Dokumentaren «Flink pike» lanseres på Verdensdagen for psykisk helse, og spillefilmen «Haram» har hyret inn en erfaren kinomann til å gjøre jobben for seg. Ingvil Giske og Tony Fjærgård forteller om lanseringsstrategien på sine respektive filmer, og hvordan man må tenke annerledes når man jobber med små filmer og vanskelig tema.
Den erfarne kinomannen Tony Fjærgård har fått i oppgave å lansere Ulrik Imtiaz Rolfsens siste film Haram. Han har vært tilknyttet kinobransjen siden ungdomstiden, og var tidlig i 20-årene Norges yngste kinosjef. Han synes det har vært spennende å jobbe annerledes i lanseringen av en «liten» film som Haram.
– Å gå utenfor en tradisjonell distribusjonsløsning fungerer godt på en film som Haram fordi den er idealistisk drevet frem i alle ledd. Jobber man med større prosjekter er man avhengig av de store selskapene, som er i stand til å ta imot store mengder filmer hele tiden. Vi har jobbet mye over flere uker bare med denne ene filmen. Hadde vi hatt flere filmer ville det blitt veldig slitsomt.
Filmens målgruppe er ung, noe som selvsagt har lagt føringer for lanseringsstrategien. At Rolfsen tidligere har laget Izzat hjelper, forteller Fjærgård.
– Vi har satset mye å spre budskapet om filmens kule musikk, om den tøffe ungdommelige stilen som Ulrik Imtiaz Rolfsen er flink til å skape, som han gjorde med Izzat. Og det er dette jeg liker med Haram – gangstertematikken og det flerkulturelle. Vi har solgt den veldig bredt med hele 110 kinoer, det er tilsvarende lanseringen til Beatles. Izzat var eksepsjonelt populær i Oslo, og vi legger større trykk på steder med stor innvandrerbefolkning.
Se trailer til ‘Haram’:
Fjærgård forteller at de neste uke starter en lanseringsturné med et eget klubb-konsept, som er knyttet til filmens tittel og betydning.
– Vi starter en lanseringsturne neste fredag, med et konsept vi har kalt Klubb Haram. Vi kjører en ganske sen visning av filmen, og inviterer til fest på et utested etter forestillingen. ‘Haram’ betyr ‘forbudt’, og dette vil vi spille på ved å bryte en del typiske forbud som kjennetegner Islam – som ikke å drikke alkohol og ikke være lettkledd, eksempelvis. Dette vil vi bryte på vår Haram-turné. Når man jobber så intenst og tett som vi gjør med Haram nå i innspurten, får alle et voldsomt eierskap til prosjektet. Man går inn i det med hele hjertet og stort engasjement. Det tror jeg kan slå positivt ut til slutt, forteller han.
Solveig MelkeraaensFlink pike markedsføres som en ‘feelgood-film om depresjon’. Produsent og lanseringsansvarlig hos Medieoperatørene er Ingvil Giske. Å lansere filmen på Verdensdagen for psykisk helse var helt opplagt, forteller hun.
-Vi har valgt å lansere filmen på Verdensdagen for psykisk helse fordi det er en dag som markeres over hele verden. Siden filmen tar for seg psykisk helse, ønsket vi å knytte dette sammen.
Giske forteller at det å markedsføre en film om depresjon er utfordrende. Strategien for Flink pike var å nå ut til enkeltmennesker som de aller første.
– Folk har sett filmen og kontaktet kinoene sine for å få filmen satt opp. Det er noe vi er veldig takknemlig for, og dette er noe vi selvfølgelig håpet publikum ville gjøre og noe vi har tenkt på fra begynnelsen. Det er ikke lett å selge inn en film som handler om psykisk helse, så vi har vært bevisste på at vi ikke kunne selge filmen kun ved å være synlig i pressen, eller satse på at vi har en film som publikum vil oppdage. Det har vært helt nødvendig å begynne nedenfra med å jobbe mot enkeltmennesker: Der og der bor det noen som er interessert – da snakker vi med de menneskene. Om de synes filmen er en god opplevelse, sprer de ordet videre. Det som da kommer fra avisene i Oslo er mer en bekreftelse for publikum, det fungerer ikke som eneste argument. Det har vært om å gjøre for oss å få til en god spiral. For eksempel: Solveig holder foredraget Flink pike – Kunsten å gi faen på Sortland. Vi kaller det «et uperfekt foredrag om å være mindre perfekt». Her viser vi også klipp fra filmen, folk ler og blir engasjert, de snakker om dette seg i mellom og sprer det på sosiale medier – dermed får flere et godt inntrykk av prosjektet. Dette er hardt arbeid og tar tid, men det virker. Kontakten med lokalbefolkningene og måten de sprer det på er det aller viktigste.
