– Jeg prøvde å klippe som vanlig – lineært fra bilde til bilde. Men det fungerer ikke. I VR må vi tenkte helt nytt, sier Jessica Brillhart, VR-regissør hos Google. Tribeca Film Festival 2016 er pepret med VR-innovatører på søken etter et nytt filmspråk, rapporterer Elin Festøy.
TRIBECA FILM FESTIVAL
– Det er så mye mer å tenke på i VR – og så mye mer utfordrende. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake til 2D, sier Rose Troche, regissør for Perspective 2: The Misdemeanor (foto) som vises under Tribecafestivalens storstilte program om Virtual Reality og innovative fortellermåter.
– Det er i bevegelse og ditt fokusområde er alltid et rom. Så hvis du skyter film i 360 grader må du tenke på hele universet – hvordan arkitektur kan være din venn og alle speilende flater er din fiende. Og du må prøve å skrive mot de styrkene mediet har, sier hun.
Eugene Chung, regissøren bak filmen Allumette (foto nedenfor), en 17 minutters animert VR-film som hadde premiere på Tribeca i år, oppfordrer alle til å legge tankesettet til tradisjonell film helt bak seg.
– Ta for eksempel spørsmålet om hvordan man skal holde oppmerksomheten til en seer i to timer. Hvorfor skal man prøve på det i det hele tatt? Tenk på den første filmen til August og Louis Lumiére, som varte i 45 sekunder. The Great Train Robbery varte i 12 minutter, og så endte 2D film til sist opp på 90 minutter. Vi må ha en lignende utprøving for VR.
Ny modell for VR-klipping
Behovet for en ny innfallsvinkel blir spesielt tydelig når man skal klippe bilder i 360 grader.
– Vi kan ikke se på det som lineære bilder, men må se det som verdener man legger utenpå hverandre, sier Jessica Brillhart, VR-regissør hos Google. Hun fokuserer på 360 graders video i sine VR-eksperimenter, og presenterte et forslag til en ny modell for klipping av VR video.
– Vi må begynne å tenke på hvor seeren kan velge å ha sitt fokus – jeg kaller det «probabalistic experimental editing», sier Brillhart. For når seeren kan velge fritt hvor de legger fokus er faren stor for at publikum kan gå glipp av viktige hendelser. Samtidig gir friheten seeren en langt større innlevelse i materialet enn 2D-film. Dokumentarer fremstår også som mer troverdige siden seeren får se alt som skjer på opptaksstedet.
Inn- og utganger til «verdener»
Brillharts modell presenterer de ulike scenene som ringer utenpå hverandre og med interessepunkter for handling (points of interest) presentert som prikker på de 360 grader runde sirklene.
– Vi må tenke på hvor vi legger interessepunktene fra scene til scene slik at vi får meningsfulle overganger, sier hun, og understreker samtidig at veldig mye kan fange seerens interesse. Så scenene må planlegges grundig slik at irrelevant informasjon unngås så godt som mulig.
– Det innebærer et helt nytt fokus – å tenke på hvordan vi ser på ting. Vi kan for eksempel se på et objekt eller gjennom noe. Siden teknologien vet hvor du ser kan vi klippe slik at de som ser gjennom noe møter noe som ser direkte tilbake på dem i neste klipp, sier hun og gir som eksempel at en som ser gjennom et vindu kan ende opp med å se rett i øyet på en hest i neste klipp. De som har fokus et annet sted kan få en annen inngang til neste scene.
Navngir klippeteknikker
Brillharts modell baserer seg på et menneskelig synsfelt på omlag 120 grader – en tredjedel av sfæren 360 graders film byr på. Hun har navngitt flere klippeteknikker i forhold til dette. «Match on attention» er når neste klipp presenteres midt i synsfeltet. «Discovery» er å legge handlingen i klippet på kanten av synsfeltet. Da vil det få seeren til å snu litt på seg og bli som en liten overraskelse. «Movement» er å klippe til en scene hvor noe interessant suser rundt seeren – som for eksempel et barn på en sykkel.
Hun understreker også at stemningen til scenene er viktige for dynamikken, og at rolige klipp nærmest uten interessepunkter eller stress-klipp med aktivitet over alt også er fine virkemidler. Og til sist ønsker hun å belønne nysgjerrige seere.
– De skal oppleve at det er «lov» å bevege seg rundt – at det ikke er galt å være nysgjerrig på ting. Så en fin effekt er «rebellion», hvor vi legger inn et interessepunkt i scenen som er bak ryggen din – og 180 grader fra det mange vil se på som hovedhandlingen, sier hun, og viser en scene med en jente som øver i sitt rom. Snur man seg 180 grader bort fra hovedhandlingen ser man stolte foreldre i døråpningen, og man kan velge å følge dem inn til neste scene hvis man ønsker det.
– Slik kan man trene seeren – kutte fra interessepunkt til interessepunkt. Dører er også fine overgangspunkter, for de får seeren til å se seg om etter et interessepunkt. I de bevegelsesbanene kan du legge inn historieelementer.
Behandle kameraet som en venn
Til sist understreker Brillhart hvor viktig det er hvordan videokameraet er inkludert i scenen. VR handler mye om tilstedeværelse og innlevelse og tidlige forsøk viser at scener hvor publikum liker og inkluderer kameraet fungerer bedre enn scener hvor kameraet oppfattes som et fremmedobjekt.
– Slike detaljer betyr veldig mye. VR er et medium hvor du er helt tilstede i scenen, og det gir en langt bedre opplevelse og innlevelse hvis du føler deg inkludert.
– Jeg prøvde å klippe som vanlig – lineært fra bilde til bilde. Men det fungerer ikke. I VR må vi tenkte helt nytt, sier Jessica Brillhart, VR-regissør hos Google. Tribeca Film Festival 2016 er pepret med VR-innovatører på søken etter et nytt filmspråk, rapporterer Elin Festøy.
TRIBECA FILM FESTIVAL
– Det er så mye mer å tenke på i VR – og så mye mer utfordrende. Noen ganger ønsker jeg meg tilbake til 2D, sier Rose Troche, regissør for Perspective 2: The Misdemeanor (foto) som vises under Tribecafestivalens storstilte program om Virtual Reality og innovative fortellermåter.
– Det er i bevegelse og ditt fokusområde er alltid et rom. Så hvis du skyter film i 360 grader må du tenke på hele universet – hvordan arkitektur kan være din venn og alle speilende flater er din fiende. Og du må prøve å skrive mot de styrkene mediet har, sier hun.
Eugene Chung, regissøren bak filmen Allumette (foto nedenfor), en 17 minutters animert VR-film som hadde premiere på Tribeca i år, oppfordrer alle til å legge tankesettet til tradisjonell film helt bak seg.
– Ta for eksempel spørsmålet om hvordan man skal holde oppmerksomheten til en seer i to timer. Hvorfor skal man prøve på det i det hele tatt? Tenk på den første filmen til August og Louis Lumiére, som varte i 45 sekunder. The Great Train Robbery varte i 12 minutter, og så endte 2D film til sist opp på 90 minutter. Vi må ha en lignende utprøving for VR.
Ny modell for VR-klipping
Behovet for en ny innfallsvinkel blir spesielt tydelig når man skal klippe bilder i 360 grader.
– Vi kan ikke se på det som lineære bilder, men må se det som verdener man legger utenpå hverandre, sier Jessica Brillhart, VR-regissør hos Google. Hun fokuserer på 360 graders video i sine VR-eksperimenter, og presenterte et forslag til en ny modell for klipping av VR video.
– Vi må begynne å tenke på hvor seeren kan velge å ha sitt fokus – jeg kaller det «probabalistic experimental editing», sier Brillhart. For når seeren kan velge fritt hvor de legger fokus er faren stor for at publikum kan gå glipp av viktige hendelser. Samtidig gir friheten seeren en langt større innlevelse i materialet enn 2D-film. Dokumentarer fremstår også som mer troverdige siden seeren får se alt som skjer på opptaksstedet.
Inn- og utganger til «verdener»
Brillharts modell presenterer de ulike scenene som ringer utenpå hverandre og med interessepunkter for handling (points of interest) presentert som prikker på de 360 grader runde sirklene.
– Vi må tenke på hvor vi legger interessepunktene fra scene til scene slik at vi får meningsfulle overganger, sier hun, og understreker samtidig at veldig mye kan fange seerens interesse. Så scenene må planlegges grundig slik at irrelevant informasjon unngås så godt som mulig.
– Det innebærer et helt nytt fokus – å tenke på hvordan vi ser på ting. Vi kan for eksempel se på et objekt eller gjennom noe. Siden teknologien vet hvor du ser kan vi klippe slik at de som ser gjennom noe møter noe som ser direkte tilbake på dem i neste klipp, sier hun og gir som eksempel at en som ser gjennom et vindu kan ende opp med å se rett i øyet på en hest i neste klipp. De som har fokus et annet sted kan få en annen inngang til neste scene.
Navngir klippeteknikker
Brillharts modell baserer seg på et menneskelig synsfelt på omlag 120 grader – en tredjedel av sfæren 360 graders film byr på. Hun har navngitt flere klippeteknikker i forhold til dette. «Match on attention» er når neste klipp presenteres midt i synsfeltet. «Discovery» er å legge handlingen i klippet på kanten av synsfeltet. Da vil det få seeren til å snu litt på seg og bli som en liten overraskelse. «Movement» er å klippe til en scene hvor noe interessant suser rundt seeren – som for eksempel et barn på en sykkel.
Hun understreker også at stemningen til scenene er viktige for dynamikken, og at rolige klipp nærmest uten interessepunkter eller stress-klipp med aktivitet over alt også er fine virkemidler. Og til sist ønsker hun å belønne nysgjerrige seere.
– De skal oppleve at det er «lov» å bevege seg rundt – at det ikke er galt å være nysgjerrig på ting. Så en fin effekt er «rebellion», hvor vi legger inn et interessepunkt i scenen som er bak ryggen din – og 180 grader fra det mange vil se på som hovedhandlingen, sier hun, og viser en scene med en jente som øver i sitt rom. Snur man seg 180 grader bort fra hovedhandlingen ser man stolte foreldre i døråpningen, og man kan velge å følge dem inn til neste scene hvis man ønsker det.
– Slik kan man trene seeren – kutte fra interessepunkt til interessepunkt. Dører er også fine overgangspunkter, for de får seeren til å se seg om etter et interessepunkt. I de bevegelsesbanene kan du legge inn historieelementer.
Behandle kameraet som en venn
Til sist understreker Brillhart hvor viktig det er hvordan videokameraet er inkludert i scenen. VR handler mye om tilstedeværelse og innlevelse og tidlige forsøk viser at scener hvor publikum liker og inkluderer kameraet fungerer bedre enn scener hvor kameraet oppfattes som et fremmedobjekt.
– Slike detaljer betyr veldig mye. VR er et medium hvor du er helt tilstede i scenen, og det gir en langt bedre opplevelse og innlevelse hvis du føler deg inkludert.
Legg igjen en kommentar