– Et barnepublikum ønsker også å se de gode filmene

– Et barnepublikum ønsker også å se de gode filmene

Produksjonsselskapet Sant & Usant er aktuelle med tre dokumentarer om dans på årets IDFA – to av dem laget for barn. – Det er tydelig at det er et savn etter gode historier om virkelige barn, sier produsent Anita Rehoff Larsen.

– De er veldig ulike, så det er nesten vanskelig å snakke om dem sammen. Det har vært så ulike prosesser, forteller produsent Anita Rehoff Larsen.

Larsen og Tone Grøttjord-Glenne jobber begge som produsent og CEO i produksjonsselskapet Sant & Usant, og er aktuelle med tre dokumentarer om dans; Maiko – Dancing Child, Varicella og Dans for livet. I november skal filmene vises under IDFA, International Documentary Film Festival in Amsterdam.

Fra «Maiko – Dancing Child»
Fra «Maiko – Dancing Child»

Larsen forteller det er nokså tilfeldig at de tre filmene er klare samtidig. To av filmene er laget om og for barn, mens Maiko er historien om en jente hvis navn betyr dansende barn – som vokser opp med en drøm om å nå til topps innen ballett.

– Det er en film vi har vi holdt på med siden 2010. Regissør Åse Svenheim Drivenes ønsket å fortelle historien om ballettdanser Maiko Nishino-Ekeberg. Hun er en sterk kvinne med en spennende bakgrunnshistorie, men Drivenes så også at hun hadde en historie som kunne fortelles i nåtid.

Nishino-Ekeberg ble født i Japan, og kom til Europa for å forfølge karrieren som ballettdanser. Med knallhard disiplin nådde hun toppen som soloist i Nasjonalballetten.

– Da vi begynte arbeidet med dokumentaren var hun i begynnelsen av trettiårene, og hun hadde vært på topp i karrieren som ballettdanser i ti år. Men det var fortsatt store utfordringer i livet hennes – kroppen hennes begynte å ta skade av balletten og en av de viktigste dansepartnerne hennes gjennom ti år skulle pensjonere seg. Hun har en jobb mange yngre ballettdansere kjemper om. Og i tillegg ønsker hun å stifte familie, forteller Larsen.

Maiko i gardroben

En drivkraft

Der Maiko er på høyden i sin karriere, handler de to andre dokumentarfilmene om mer spede begynnelser.

– Det danske selskapet Final Cut for Real, som står bak filmer som The Act of Killing og The Look of Silence, henvendte seg til oss med ideen om å få til et nordisk samarbeid med filmer for barn og unge, forteller Larsen.

– De hadde noen retningslinjer; filmene skulle være rundt 25 minutter lange, handle om barn mellom åtte og fjorten år, og dreie seg om noen som har en lidenskap for noe – en drivkraft i livet sitt.

Fra «Dans for livet»
Fra «Dans for livet»

– I tillegg skulle de handle om sterke relasjonshistorier, og være filmer laget for et yngre publikum som viser hvordan det er å være ung, og hvilke utfordringer man støter på.

Det siste kriteriet for å gå inn som produsent var å gjøre én film i eget land – og én på et annet kontinent.

Serien Sport Kids består av seks halvtimesdokumentarer. Her er historier mellom far og sønn, mor og datter, mellom søsken, venner, og om den første kjærligheten. Historiene er fra ulike miljøer som sumobryting i Japan, fekting i Danmark, BMX-sykling i Sør-Afrika og cheerleading i Sverige. Sant & Usants to dokumentarer handler om vennskap på tvers av generasjoner i hallingdansmiljøet i Telemark og om to søstre som danser ballett i Russland.

Tilbake til barndommen

– For oss var det naturlig å se til Russland, forteller Larsen om å lete etter et prosjekt som skulle ha rot et annet sted i verden.

Produsentkollega Grøttjord-Glenne har laget flere filmer fra Russland, og de så begge opp til dokumentarfilmskaper Victor Kossakovsky, som blant annet har lagte de kritikerroste filmene Tishel (Hush! 2002) og Belocy (The Belovs, 1993).

– Han lager flotte, visuelt sterke og nære filmer som har fulgt oss siden vi studerte. De har alltid vært en stor inspirasjon for oss. Vi traff ham for to år siden på Nordic Docs, så når henvendelsen om denne dokumentarserien kom kort tid etter, var det naturlig å spørre ham.

I tillegg hentet de inn Erlend Moe, som blant annet har regissert Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen (2009), Paradis (2009) og Kan man dø i himlen (2005).

– Erlend er fra Telemark, og han ønsket å søke etter historier i sitt lokalmiljø. Det samme gjorde Victor fra sitt oppvekstmiljø i St. Petersburg.

Fra «Dans for livet»
Fra «Dans for livet»

– For Erlend sin del var han og bestefaren hans en del av hallingmiljøet da de var yngre. Han fikk høre om Vilde, som er hovedrolleinnehaveren i Dans for livet. Hun er del av et ganske guttedominert miljø. Halling er ikke dans slik man kanskje vanligvis tenker på det. Treneren hennes er Sigbjørn Rua, en av danserne i dansegruppa Frikar. De gjør helt fenomenale ting på scenen.

Vilde på 12 år fra Gransherad i Telemark trener for å delta i Landskappleik i Geilo, samtidig som hun må takle at bestefaren hennes lever med kreft.

– Victor søkte litt bredere i ulike miljøer for barn og unge, forteller Larsen.

– Han hadde hørt om denne ballettskolen i St. Petersburg som tar inn barn og unge fra ulike samfunnslag og ulike steder i Russland. Det er ikke en skole bare for de som kan betale seg inn. Her fant han dette samspillet mellom to søstre som begge drømmer om å bli dansere.

Fra «Varicella»
Fra «Varicella»

Varicella følger 13 år gamle Nastia og 7 år gamle Polina. Etter det første året må Polina klare prøvene for å vise at hun bør få fortsette ved akademiet. Nastia hjelper henne med å trene i helgene. Hun er tydelig talentfull, men liten og tynn for alderen, som kan bli et problem, da kun de færreste studentene ved akademiet kan ha håp om å bli soloister.

Savn etter dokumentarer for barn

– Et barnepublikum kan være opptatt av andre ting enn voksne, men ønsker seg også de gode filmene, de samme visuelt sterke reisene og de nære historiene, mener Larsen.

For henne har det vært viktig å lytte til barns respons på filmene underveis.

– Ting vi tenker er viktig viser seg å kanskje ikke være så viktige for barn. De er ikke nødvendigvis så opptatt av kronologi og språk. De tør å sanse mer.

– Victor sin film hadde premiere i St. Petersburg i høst, med en visning for 400 barn. De ropte og jublet, og vi har fått henvendelser etterpå om å sette den opp flere ganger. Det er tydelig at det er et savn etter gode historier om virkelige barn. Historier som også utfordrer dem, og byr på en visuell reise.

Fra «Maiko – Dancing Child»
Fra «Maiko – Dancing Child»

Å tenke lansering fra begynnelsen

– Når vi utvikler prosjekter i prøver vi først å finne ut av hva regissørene og prosjektene ønsker å formidle, forteller Larsen.

– Vi begynner også tidligere og tidligere å jobbe mot lansering, fordi alle leddene av produksjonen henger så tett sammen. Nå tenker vi i grunn lansering helt fra utviklingen – hver gang vi pitcher en prosjekt på internasjonale pitcheforum lanserer vi også filmen, alle som ser oss er potensielle publikummere, distributører eller innkjøpere.

– Fordi vi har presentert Maiko internasjonalt helt siden 2010, blir den lagt merke til, mener hun.

– Mange har kjent den og fulgt den over tid. Det gjør det lettere å lansere den. Med en film som Victors merker vi at hans status verden over gjør det lettere å lansere filmene hans. Alle venter på Kossakovskys neste film.

Alle tre dansedokumentarene har distribusjon i en rekke land, og skal opp på kino i Norge. Maiko skal også vises på NRK.

– Så er det spennende så se at en film som Dans for livet, om et helnorsk miljø i Telemark allerede har skapt interesse i Europa og i Asia. Det er stor interesse for slike historier, så det er tydelig at det er et behov der. Nå har vi over lang tid jobbet med film for et voksent publikum. Nå er det på tide å fokusere mer på barn og unge.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Et barnepublikum ønsker også å se de gode filmene

– Et barnepublikum ønsker også å se de gode filmene

Produksjonsselskapet Sant & Usant er aktuelle med tre dokumentarer om dans på årets IDFA – to av dem laget for barn. – Det er tydelig at det er et savn etter gode historier om virkelige barn, sier produsent Anita Rehoff Larsen.

– De er veldig ulike, så det er nesten vanskelig å snakke om dem sammen. Det har vært så ulike prosesser, forteller produsent Anita Rehoff Larsen.

Larsen og Tone Grøttjord-Glenne jobber begge som produsent og CEO i produksjonsselskapet Sant & Usant, og er aktuelle med tre dokumentarer om dans; Maiko – Dancing Child, Varicella og Dans for livet. I november skal filmene vises under IDFA, International Documentary Film Festival in Amsterdam.

Fra «Maiko – Dancing Child»
Fra «Maiko – Dancing Child»

Larsen forteller det er nokså tilfeldig at de tre filmene er klare samtidig. To av filmene er laget om og for barn, mens Maiko er historien om en jente hvis navn betyr dansende barn – som vokser opp med en drøm om å nå til topps innen ballett.

– Det er en film vi har vi holdt på med siden 2010. Regissør Åse Svenheim Drivenes ønsket å fortelle historien om ballettdanser Maiko Nishino-Ekeberg. Hun er en sterk kvinne med en spennende bakgrunnshistorie, men Drivenes så også at hun hadde en historie som kunne fortelles i nåtid.

Nishino-Ekeberg ble født i Japan, og kom til Europa for å forfølge karrieren som ballettdanser. Med knallhard disiplin nådde hun toppen som soloist i Nasjonalballetten.

– Da vi begynte arbeidet med dokumentaren var hun i begynnelsen av trettiårene, og hun hadde vært på topp i karrieren som ballettdanser i ti år. Men det var fortsatt store utfordringer i livet hennes – kroppen hennes begynte å ta skade av balletten og en av de viktigste dansepartnerne hennes gjennom ti år skulle pensjonere seg. Hun har en jobb mange yngre ballettdansere kjemper om. Og i tillegg ønsker hun å stifte familie, forteller Larsen.

Maiko i gardroben

En drivkraft

Der Maiko er på høyden i sin karriere, handler de to andre dokumentarfilmene om mer spede begynnelser.

– Det danske selskapet Final Cut for Real, som står bak filmer som The Act of Killing og The Look of Silence, henvendte seg til oss med ideen om å få til et nordisk samarbeid med filmer for barn og unge, forteller Larsen.

– De hadde noen retningslinjer; filmene skulle være rundt 25 minutter lange, handle om barn mellom åtte og fjorten år, og dreie seg om noen som har en lidenskap for noe – en drivkraft i livet sitt.

Fra «Dans for livet»
Fra «Dans for livet»

– I tillegg skulle de handle om sterke relasjonshistorier, og være filmer laget for et yngre publikum som viser hvordan det er å være ung, og hvilke utfordringer man støter på.

Det siste kriteriet for å gå inn som produsent var å gjøre én film i eget land – og én på et annet kontinent.

Serien Sport Kids består av seks halvtimesdokumentarer. Her er historier mellom far og sønn, mor og datter, mellom søsken, venner, og om den første kjærligheten. Historiene er fra ulike miljøer som sumobryting i Japan, fekting i Danmark, BMX-sykling i Sør-Afrika og cheerleading i Sverige. Sant & Usants to dokumentarer handler om vennskap på tvers av generasjoner i hallingdansmiljøet i Telemark og om to søstre som danser ballett i Russland.

Tilbake til barndommen

– For oss var det naturlig å se til Russland, forteller Larsen om å lete etter et prosjekt som skulle ha rot et annet sted i verden.

Produsentkollega Grøttjord-Glenne har laget flere filmer fra Russland, og de så begge opp til dokumentarfilmskaper Victor Kossakovsky, som blant annet har lagte de kritikerroste filmene Tishel (Hush! 2002) og Belocy (The Belovs, 1993).

– Han lager flotte, visuelt sterke og nære filmer som har fulgt oss siden vi studerte. De har alltid vært en stor inspirasjon for oss. Vi traff ham for to år siden på Nordic Docs, så når henvendelsen om denne dokumentarserien kom kort tid etter, var det naturlig å spørre ham.

I tillegg hentet de inn Erlend Moe, som blant annet har regissert Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen (2009), Paradis (2009) og Kan man dø i himlen (2005).

– Erlend er fra Telemark, og han ønsket å søke etter historier i sitt lokalmiljø. Det samme gjorde Victor fra sitt oppvekstmiljø i St. Petersburg.

Fra «Dans for livet»
Fra «Dans for livet»

– For Erlend sin del var han og bestefaren hans en del av hallingmiljøet da de var yngre. Han fikk høre om Vilde, som er hovedrolleinnehaveren i Dans for livet. Hun er del av et ganske guttedominert miljø. Halling er ikke dans slik man kanskje vanligvis tenker på det. Treneren hennes er Sigbjørn Rua, en av danserne i dansegruppa Frikar. De gjør helt fenomenale ting på scenen.

Vilde på 12 år fra Gransherad i Telemark trener for å delta i Landskappleik i Geilo, samtidig som hun må takle at bestefaren hennes lever med kreft.

– Victor søkte litt bredere i ulike miljøer for barn og unge, forteller Larsen.

– Han hadde hørt om denne ballettskolen i St. Petersburg som tar inn barn og unge fra ulike samfunnslag og ulike steder i Russland. Det er ikke en skole bare for de som kan betale seg inn. Her fant han dette samspillet mellom to søstre som begge drømmer om å bli dansere.

Fra «Varicella»
Fra «Varicella»

Varicella følger 13 år gamle Nastia og 7 år gamle Polina. Etter det første året må Polina klare prøvene for å vise at hun bør få fortsette ved akademiet. Nastia hjelper henne med å trene i helgene. Hun er tydelig talentfull, men liten og tynn for alderen, som kan bli et problem, da kun de færreste studentene ved akademiet kan ha håp om å bli soloister.

Savn etter dokumentarer for barn

– Et barnepublikum kan være opptatt av andre ting enn voksne, men ønsker seg også de gode filmene, de samme visuelt sterke reisene og de nære historiene, mener Larsen.

For henne har det vært viktig å lytte til barns respons på filmene underveis.

– Ting vi tenker er viktig viser seg å kanskje ikke være så viktige for barn. De er ikke nødvendigvis så opptatt av kronologi og språk. De tør å sanse mer.

– Victor sin film hadde premiere i St. Petersburg i høst, med en visning for 400 barn. De ropte og jublet, og vi har fått henvendelser etterpå om å sette den opp flere ganger. Det er tydelig at det er et savn etter gode historier om virkelige barn. Historier som også utfordrer dem, og byr på en visuell reise.

Fra «Maiko – Dancing Child»
Fra «Maiko – Dancing Child»

Å tenke lansering fra begynnelsen

– Når vi utvikler prosjekter i prøver vi først å finne ut av hva regissørene og prosjektene ønsker å formidle, forteller Larsen.

– Vi begynner også tidligere og tidligere å jobbe mot lansering, fordi alle leddene av produksjonen henger så tett sammen. Nå tenker vi i grunn lansering helt fra utviklingen – hver gang vi pitcher en prosjekt på internasjonale pitcheforum lanserer vi også filmen, alle som ser oss er potensielle publikummere, distributører eller innkjøpere.

– Fordi vi har presentert Maiko internasjonalt helt siden 2010, blir den lagt merke til, mener hun.

– Mange har kjent den og fulgt den over tid. Det gjør det lettere å lansere den. Med en film som Victors merker vi at hans status verden over gjør det lettere å lansere filmene hans. Alle venter på Kossakovskys neste film.

Alle tre dansedokumentarene har distribusjon i en rekke land, og skal opp på kino i Norge. Maiko skal også vises på NRK.

– Så er det spennende så se at en film som Dans for livet, om et helnorsk miljø i Telemark allerede har skapt interesse i Europa og i Asia. Det er stor interesse for slike historier, så det er tydelig at det er et behov der. Nå har vi over lang tid jobbet med film for et voksent publikum. Nå er det på tide å fokusere mer på barn og unge.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY