Hvem tar ansvar for barna?

Hvem tar ansvar for barna?

– Foreldre synes jo det er gøy at barna får være med i film og tv. Men det må være lov å stille spørsmål om barna utnyttes i slike situasjoner, sier Ragnhild Lund, rådgiver for spillefilm, TV-drama og reklame i Norsk Filmforbund. Hun roper varsku for skuespillerbarns rettigheter.

NB! Bildene er illustrasjoner som IKKE er berørt av den aktuelle saken

– Jeg har snakket med mange fortvilte foreldre av barneskuespillere som ikke har noe organ å henvende seg til, sier Ragnhild Lund, rådgiver for spillefilm, TV-drama og reklame i Norsk Filmforbund.

De siste årene har vi sett en sterk vekst i bruk av barneskuespillere, innen både tv og kinofilm. Men barneskuespillere er ikke beskyttet gjennom noen fagforening. Lund mener det er på tide å gjøre bransjen bevisst på hvor dårlige kår barn i film og tv faktisk har.

– I korte trekk er det fire problemer; lønn, arbeidstid, dårlig planlegging og HMS. Det er det mest prekære å få orden på, mener hun.

– Med lønn er det snakk om daglig honorar, og det er få rettigheter utover dette. Om en film selges til 150 land har ikke barna noe de skulle sagt. Arbeidstid varierer også – ofte pusher man barn litt ekstra fordi de er lette å ha med å gjøre. I utlandet er det kjempestrenge regler for hvor lenge barn kan jobbe, men her ser vi at man tøyer grensene, særlig når det kommer til kjøretid og slike ting som kommer i tillegg til prøver og opptak.

Et annet stort problem er, ifølge Lund, dårlig planlegging.

– Dette er noe som går igjen i hele bransjen, men når det gjelder barn burde det ikke være lov å planlegge dårlig.

Hun mener det er underlig at andre land fint klarer å lage produksjonsklare manus før opptak, mens det er en gjentagende mangel i norske produksjoner.

– Hvorfor klarer vi det ikke i Norge? Jeg fatter ikke at det kan være så innmari vanskelig. I England stenger de hele produksjonen om ikke hele manus er klart før første opptaksdag.

– Om et barn får manus for sent, blir de stressa. Å ikke vite hvilken location de skal til neste morgen er stressende. Vi skal beskytte dem, men klarer ikke det om ikke produsentene legger til rette for det.

barnefilm_2014_collage_768
NB! Disse bildene er kun illustrasjoner og er ikke relatert til saken.

Ikke rom i Skuespillerforbundet

Spørsmålet er hvem som bør ta ansvar for barnas rettigheter. Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, mener det ikke uten videre er gitt at det er de som bør ta tak i dette.

­– Vi er en fagforening for profesjonelle yrkesutøvere. For å få være medlem må du ha fylt 18 år, ha en fagutdanning i film eller teater, og ha levd av dette i tre år. Barn blir ikke medlem hos oss. Jeg sier ikke at det aldri blir aktuelt, men per nå gjør vi ikke det.

Alfsen mener dette er både et kapasitetsspørsmål og et prinsipielt spørsmål – om hva en fagforening skal være, og hva det betyr om barn kan bli medlemmer.

Lund på sin side mener det er gode grunner for å åpne for barn i Skuespillerforbundet.

– Det finnes barn som har jobbet i tre år – eller tolv år. Noen av de mest erfarne barneskuespillerne jobber med både film, tv og dubbing – og har ofte mer erfaring enn voksne skuespillere. Det å ivareta interessene deres selv om de er barn er ekstremt viktig.

– Skulle vi gå tungt inn i dette krever det i hvert fall en halv stilling hos oss, som vi ikke har ressurser til, sier Alfsen.

– Men får vi henvendelser om dette rådgir vi som best vi kan, ofte ved å vise til Arbeidstilsynets retningslinjer.

Flaue kontrakter

Per i dag ligger mye av ansvaret for skuespillerbarna på Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven krever at det må godkjennes på forhånd om barn under 15 år skal arbeide – og Arbeidstilsynet skal godkjenne hvert enkeltarbeid barneskuespillere gjør. Det er produsentens ansvar å ha godkjenningen i orden – en godkjenning som blant annet krever detaljerte opplysninger om arbeidstid og arbeidsforhold.

– Alt som går på arbeidsbetingelser – HMS og slike ting – synes jeg det er åpenbart at Arbeidstilsynet har ansvar for. De må påse at lovverk følges opp, sier Alfsen.

– Men vi ser helt klart at dette er et område i filmbransjen som ikke blir ivaretatt, legger han til.

Lund mener situasjonen haster å ta tak i.

– Foreldre har sendt meg kontrakter de har mottatt på vegne av sine barn, og noen av dem er så dårlige at jeg blir flau.

Hun skulle ønske man kunne se til teater- og musikkbransjen som har bedre avtaleordninger på plass.

– Dette kan bli et alvorlig problem om ikke vi i bransjen definerer hvordan det skal fungere, advarer hun.

– Da vil det komme inn noen ovenfra og si hvordan det skal løses – ordninger som ikke nødvendigvis passer bransjen. Vi må ta tak i dette selv, det vil gavne både skuespillere og produsenter. Og det må på plass nå.

ILLUSTRASJON: Barnas Supershow, NRK.
ILLUSTRASJON: Barnas Supershow, NRK. NB! Disse bildene er kun illustrasjoner og er ikke relatert til saken.

Behold rettighetene

Alfsen mener spørsmålene rundt opphavsrett er særlig viktige å ta tak i.

– En del av disse barnefilmene og -programmene blir klassikere, og fortsetter å spille inn penger år etter år. Det var jo en sak med barna som spilte i Vi på Saltkråkan i sin tid, som ikke har sett noe betaling for reprisene som har gått i alle år. Så at produsenter lager kontrakter for barn hvor de må fraskrive seg alle rettigheter kan vi sette spørsmålstegn ved.

I og med at det ikke finnes noen egen tariffavtale for barn er det ofte opp til foreldrene å forhandle på vegne av sine barn, og bli enig med produsenten. Alfsen mener foreldre bør kreve at rettighetspunkter i skuespillernes tariffavtale også skal gjelde for deres barn.

– Men dette kan sitte langt inne. Opphavsrett er komplisert, og nå har vi akkurat laget en ny avtale med produsentforeningen Virke som gjelder voksne skuespillere, og ikke for barn.

– Men det gjelder å passe på at man ikke fraskriver seg alle opphavsrettigheter. Foreldre bør få inn i kontrakten at opphavsrettighetene håndteres i tråd med tariffavtalene mellom Norsk Skuespillerforbund og Virke, så slipper man å gå inn i detaljer på opphavsrett.

Tror du produsenter kommer til å gå med på det?

– De kommer helt sikkert til å si at det er umulig. Men må de, så må de.

ILLUSTRASJON: Vi på Saltkråkan
ILLUSTRASJON: Vi på Saltkråkan

Sertifiserte barnepassere

– Problemstillingen vi sliter med helt generelt er at skuespillerjobbene er så attraktive at man er redd for å fremstå som vanskelig. Dermed godtar man rare betingelser. Det er et problem, også for voksne, sier Alfsen.

Arbeidstilsynet har retningslinjer som i utgangspunktet skal hjelpe til. Men når foreldre føler seg presset til å godta dårlige avtaler, mener Lund det er behov for bedre tiltak.

– Foreldre vil ofte ikke være vanskelige, og de synes jo også det er gøy at barna får være med i film og tv. Men det må være lov å stille spørsmål ved om det er produsenter som utnytter barn i slike situasjoner. Det synes jeg er dårlig gjort, sier Lund.

Alfsen og Lund er enige om at en mulig forbedring er å sikre barna en objektiv ledsager som kan tale deres sak.

– Dette er kjempestrengt i land som England og Irland. Der må de ha med seg en verge utpekt av myndighetene. Vi foreslår at det også her til lands må være med sertifiserte barnepassere, godkjent av foreldrene, sier Lund.

– Det må være en person utenfra produksjonen som ikke har interesser i filmen – kun for barnet. Noen som kan si fra om avvik uten at det blir en konflikt av det.

– Altså ikke en 16 år gammel barnevakt, legger Alfsen til, – men noen som har tyngde til å si fra at dette går ikke om behovet skulle oppstå.

En slik barnepasserordning vil i så fall kreve ressurser. Lund forteller at Filmforbundet og Skuespillerforbundet har blitt enige om å følge opp denne problematikken med Arbeidstilsynet for å avklare hvem som bør ta ansvar for skuespillerbarnas rettigheter.

