Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

Sentrale nordiske bransjeorganisasjoner, anført av Norsk filmforbund, går nå sammen om et felles rettighetsmanifest. – Dette manifestet er også et signal til lovgivere om at de må verne om opphavsretten, sier Bjørn Brem i NFF.

– Verden har blitt så kommersialisert, så flere og flere opphavsmenn blir behandlet som industriarbeidere. Vi synes det skal være forskjell på det å få betaling for et arbeid, og det å skape noe som genererer flere inntekter. Arbeidsvederlag er én ting, opphavsvederlag er noe annet, sier Bjørn Alexander Brem, advokat for Norsk Filmforbund (NFF) og Norske Filmregissører (NFR).

Brem har også tidligere gjort anskrik om opphavsrettens dårlige kår. Denne gangen er de mange som sier fra – etter at NFF og NFR har tatt initiativ til et felles nordisk manifest for opphavsrett (deltakerne som har bidratt til utformingen av manifestet er, i tillegg til NFF og NFR, blant annet: Den norske forfatterforening, KLYS (Sverige), Teaterforbundet (Sverige), Dansk skuespillerforbund og Dansk Journalistforbund).

De nordiske primærorganisasjonene har blitt enige om syv bud for opphavsretten, og manifestet vedtas og undertegnes under det årlige Nordic Copyright Symposium som i år finner sted i Oslo 10. november, i regi av Norsk Filmforbund.

Nei til full buy out

NFF og NFR har lenge jobbet for at man skal kunne forvalte opphavsrettigheter kollektivt, og at man skal få et rimelig vederlag for utnyttelsen av åndsverket under hele verkets levetid.

– Det er det motsatte av hva en del kommersielle aktører i bransjen ønsker. De ønsker muligheten til full buy out til evig tid. Men vi mener man må følge suksessen til åndsverket, og at man skal få vederlag for åndsverket man har skapt – gjennom hele verkets levetid.

– Rettighetsmanifestet skal vise at bransjen i Norden står sammen om noen av de fundamentale prinsippene i opphavsretten, sier Brem.

Han holder fortsatt tett til brystet nøyaktig hvilke organisasjoner som kommer til å signere avtalen 10. november. Han kan likevel avsløre at det dreier seg om organisasjoner for både skuespillere, manusforfatter, regissører og musikere.

Les manifestet i sin helhet nederst i saken.

Syv bud for opphavsrett

Det er viktig å understreke at selv om vi har vært motoren i dette, har alle de nordiske organisasjonene kommet med sine innspill til hvordan manifestet skal utformes, sier Lars Magnus Sæthre, daglig leder i Norsk Filmforbund.

Han mener det er viktig at de nordiske landene står sammen for å bevare rettighetene og de økonomiske verdiene som ligger i denne type verk.

– Så kan vi i neste omgang ta dette med Storting og regjering. Drømmen vil være at lovgivere i de forskjellige landene samkjører sin åndsverkslovgivning.

– Så vanskelig som det har blitt for opphavsmannen i dag, trenger vi sterkere lovgivergrep, supplerer Brem.

– Dette manifestet er også et signal til lovgivere om at de må passe på opphavsretten. Opphavsmannen er den svake part i et forhandlingsforhold. Han eller hun trenger både sterke avtaler og sterke lover for å kunne leve av kunsten sin, og for å kunne forsvare rettighetene sine.

Sæthre legger til at siden den norske opphavsretten er under revidering, håper han særlig norske myndigheter vil se til disse syv budene i sitt arbeid.

– Det at de nordiske landene er enige om disse punktene, bør påvirke norske lovgivere. Hva slags lovgivning de kommer frem til i Norge vil også påvirke de andre landene i Norden.

Å verne ideen om opphavsretten

Brem har tidligere i år sittet i en ekspertgruppe i Brüssel for å utarbeide lignende retningslinjer for opphavsrett. Disse er levert til EU-kommisjonen som grunnlag for ny europeisk opphavsrettslovgivning.

– Det hadde mange likhetstrekk med det nordiske manifestet vi har kommet frem til, forteller han.

Noe av det mest fundamentale i manifestet er anerkjennelsen av at det man skaper har betydning både for kulturen og demokratiet, og at det er en forutsetning at kunstnere skal kunne leve av det man skaper.

– Det er viktig for opphavsmenn og utøvere å få godt forankrede lover og avtaler. De økonomiske markedsprinsippene skal ikke alene få være avgjørende for hvordan man betaler for kunst, mener Brem.

– Den økonomiske siden ved dette er kanskje den viktigste. Kunstnere skal ha krav på rimelig vederlag. Og det gjelder enhver fremføring av åndsverket i hele vernetiden. Opphavsmenn har vern etter åndsverksloven i 70 år etter sin død.

I manifestet presiseres det også at kunstnere skal ha rett til å kollektivt fremforhandle avtaler.

– Man skal ikke stå alene. Det må finnes en kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter. Så veldig mange av disse punktene går mot rene buyout-avtaler, hvor du enten får 0 kroner for opphavsretten din, eller får en liten sum som skal dekke hele levetiden for verket.

– Det er kanskje det viktigste poenget – at med slike avtaler faller selve poenget med opphavsretten bort.

 

Rettighetsmanifestet

  1. Skapende eller utøvende kunstneres åndsverk eller fremføringer har kunstnerisk og økonomisk verdi både for kunstnerne selv og for samfunnet, og har stor betydning for vår kultur og vårt demokrati.
  1. Det er en forutsetning for en allsidig og mangfoldig kulturell produksjon at det sikres at kunstnere kan leve av sine verk og prestasjoner.
  1. Kunstnere har krav på å bli kreditert. Krediteringen skal være tydelig og fullt lesbar og normalt forståelig for publikum, og krediteringen skal være egnet til å identifisere kunstneren som verkets opphavsmann. Åndsverket skal behandles med respekt.
  1. Kunstnere trenger godt forankrede lover og balanserte avtaler for å kunne forvalte og forsvare sine opphavsrettigheter. Økonomiske markedsprinsipper kan ikke alene være avgjørende for skapelse og bruk av kunst.
  1. Kunstnere har krav på rimelig vederlag for enhver bruk av sine åndsverk eller fremføringer. Vederlagskravet skal følge åndsverket eller fremføringen i hele vernetiden.
  1. Kunstnere skal ha rett til å forhandle frem kollektive avtaler for best å kunne forvalte sine rettigheter, og for å kunne oppnå en rimelig andel av de inntekter som enhver bruk av åndsverket eller fremføringen genererer.
  1. Kunstnere har et berettiget krav på økonomisk erstatning for urettmessig bruk av sine åndsverk og fremføringer, samt at slik ulovlig bruk behandles og sanksjoneres på linje med nasking og tyveri.

Hovedmotiv: Lange Flate Ballær 2 (Foto: SF Norge)

1 kommentar til Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

  1. Utrolig gøyalt ironisk at dere velger å bruke dette bildet til en sak som dette…
    Synes dere bør akreditere fotografen (om dere har noen ide om hvem hun er)

    Tommel opp! 🙂

Svar til Mathias Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

Sentrale nordiske bransjeorganisasjoner, anført av Norsk filmforbund, går nå sammen om et felles rettighetsmanifest. – Dette manifestet er også et signal til lovgivere om at de må verne om opphavsretten, sier Bjørn Brem i NFF.

– Verden har blitt så kommersialisert, så flere og flere opphavsmenn blir behandlet som industriarbeidere. Vi synes det skal være forskjell på det å få betaling for et arbeid, og det å skape noe som genererer flere inntekter. Arbeidsvederlag er én ting, opphavsvederlag er noe annet, sier Bjørn Alexander Brem, advokat for Norsk Filmforbund (NFF) og Norske Filmregissører (NFR).

Brem har også tidligere gjort anskrik om opphavsrettens dårlige kår. Denne gangen er de mange som sier fra – etter at NFF og NFR har tatt initiativ til et felles nordisk manifest for opphavsrett (deltakerne som har bidratt til utformingen av manifestet er, i tillegg til NFF og NFR, blant annet: Den norske forfatterforening, KLYS (Sverige), Teaterforbundet (Sverige), Dansk skuespillerforbund og Dansk Journalistforbund).

De nordiske primærorganisasjonene har blitt enige om syv bud for opphavsretten, og manifestet vedtas og undertegnes under det årlige Nordic Copyright Symposium som i år finner sted i Oslo 10. november, i regi av Norsk Filmforbund.

Nei til full buy out

NFF og NFR har lenge jobbet for at man skal kunne forvalte opphavsrettigheter kollektivt, og at man skal få et rimelig vederlag for utnyttelsen av åndsverket under hele verkets levetid.

– Det er det motsatte av hva en del kommersielle aktører i bransjen ønsker. De ønsker muligheten til full buy out til evig tid. Men vi mener man må følge suksessen til åndsverket, og at man skal få vederlag for åndsverket man har skapt – gjennom hele verkets levetid.

– Rettighetsmanifestet skal vise at bransjen i Norden står sammen om noen av de fundamentale prinsippene i opphavsretten, sier Brem.

Han holder fortsatt tett til brystet nøyaktig hvilke organisasjoner som kommer til å signere avtalen 10. november. Han kan likevel avsløre at det dreier seg om organisasjoner for både skuespillere, manusforfatter, regissører og musikere.

Les manifestet i sin helhet nederst i saken.

Syv bud for opphavsrett

Det er viktig å understreke at selv om vi har vært motoren i dette, har alle de nordiske organisasjonene kommet med sine innspill til hvordan manifestet skal utformes, sier Lars Magnus Sæthre, daglig leder i Norsk Filmforbund.

Han mener det er viktig at de nordiske landene står sammen for å bevare rettighetene og de økonomiske verdiene som ligger i denne type verk.

– Så kan vi i neste omgang ta dette med Storting og regjering. Drømmen vil være at lovgivere i de forskjellige landene samkjører sin åndsverkslovgivning.

– Så vanskelig som det har blitt for opphavsmannen i dag, trenger vi sterkere lovgivergrep, supplerer Brem.

– Dette manifestet er også et signal til lovgivere om at de må passe på opphavsretten. Opphavsmannen er den svake part i et forhandlingsforhold. Han eller hun trenger både sterke avtaler og sterke lover for å kunne leve av kunsten sin, og for å kunne forsvare rettighetene sine.

Sæthre legger til at siden den norske opphavsretten er under revidering, håper han særlig norske myndigheter vil se til disse syv budene i sitt arbeid.

– Det at de nordiske landene er enige om disse punktene, bør påvirke norske lovgivere. Hva slags lovgivning de kommer frem til i Norge vil også påvirke de andre landene i Norden.

Å verne ideen om opphavsretten

Brem har tidligere i år sittet i en ekspertgruppe i Brüssel for å utarbeide lignende retningslinjer for opphavsrett. Disse er levert til EU-kommisjonen som grunnlag for ny europeisk opphavsrettslovgivning.

– Det hadde mange likhetstrekk med det nordiske manifestet vi har kommet frem til, forteller han.

Noe av det mest fundamentale i manifestet er anerkjennelsen av at det man skaper har betydning både for kulturen og demokratiet, og at det er en forutsetning at kunstnere skal kunne leve av det man skaper.

– Det er viktig for opphavsmenn og utøvere å få godt forankrede lover og avtaler. De økonomiske markedsprinsippene skal ikke alene få være avgjørende for hvordan man betaler for kunst, mener Brem.

– Den økonomiske siden ved dette er kanskje den viktigste. Kunstnere skal ha krav på rimelig vederlag. Og det gjelder enhver fremføring av åndsverket i hele vernetiden. Opphavsmenn har vern etter åndsverksloven i 70 år etter sin død.

I manifestet presiseres det også at kunstnere skal ha rett til å kollektivt fremforhandle avtaler.

– Man skal ikke stå alene. Det må finnes en kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter. Så veldig mange av disse punktene går mot rene buyout-avtaler, hvor du enten får 0 kroner for opphavsretten din, eller får en liten sum som skal dekke hele levetiden for verket.

– Det er kanskje det viktigste poenget – at med slike avtaler faller selve poenget med opphavsretten bort.

 

Rettighetsmanifestet

  1. Skapende eller utøvende kunstneres åndsverk eller fremføringer har kunstnerisk og økonomisk verdi både for kunstnerne selv og for samfunnet, og har stor betydning for vår kultur og vårt demokrati.
  1. Det er en forutsetning for en allsidig og mangfoldig kulturell produksjon at det sikres at kunstnere kan leve av sine verk og prestasjoner.
  1. Kunstnere har krav på å bli kreditert. Krediteringen skal være tydelig og fullt lesbar og normalt forståelig for publikum, og krediteringen skal være egnet til å identifisere kunstneren som verkets opphavsmann. Åndsverket skal behandles med respekt.
  1. Kunstnere trenger godt forankrede lover og balanserte avtaler for å kunne forvalte og forsvare sine opphavsrettigheter. Økonomiske markedsprinsipper kan ikke alene være avgjørende for skapelse og bruk av kunst.
  1. Kunstnere har krav på rimelig vederlag for enhver bruk av sine åndsverk eller fremføringer. Vederlagskravet skal følge åndsverket eller fremføringen i hele vernetiden.
  1. Kunstnere skal ha rett til å forhandle frem kollektive avtaler for best å kunne forvalte sine rettigheter, og for å kunne oppnå en rimelig andel av de inntekter som enhver bruk av åndsverket eller fremføringen genererer.
  1. Kunstnere har et berettiget krav på økonomisk erstatning for urettmessig bruk av sine åndsverk og fremføringer, samt at slik ulovlig bruk behandles og sanksjoneres på linje med nasking og tyveri.

Hovedmotiv: Lange Flate Ballær 2 (Foto: SF Norge)

One Response to Nordiske bransjeaktører med rettighetsmanifest

  1. Utrolig gøyalt ironisk at dere velger å bruke dette bildet til en sak som dette…
    Synes dere bør akreditere fotografen (om dere har noen ide om hvem hun er)

    Tommel opp! 🙂

Leave a Reply to Mathias Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY