt flere utfordringer foran dem, men noe er forandret til det bedre.
Arild Andresen har tidligere regissert blant annet den Emmy-nominerte tv-serien Gutta Boys og de prisbelønte langfilmene Keeper’n til Liverpool og Kompani Orheim. Takk til Motlys for tilgang til klipp.
I artikkelserien Directors Cut lar vi norske filmskapere med egne ord beskrive intensjonen bak en film og velge ut klipp for Rushprints lesere. Denne gangen er det regissør Arild Andresen som har valgt sitt «directors cut» fra kinoaktuelle Hjertestart.
Hjertestart er en film om å være forelder med manglende omsorgsevne, og om skammen og tabuet ved å feile på dette punktet. Mer spesifikt handler filmen om den akutte eksistensielle krisen offshorearbeideren Kjetil (Kristoffer Joner) gjennomgår når han mister kona (Ellen Dorrit Petersen) og alene må håndtere den daglige omsorgen for sin seks år gamle adoptivsønn Daniel (Kristoffer Bech).
Filmen er spilt inn i Norge og Colombia, med enkelte interørscener (fly, hotellrom etc.) skutt i Nederland. Den komplekse produksjonen med skuespillere og nøkkelcrew fra sju land og et relativt begrenset budsjett dikterte at vi måtte bruke mye lokal stab i Colombia – noe som ga oss tilgang på kunnskap, ressurser og kontakter vi ellers ikke ville fått. Særlig var locationarbeidet i Bogotá essensielt, siden vi ønsket å tegne et aktuelt og relevant bilde av denne kontrastrike, kaotiske og fascinerende storbyen.
Den aktuelle sekvensen utspiller seg i huset til drosjesjåføren og tolken Tavo (Marlon Moreno) og hans familie: søster (Patricia Castañeda), mor (Merena Dimont) og niese (Nikol Sofia Diaz). Dette huset er en nøkkel-location i filmen. Vi lette over hele byen etter et hus med to etasjer, toalett i bakhagen og drive – in garasje i stua (det siste en løsning jeg hadde sett i mange hjem og forelsket meg i). Vi fant omsider et hus med perfekt romløsning, men dessverre (og uvanlig nok) med overveiende hvite vegger, noe som ikke matchet palettten og følelsen vi trengte. Dermed endret produksjonsdesigner Elsje de Brujn og hennes crew huset både interiørt og eksteriørt til fargepaletten fra et annet hus vi likte.
Sekvensen starter med at Daniel og Carolina leker i den lille hagen bak huset. Jenta er et par år eldre og vil bestemme, men da Daniel motsetter seg dette blir hun sint og skjeller ham ut på et språk han ikke forstår. Ved hjelp av et lite «dukkespill» forteller hun ham at han er både adoptert og uønsket, og Daniel reagerer ved å flykte til toalettet i bakhagen hvor han låser seg inne.
Denne situasjonen møter Kjetil og Tavo når de vender tilbake til huset etter nok et mislykket forsøk på å finne en kvinne ved navn Yuli Garrido; Daniels biologiske mor. Kjetil og Tavo har akkurat kranglet, og vi fornemmer at Kjetil er helt på bristepunktet. Nå må han i tillegg håndtere at Daniel har låst seg inne – og hele familiens forventning om at han som far vil ta ansvar og få gutten ut igjen. Vi vet fra flere tidligere situasjoner at Kjetil har en tendens til å møte sin egen utilstrekkelighet med sinne og aggressiv atferd. Hvordan vil han løse oppgaven denne gangen?
Den aktuelle sekvensen fra filmen: (teksten fortsetter under videovinduet)
Hjertestart er overveiende skutt håndholdt av fotograf David Katznelson, og slik er det også med sekvensen med barnas lek i hagen og den påfølgende scenen hvor Kjetils evner som far nok en gang skal settes på prøve. David og jeg ønsket å fremheve visuelt det som er opptakten til Kjetils første viktige vendepunkt i filmen. Derfor er hele oppspillet gjort i en lang tagning; de ankommer i taxien, entrer huset, møter kvinnene i huset (som redegjør for situasjonen), passerer gjennom førsteetasjen og ut gjennom bakhagen før de ender foran den låste døra hvor Daniel befinner seg.
Denne typen koreografert setup er ellers noe vi benyttet oss lite av, men her var det fristende å prøve. Heldigvis er Kristoffer Joner en så fokusert og emosjonelt tilgjengelig skuespiller at han evner å lande utenfor døra og gå rett inn i et intenst øyeblikk gang på gang – for vi trengte noen forsøk før alle elementene satt samtidig. (Jeg tror det er tagning 11 eller 12 som er brukt i filmen. ) Tagningen inneholder mange fokus – og blenderskift, replikker fra seks skuespillere på tre språk, drama og litt komikk – så den representerer filmen på en god måte.
I den påfølgende dialogen har Kjetil en samtale med sin innelåste og sinte sønn hvor han for første gang i filmen klarer å mobilisere ressurser som faktisk bringer ham nærmere Daniel. Etter den lange tagningen som tar oss gjennom hele huset og bakhagen frem til toalettet, er scenen ganske enkelt skutt med et par utsnitt av Kjetil foran døra og reaksjonsbilder fra Tavo og hans søster Victoria som følger spent med og gir gode råd. Når Kjetil endelig lykkes med å få Daniel i tale skifter kamera perspektiv til den siden av ansiktet hans som vender bort fra de andre. Dette for å få en mer intim eller «privat» tilgang på Kjetils følelser enn det mer objektive standpunktet på den andre siden. (Som et apropos kan jeg nevne at det var akkurat denne scenen Kristoffer Joner spilte når han prøvefilmet for rollen.)
Jonas Strucks subtile score når scenen nærmer seg sitt klimaks er et godt eksempel på en komponist som evner å få stor uttelling gjennom små virkemidler. Vi gikk mange runder med musikken på dette momentet, hvor det kjentes som om ingenting var for lite mens det meste ble for mye.
Først når Kjetil lykkes med å få Daniel til å åpne døren, viser vi Daniel i bildet. Han kommer ut med tårevåte øyne og tar farens hånd, og sammen begir de seg ut i byen. Vi valgte å beholde Kjetils perspektiv i scenen fram til øyeblikket hvor han lykkes med å løse problemet og dermed oppdager en nøkkel til å kunne kommunisere med sønnen. Det ligger fortsatt flere utfordringer foran dem, men noe er forandret til det bedre.
Arild Andresen har tidligere regissert blant annet den Emmy-nominerte tv-serien Gutta Boys og de prisbelønte langfilmene Keeper’n til Liverpool og Kompani Orheim. Takk til Motlys for tilgang til klipp.