– Fjellet er nærmest en karakter i seg selv, så vi brukte mye tid på å finne helt riktig location, forteller Andreas Thaulow om ‘Fallet’ der han ville gi et troverdig bilde av å klatre rett opp en fjellside.
Oppvokst i Norge, utdannet filmviter fra Universitet i København, og uteksaminert fra den danske alternative filmutdannelsen Super16: Andreas Thaulow har allerede rukket å skrive og regissere flere kortfilmer. Med sin nyeste viser han frem noe av det han liker best: å overvinne en vanskelig location.
– Vi hadde ikke lyst til å begynne å rote med greenscreen eller studiofilming. Vi ville gjøre det på ordentlig, og lage et autentisk klatredrama, forteller Thaulow.
Idéen til kortfilmen Fallet oppsto da Thaulow og produsent Håvard Gossé Bergseth fant ut at de hadde en felles interesse for fjellklatring. For dem ble det viktig å lage en film som gir et troverdig inntrykk av hva det vil si å klatre rett opp en fjellside.
– Vi fant tidlig ut at å tilte kamera nedover var veldig ineffektivt. Det ga ikke det inntrykket man har av å henge i en fjellvegg. Å filme fra sida var mye bedre, da får du høyden i horisonten. Men det gjorde det jo også krevende å filme. Et sted rapellerte jeg og fotografen ned 20 meter sammen med en stuntdame. Der filmet vi de mest spektakulære bildene. Men det meste i filmen er akkurat så vilt som det ser ut.
Hvordan fant dere frem til location?
– Fjellet er nærmest en karakter i seg selv, så vi brukte mye tid på å finne helt riktig location. Vi trengte et fjell som det ikke bare var mulig å klatre på, men som så dramatisk nok ut. Produsent Petter Aspdal Hansen var pådriver for å finne et sted i Nord-Norge. Vi vurderte Lofoten en stund, men i ettertid ser vi at det ville vært vanskelig. Stedene vi kikket på der er veldig populære klatremål, så vi ville vi hatt store problemer med å holde andre klatrere ute av bildet. Vi endte opp med et fjell på Helgeland, på et sted som nærmest var ubesøkt av klatrere. Det viste seg å være en god grunn til det, fordi det var ikke særlig egna. Det var mye løs stein og en stor jobb å gjøre det trygt. Til gjengjeld fikk vi det for oss selv.
– Men jeg liker å filme på vanskelige steder, legger Thaulow til.
– Jeg synes det gir meg noe personlig, og jeg synes det gir filmen noe. Når du kaster mange mennesker inn i en vanskelig situasjon blir de enda mer konsentrert, og man blir litt mer gira på å gjennomføre noe som kanskje ikke har vært gjort før. Det passer bedre til min stil og mitt temperament enn å være i et studio. Den forrige filmen Turbo handlet om bil. Da filmet vi ute på gata under en festival, i situasjoner hvor det var mange mennesker, og vi hadde lite kontroll. Skuespillerne tok utfordringa med å lage scener i den settingen, og det gikk veldig bra. Men Fallet var enda mer utfordrende.
Filmen er historien om et kjærestepar på klatretur. Det oppstår tidlig en konflikt som gjør klatringen opp en bratt fjellvegg enda mer spent enn den allerede er.
– Tillit er veldig viktig i klatring, understreker Thaulow.
– Du må ha stor tillit til personen du klatrer sammen med, til deg selv, og til utstyret. Kjærlighetshistorien passet bra for å dramatisere hva som skjer når tilliten brytes, både i forholdet, og i en klatresituasjon.
Hva liker du ved å lage kortfilm?
– Jeg liker at en kortfilm er en overskuelig lengde å jobbe med. Samtidig er det også det jeg liker minst, at det er fort overstått. Så har man ingenting å gjøre igjen, og det tar lang tid å komme i gang med et nytt prosjekt. Et annen utfordring med kortfilm er at det er veldig vanskelig å etablere en identifikasjon med karakteren på så kort tid. Jeg har laget ganske mange kortfilmer etter hvert, og dette er alltid det vanskeligste.
Oppvokst i Norge, utdannet filmviter fra Universitet i København, og uteksaminert fra den danske alternative filmutdannelsen Super16: Andreas Thaulow har allerede rukket å skrive og regissere flere kortfilmer. Med sin nyeste viser han frem noe av det han liker best: å overvinne en vanskelig location.
– Vi hadde ikke lyst til å begynne å rote med greenscreen eller studiofilming. Vi ville gjøre det på ordentlig, og lage et autentisk klatredrama, forteller Thaulow.
Idéen til kortfilmen Fallet oppsto da Thaulow og produsent Håvard Gossé Bergseth fant ut at de hadde en felles interesse for fjellklatring. For dem ble det viktig å lage en film som gir et troverdig inntrykk av hva det vil si å klatre rett opp en fjellside.
– Vi fant tidlig ut at å tilte kamera nedover var veldig ineffektivt. Det ga ikke det inntrykket man har av å henge i en fjellvegg. Å filme fra sida var mye bedre, da får du høyden i horisonten. Men det gjorde det jo også krevende å filme. Et sted rapellerte jeg og fotografen ned 20 meter sammen med en stuntdame. Der filmet vi de mest spektakulære bildene. Men det meste i filmen er akkurat så vilt som det ser ut.
Hvordan fant dere frem til location?
– Fjellet er nærmest en karakter i seg selv, så vi brukte mye tid på å finne helt riktig location. Vi trengte et fjell som det ikke bare var mulig å klatre på, men som så dramatisk nok ut. Produsent Petter Aspdal Hansen var pådriver for å finne et sted i Nord-Norge. Vi vurderte Lofoten en stund, men i ettertid ser vi at det ville vært vanskelig. Stedene vi kikket på der er veldig populære klatremål, så vi ville vi hatt store problemer med å holde andre klatrere ute av bildet. Vi endte opp med et fjell på Helgeland, på et sted som nærmest var ubesøkt av klatrere. Det viste seg å være en god grunn til det, fordi det var ikke særlig egna. Det var mye løs stein og en stor jobb å gjøre det trygt. Til gjengjeld fikk vi det for oss selv.
– Men jeg liker å filme på vanskelige steder, legger Thaulow til.
– Jeg synes det gir meg noe personlig, og jeg synes det gir filmen noe. Når du kaster mange mennesker inn i en vanskelig situasjon blir de enda mer konsentrert, og man blir litt mer gira på å gjennomføre noe som kanskje ikke har vært gjort før. Det passer bedre til min stil og mitt temperament enn å være i et studio. Den forrige filmen Turbo handlet om bil. Da filmet vi ute på gata under en festival, i situasjoner hvor det var mange mennesker, og vi hadde lite kontroll. Skuespillerne tok utfordringa med å lage scener i den settingen, og det gikk veldig bra. Men Fallet var enda mer utfordrende.
Filmen er historien om et kjærestepar på klatretur. Det oppstår tidlig en konflikt som gjør klatringen opp en bratt fjellvegg enda mer spent enn den allerede er.
– Tillit er veldig viktig i klatring, understreker Thaulow.
– Du må ha stor tillit til personen du klatrer sammen med, til deg selv, og til utstyret. Kjærlighetshistorien passet bra for å dramatisere hva som skjer når tilliten brytes, både i forholdet, og i en klatresituasjon.
Hva liker du ved å lage kortfilm?
– Jeg liker at en kortfilm er en overskuelig lengde å jobbe med. Samtidig er det også det jeg liker minst, at det er fort overstått. Så har man ingenting å gjøre igjen, og det tar lang tid å komme i gang med et nytt prosjekt. Et annen utfordring med kortfilm er at det er veldig vanskelig å etablere en identifikasjon med karakteren på så kort tid. Jeg har laget ganske mange kortfilmer etter hvert, og dette er alltid det vanskeligste.
Legg igjen en kommentar