Filmskaper Jan Vardøen skyter med hagle mot Norsk filminstitutt (NFI) og dermed også mot norsk filmpolitikk i to innlegg i Rushprint (du kan lese dem her og her).  Når man skyter med hagle, og i tillegg har saget av løpet, går som kjent haglet i mange retninger. Det blir upresist og mange bommer, men det er også uungåelig at noen haglkorn treffer i nærheten av målet.  Slik også for Vardøen når han i sine innlegg her på Rushprint illustrerer utfordringene med prioriteringene NFI må gjøre. Dette er noe vi i NFI diskuterer hver eneste dag, og det er bra at denne debatten også løftes ut i det offentlige rom.

Propp OG forløser
NFI kan oppfattes, som Vardøen skriver, som en propp i systemet fordi prosjekter som ikke får tilskudd ofte ikke lar seg realisere. Alle søkere ønsker at instituttet heller burde være en forløser, hvilket innebærer at vi gir tilskudd. Det ligger i NFIs rolle både å være en propp OG en forløser. En propp fordi vi ikke kan gi penger til alle prosjekter – og en forløser for de prosjektene som blir prioritert.

For å illustrere hvilke prioriteringer vi må gjøre, og hvorfor, kan vi ta en titt på tallene i vår årsrapport. NFI forvalter i år ca. 550 millioner kroner i tilskuddsmidler, hvorav ca. 500 millioner går til den produserende bransjen. Av disse går 300 millioner til utvikling, produksjon og lansering av norske kinofilmer, og 45 millioner går til insentivordningen. Resten av midlene går også til viktige filmformål, og hva disse er, kan også leses i årsrapporten.

Innenfor disse økonomiske rammene skal vi prioritere å bygge og videreutvikle talentfulle filmskapere, produksjon av kunstnerisk utfordrende filmer og brede kommersielle filmer – alltid med det mål for øye å gjøre norsk film bedre.

Mest til de kunstneriske filmene

Det etterlyses jevnlig en større satsing på ferske talenter og kunstnerisk utfordrende filmer. Faktum er at det de siste årene har blitt gitt tilskudd til langt flere filmer innenfor konsulentordningen og Nye veier enn det har til markedsvurderte filmer. Vekten har altså de siste årene tippet mot det kunstneriske, selv om det kanskje ikke har blitt oppfattet slik hos publikum og i bransjen – sannsynligvis fordi disse filmene ikke har blitt sett av like mange mennesker som filmene som har fått tilskudd i markedsordningen.

I perioden 2013-2015 gav NFI tilskudd til henholdsvis 11 filmer i markedsordningen og 44  filmer i konsulentordningen. Samlet tilskudd til filmer i markedsordningen var 257 millioner kroner, mens samlet tilskudd til filmer i konsulentordningen var 465 millioner kroner. Vi skal uansett fortsette å gi tilskudd til kunstnerisk ambisiøse filmer med begrenset publikumspotensial, men vi er i våre prioriteringer nødt til å tenke både på filmkunsten og på å nå ut til et stort og bredt publikum.

De markedsstøttede filmene har i stor grad bidratt til å nå det filmpolitiske målet om å gi norsk film en bred publikumsoppslutning, og de er en viktig grunn til at vi de siste årene har hatt en norsk markedsandel på kino på opp mot 25%. Det er en økning i markedsandel på nærmere 20 prosentpoeng siden 2000.

Forteller oss hvem vi er

Vardøen kritiserer markedsfilmene som «folkeheltfilmer» og mener de gir inntrykk av at vi er sjåvinistiske og navlebeskuende.  Men også disse filmene er viktige for å fortelle oss som nasjon hvem vi er og hvem vi har vært – som også er en av norsk films viktigste oppgaver. Så har de konsulentstøttede filmene i oppgave å være skarpe og utfordrende og skildre sin samtid. Poenget er at vi er nødt til å ha begge deler.

Film er et krevende fag, og vi har blant annet gjennom den norske filmskolen og andre filmutdanninger fått svært gode fagfolk, som har løftet norsk film de siste årene. Film er også kunst. Og film er en vare – en kunstopplevelse som publikum må ha lyst til å kjøpe for å gi filmskaperne inntekter til å lage nye filmer.  Alt dette skal vi ta i betraktning når vi prioriterer prosjekter.

Færre penger – flere søkere  

Det er ikke rart at filmskapere er frustrert over at det ikke er mer penger til å lage film, om det så er kunstnerisk utfordrende eller mer kommersiell film.  Det kommersielle markedet er blitt nærmest halvert på grunn av bortfallet av DVD-salg, og inntektene fra strømmetjenester kompenserer ikke for dette. De offentlige midlene i Norge til å lage film er gode, men har ikke kunnet kompensere for bortfallet av kommersielle inntekter de siste årene. Færre penger kommer dermed tilbake til filmskaperne. Det er rett og slett mindre penger på flere produserte filmer. For de siste fem årene har antallet søknader til utvikling, produksjon og lansering NFI økt med over 50%, og dette gjør prioriteringsjobben for våre konsulenter krevende, noe langfilmkonsulent Silje Riise Næss beskriver i dette intervjuet. Det er en glede å ha så mange gode prosjekter å velge mellom, men vi kan dessverre ikke gi tilskudd til alle.

Må ikke glemme talentene

NFI har i den rådende filmpolitikken også fått et mandat som går på konsolidering av bransjen og fokus på bærekraftige produksjonsmiljøer – og midt oppe i alle mandatene må vi ikke glemme talentene.  Norsk filmpolitikk er basert på en fordeling mellom det nasjonale og det regionale, der filmsentrene skal ta seg av rekruttering, bredde og talentbygging, mens NFI skal ta seg av det profesjonelle miljøet. Gjennom et tett samarbeid med det regionale virkemiddelapparatet i filmsentrene skal vi jobbe for å utvikle talenter og nye filmmiljøer. Det er derfor gledelig at også Oslos filmtalenter nå skal bli del av et filmsenter. Talentene er viktige for å dyrke frem våre nye filmstemmer og få en bærekraftig bransje på sikt.

Kom på spillefilmkonventet

Da er også diskusjonen om hvordan fondsmidlene skal disponeres, det være seg i geriljafond eller i andre varianter, helt betimelig. Det er likevel leit for NFIs mange engasjerte medarbeidere å bli anklaget for å stå for unødvendig byråkrati og være propper i systemet, når det de gjør er å etter beste evne forvalte et regelverk som skal tjene norsk film og norske filmskapere – og å behandle alle likt etter dette regelverket.  Vi håper derfor debatten fortsetter, og vi inviterer hele bransjen til samtaler og debatt om prioriteringer på spillefilmkonventet i Drammen 3. og 4. november. Her vil vi gå i dybden på hva en filmsuksess er og hvordan vi kan ivareta nye talenter på en god måte.

Sindre Guldvog, direktør i NFI