-Teleselskapene har et ansvar

-Teleselskapene har et ansvar

Det er ikke bare i Norge det har oppstått debatt om bredbåndstilbydernes rolle. – Vi har fått i gang en viktig debatt om teleoperatørenes bidrag, forteller direktør for den danske Producentforeningen, Klaus Hansen. Danske politikere har innsett at teleselskapene ikke bare kan lene seg tilbake og si «vi har ikke noe ansvar».

Foto: Nymphomaniac – Zentropas mest piratkopierte film

Tidligere i høst gikk lederne for Norske filmregissører, Norsk filmforbund, Norsk skuespillerforbund og Norske dramatikeres forbund hardt ut og kalte bredbåndstilbyderne for de nye nettpiratene. Ved å være en bransje som tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold, er det på tide at de også er med på spleiselaget, mente disse organisasjonene for innholdsleverandørene. IKT Norge svarte at innføringen av en særavgift vil gjøre bredbåndstilbudet dyrere for kundene, og vil forsinke nødvendige nyinvesteringer i bredbåndsnettet.

I Danmark har denne debatten vært ekstra heftig siste halvåret. Direktør i den danske Producentforeningen, Klaus Hansen, mener at film og serier er med på å skape etterspørsel etter bredbånd, og teleoperatørene bruker dette aktivt for å selge sine tjenester uten å betale noe som helst tilbake.

– Teleselskapene bruker film og dramaserier – ikke bare danske – til å skape etterspørsel etter bredbånd. Eksempelvis i mitt eget hjem har jeg kun bruk for 10 mbit linje. Hvis vi legger til resten av familien, som alle vil se film, betyr det at vårt bredbåndsforbruk ikke lenger er 10 mbit, men 50 mbit.

Klaus Hansen. Foto: Producentforeningen.
Klaus Hansen. Foto: Producentforeningen.

Her på Rushprint.no skrev Cecile Stranger-Thorsen nylig at hvis bredbåndsleverandørene skal være med på spleiselaget, må de også kunne kreve at innholdet er tilgjengelig på nett. I Norge er det ikke noen automatikk i  at filmer blir lansert på VOD, noe det er i Danmark. Men overgangen til VOD har ikke kompensert for frafallet av DVD-salg, forteller Hansen.

– Alle danske filmer får en VOD-premiere etter de er ferdig på kino – tidligst etter fire måneder. Slik har det fungert en god stund. Vårt premiss i Danmark har vært at dansk film har tapt utrolig mange penger fordi DVD-salget – som fortsatt eksisterer – er langt fra hva det tidligere var. Dette tapet er beregnet til rundt 60 millioner danske kroner. Det betyr at overgangen til VOD ikke har kompensert for inntektsfrafallet. Nå er det en ny modell på trappene – Electronic Sell Through – som er digitalt salg hvor du eier varen. Denne modellen har de profesjonelle regissørene stor tro på, men det er ingen som tror at det innenfor de nærmeste årene vil dekke behovet for 60 millioner kroner til filmbransjen.

– Det er i denne sammenheng at vi har tenkt på teleoperatørene. 65 % av trafikken på internett brukes til filmstrømming. En stor del av den trafikken er ulovlig nedlasting, en aktivitet som har en stor negativ økonomisk konsekvens – fem av Zentropas titler ble til sammen lastet ned ulovlig 9 millioner ganger på tre måneder. Dette betyr selvsagt ikke at 9 millioner nedlastinger hadde utløst det samme i lovlig kjøp eller leie, men hvis bare en liten prosentdel hadde vært lovlig handel hadde Zentropas økonomi tatt seg vesentlig bedre ut. Da sier vi at teleoperatørene skal ta ansvar – et ansvar til å betale for at de bruker film til å skape etterspørsel.

Under intervjuet forteller Hansen at den danske filmavtalen kom for bare få timer siden. Der var det foreløpig ikke noe gjennomslag for å hente penger fra teleselskapene.

– På den ene siden kan jeg konstatere at vi ikke har fått det bidraget fra teleselskapene som vi ønsket. På den andre siden har vi fått noen klare signaler om at de danske politikerne oppfatter teleoperatørene som en del av næringskjeden, og har satt noen insentiver i gang som gjør at teleselskapene ikke bare kan lene seg tilbake og si «vi har ikke noe ansvar».

– I avtalen står det blant annet at «De politiske partier bak filmavtalen møtes med filmbransjen sommeren 2015 for å få status på bransjens igangsatte initiativer til nye digitale forretningsmodeller. Mot slutten av 2016 gjennomføres en analyse av filmbransjens nye forretningsmodeller for å vurdere om filmstøtten fortsatt er tilstrekkelig innrettet, og anvendes best mulig». Dette er med politikerord så tydelig det går an å si at vi holder øye med dere både i 2015 og 2016. Her er det hele bransjen de holder øye med, ikke bare produsenter og kinoer. Dette inkluderer da også VOD-markedet og teleoperatørene.

– Politikerne sier også at «De politiske partiene møtes med bransjen innen sommeren 2015 for å drøfte problemstillinger omkring ulovlig nedlasting. Formålet er å klarlegge hvem som har mulighet til å øke innsatsen mot piratkopiering – hva man har gjort og hva man skal gjøre videre».  Så både på spørsmål om forretningsmodeller og ulovlig nedlasting har vi i hvert fall fått signal om at det er et politisk press rett mot hele bransjen, inkludert teleoperatørene. Vi har altså fått i gang en debatt om hvordan vi fremtiden skal distribuere kulturprodukter digitalt, og hva vi skal gjøre med Netflix og iTunes – de globale aktørene utenfor Europa som ikke bidrar til finansiering. Og vi har fått i gang en debatt om teleoperatørenes bidrag. Så jeg er meget tilfreds med hvor vi er i dag, avslutter Hansen.

1 kommentar til -Teleselskapene har et ansvar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

-Teleselskapene har et ansvar

-Teleselskapene har et ansvar

Det er ikke bare i Norge det har oppstått debatt om bredbåndstilbydernes rolle. – Vi har fått i gang en viktig debatt om teleoperatørenes bidrag, forteller direktør for den danske Producentforeningen, Klaus Hansen. Danske politikere har innsett at teleselskapene ikke bare kan lene seg tilbake og si «vi har ikke noe ansvar».

Foto: Nymphomaniac – Zentropas mest piratkopierte film

Tidligere i høst gikk lederne for Norske filmregissører, Norsk filmforbund, Norsk skuespillerforbund og Norske dramatikeres forbund hardt ut og kalte bredbåndstilbyderne for de nye nettpiratene. Ved å være en bransje som tjener på og er avhengig av nasjonalt innhold, er det på tide at de også er med på spleiselaget, mente disse organisasjonene for innholdsleverandørene. IKT Norge svarte at innføringen av en særavgift vil gjøre bredbåndstilbudet dyrere for kundene, og vil forsinke nødvendige nyinvesteringer i bredbåndsnettet.

I Danmark har denne debatten vært ekstra heftig siste halvåret. Direktør i den danske Producentforeningen, Klaus Hansen, mener at film og serier er med på å skape etterspørsel etter bredbånd, og teleoperatørene bruker dette aktivt for å selge sine tjenester uten å betale noe som helst tilbake.

– Teleselskapene bruker film og dramaserier – ikke bare danske – til å skape etterspørsel etter bredbånd. Eksempelvis i mitt eget hjem har jeg kun bruk for 10 mbit linje. Hvis vi legger til resten av familien, som alle vil se film, betyr det at vårt bredbåndsforbruk ikke lenger er 10 mbit, men 50 mbit.

Klaus Hansen. Foto: Producentforeningen.
Klaus Hansen. Foto: Producentforeningen.

Her på Rushprint.no skrev Cecile Stranger-Thorsen nylig at hvis bredbåndsleverandørene skal være med på spleiselaget, må de også kunne kreve at innholdet er tilgjengelig på nett. I Norge er det ikke noen automatikk i  at filmer blir lansert på VOD, noe det er i Danmark. Men overgangen til VOD har ikke kompensert for frafallet av DVD-salg, forteller Hansen.

– Alle danske filmer får en VOD-premiere etter de er ferdig på kino – tidligst etter fire måneder. Slik har det fungert en god stund. Vårt premiss i Danmark har vært at dansk film har tapt utrolig mange penger fordi DVD-salget – som fortsatt eksisterer – er langt fra hva det tidligere var. Dette tapet er beregnet til rundt 60 millioner danske kroner. Det betyr at overgangen til VOD ikke har kompensert for inntektsfrafallet. Nå er det en ny modell på trappene – Electronic Sell Through – som er digitalt salg hvor du eier varen. Denne modellen har de profesjonelle regissørene stor tro på, men det er ingen som tror at det innenfor de nærmeste årene vil dekke behovet for 60 millioner kroner til filmbransjen.

– Det er i denne sammenheng at vi har tenkt på teleoperatørene. 65 % av trafikken på internett brukes til filmstrømming. En stor del av den trafikken er ulovlig nedlasting, en aktivitet som har en stor negativ økonomisk konsekvens – fem av Zentropas titler ble til sammen lastet ned ulovlig 9 millioner ganger på tre måneder. Dette betyr selvsagt ikke at 9 millioner nedlastinger hadde utløst det samme i lovlig kjøp eller leie, men hvis bare en liten prosentdel hadde vært lovlig handel hadde Zentropas økonomi tatt seg vesentlig bedre ut. Da sier vi at teleoperatørene skal ta ansvar – et ansvar til å betale for at de bruker film til å skape etterspørsel.

Under intervjuet forteller Hansen at den danske filmavtalen kom for bare få timer siden. Der var det foreløpig ikke noe gjennomslag for å hente penger fra teleselskapene.

– På den ene siden kan jeg konstatere at vi ikke har fått det bidraget fra teleselskapene som vi ønsket. På den andre siden har vi fått noen klare signaler om at de danske politikerne oppfatter teleoperatørene som en del av næringskjeden, og har satt noen insentiver i gang som gjør at teleselskapene ikke bare kan lene seg tilbake og si «vi har ikke noe ansvar».

– I avtalen står det blant annet at «De politiske partier bak filmavtalen møtes med filmbransjen sommeren 2015 for å få status på bransjens igangsatte initiativer til nye digitale forretningsmodeller. Mot slutten av 2016 gjennomføres en analyse av filmbransjens nye forretningsmodeller for å vurdere om filmstøtten fortsatt er tilstrekkelig innrettet, og anvendes best mulig». Dette er med politikerord så tydelig det går an å si at vi holder øye med dere både i 2015 og 2016. Her er det hele bransjen de holder øye med, ikke bare produsenter og kinoer. Dette inkluderer da også VOD-markedet og teleoperatørene.

– Politikerne sier også at «De politiske partiene møtes med bransjen innen sommeren 2015 for å drøfte problemstillinger omkring ulovlig nedlasting. Formålet er å klarlegge hvem som har mulighet til å øke innsatsen mot piratkopiering – hva man har gjort og hva man skal gjøre videre».  Så både på spørsmål om forretningsmodeller og ulovlig nedlasting har vi i hvert fall fått signal om at det er et politisk press rett mot hele bransjen, inkludert teleoperatørene. Vi har altså fått i gang en debatt om hvordan vi fremtiden skal distribuere kulturprodukter digitalt, og hva vi skal gjøre med Netflix og iTunes – de globale aktørene utenfor Europa som ikke bidrar til finansiering. Og vi har fått i gang en debatt om teleoperatørenes bidrag. Så jeg er meget tilfreds med hvor vi er i dag, avslutter Hansen.

One Response to -Teleselskapene har et ansvar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY