Innebærer serier som «Unge lovende» og kinoaktuelle «Det som en gang var» et gjennombrudd for en ny generasjon norske kvinnelige filmskuespillere som er sulteforet på gode roller? Tja, mener bransjeaktører Rushprint har snakket med.
Foto: Det som en gang var
I likhet med NRK-serien Unge lovende, tegner påskens norske kinopremiere Det som en gang var et portrett av kvinner på vei inn i voksenlivet.
Kan den populære tv-serien ha skapt noen nye muligheter for den nye generasjonen kvinnelige skuespillere, som er i ferd med å manifestere seg på film og fjernsyn?
– Det er vanskelig å svare på om man har noen nye muligheter nå, sier Silje Storstein. Hun spiller en av de to kvinnelige hovedrollene i Det som en gang var, og har i tillegg en mindre rolle i Unge lovende.
– Forhåpentligvis er det en slags endring på gang. Det kan for eksempel hende at HBO-serien Girls skapte noen muligheter for Unge lovende, sier Storstein.
Uutnyttet potensial
Castingansvarlig Yngvill Kolset Haga er svært opptatt av at man skal få fram flere sentrale kvinneroller, men også hun er i tvil om man kan se noen klar endring.
– Jeg vet fra mitt arbeid med casting at det er veldig mange gode kvinnelige skuespillere der ute. Det samme gjelder gutter, men når man prøvefilmer er det som regel flere mannlige roller å besette. Jeg blir ofte positivt overrasket over de kvinnelige skuespillerne, kanskje spesielt de yngre. Min opplevelse er at det burde ha vært flere roller å gi dem, sier hun.
Silje Storstein sier at det ikke var noe poeng for filmskaperne at Det som en gang var handler om to jenter, men at dette rett og slett skyldes at hun og motspiller Marte Germaine Christensen – som begge har vært med å utvikle historien og karakterene sammen med regissør og manusforfatter Patrik Syversen – er jenter.
– Filmen handler ikke først og fremst om kvinner, men om vennskap på et mer universelt plan. For vår del dreide det seg om et ønske om å gjøre noe sammen, og som skuespiller er det spennende å få være med å utvikle et prosjekt.
Mennesker, ikke kvinner
Castingansvarlig Haga har ikke sett Det som en gang var ennå, men sier at hun har tro på de to hovedrolleinnehaverne – hun castet selv Storstein til De nærmeste. Hun forteller videre at hun er imponert over rollebesetningen i ungdomsserien Skam, i tillegg til at hun berømmer skuespillerne i Unge lovende.
– Jentene i Unge lovende gjør en kjempefin jobb. Serien får jo mye oppmerksomhet fordi det handler om jenter, og man kan spørre seg om hvorfor det må være sånn. Det er jo helt tullete, men det viser også at folk er sulteforet på å se gode kvinnelige karakterer. Og det er jeg også – som publikummer, ikke bare som castingansvarlig fra filmbransjen, sier Haga.
Også Storstein synes det er kjedelig at man til stadighet ser visse filmer og serier i lys av kjønn.
– Ta for eksempel Som du ser meg av Dag Johan Haugerud. Den handler ikke nødvendigvis om kvinnetematikk, men om mennesker. Likevel snakker man om at den handler om nettopp kvinner. Man kan håpe at det ikke lenger vil være slik, etter hvert som man ser flere filmer og serier med sentrale kvinnelige karakterer.
De drivende rollene
Haga tror Unge lovende kan ha en positiv virkning på bransjen, ved at regissører og manusforfattere får lyst til å skape prosjekter med bedre kvinneroller. Hun legger imidlertid til at hennes inntrykk er at tv-serien, i likhet med Det som en gang var, ikke er noen påkostet storproduksjon.
– Det er et poeng at de store tv-produksjonene som Frikjent, Mammon, Okkupert, Valkyrien og Nobel stadig har mannlige hovedkarakterer. For all del, det finnes gode kvinneroller i disse seriene. Men det er gjennomgående menn som har de drivende rollene.
Hun trekker imidlertid fram den kommende serien Monster, regissert av Anne Sewitsky, som et unntak på tv-feltet.
– Her har man satset på en hittil ukjent kvinnelig filmskuespiller. Hovedrollen i denne serien spilles av Ingvild Holthe Bygdnes, som gikk samme kull som Ine Willman på Teaterhøgskolen, forteller hun.
Spesielt det siste halvåret har Haga vært spesielt opptatt av den skjeve kjønnsfordelingen i film- og tv-prosjekter, og forteller at hun har vurdert å stå over å jobbe med prosjekter inntil det dukker opp noen med kvinnelige hovedroller – men at hun så langt ikke har våget å gjennomføre dette.
– Jeg er imidlertid i gang med Eirik Svenssons neste film, og over påske tar jeg fatt på en annen spillefilm. Begge disse har kvinnelige hovedroller – og det gleder meg, sier Haga.
Selv om hun blir matt av at man alltid må trekke fram kjønn, ser også Storstein at dette fortsatt er nødvendig.
– Svært mange prosjekter skildrer mannsdominerte miljøer, som Kampen om tungtvannet, Kon-Tiki og Nobel. Med filmer som Buddy og Reprise, har det også vært en del mannlige vennskapsskildringer. Det hadde jo vært fint om dette blir litt mer balansert, og man har kanskje tatt et skritt i riktig retning i det siste.
Skaper sine egne prosjekter
Slik de to ledende skuespillerne i Det som en gang var har vært med på utforme prosjektet, er Unge lovende skapt av Siri Seljeseth, som spiller en av de tre jentene serien handler om. Betyr dette at disse nye prosjektene med kvinnelige hovedkarakterer er et resultat av at skuespillerne selv har skapt sine egne muligheter?
– For den nye generasjonen skuespillere er nok det noe man i stadig større grad er nødt til, fordi det er flere om beinet, sier Storstein.
Castingansvarlig Haga minner imidlertid om at det også kan stå kvinner bak prosjekter med mannlige hovedkarakterer.
– Både Frikjent, Nobel og Okkupert har kvinnelige manusforfattere, og regissør Hanne Larsens kommende spillefilmdebut har for eksempel en gutt i hovedrollen. Jeg sier ikke at det er noe galt i dette, og kvinner bak kamera er selvfølgelig også viktig. Det betyr imidlertid ikke at det automatisk blir flere kvinnelige hovedroller. På sikt vil jeg imidlertid tro at det har en slik effekt, enkel logikk tilsier vel det, sier hun.
– Og jo flere kvinnelige hovedroller vi ser, jo mer får de de kvinnelige skuespillerne vist at de er gode – og med det vil det i hvert fall ikke komme færre roller, avslutter hun.
Foto: Det som en gang var
I likhet med NRK-serien Unge lovende, tegner påskens norske kinopremiere Det som en gang var et portrett av kvinner på vei inn i voksenlivet.
Kan den populære tv-serien ha skapt noen nye muligheter for den nye generasjonen kvinnelige skuespillere, som er i ferd med å manifestere seg på film og fjernsyn?
– Det er vanskelig å svare på om man har noen nye muligheter nå, sier Silje Storstein. Hun spiller en av de to kvinnelige hovedrollene i Det som en gang var, og har i tillegg en mindre rolle i Unge lovende.
– Forhåpentligvis er det en slags endring på gang. Det kan for eksempel hende at HBO-serien Girls skapte noen muligheter for Unge lovende, sier Storstein.
Uutnyttet potensial
Castingansvarlig Yngvill Kolset Haga er svært opptatt av at man skal få fram flere sentrale kvinneroller, men også hun er i tvil om man kan se noen klar endring.
– Jeg vet fra mitt arbeid med casting at det er veldig mange gode kvinnelige skuespillere der ute. Det samme gjelder gutter, men når man prøvefilmer er det som regel flere mannlige roller å besette. Jeg blir ofte positivt overrasket over de kvinnelige skuespillerne, kanskje spesielt de yngre. Min opplevelse er at det burde ha vært flere roller å gi dem, sier hun.
Silje Storstein sier at det ikke var noe poeng for filmskaperne at Det som en gang var handler om to jenter, men at dette rett og slett skyldes at hun og motspiller Marte Germaine Christensen – som begge har vært med å utvikle historien og karakterene sammen med regissør og manusforfatter Patrik Syversen – er jenter.
– Filmen handler ikke først og fremst om kvinner, men om vennskap på et mer universelt plan. For vår del dreide det seg om et ønske om å gjøre noe sammen, og som skuespiller er det spennende å få være med å utvikle et prosjekt.