–Vi har tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å be dem følge opp sidene ved dette som er deres ansvar. Men nå har jeg forsøkt å få tak i dem flere ganger, på telefon, epost, sms – det er vanskelig å snakke med jurister der som tør ta tak i dette.

Rushprint har også vært i kontakt med Arbeidstilsynet, som ikke ønsket å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

4 kommentarer til Hvem tar ansvar for barna?

  1. Det gleder meg og se at noen tar tak i dette. Jeg har selv vært på mange produksjoner hvor det vrir seg i hjerteroten når jeg ser hvordan barn til tider blir strukket langt over grensen.

  2. Legger til med det samme at det er mye som bør komme på plass når det gjelder missbruk av arbeidskraft langt utover det som er lov og utenfor «reglemang» og forbundets avtaler. Mye og ta tak i her.

  3. Kanskje en bør begynne å se på produksjonsiden i norsk filmbransje. Hvem får jobber? Flere produksjoner har etter sigende unge produksjonsledere uten erfaring. Kan det ha noe med saken å gjøre? Å være produksjonsleder er mer enn å ta noen telefoner. Når det gjelder opptak med barn, må en også søke arbeidstilsynet, skolen og foreldre må gi sitt samtykke. Og en kontrakt med arbeidstid og honorar må også skrives før produksjonen.

  4. Det er bra å sette fokus på barnog unge aktører i filmproduksjon.
    Det er bra at Norsk Filmforbund og Skuespillerforbundet ser på dette sammen, Produsentforeningen bør også være med på laget.

    For å være profesjonell omfatter det profesjonalitet i alle ledd. Det krever at arbeidsgiverne, produksjonselskapene er villige til å ansette kompetente mennesker. Hva som skal til for å finne, beholde og trygge unge aktører er ikke skolefag på noen medieutdanning og det blir fort tilfeldig hvem som får jobben. Profesjonelle selskaper forstår selvsagt hvilket gull de har ansvar for og har allerede ryddige rutiner for dette.
    Jeg tror at barn- og ungdom kan sikres gode vilkår uten at de blir medlem av en organisasjon.
    Aktørene i bransjen kan sammen formulere standardkontrakt for barneskuespillere, basert på overordnede norske regler og normer for arbeidstid, opphavsrett mm.
    Videre kan nok kravene til arbeidsgiverne/produksjonselskapene formaliseres mht ansettelse av unge aktører.
    Det dreier seg selvsagt om alminnelige borgerrettigheter, myndighetenes strenge krav om tilsyn foreksempel for barn på skoler og i barnehager,krav til politiattest for folk som skal ha ansvar for barnet, fastlagte krav for transport av barn til og fra hjemmet, trygghet under opptak. I tillegg kommer det som barn selv ikke uttrykker like bra som voksne og som krever at det finnes et menneske som SER etter og ser barnet. Dette handler om velferd for de ansatte (uansett alder) og dermed om prestasjoner på filmen!
    Barnet er enda flinkere enn voksne til å ville oppfylle det de tror er kravene fra omgivelsene. De kan gå lenge med uoppfylte basale behov som tørst, sult, kulde osv. og folk som er uerfarne med barn forstår ikke hvorfor de ikke lenger fungerer foran kamera. Barn har aldri vært små voksne, uansett hvor gode de er til å leke det. Barn har andre behov enn voksne bla annet for hvile, variasjon, fysisk aktivitet, luft, ro, ros, tydelige beskjeder, faste rammer og en trygg voksen de kan stole på. Får de dette i tillegg til regissør som kan forløse deres spillpotensiale – da blir resultatene magiske.

    Vi må som bransje ligge foran og erkjenne dette ved å stille krav til produksjoner som skal ha med barn, som sagt lage standardavtaler slik at de som ansetter og foresatte blir trygge. Ved at vi holder orden i eget hus kan skolene fortsette å gi permisjon til slikt arbeid og Arbeidstilsynet kan fortsette å gi lov til å ha barn med på filmproduksjon. Det motsatte tør vi ikke tenke på, eller hva?
    Det er gull verdt å ta vare på gullet.

    MVH
    Kjersti Paulsen
    Castingdirector på ca 30 produksjoner og coach for barn på en rekke innspillinger.

Svar til Kjersti Paulsen Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hvem tar ansvar for barna?

Hvem tar ansvar for barna?

– Foreldre synes jo det er gøy at barna får være med i film og tv. Men det må være lov å stille spørsmål om barna utnyttes i slike situasjoner, sier Ragnhild Lund, rådgiver for spillefilm, TV-drama og reklame i Norsk Filmforbund. Hun roper varsku for skuespillerbarns rettigheter.

NB! Bildene er illustrasjoner som IKKE er berørt av den aktuelle saken

– Jeg har snakket med mange fortvilte foreldre av barneskuespillere som ikke har noe organ å henvende seg til, sier Ragnhild Lund, rådgiver for spillefilm, TV-drama og reklame i Norsk Filmforbund.

De siste årene har vi sett en sterk vekst i bruk av barneskuespillere, innen både tv og kinofilm. Men barneskuespillere er ikke beskyttet gjennom noen fagforening. Lund mener det er på tide å gjøre bransjen bevisst på hvor dårlige kår barn i film og tv faktisk har.

– I korte trekk er det fire problemer; lønn, arbeidstid, dårlig planlegging og HMS. Det er det mest prekære å få orden på, mener hun.

– Med lønn er det snakk om daglig honorar, og det er få rettigheter utover dette. Om en film selges til 150 land har ikke barna noe de skulle sagt. Arbeidstid varierer også – ofte pusher man barn litt ekstra fordi de er lette å ha med å gjøre. I utlandet er det kjempestrenge regler for hvor lenge barn kan jobbe, men her ser vi at man tøyer grensene, særlig når det kommer til kjøretid og slike ting som kommer i tillegg til prøver og opptak.

Et annet stort problem er, ifølge Lund, dårlig planlegging.

– Dette er noe som går igjen i hele bransjen, men når det gjelder barn burde det ikke være lov å planlegge dårlig.

Hun mener det er underlig at andre land fint klarer å lage produksjonsklare manus før opptak, mens det er en gjentagende mangel i norske produksjoner.

– Hvorfor klarer vi det ikke i Norge? Jeg fatter ikke at det kan være så innmari vanskelig. I England stenger de hele produksjonen om ikke hele manus er klart før første opptaksdag.

– Om et barn får manus for sent, blir de stressa. Å ikke vite hvilken location de skal til neste morgen er stressende. Vi skal beskytte dem, men klarer ikke det om ikke produsentene legger til rette for det.

barnefilm_2014_collage_768
NB! Disse bildene er kun illustrasjoner og er ikke relatert til saken.

Ikke rom i Skuespillerforbundet

Spørsmålet er hvem som bør ta ansvar for barnas rettigheter. Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, mener det ikke uten videre er gitt at det er de som bør ta tak i dette.

­– Vi er en fagforening for profesjonelle yrkesutøvere. For å få være medlem må du ha fylt 18 år, ha en fagutdanning i film eller teater, og ha levd av dette i tre år. Barn blir ikke medlem hos oss. Jeg sier ikke at det aldri blir aktuelt, men per nå gjør vi ikke det.

Alfsen mener dette er både et kapasitetsspørsmål og et prinsipielt spørsmål – om hva en fagforening skal være, og hva det betyr om barn kan bli medlemmer.

Lund på sin side mener det er gode grunner for å åpne for barn i Skuespillerforbundet.

– Det finnes barn som har jobbet i tre år – eller tolv år. Noen av de mest erfarne barneskuespillerne jobber med både film, tv og dubbing – og har ofte mer erfaring enn voksne skuespillere. Det å ivareta interessene deres selv om de er barn er ekstremt viktig.

– Skulle vi gå tungt inn i dette krever det i hvert fall en halv stilling hos oss, som vi ikke har ressurser til, sier Alfsen.

– Men får vi henvendelser om dette rådgir vi som best vi kan, ofte ved å vise til Arbeidstilsynets retningslinjer.

Flaue kontrakter

Per i dag ligger mye av ansvaret for skuespillerbarna på Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven krever at det må godkjennes på forhånd om barn under 15 år skal arbeide – og Arbeidstilsynet skal godkjenne hvert enkeltarbeid barneskuespillere gjør. Det er produsentens ansvar å ha godkjenningen i orden – en godkjenning som blant annet krever detaljerte opplysninger om arbeidstid og arbeidsforhold.

– Alt som går på arbeidsbetingelser – HMS og slike ting – synes jeg det er åpenbart at Arbeidstilsynet har ansvar for. De må påse at lovverk følges opp, sier Alfsen.

– Men vi ser helt klart at dette er et område i filmbransjen som ikke blir ivaretatt, legger han til.

Lund mener situasjonen haster å ta tak i.

– Foreldre har sendt meg kontrakter de har mottatt på vegne av sine barn, og noen av dem er så dårlige at jeg blir flau.

Hun skulle ønske man kunne se til teater- og musikkbransjen som har bedre avtaleordninger på plass.

– Dette kan bli et alvorlig problem om ikke vi i bransjen definerer hvordan det skal fungere, advarer hun.

– Da vil det komme inn noen ovenfra og si hvordan det skal løses – ordninger som ikke nødvendigvis passer bransjen. Vi må ta tak i dette selv, det vil gavne både skuespillere og produsenter. Og det må på plass nå.

ILLUSTRASJON: Barnas Supershow, NRK.
ILLUSTRASJON: Barnas Supershow, NRK. NB! Disse bildene er kun illustrasjoner og er ikke relatert til saken.

Behold rettighetene

Alfsen mener spørsmålene rundt opphavsrett er særlig viktige å ta tak i.

– En del av disse barnefilmene og -programmene blir klassikere, og fortsetter å spille inn penger år etter år. Det var jo en sak med barna som spilte i Vi på Saltkråkan i sin tid, som ikke har sett noe betaling for reprisene som har gått i alle år. Så at produsenter lager kontrakter for barn hvor de må fraskrive seg alle rettigheter kan vi sette spørsmålstegn ved.

I og med at det ikke finnes noen egen tariffavtale for barn er det ofte opp til foreldrene å forhandle på vegne av sine barn, og bli enig med produsenten. Alfsen mener foreldre bør kreve at rettighetspunkter i skuespillernes tariffavtale også skal gjelde for deres barn.

– Men dette kan sitte langt inne. Opphavsrett er komplisert, og nå har vi akkurat laget en ny avtale med produsentforeningen Virke som gjelder voksne skuespillere, og ikke for barn.

– Men det gjelder å passe på at man ikke fraskriver seg alle opphavsrettigheter. Foreldre bør få inn i kontrakten at opphavsrettighetene håndteres i tråd med tariffavtalene mellom Norsk Skuespillerforbund og Virke, så slipper man å gå inn i detaljer på opphavsrett.

Tror du produsenter kommer til å gå med på det?

– De kommer helt sikkert til å si at det er umulig. Men må de, så må de.

ILLUSTRASJON: Vi på Saltkråkan
ILLUSTRASJON: Vi på Saltkråkan

Sertifiserte barnepassere

– Problemstillingen vi sliter med helt generelt er at skuespillerjobbene er så attraktive at man er redd for å fremstå som vanskelig. Dermed godtar man rare betingelser. Det er et problem, også for voksne, sier Alfsen.

Arbeidstilsynet har retningslinjer som i utgangspunktet skal hjelpe til. Men når foreldre føler seg presset til å godta dårlige avtaler, mener Lund det er behov for bedre tiltak.

– Foreldre vil ofte ikke være vanskelige, og de synes jo også det er gøy at barna får være med i film og tv. Men det må være lov å stille spørsmål ved om det er produsenter som utnytter barn i slike situasjoner. Det synes jeg er dårlig gjort, sier Lund.

Alfsen og Lund er enige om at en mulig forbedring er å sikre barna en objektiv ledsager som kan tale deres sak.

– Dette er kjempestrengt i land som England og Irland. Der må de ha med seg en verge utpekt av myndighetene. Vi foreslår at det også her til lands må være med sertifiserte barnepassere, godkjent av foreldrene, sier Lund.

– Det må være en person utenfra produksjonen som ikke har interesser i filmen – kun for barnet. Noen som kan si fra om avvik uten at det blir en konflikt av det.

– Altså ikke en 16 år gammel barnevakt, legger Alfsen til, – men noen som har tyngde til å si fra at dette går ikke om behovet skulle oppstå.

En slik barnepasserordning vil i så fall kreve ressurser. Lund forteller at Filmforbundet og Skuespillerforbundet har blitt enige om å følge opp denne problematikken med Arbeidstilsynet for å avklare hvem som bør ta ansvar for skuespillerbarnas rettigheter.

–Vi har tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å be dem følge opp sidene ved dette som er deres ansvar. Men nå har jeg forsøkt å få tak i dem flere ganger, på telefon, epost, sms – det er vanskelig å snakke med jurister der som tør ta tak i dette.

Rushprint har også vært i kontakt med Arbeidstilsynet, som ikke ønsket å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

4 Responses to Hvem tar ansvar for barna?

  1. Det gleder meg og se at noen tar tak i dette. Jeg har selv vært på mange produksjoner hvor det vrir seg i hjerteroten når jeg ser hvordan barn til tider blir strukket langt over grensen.

  2. Legger til med det samme at det er mye som bør komme på plass når det gjelder missbruk av arbeidskraft langt utover det som er lov og utenfor «reglemang» og forbundets avtaler. Mye og ta tak i her.

  3. Kanskje en bør begynne å se på produksjonsiden i norsk filmbransje. Hvem får jobber? Flere produksjoner har etter sigende unge produksjonsledere uten erfaring. Kan det ha noe med saken å gjøre? Å være produksjonsleder er mer enn å ta noen telefoner. Når det gjelder opptak med barn, må en også søke arbeidstilsynet, skolen og foreldre må gi sitt samtykke. Og en kontrakt med arbeidstid og honorar må også skrives før produksjonen.

  4. Det er bra å sette fokus på barnog unge aktører i filmproduksjon.
    Det er bra at Norsk Filmforbund og Skuespillerforbundet ser på dette sammen, Produsentforeningen bør også være med på laget.

    For å være profesjonell omfatter det profesjonalitet i alle ledd. Det krever at arbeidsgiverne, produksjonselskapene er villige til å ansette kompetente mennesker. Hva som skal til for å finne, beholde og trygge unge aktører er ikke skolefag på noen medieutdanning og det blir fort tilfeldig hvem som får jobben. Profesjonelle selskaper forstår selvsagt hvilket gull de har ansvar for og har allerede ryddige rutiner for dette.
    Jeg tror at barn- og ungdom kan sikres gode vilkår uten at de blir medlem av en organisasjon.
    Aktørene i bransjen kan sammen formulere standardkontrakt for barneskuespillere, basert på overordnede norske regler og normer for arbeidstid, opphavsrett mm.
    Videre kan nok kravene til arbeidsgiverne/produksjonselskapene formaliseres mht ansettelse av unge aktører.
    Det dreier seg selvsagt om alminnelige borgerrettigheter, myndighetenes strenge krav om tilsyn foreksempel for barn på skoler og i barnehager,krav til politiattest for folk som skal ha ansvar for barnet, fastlagte krav for transport av barn til og fra hjemmet, trygghet under opptak. I tillegg kommer det som barn selv ikke uttrykker like bra som voksne og som krever at det finnes et menneske som SER etter og ser barnet. Dette handler om velferd for de ansatte (uansett alder) og dermed om prestasjoner på filmen!
    Barnet er enda flinkere enn voksne til å ville oppfylle det de tror er kravene fra omgivelsene. De kan gå lenge med uoppfylte basale behov som tørst, sult, kulde osv. og folk som er uerfarne med barn forstår ikke hvorfor de ikke lenger fungerer foran kamera. Barn har aldri vært små voksne, uansett hvor gode de er til å leke det. Barn har andre behov enn voksne bla annet for hvile, variasjon, fysisk aktivitet, luft, ro, ros, tydelige beskjeder, faste rammer og en trygg voksen de kan stole på. Får de dette i tillegg til regissør som kan forløse deres spillpotensiale – da blir resultatene magiske.

    Vi må som bransje ligge foran og erkjenne dette ved å stille krav til produksjoner som skal ha med barn, som sagt lage standardavtaler slik at de som ansetter og foresatte blir trygge. Ved at vi holder orden i eget hus kan skolene fortsette å gi permisjon til slikt arbeid og Arbeidstilsynet kan fortsette å gi lov til å ha barn med på filmproduksjon. Det motsatte tør vi ikke tenke på, eller hva?
    Det er gull verdt å ta vare på gullet.

    MVH
    Kjersti Paulsen
    Castingdirector på ca 30 produksjoner og coach for barn på en rekke innspillinger.

Leave a Reply to Kjersti Paulsen Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY