Kan den belgiske suksessmodellen innføres i Norge?
Mens det er liten utvikling å spore her hjemme i drakampen om hvorvidt teleleverandører bør finansiere audiovisuelt innhold, har belgiske Telenet forpliktet seg til å betale hele 30 millioner euro over fire år til flamske fjernsynsserier. – Det har vært med på å skape ”boostet” flamsk film og tv opplever nå, forteller lederen for den flamske produsentforeningen.
Foto: Den Oscar-nominerte belgiske filmen Alabama & Monroe (The Broken Circle Breakdown)
Før helgen inviterte Bransjerådet for film belgiske Ellen Onkelinx, leder av den flamske produsentforeningen, for å møte norske politikere. På et frokostmøte med Stortinget om medfinansiering fortalte hun blant annet om hvordan den største flamske digital-tv-leverandøren Telenet er med å betale for audiovisuelt innhold, og om den betydelige suksessen hennes del av Belgia har hatt med både filmer og tv-serier den siste tiden.
– At vi innførte ”stimuleringsreglelen” for tjenesteleverandører for audiovisuelt innhold, har skapt en positiv dynamikk for alle parter i sektoren. Og det har skapt en ”boost” for både film og tv-serier i Flandern, sier Onkelinx til Rushprint.
Denne regelen går ut på at digitale distributører er pålagt å være med å betale for produksjon av audiovisuelt innhold. Enten ved å betale til et mediafond, som så tildeler produksjonsstøtte til uavhengige produsenter av tv-serier i alle sjangre (drama, dokumentar eller animasjon), eller ved å gå direkte inn i prosjekter som coprodusent.
– Før var det jo stort sett tv-kanalene som finansierte tv-serier. Etter finanskrisen i 2008 ble det veldig vanskelig å finansiere lokale produksjoner. Men den nye regelen skapte et fokus på lokalt innhold, og på samarbeid mellom alle interessentene for å finansiere dette innholdet, forteller hun.
Onkelinx kan imidlertid fortelle at digital-tv-leverandøren Telenet forpliktet seg til å finansiere lokale produksjoner før denne loven ble innført.
– Telenet har gjort dette frivillig fra 2012, men det var riktignok etter at regjeringen hadde meldt at de skulle innføre en slik lov. Kanskje Telenet tenkte at det dermed ikke ville bli innført noen lov likevel, men det ble det jo, sier hun.
Ikke desto mindre har digital-tv-selskapet gått inn med langt større summer enn regelen dikterer.
– De er bare forpliktet til å betale 2,5 millioner euro i året, men forpliktet seg til å gi hele 7,5 millioner årlig til film og tv-produksjoner i fire år. Selskapet har vært en pioner, fordi de så viktigheten av lokalt innhold – og hva det kan gjøre for dem selv også, sier Onkelinx.
Flamsk film- og tv-bransje har noen svært gode resultater å vise til det siste tiåret. Hele tre flamske filmer har blitt Oscar-nominerte (Alabama & Monroe, Bullhead og Death of a Shadow), 13 produksjoner har blitt nominert til den europeiske Rose d’Or og 100 tv-programmer og formater har blitt solgt til 125 land – samtlige av disse produsert av uavhengige, flamske selskaper. Blant de sistnevnte produksjonene ble tv-serien Salamander vist på BBC i prime time, oppsiktsvekkende nok for en ikke-engelskspråklig serie.
Her kan man også legge til at Flandern består av 6,5 av Belgias 11 millioner innbyggere, mot våre 5,2 millioner – samt at hele landets brutto nasjonalprodukt er halvparten av vårt eget.
– For ti år siden bestemte vi oss for å fokusere på positive ting ved den lokale produksjonen, og skape en ”flamsk bølge” – med inspirasjon fra den skandinaviske bølgen. Vi startet å fokusere på det gode og kostnadseffektive produksjonsmiljøet vårt, på at vi er ”cutting edge” og at vi kan nå utover grensene med produksjonene vår, forteller hun.
– Alle innså at dette var unike fordeler, som man kunne dra nytte av. Også de digitale leverandørene – ved å tilby lokalt innhold, ville de skille seg positivt ut fra Netflix og de andre internasjonale aktørene. At de faktisk bidrar til dette innholdet, gjør dem attraktive hos forbrukerne.
Denne positive innstillingen til en hjemlig film- og tv-produksjon, sammen med det faktum at den franske delen av Belgia allerede hadde en slik investeringsregel, er i følge Onkelinx de viktigste årsakene til at denne loven ble innført i Flandern.
Onkelinx peker imidlertid på flere faktorer som har medvirket til suksessen det siste tiåret, med både skatteinitiativer og opprettelsen av flere nye film- og mediefond. Ikke desto mindre understreker hun at ”stimuleringseregelen” har vært viktig for nettopp å stimulere bransjen.
– Loven har skapt et fokus på lokalt innhold, og på samarbeid mellom alle interessentene for å finansiere dette innholdet, sier den flamske foreningslederen, som mener at norske politikere burde innføre en tilsvarende lov.
– Hva tror du skal til for at vi får gjennomført en slik regel i Norge?
– Jeg synes dere burde fokusere på hva dere har å tilby, og hva alle har å tjene på dette – og overbevise politikerne om viktigheten av at alle samarbeider. Det handler om å ta et positivt valg om at alle som tjener penger på lokalt audiovisuelt innhold, også bidrar til å skape dette innholdet, sier hun.
– Det behøver ikke føles som en forpliktelse, i og med at det er noe alle vinner på. Telenet valgte å gi mer enn de må, fordi de så at dette er ”vinn-vinn” for alle. Fjernsynskanalene tjener også på det, gjennom mediefondet – som er finansiert av stimuleringsregelen, og som matcher summen kanalene investerer i tv-prosjektene til uavhengige produsenter (som er de som må søke fondet, journ. anm).
Like fullt er Onkelinx tydelig på at dette bør være fundert i en regel, ikke frivillighet.
– Det er litt ”høna eller egget”, men jeg tror ikke Telenet ville ha gjort dette frivillig om de ikke visste at det skulle innføres en lov. Og uten en regel, har du ikke noe å falle tilbake på om de frivillige bidragene opphører, sier hun.
– Det er klart at tjenesteleverandørene ikke var kjempebegeistret for denne regelen da den ble innført, de ville ha foretrukket at det var frivillig. Men nå har vi inntrykk av at de støtter den.
Kan den belgiske suksessmodellen innføres i Norge?
Mens det er liten utvikling å spore her hjemme i drakampen om hvorvidt teleleverandører bør finansiere audiovisuelt innhold, har belgiske Telenet forpliktet seg til å betale hele 30 millioner euro over fire år til flamske fjernsynsserier. – Det har vært med på å skape ”boostet” flamsk film og tv opplever nå, forteller lederen for den flamske produsentforeningen.
Foto: Den Oscar-nominerte belgiske filmen Alabama & Monroe (The Broken Circle Breakdown)
Før helgen inviterte Bransjerådet for film belgiske Ellen Onkelinx, leder av den flamske produsentforeningen, for å møte norske politikere. På et frokostmøte med Stortinget om medfinansiering fortalte hun blant annet om hvordan den største flamske digital-tv-leverandøren Telenet er med å betale for audiovisuelt innhold, og om den betydelige suksessen hennes del av Belgia har hatt med både filmer og tv-serier den siste tiden.
– At vi innførte ”stimuleringsreglelen” for tjenesteleverandører for audiovisuelt innhold, har skapt en positiv dynamikk for alle parter i sektoren. Og det har skapt en ”boost” for både film og tv-serier i Flandern, sier Onkelinx til Rushprint.
Denne regelen går ut på at digitale distributører er pålagt å være med å betale for produksjon av audiovisuelt innhold. Enten ved å betale til et mediafond, som så tildeler produksjonsstøtte til uavhengige produsenter av tv-serier i alle sjangre (drama, dokumentar eller animasjon), eller ved å gå direkte inn i prosjekter som coprodusent.
– Før var det jo stort sett tv-kanalene som finansierte tv-serier. Etter finanskrisen i 2008 ble det veldig vanskelig å finansiere lokale produksjoner. Men den nye regelen skapte et fokus på lokalt innhold, og på samarbeid mellom alle interessentene for å finansiere dette innholdet, forteller hun.
Onkelinx kan imidlertid fortelle at digital-tv-leverandøren Telenet forpliktet seg til å finansiere lokale produksjoner før denne loven ble innført.