Mennesker, ikke kvinner
Castingansvarlig Haga har ikke sett Det som en gang var ennå, men sier at hun har tro på de to hovedrolleinnehaverne – hun castet selv Storstein til De nærmeste. Hun forteller videre at hun er imponert over rollebesetningen i ungdomsserien Skam, i tillegg til at hun berømmer skuespillerne i Unge lovende.
– Jentene i Unge lovende gjør en kjempefin jobb. Serien får jo mye oppmerksomhet fordi det handler om jenter, og man kan spørre seg om hvorfor det må være sånn. Det er jo helt tullete, men det viser også at folk er sulteforet på å se gode kvinnelige karakterer. Og det er jeg også – som publikummer, ikke bare som castingansvarlig fra filmbransjen, sier Haga.
Også Storstein synes det er kjedelig at man til stadighet ser visse filmer og serier i lys av kjønn.
– Ta for eksempel Som du ser meg av Dag Johan Haugerud. Den handler ikke nødvendigvis om kvinnetematikk, men om mennesker. Likevel snakker man om at den handler om nettopp kvinner. Man kan håpe at det ikke lenger vil være slik, etter hvert som man ser flere filmer og serier med sentrale kvinnelige karakterer.
De drivende rollene
Haga tror Unge lovende kan ha en positiv virkning på bransjen, ved at regissører og manusforfattere får lyst til å skape prosjekter med bedre kvinneroller. Hun legger imidlertid til at hennes inntrykk er at tv-serien, i likhet med Det som en gang var, ikke er noen påkostet storproduksjon.
– Det er et poeng at de store tv-produksjonene som Frikjent, Mammon, Okkupert, Valkyrien og Nobel stadig har mannlige hovedkarakterer. For all del, det finnes gode kvinneroller i disse seriene. Men det er gjennomgående menn som har de drivende rollene.
Hun trekker imidlertid fram den kommende serien Monster, regissert av Anne Sewitsky, som et unntak på tv-feltet.
– Her har man satset på en hittil ukjent kvinnelig filmskuespiller. Hovedrollen i denne serien spilles av Ingvild Holthe Bygdnes, som gikk samme kull som Ine Willman på Teaterhøgskolen, forteller hun.
Spesielt det siste halvåret har Haga vært spesielt opptatt av den skjeve kjønnsfordelingen i film- og tv-prosjekter, og forteller at hun har vurdert å stå over å jobbe med prosjekter inntil det dukker opp noen med kvinnelige hovedroller – men at hun så langt ikke har våget å gjennomføre dette.
– Jeg er imidlertid i gang med Eirik Svenssons neste film, og over påske tar jeg fatt på en annen spillefilm. Begge disse har kvinnelige hovedroller – og det gleder meg, sier Haga.
Selv om hun blir matt av at man alltid må trekke fram kjønn, ser også Storstein at dette fortsatt er nødvendig.
– Svært mange prosjekter skildrer mannsdominerte miljøer, som Kampen om tungtvannet, Kon-Tiki og Nobel. Med filmer som Buddy og Reprise, har det også vært en del mannlige vennskapsskildringer. Det hadde jo vært fint om dette blir litt mer balansert, og man har kanskje tatt et skritt i riktig retning i det siste.
Skaper sine egne prosjekter
Slik de to ledende skuespillerne i Det som en gang var har vært med på utforme prosjektet, er Unge lovende skapt av Siri Seljeseth, som spiller en av de tre jentene serien handler om. Betyr dette at disse nye prosjektene med kvinnelige hovedkarakterer er et resultat av at skuespillerne selv har skapt sine egne muligheter?
– For den nye generasjonen skuespillere er nok det noe man i stadig større grad er nødt til, fordi det er flere om beinet, sier Storstein.
Castingansvarlig Haga minner imidlertid om at det også kan stå kvinner bak prosjekter med mannlige hovedkarakterer.
– Både Frikjent, Nobel og Okkupert har kvinnelige manusforfattere, og regissør Hanne Larsens kommende spillefilmdebut har for eksempel en gutt i hovedrollen. Jeg sier ikke at det er noe galt i dette, og kvinner bak kamera er selvfølgelig også viktig. Det betyr imidlertid ikke at det automatisk blir flere kvinnelige hovedroller. På sikt vil jeg imidlertid tro at det har en slik effekt, enkel logikk tilsier vel det, sier hun.
– Og jo flere kvinnelige hovedroller vi ser, jo mer får de de kvinnelige skuespillerne vist at de er gode – og med det vil det i hvert fall ikke komme færre roller, avslutter hun.
Legg igjen en kommentar