– Vårt primærfokus under lanseringsarbeidet har vært å beholde integriteten til Solveig. Det er henne, hennes liv og familie som er i fokus. Det er ekstremt følsomt. Selv om Solveig går veldig lang i filmen og er veldig åpen, så kan ting lett bli feil når det kommer ut i offentligheten. Vi har passet oss veldig for å gå på kompromiss med hennes personlighet under lanseringen. Det er viktig at hun er den hun er. Én ting er å være med i en dokumentarfilm hvor man kan skylde på at andre har valgt en vinkling som ikke er riktig, men hun kan ikke skylde på noen andre. Derfor er det ekstremt viktig at det er troverdig
Giske fremhever snøballeffektens effektivitet, og forteller at budsjettet for lansering krever at de tenker annerledes.
– Når vi så har solgt inn til en rekke kinoer, og Kinomagasinet skriver om det, skaper det en selvforsterkende effekt hvor flere kinoer slår til. Det er også strategien. Vi tenkte nok ikke akkurat det i begynnelsen, men i etterkant ser jeg at det nesten er bra at skepsisen i utgangspunktet var så sterk fordi da blir man en liten underdog. Det er ingen som er bedre enn folk som skifter mening, det fungerer mye bedre enn at folk hele veien tenker «dette er ok». Vårt lanseringsbudsjett er veldig lite så vi må uansett jobbe på helt andre måter.
Hun mener også at filmer med store lanseringsbudsjett vil måtte jobbe annerledes i fremtiden.
– Jeg har prøvd å følge med på hva andre gjør og lære litt, men det er ikke så lett å finne gode forbilder hvis jeg skal si det diplomatisk. Jeg synes folk kommer med filmene sine og bare forventer at det skal gå bra. Men foreløpig har vi ikke hatt premiere, vi kan fortsatt få lave besøkstall, selv om vi har mange kinoer. Poenget mitt er at man kan ikke forvente at noen uten videre vil se filmen din. Troen på at så lenge filmen er bra, så vil folk se den, er veldig naivt, mener hun.
Dokumentaren «Flink pike» lanseres på Verdensdagen for psykisk helse, og spillefilmen «Haram» har hyret inn en erfaren kinomann til å gjøre jobben for seg. Ingvil Giske og Tony Fjærgård forteller om lanseringsstrategien på sine respektive filmer, og hvordan man må tenke annerledes når man jobber med små filmer og vanskelig tema.
Den erfarne kinomannen Tony Fjærgård har fått i oppgave å lansere Ulrik Imtiaz Rolfsens siste film Haram. Han har vært tilknyttet kinobransjen siden ungdomstiden, og var tidlig i 20-årene Norges yngste kinosjef. Han synes det har vært spennende å jobbe annerledes i lanseringen av en «liten» film som Haram.
– Å gå utenfor en tradisjonell distribusjonsløsning fungerer godt på en film som Haram fordi den er idealistisk drevet frem i alle ledd. Jobber man med større prosjekter er man avhengig av de store selskapene, som er i stand til å ta imot store mengder filmer hele tiden. Vi har jobbet mye over flere uker bare med denne ene filmen. Hadde vi hatt flere filmer ville det blitt veldig slitsomt.
Filmens målgruppe er ung, noe som selvsagt har lagt føringer for lanseringsstrategien. At Rolfsen tidligere har laget Izzat hjelper, forteller Fjærgård.
– Vi har satset mye å spre budskapet om filmens kule musikk, om den tøffe ungdommelige stilen som Ulrik Imtiaz Rolfsen er flink til å skape, som han gjorde med Izzat. Og det er dette jeg liker med Haram – gangstertematikken og det flerkulturelle. Vi har solgt den veldig bredt med hele 110 kinoer, det er tilsvarende lanseringen til Beatles. Izzat var eksepsjonelt populær i Oslo, og vi legger større trykk på steder med stor innvandrerbefolkning.
Se trailer til ‘Haram’:
Fjærgård forteller at de neste uke starter en lanseringsturné med et eget klubb-konsept, som er knyttet til filmens tittel og betydning.
– Vi starter en lanseringsturne neste fredag, med et konsept vi har kalt Klubb Haram. Vi kjører en ganske sen visning av filmen, og inviterer til fest på et utested etter forestillingen. ‘Haram’ betyr ‘forbudt’, og dette vil vi spille på ved å bryte en del typiske forbud som kjennetegner Islam – som ikke å drikke alkohol og ikke være lettkledd, eksempelvis. Dette vil vi bryte på vår Haram-turné. Når man jobber så intenst og tett som vi gjør med Haram nå i innspurten, får alle et voldsomt eierskap til prosjektet. Man går inn i det med hele hjertet og stort engasjement. Det tror jeg kan slå positivt ut til slutt, forteller han.
Solveig MelkeraaensFlink pike markedsføres som en ‘feelgood-film om depresjon’. Produsent og lanseringsansvarlig hos Medieoperatørene er Ingvil Giske. Å lansere filmen på Verdensdagen for psykisk helse var helt opplagt, forteller hun.
-Vi har valgt å lansere filmen på Verdensdagen for psykisk helse fordi det er en dag som markeres over hele verden. Siden filmen tar for seg psykisk helse, ønsket vi å knytte dette sammen.
Giske forteller at det å markedsføre en film om depresjon er utfordrende. Strategien for Flink pike var å nå ut til enkeltmennesker som de aller første.
– Folk har sett filmen og kontaktet kinoene sine for å få filmen satt opp. Det er noe vi er veldig takknemlig for, og dette er noe vi selvfølgelig håpet publikum ville gjøre og noe vi har tenkt på fra begynnelsen. Det er ikke lett å selge inn en film som handler om psykisk helse, så vi har vært bevisste på at vi ikke kunne selge filmen kun ved å være synlig i pressen, eller satse på at vi har en film som publikum vil oppdage. Det har vært helt nødvendig å begynne nedenfra med å jobbe mot enkeltmennesker: Der og der bor det noen som er interessert – da snakker vi med de menneskene. Om de synes filmen er en god opplevelse, sprer de ordet videre. Det som da kommer fra avisene i Oslo er mer en bekreftelse for publikum, det fungerer ikke som eneste argument. Det har vært om å gjøre for oss å få til en god spiral. For eksempel: Solveig holder foredraget Flink pike – Kunsten å gi faen på Sortland. Vi kaller det «et uperfekt foredrag om å være mindre perfekt». Her viser vi også klipp fra filmen, folk ler og blir engasjert, de snakker om dette seg i mellom og sprer det på sosiale medier – dermed får flere et godt inntrykk av prosjektet. Dette er hardt arbeid og tar tid, men det virker. Kontakten med lokalbefolkningene og måten de sprer det på er det aller viktigste.
– Vårt primærfokus under lanseringsarbeidet har vært å beholde integriteten til Solveig. Det er henne, hennes liv og familie som er i fokus. Det er ekstremt følsomt. Selv om Solveig går veldig lang i filmen og er veldig åpen, så kan ting lett bli feil når det kommer ut i offentligheten. Vi har passet oss veldig for å gå på kompromiss med hennes personlighet under lanseringen. Det er viktig at hun er den hun er. Én ting er å være med i en dokumentarfilm hvor man kan skylde på at andre har valgt en vinkling som ikke er riktig, men hun kan ikke skylde på noen andre. Derfor er det ekstremt viktig at det er troverdig
Giske fremhever snøballeffektens effektivitet, og forteller at budsjettet for lansering krever at de tenker annerledes.
– Når vi så har solgt inn til en rekke kinoer, og Kinomagasinet skriver om det, skaper det en selvforsterkende effekt hvor flere kinoer slår til. Det er også strategien. Vi tenkte nok ikke akkurat det i begynnelsen, men i etterkant ser jeg at det nesten er bra at skepsisen i utgangspunktet var så sterk fordi da blir man en liten underdog. Det er ingen som er bedre enn folk som skifter mening, det fungerer mye bedre enn at folk hele veien tenker «dette er ok». Vårt lanseringsbudsjett er veldig lite så vi må uansett jobbe på helt andre måter.
Hun mener også at filmer med store lanseringsbudsjett vil måtte jobbe annerledes i fremtiden.
– Jeg har prøvd å følge med på hva andre gjør og lære litt, men det er ikke så lett å finne gode forbilder hvis jeg skal si det diplomatisk. Jeg synes folk kommer med filmene sine og bare forventer at det skal gå bra. Men foreløpig har vi ikke hatt premiere, vi kan fortsatt få lave besøkstall, selv om vi har mange kinoer. Poenget mitt er at man kan ikke forvente at noen uten videre vil se filmen din. Troen på at så lenge filmen er bra, så vil folk se den, er veldig naivt, mener hun.
Legg igjen en kommentar