– Telenet har gjort dette frivillig fra 2012, men det var riktignok etter at regjeringen hadde meldt at de skulle innføre en slik lov. Kanskje Telenet tenkte at det dermed ikke ville bli innført noen lov likevel, men det ble det jo, sier hun.
Ikke desto mindre har digital-tv-selskapet gått inn med langt større summer enn regelen dikterer.
– De er bare forpliktet til å betale 2,5 millioner euro i året, men forpliktet seg til å gi hele 7,5 millioner årlig til film og tv-produksjoner i fire år. Selskapet har vært en pioner, fordi de så viktigheten av lokalt innhold – og hva det kan gjøre for dem selv også, sier Onkelinx.
Flamsk film- og tv-bransje har noen svært gode resultater å vise til det siste tiåret. Hele tre flamske filmer har blitt Oscar-nominerte (Alabama & Monroe, Bullhead og Death of a Shadow), 13 produksjoner har blitt nominert til den europeiske Rose d’Or og 100 tv-programmer og formater har blitt solgt til 125 land – samtlige av disse produsert av uavhengige, flamske selskaper. Blant de sistnevnte produksjonene ble tv-serien Salamander vist på BBC i prime time, oppsiktsvekkende nok for en ikke-engelskspråklig serie.
Her kan man også legge til at Flandern består av 6,5 av Belgias 11 millioner innbyggere, mot våre 5,2 millioner – samt at hele landets brutto nasjonalprodukt er halvparten av vårt eget.
– For ti år siden bestemte vi oss for å fokusere på positive ting ved den lokale produksjonen, og skape en ”flamsk bølge” – med inspirasjon fra den skandinaviske bølgen. Vi startet å fokusere på det gode og kostnadseffektive produksjonsmiljøet vårt, på at vi er ”cutting edge” og at vi kan nå utover grensene med produksjonene vår, forteller hun.
– Alle innså at dette var unike fordeler, som man kunne dra nytte av. Også de digitale leverandørene – ved å tilby lokalt innhold, ville de skille seg positivt ut fra Netflix og de andre internasjonale aktørene. At de faktisk bidrar til dette innholdet, gjør dem attraktive hos forbrukerne.
Denne positive innstillingen til en hjemlig film- og tv-produksjon, sammen med det faktum at den franske delen av Belgia allerede hadde en slik investeringsregel, er i følge Onkelinx de viktigste årsakene til at denne loven ble innført i Flandern.
Onkelinx peker imidlertid på flere faktorer som har medvirket til suksessen det siste tiåret, med både skatteinitiativer og opprettelsen av flere nye film- og mediefond. Ikke desto mindre understreker hun at ”stimuleringseregelen” har vært viktig for nettopp å stimulere bransjen.
– Loven har skapt et fokus på lokalt innhold, og på samarbeid mellom alle interessentene for å finansiere dette innholdet, sier den flamske foreningslederen, som mener at norske politikere burde innføre en tilsvarende lov.
– Hva tror du skal til for at vi får gjennomført en slik regel i Norge?
– Jeg synes dere burde fokusere på hva dere har å tilby, og hva alle har å tjene på dette – og overbevise politikerne om viktigheten av at alle samarbeider. Det handler om å ta et positivt valg om at alle som tjener penger på lokalt audiovisuelt innhold, også bidrar til å skape dette innholdet, sier hun.
– Det behøver ikke føles som en forpliktelse, i og med at det er noe alle vinner på. Telenet valgte å gi mer enn de må, fordi de så at dette er ”vinn-vinn” for alle. Fjernsynskanalene tjener også på det, gjennom mediefondet – som er finansiert av stimuleringsregelen, og som matcher summen kanalene investerer i tv-prosjektene til uavhengige produsenter (som er de som må søke fondet, journ. anm).
Like fullt er Onkelinx tydelig på at dette bør være fundert i en regel, ikke frivillighet.
– Det er litt ”høna eller egget”, men jeg tror ikke Telenet ville ha gjort dette frivillig om de ikke visste at det skulle innføres en lov. Og uten en regel, har du ikke noe å falle tilbake på om de frivillige bidragene opphører, sier hun.
– Det er klart at tjenesteleverandørene ikke var kjempebegeistret for denne regelen da den ble innført, de ville ha foretrukket at det var frivillig. Men nå har vi inntrykk av at de støtter den.
Legg igjen en kommentar