– De nye plattformene vil ikke ha norsk film

– De nye plattformene vil ikke ha norsk film

Nye digitale plattformer vil i liten grad ha norsk film. Enkelte produsenter kaller Netflix for en kirkegård. Hvorfor er ikke interessen for norsk film der, spør distributør i Euforia, Vibeke Skistad.

Blir norsk film utradert på nye plattfomer? (foto fra Hevn)

– Når avisene kommer med tendensiøse overskrifter, får ofte desken skylden – flere har lurt på hvem i alle dager han derre Desken er? Det samme lurer jeg på her. Alle snakker om disse «andre plattformene». Det virker som om det er uante muligheter for film på nett. Så hvem er denne andre plattformer?, spør daglig leder i Euforia, Vibeke Skistad.

Diskusjonen har gått i Rushprint og i andre kanaler rundt den lille norske filmens lave besøkstall på kino, og hvorvidt kommende generasjoner må finne disse filmene på andre plattformer.

– Men hva når andre plattformer ikke vil ha norske filmer? Hvor skal vi da gjøre av dem, dele dem og se dem?

– Netflix har signalisert at de antagelig ikke lenger ønsker å ha Euforias filmer liggende der. Om du tar bort våre filmer, blockbusterne og barnefilmene, blir det ikke mye norsk innhold igjen der. Og dokumentarer har de sagt helt tydelig fra om at de ikke ønsker.

– Ikke engang suksessen Tusen ganger god natt ville de ha for det norske markedet, så det er ikke enkelt å bli klok på dette.

Noen av de norske filmene som ligger på Netflix per 3. desember 2015.
Noen av de norske filmene som ligger på Netflix per 3. desember 2015.

Skistad jobber for å overbevise tjenesten om å fortsette å tilby filmene fra Euforias katalog, men er ikke optimistisk til den norske filmens vilkår på nett.

TVOD-tjenester, Transactional Video on Demand, har per i dag et visst utvalg av norske filmer. Skistad mener utfordringen særlig ligger hos SVOD-tjenester, Subscription Video on Demand, som er modellen steder som Netflix og HBO Nordic benytter, hvor man kan se så mye man vil for en månedlig sum.

– Tidligere har vi solgt mange titler til TV 2 Sumo, men nå som de har slått seg sammen med C More, ønsker de ikke å kjøpe mer, og heller ikke fornye kontrakten på filmene de har hatt inntil nylig. HBO Nordic har heller ikke hatt mye norsk å velge i. Nå er det heldigvis i ferd med å snu, vi er i ferd med å selge en del katalogtitler til dem, forteller Skistad.

Nordiske filmer på iTunes
Nordiske filmer på iTunes.

iTunes har heller ikke overflod av såkalte kunstnerisk ambisiøse filmer eller norske dokumentarer.

– Flere jeg har snakket med, sier at de heller ikke ser noe særlig inntekter derfra, så én ting er tilgjengeligheten, en annen ting er inntjeningsmulighetene. Men om tjenestene ikke vil ha filmene, hvor skal folk se norsk film da? Akkurat nå er situasjonen ganske nedslående. Men jeg håper at det snur, sier Skistad.

En kirkegård for film

Blant distributører og produsenter er det ifølge Skistad delte meninger rundt salg til andre plattformer.

– Samtlige av våre produsenter var glade da vi solgte til Netflix for to år siden, vi fikk tydeligvis en veldig god pris. Men jeg har pratet med andre som kaller Netflix en kirkegård for filmen og sier at noen prinsipper må man ha.

– Men jeg har til gode å jobbe med produsenter eller regissører som ikke vil ha filmen sin tilgjengeliggjort for et bredere publikum. Selv om jeg også synes månedsprisen hos Netflix er nitrist lav, fikk vi mer for filmene våre der på to år enn flere av titlene har tjent på TVOD over en lengre periode, forteller hun.

De norske filmene hos Viaplay
De norske filmene hos Viaplay.

Hvordan få det til å gå rundt

– Vi distributører lever først og fremst av filmleie og billettinntekter på kino i Norge. Om en film går bra i utlandet, spiller det ingen rolle for oss. Om den er solgt til hundre land, får vi vanligvis ingen andel i de inntektene. For filmer som går dårlig i Norge, må vi finne en måte å hente det inn i second window, det vi tidligere gjorde med dvd.

Behovet for en ny inntekstmodell er grunnen til at hun engasjerer seg i diskusjonen rundt hvor filmer skal finne sitt publikum. Hun påpeker at produsenter ofte lander på beina på tross av dårlige kinotall her hjemme fordi de har utenlandssalg og etterhåndsstøtte å lene seg på, men at det ikke finnes et lignende «sikkerhetsnett» for distributører av norsk film.

En vesentlig faktor som gjør second window-situasjonen vanskeligere for distributører, er at flere produsenter selger med eksklusive SVOD-rettigheter når de inngår avtaler med betal-tv.

– Før var det vanlig å selge visningsrett til pay-tv for en periode, men nå er det blitt vanlig at pay-tv også vil ha eksklusiv SVOD, kanskje det første året. De legger dermed beslag på det vinduet i kanskje ett år, og begrenser naturlig nok inntektsmulighetene voldsomt for både produsent og distributør i den perioden.

Norske filmer tilgjengelig hos TVOD-tjenesten Plejmo
Norske filmer tilgjengelig hos TVOD-tjenesten Plejmo.

I tillegg til at aktører legger beslag på de ulike vinduene, er det generelt en utfordring å tjene nok penger på å tilgjengeliggjøre film på nett. På TVOD-tjenester, som har det beste utvalget av norsk film, ligger prisene lavt og utvalget er stort.

– Da er det lett å drukne i tusenvis av titler, så det er en utfordring å tjene særlig penger i det segmentet. Kong Curling og Kongen av Bastøy var for eksempel begge en suksess på dvd, med rundt 100 000 solgte eksemplarer. De har begge vært en hit på TVOD også, men det gir cirka ti prosent av omsetningen sammenlignet med dvd. Da sier det seg selv at vi trenger å tenke annerledes for at ting skal gå rundt.

Helt eller stykkevis og delt?

I forhandlinger med TVOD- og SVOD-aktørene varierer det om distributører selger inn katalogen sin som helhet, eller om de forhandler om en håndfull titler.

– Når noen kjøper hele katalogen, er det ekstra stas for produsenter av mindre kommersielle eller suksessfulle titler, forteller Skistad.

Fra Ole Giævers «Fjellet».
Fra Ole Giævers «Fjellet».

– Da får du noen dragere som tar med seg resten av filmene i pakka. Det er en nesten rørende del av forhandlingen når vi klarer å selge små perler som Fjellet og Pushwagner til Netflix i en større pakke som også inneholder Kongen av Bastøy, Kong Curling, Død snø og 90 minutter. Storebrødre hjelper lillebrødre.

Men hun mener det er grunn til bekymring når de ulike aktørene begynner å droppe norsk innhold.

– Hvorfor er ikke interessen for norsk film der? Er vi ikke attraktive nok? Er det ikke viktig for aktørene å kunne tilby lokalt innhold? Er det for mye annet å velge mellom? Har filmene for lav klikkrate, skjønner jeg at det er dårlig business å ha dem der. Aktørene vil ikke fylle tjenestene med innhold bare for innholdets skyld. Men SVOD-aktørene informerer ikke om seertall, så vi aner ikke hvor mye filmene er sett. Det er ikke som på TVOD hvor man har full oversikt og får betalt per transaksjon, forteller hun.

Utvalget på tjenesten SF Anytime under kategorien de kaller norskt.
Utvalget på tjenesten SF Anytime under kategorien de kaller norskt.

Egen portal for norsk film?

Skistad har tidligere luftet for ulike aktører at det kanskje burde finnes en egen portal for de norske filmene som ikke finner et stort publikum på kino.

– Her snakker vi ikke om barnefilmer eller storfilmer som Kon-Tiki og Bølgen – slike filmer gjør det erfaringsvis bra på alle plattformer. Men kanskje noe i retning av norskfilm.no, så man i hvert fall har ett sted man kan få sett norske filmer. Både ferske filmer rett etter kino, og eldre filmer.

Hun mener at med en slik tjeneste kunne filmer det er stor oppmerksomhet rundt, som Blind, De nærmeste, Brødre eller Louder Than Bombs potensielt nådd et langt større publikum.

– Jeg tror prisen for filmer på en slik tjeneste også kunne vært langt høyere enn det som er vanlig i dag, gjerne nær kinopris. Da slipper man også bekymringen for at folk dropper å gå på kino fordi den snart er å finne mye billigere på nett. Jeg kjenner mange som gjerne betaler hundre kroner for å slippe å gå ut, og som gikk glipp av filmen på kino, men mer enn gjerne vil se den.

– Jeg mener vi må begynne å diskutere hvem som eventuelt skulle igangsatt en slik tjeneste. Om det kanskje er et initiativ som kunne komme fra NFI i samarbeid med norske produsenter og eventuelt distributører, foreslår hun.

Et samarbeid med de eksisterende aktørene ville nok vært enklere, mener hun, siden det er dyrt å sette opp infrastrukturen i en ny tjeneste. Men siden signalene fra de eksisterende aktørene er nedslående, mener Skistad tida er inne for å samarbeide og samles rundt den norske filmen.

– Kino skal fortsatt være vår beste plattform, vi elsker jo det magiske kinomørket, og det er derfor de fleste av oss er i denne bransjen. Men vi må tenke på livet etterpå. Kino er dåpen, hva med konfirmasjon og aldershjemmet? Vi må jobbe for de fasene også, for å unngå en snarlig død.

3 kommentarer til – De nye plattformene vil ikke ha norsk film

  1. Films of Norway tilbyr norske produsenter distribusjon i USA via vår strømme tjeneste som lanseres snart.
    Produsentene får royalty av inntektene, og i tillegg skal 5-10% av omsetningen tilføres nye norske produksjoner. Har du titler som du ønsker inntekter på ta gjerne kontakt geir@filmsofnorway.com eller 92011690.

  2. Hei!

    Ser vi på TV-serier kan det virke som den samme trenden. Filtrerer vi i vårt seriesøk (ikke helt ferdig med innhold der, men gir et fint overslag) er 31 av 600 titler på strømmetjenestene norske.

    http://serienytt.no/seriesoket/

    Når vi i går ba leserne komme med forslag om serier de savner på strømmetjenester var ikke et av de 40 forslagene norske. Spørs hvor stor etterspørselen er i «Peak TV»-tiden.

    Bare av amerikanske TV-serier produseres det så mye i år at om du tok deg fri fra alt og kun så serier, ville det ikke vært nok tid. Det blir nok vanskelig for norske (og andre) filmer og serier å nå frem i havet av tilbud. Samtidig har det jo aldri vært enklere å distribuere filmer, selv om dette skaper utfordringer med etablere forretningsmodeller.

    Ser BBC satser på å gjøre sitt innhold tilgjengelig i egen tjeneste i USA. Imens krangler vel NRK med norske produsenter nå som avtaler ikke er fornyet. Kanskje man må klare og samarbeide og finne en løsning for å gjøre innholdet tilgjengelig?

    Mvh,
    Vidar
    Serienytt.no

  3. Hei, et norsk/nordisk «netflix» med et rikholdig arkiv med film og tv-serier, gammelt og nytt, ville jeg betalt for. Mye eldre norsk, og islandsk f.eks. som kun finnes på vhs…. jobb på!

Svar til Vidar Daatland Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– De nye plattformene vil ikke ha norsk film

– De nye plattformene vil ikke ha norsk film

Nye digitale plattformer vil i liten grad ha norsk film. Enkelte produsenter kaller Netflix for en kirkegård. Hvorfor er ikke interessen for norsk film der, spør distributør i Euforia, Vibeke Skistad.

Blir norsk film utradert på nye plattfomer? (foto fra Hevn)

– Når avisene kommer med tendensiøse overskrifter, får ofte desken skylden – flere har lurt på hvem i alle dager han derre Desken er? Det samme lurer jeg på her. Alle snakker om disse «andre plattformene». Det virker som om det er uante muligheter for film på nett. Så hvem er denne andre plattformer?, spør daglig leder i Euforia, Vibeke Skistad.

Diskusjonen har gått i Rushprint og i andre kanaler rundt den lille norske filmens lave besøkstall på kino, og hvorvidt kommende generasjoner må finne disse filmene på andre plattformer.

– Men hva når andre plattformer ikke vil ha norske filmer? Hvor skal vi da gjøre av dem, dele dem og se dem?

– Netflix har signalisert at de antagelig ikke lenger ønsker å ha Euforias filmer liggende der. Om du tar bort våre filmer, blockbusterne og barnefilmene, blir det ikke mye norsk innhold igjen der. Og dokumentarer har de sagt helt tydelig fra om at de ikke ønsker.

– Ikke engang suksessen Tusen ganger god natt ville de ha for det norske markedet, så det er ikke enkelt å bli klok på dette.

Noen av de norske filmene som ligger på Netflix per 3. desember 2015.
Noen av de norske filmene som ligger på Netflix per 3. desember 2015.

Skistad jobber for å overbevise tjenesten om å fortsette å tilby filmene fra Euforias katalog, men er ikke optimistisk til den norske filmens vilkår på nett.

TVOD-tjenester, Transactional Video on Demand, har per i dag et visst utvalg av norske filmer. Skistad mener utfordringen særlig ligger hos SVOD-tjenester, Subscription Video on Demand, som er modellen steder som Netflix og HBO Nordic benytter, hvor man kan se så mye man vil for en månedlig sum.

– Tidligere har vi solgt mange titler til TV 2 Sumo, men nå som de har slått seg sammen med C More, ønsker de ikke å kjøpe mer, og heller ikke fornye kontrakten på filmene de har hatt inntil nylig. HBO Nordic har heller ikke hatt mye norsk å velge i. Nå er det heldigvis i ferd med å snu, vi er i ferd med å selge en del katalogtitler til dem, forteller Skistad.

Nordiske filmer på iTunes
Nordiske filmer på iTunes.

iTunes har heller ikke overflod av såkalte kunstnerisk ambisiøse filmer eller norske dokumentarer.

– Flere jeg har snakket med, sier at de heller ikke ser noe særlig inntekter derfra, så én ting er tilgjengeligheten, en annen ting er inntjeningsmulighetene. Men om tjenestene ikke vil ha filmene, hvor skal folk se norsk film da? Akkurat nå er situasjonen ganske nedslående. Men jeg håper at det snur, sier Skistad.

En kirkegård for film

Blant distributører og produsenter er det ifølge Skistad delte meninger rundt salg til andre plattformer.

– Samtlige av våre produsenter var glade da vi solgte til Netflix for to år siden, vi fikk tydeligvis en veldig god pris. Men jeg har pratet med andre som kaller Netflix en kirkegård for filmen og sier at noen prinsipper må man ha.

– Men jeg har til gode å jobbe med produsenter eller regissører som ikke vil ha filmen sin tilgjengeliggjort for et bredere publikum. Selv om jeg også synes månedsprisen hos Netflix er nitrist lav, fikk vi mer for filmene våre der på to år enn flere av titlene har tjent på TVOD over en lengre periode, forteller hun.

De norske filmene hos Viaplay
De norske filmene hos Viaplay.

Hvordan få det til å gå rundt

– Vi distributører lever først og fremst av filmleie og billettinntekter på kino i Norge. Om en film går bra i utlandet, spiller det ingen rolle for oss. Om den er solgt til hundre land, får vi vanligvis ingen andel i de inntektene. For filmer som går dårlig i Norge, må vi finne en måte å hente det inn i second window, det vi tidligere gjorde med dvd.

Behovet for en ny inntekstmodell er grunnen til at hun engasjerer seg i diskusjonen rundt hvor filmer skal finne sitt publikum. Hun påpeker at produsenter ofte lander på beina på tross av dårlige kinotall her hjemme fordi de har utenlandssalg og etterhåndsstøtte å lene seg på, men at det ikke finnes et lignende «sikkerhetsnett» for distributører av norsk film.

En vesentlig faktor som gjør second window-situasjonen vanskeligere for distributører, er at flere produsenter selger med eksklusive SVOD-rettigheter når de inngår avtaler med betal-tv.

– Før var det vanlig å selge visningsrett til pay-tv for en periode, men nå er det blitt vanlig at pay-tv også vil ha eksklusiv SVOD, kanskje det første året. De legger dermed beslag på det vinduet i kanskje ett år, og begrenser naturlig nok inntektsmulighetene voldsomt for både produsent og distributør i den perioden.

Norske filmer tilgjengelig hos TVOD-tjenesten Plejmo
Norske filmer tilgjengelig hos TVOD-tjenesten Plejmo.

I tillegg til at aktører legger beslag på de ulike vinduene, er det generelt en utfordring å tjene nok penger på å tilgjengeliggjøre film på nett. På TVOD-tjenester, som har det beste utvalget av norsk film, ligger prisene lavt og utvalget er stort.

– Da er det lett å drukne i tusenvis av titler, så det er en utfordring å tjene særlig penger i det segmentet. Kong Curling og Kongen av Bastøy var for eksempel begge en suksess på dvd, med rundt 100 000 solgte eksemplarer. De har begge vært en hit på TVOD også, men det gir cirka ti prosent av omsetningen sammenlignet med dvd. Da sier det seg selv at vi trenger å tenke annerledes for at ting skal gå rundt.

Helt eller stykkevis og delt?

I forhandlinger med TVOD- og SVOD-aktørene varierer det om distributører selger inn katalogen sin som helhet, eller om de forhandler om en håndfull titler.

– Når noen kjøper hele katalogen, er det ekstra stas for produsenter av mindre kommersielle eller suksessfulle titler, forteller Skistad.

Fra Ole Giævers «Fjellet».
Fra Ole Giævers «Fjellet».

– Da får du noen dragere som tar med seg resten av filmene i pakka. Det er en nesten rørende del av forhandlingen når vi klarer å selge små perler som Fjellet og Pushwagner til Netflix i en større pakke som også inneholder Kongen av Bastøy, Kong Curling, Død snø og 90 minutter. Storebrødre hjelper lillebrødre.

Men hun mener det er grunn til bekymring når de ulike aktørene begynner å droppe norsk innhold.

– Hvorfor er ikke interessen for norsk film der? Er vi ikke attraktive nok? Er det ikke viktig for aktørene å kunne tilby lokalt innhold? Er det for mye annet å velge mellom? Har filmene for lav klikkrate, skjønner jeg at det er dårlig business å ha dem der. Aktørene vil ikke fylle tjenestene med innhold bare for innholdets skyld. Men SVOD-aktørene informerer ikke om seertall, så vi aner ikke hvor mye filmene er sett. Det er ikke som på TVOD hvor man har full oversikt og får betalt per transaksjon, forteller hun.

Utvalget på tjenesten SF Anytime under kategorien de kaller norskt.
Utvalget på tjenesten SF Anytime under kategorien de kaller norskt.

Egen portal for norsk film?

Skistad har tidligere luftet for ulike aktører at det kanskje burde finnes en egen portal for de norske filmene som ikke finner et stort publikum på kino.

– Her snakker vi ikke om barnefilmer eller storfilmer som Kon-Tiki og Bølgen – slike filmer gjør det erfaringsvis bra på alle plattformer. Men kanskje noe i retning av norskfilm.no, så man i hvert fall har ett sted man kan få sett norske filmer. Både ferske filmer rett etter kino, og eldre filmer.

Hun mener at med en slik tjeneste kunne filmer det er stor oppmerksomhet rundt, som Blind, De nærmeste, Brødre eller Louder Than Bombs potensielt nådd et langt større publikum.

– Jeg tror prisen for filmer på en slik tjeneste også kunne vært langt høyere enn det som er vanlig i dag, gjerne nær kinopris. Da slipper man også bekymringen for at folk dropper å gå på kino fordi den snart er å finne mye billigere på nett. Jeg kjenner mange som gjerne betaler hundre kroner for å slippe å gå ut, og som gikk glipp av filmen på kino, men mer enn gjerne vil se den.

– Jeg mener vi må begynne å diskutere hvem som eventuelt skulle igangsatt en slik tjeneste. Om det kanskje er et initiativ som kunne komme fra NFI i samarbeid med norske produsenter og eventuelt distributører, foreslår hun.

Et samarbeid med de eksisterende aktørene ville nok vært enklere, mener hun, siden det er dyrt å sette opp infrastrukturen i en ny tjeneste. Men siden signalene fra de eksisterende aktørene er nedslående, mener Skistad tida er inne for å samarbeide og samles rundt den norske filmen.

– Kino skal fortsatt være vår beste plattform, vi elsker jo det magiske kinomørket, og det er derfor de fleste av oss er i denne bransjen. Men vi må tenke på livet etterpå. Kino er dåpen, hva med konfirmasjon og aldershjemmet? Vi må jobbe for de fasene også, for å unngå en snarlig død.

3 Responses to – De nye plattformene vil ikke ha norsk film

  1. Films of Norway tilbyr norske produsenter distribusjon i USA via vår strømme tjeneste som lanseres snart.
    Produsentene får royalty av inntektene, og i tillegg skal 5-10% av omsetningen tilføres nye norske produksjoner. Har du titler som du ønsker inntekter på ta gjerne kontakt geir@filmsofnorway.com eller 92011690.

  2. Hei!

    Ser vi på TV-serier kan det virke som den samme trenden. Filtrerer vi i vårt seriesøk (ikke helt ferdig med innhold der, men gir et fint overslag) er 31 av 600 titler på strømmetjenestene norske.

    http://serienytt.no/seriesoket/

    Når vi i går ba leserne komme med forslag om serier de savner på strømmetjenester var ikke et av de 40 forslagene norske. Spørs hvor stor etterspørselen er i «Peak TV»-tiden.

    Bare av amerikanske TV-serier produseres det så mye i år at om du tok deg fri fra alt og kun så serier, ville det ikke vært nok tid. Det blir nok vanskelig for norske (og andre) filmer og serier å nå frem i havet av tilbud. Samtidig har det jo aldri vært enklere å distribuere filmer, selv om dette skaper utfordringer med etablere forretningsmodeller.

    Ser BBC satser på å gjøre sitt innhold tilgjengelig i egen tjeneste i USA. Imens krangler vel NRK med norske produsenter nå som avtaler ikke er fornyet. Kanskje man må klare og samarbeide og finne en løsning for å gjøre innholdet tilgjengelig?

    Mvh,
    Vidar
    Serienytt.no

  3. Hei, et norsk/nordisk «netflix» med et rikholdig arkiv med film og tv-serier, gammelt og nytt, ville jeg betalt for. Mye eldre norsk, og islandsk f.eks. som kun finnes på vhs…. jobb på!

Leave a Reply to Vidar Daatland Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY