Oslo, på film, i Frankrike!

Oslo, på film, i Frankrike!

Hvert år velger franske Travelling Film Festival i Rennes en by som hovedfokus. I år falt valget på Oslo. Jan Erik Holst forteller om programmets spennvidde, fra Henning Carlsens Sult til Eskil Vogts Blind som har fransk førpremiere på festivalen.

Norges hovedstad er vertskaps-by for en rekke produksjonsselskap, forfattere og regissører, filmstudio, etterarbeidsfasiliteter, fjernsyns-selskap, teatre, aviser og annen medievirksomhet. Men Oslo er også fokus-by for mange forfattere og filmskapere som vil gjenskape byen og bruke den som ramme for sine fortellinger. Dette er utgangs-punktet for den franske Travelling Film Festival i Rennes som hvert år velger et fokusland og en by for sin programmering. I år har de valgt Oslo. Festivalen ble startet i 1990 og har tidligere hatt en rekke metropoler og internasjonale hovedsteder i sin programmering. Den pågår i tiden 3. til 10. februar og gjestes bl.a. av Anja Breien, Eskil Vogt og Hisham Zaman.

Etter tyvetallets nasjonal- og bonderomantikk og tretti-tallets eventyrfilmer og sosialrealistiske studier, hvor også et betydelig antall Oslo-fokuserte filmer var med, er det femtitallet som skildrer byens utvikling og miljø i full skala. Oslo var byen for decenniets tre sentrale og betydelige filmskapere; Edith Carlmar, Nils R. Müller og Arne Skouen. Skouens Gategutter er en legendarisk Oslo-film, ettersom han skildrer byen på tjuetallet, med havnearbeidere, klassemotsetninger og ungdommelig opprør. Den bygger på regissørens egen roman. Det er ingen tvil om at litteraturen har vært en stor inspirasjonskilde for mange av Oslo-filmene.

Carlmars filmer vekslet mellom kriminalfilm, psykologiske drama og komedier, alle med handling fra Oslo. Müller viet seg stort sett til komedien men har i Kasserer Jensen utviklet en unik kombinasjon, i forvekslingsfilmens ånd. En fornøyelig Oslo-komedie skrevet av Hans Christensen med Carsten Winger i en morsom dobbeltrolle. Filmen ble en stor suksess etter premieren i 1954.

Dessuten er filmen spesiell fordi den er innspilt i, og skildrer en særegen bydel, hvor lavere middelklasse og offentlige funksjonærer flyttet inn til nye hjem på begynnelsen av -20 tallet. Nasjonalbiblioteket har nylig restaurert filmen, som vil få ny-premiere i Rennes i februar.

Erik Løchens filmer har også store innslag fra Oslo-miljøene. Store deler av Jakten er innspilt i byen, før trekantdramaet forflyttes til fjells og utvikles videre. Og hans politiske meta-film Motforestilling henter mesteparten av sin handling fra byen. Men i begge filmer er det fjellet som er den forløsende kraften, i kontrast til byens urbane liv.

Den ultimate Oslo-filmen er imidlertid Sult, basert på Knut Hamsuns selvbiografiske roman fra 1890.  Forfatteren skildrer sin tid i Kristiania som ung og sulten forfatter. Da Carlsen skulle filmatisere romanen var det naturlig å legge mesteparten til Oslo, som i 1965 hadde mange av de samme miljøene og gatene som på slutten av 1880-årene. En rekke norske filmfolk var med på innspillingen, som Anja Breien, Erik Borge, Espen Thorstenson mfl. Filmen fikk på den måten en viktig funksjon for den nye norske generasjonen som kom til å prege norsk film på syttitallet.

Alle tre Hustruer-filmer, signert Anja Breien, handler alle om Oslo, samtidig som de skildrer hver sin høytid. Her er unike gate- og miljø-skildringer som fremhever byen fra ulike sider. Det har de til felles med en rekke Olsenbande-filmer, som bruker byen som kulisser for de eventyraktige småkriminelle bandittenes virksomhet.

Byen som kulisse er også sterkt til stede i mer moderne filmer;  X, Døden på Oslo S, Budbringeren, Elling, O’Horten og Lønsj.  Disse og flere andre vil bli vist under festivalen, se komplett liste nedenfor. Mange av filmene er tidligere vist ved den nordiske filmfestivalen i Rouen (1988 – 2010) og distribueres i dag til cinematek og festivaler i Frankrike av festivalens tidligere kunstneriske leder Isabelle Duault med støtte fra NFI og Den norske ambassaden i Paris.

En forfatter som konsekvent bruker byen som ramme for sine fortellinger er Lars Saabye Christensen, mannen som skrev manus til filmene Herman og Ti Kniver i hjertet, og som senere har fått filmatisert sine større verk Beatles, Maskeblomstfamilien og Halvbroren. Han er Oslo-forfatteren par exellence!

Et forfatter-regissørpar som også er sentrale i en Oslo på-film- oversikt er Joachim Trier (datter-sønn av Erik Løchen) og Eskil Vogt. Duoen skrev to filmer sammen som Trier regisserte, Reprise og Oslo 31. August og Vogts egen film Blind vil ha fransk før-premiere på festivalen.

Jan Erik Holst er redaktør og skribent. Han har også satt sammen et sideprogram i Rennes med norske reklamefilmer, fra midten av tyvetallet og fram til  femtitallet med de såkalte husmor-filmene. Han vil kåsere om den norske reklamefilmen under festivalen.

KOMPLETT LISTE OVER NORSKE FILMER SOM VISES I RENNES 3 – 10 FEBRUAR 2015:

1.      Les Voyous (Gategutter) de Arne Skouen (1949)

2.      Le Trésorier Jensen (Kasserer Jensen) de Nils R. Müller (1954)

3.      La Chasse (Jakten) de Erik Løchen (1959)

4.      La Faim (Sult) de Henning Carlsen (1966)

5.      Objection (Motforestilling) de Erik Løchen (1972)

6.      Wives (Hustruer) de Anja Breien (1975)

7.      Fleurs en flammes (Brennende blomster) de Eva Dahr et Eva Isaksen (1985)

8.      X (X) de Oddvar Einarson (1986)

9.      Mort à la gare centrale d’Oslo (Døden på Oslo S) de Eva Isaksen (1990)

10.    Herman de Erik Gustavson (1990)

11.    Dis papa (Du pappa) de René Bjerke, (1993)

12.    Croix de bois, croix de fer (Ti kniver i hjertet) de Marius Hoslt (1994)

13.    Le Messager (Junk mail) de Pål Sletaune (1998)

14.    Elling de Petter Næss (2002)

15.    Uno de Aksel Hennie, John Andreas Andersen (2006)

16.    La Nouvelle vie de Monsieur Horten (O’Horten) de Bent Hamer (2007)

17.    Nouvelle Donne (Reprise) de Joachim Trier (2008)

18.    Pause déjeuner (Lønsj) de Eva Sørhaug (2008)

19.    Un chic type (En ganske snill mann) de Hans Petter Moland (2009)

20.    Upperdog de Sara Johnsen (2009)

21.    En eaux troubles (Deusynlige) de Erik Poppe (2009)

22.    Une Education norvégienne (Sønner av Norge) de Jens Lien (2012)

23.    Oslo, 31 août (Oslo, 31. august) de Joachim Trier (2012)

24.    A Letter to the King (Brev til Kongen) de Hisham Zaman (2014)

25.    Blind de Eskil Vogt (2015) > AVANT-PREMIERE

26.    Exoticore de Nicolas Provost (2004)

27.    Yes we love (Ja vi elsker) de Hallvar Witzø (2014)

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Oslo, på film, i Frankrike!

Oslo, på film, i Frankrike!

Hvert år velger franske Travelling Film Festival i Rennes en by som hovedfokus. I år falt valget på Oslo. Jan Erik Holst forteller om programmets spennvidde, fra Henning Carlsens Sult til Eskil Vogts Blind som har fransk førpremiere på festivalen.

Norges hovedstad er vertskaps-by for en rekke produksjonsselskap, forfattere og regissører, filmstudio, etterarbeidsfasiliteter, fjernsyns-selskap, teatre, aviser og annen medievirksomhet. Men Oslo er også fokus-by for mange forfattere og filmskapere som vil gjenskape byen og bruke den som ramme for sine fortellinger. Dette er utgangs-punktet for den franske Travelling Film Festival i Rennes som hvert år velger et fokusland og en by for sin programmering. I år har de valgt Oslo. Festivalen ble startet i 1990 og har tidligere hatt en rekke metropoler og internasjonale hovedsteder i sin programmering. Den pågår i tiden 3. til 10. februar og gjestes bl.a. av Anja Breien, Eskil Vogt og Hisham Zaman.

Etter tyvetallets nasjonal- og bonderomantikk og tretti-tallets eventyrfilmer og sosialrealistiske studier, hvor også et betydelig antall Oslo-fokuserte filmer var med, er det femtitallet som skildrer byens utvikling og miljø i full skala. Oslo var byen for decenniets tre sentrale og betydelige filmskapere; Edith Carlmar, Nils R. Müller og Arne Skouen. Skouens Gategutter er en legendarisk Oslo-film, ettersom han skildrer byen på tjuetallet, med havnearbeidere, klassemotsetninger og ungdommelig opprør. Den bygger på regissørens egen roman. Det er ingen tvil om at litteraturen har vært en stor inspirasjonskilde for mange av Oslo-filmene.

Carlmars filmer vekslet mellom kriminalfilm, psykologiske drama og komedier, alle med handling fra Oslo. Müller viet seg stort sett til komedien men har i Kasserer Jensen utviklet en unik kombinasjon, i forvekslingsfilmens ånd. En fornøyelig Oslo-komedie skrevet av Hans Christensen med Carsten Winger i en morsom dobbeltrolle. Filmen ble en stor suksess etter premieren i 1954.

Dessuten er filmen spesiell fordi den er innspilt i, og skildrer en særegen bydel, hvor lavere middelklasse og offentlige funksjonærer flyttet inn til nye hjem på begynnelsen av -20 tallet. Nasjonalbiblioteket har nylig restaurert filmen, som vil få ny-premiere i Rennes i februar.

Erik Løchens filmer har også store innslag fra Oslo-miljøene. Store deler av Jakten er innspilt i byen, før trekantdramaet forflyttes til fjells og utvikles videre. Og hans politiske meta-film Motforestilling henter mesteparten av sin handling fra byen. Men i begge filmer er det fjellet som er den forløsende kraften, i kontrast til byens urbane liv.

Den ultimate Oslo-filmen er imidlertid Sult, basert på Knut Hamsuns selvbiografiske roman fra 1890.  Forfatteren skildrer sin tid i Kristiania som ung og sulten forfatter. Da Carlsen skulle filmatisere romanen var det naturlig å legge mesteparten til Oslo, som i 1965 hadde mange av de samme miljøene og gatene som på slutten av 1880-årene. En rekke norske filmfolk var med på innspillingen, som Anja Breien, Erik Borge, Espen Thorstenson mfl. Filmen fikk på den måten en viktig funksjon for den nye norske generasjonen som kom til å prege norsk film på syttitallet.

Alle tre Hustruer-filmer, signert Anja Breien, handler alle om Oslo, samtidig som de skildrer hver sin høytid. Her er unike gate- og miljø-skildringer som fremhever byen fra ulike sider. Det har de til felles med en rekke Olsenbande-filmer, som bruker byen som kulisser for de eventyraktige småkriminelle bandittenes virksomhet.

Byen som kulisse er også sterkt til stede i mer moderne filmer;  X, Døden på Oslo S, Budbringeren, Elling, O’Horten og Lønsj.  Disse og flere andre vil bli vist under festivalen, se komplett liste nedenfor. Mange av filmene er tidligere vist ved den nordiske filmfestivalen i Rouen (1988 – 2010) og distribueres i dag til cinematek og festivaler i Frankrike av festivalens tidligere kunstneriske leder Isabelle Duault med støtte fra NFI og Den norske ambassaden i Paris.

En forfatter som konsekvent bruker byen som ramme for sine fortellinger er Lars Saabye Christensen, mannen som skrev manus til filmene Herman og Ti Kniver i hjertet, og som senere har fått filmatisert sine større verk Beatles, Maskeblomstfamilien og Halvbroren. Han er Oslo-forfatteren par exellence!

Et forfatter-regissørpar som også er sentrale i en Oslo på-film- oversikt er Joachim Trier (datter-sønn av Erik Løchen) og Eskil Vogt. Duoen skrev to filmer sammen som Trier regisserte, Reprise og Oslo 31. August og Vogts egen film Blind vil ha fransk før-premiere på festivalen.

Jan Erik Holst er redaktør og skribent. Han har også satt sammen et sideprogram i Rennes med norske reklamefilmer, fra midten av tyvetallet og fram til  femtitallet med de såkalte husmor-filmene. Han vil kåsere om den norske reklamefilmen under festivalen.

KOMPLETT LISTE OVER NORSKE FILMER SOM VISES I RENNES 3 – 10 FEBRUAR 2015:

1.      Les Voyous (Gategutter) de Arne Skouen (1949)

2.      Le Trésorier Jensen (Kasserer Jensen) de Nils R. Müller (1954)

3.      La Chasse (Jakten) de Erik Løchen (1959)

4.      La Faim (Sult) de Henning Carlsen (1966)

5.      Objection (Motforestilling) de Erik Løchen (1972)

6.      Wives (Hustruer) de Anja Breien (1975)

7.      Fleurs en flammes (Brennende blomster) de Eva Dahr et Eva Isaksen (1985)

8.      X (X) de Oddvar Einarson (1986)

9.      Mort à la gare centrale d’Oslo (Døden på Oslo S) de Eva Isaksen (1990)

10.    Herman de Erik Gustavson (1990)

11.    Dis papa (Du pappa) de René Bjerke, (1993)

12.    Croix de bois, croix de fer (Ti kniver i hjertet) de Marius Hoslt (1994)

13.    Le Messager (Junk mail) de Pål Sletaune (1998)

14.    Elling de Petter Næss (2002)

15.    Uno de Aksel Hennie, John Andreas Andersen (2006)

16.    La Nouvelle vie de Monsieur Horten (O’Horten) de Bent Hamer (2007)

17.    Nouvelle Donne (Reprise) de Joachim Trier (2008)

18.    Pause déjeuner (Lønsj) de Eva Sørhaug (2008)

19.    Un chic type (En ganske snill mann) de Hans Petter Moland (2009)

20.    Upperdog de Sara Johnsen (2009)

21.    En eaux troubles (Deusynlige) de Erik Poppe (2009)

22.    Une Education norvégienne (Sønner av Norge) de Jens Lien (2012)

23.    Oslo, 31 août (Oslo, 31. august) de Joachim Trier (2012)

24.    A Letter to the King (Brev til Kongen) de Hisham Zaman (2014)

25.    Blind de Eskil Vogt (2015) > AVANT-PREMIERE

26.    Exoticore de Nicolas Provost (2004)

27.    Yes we love (Ja vi elsker) de Hallvar Witzø (2014)

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY