– Støtteordningene må forenkles!

– Støtteordningene må forenkles!

– Vi ønsker å se om ting kan gjøres bedre, vi skal innta en aktiv rolle, ikke kun være bank, forteller investorene Geir Eikeland og Stig Haug om sitt engasjement i norsk og nordisk film. – Mye av fokuset i norsk film ligger på å selge 10.001 billetter, men betydelig mindre viktig å selge 10.002, mener de.

Investorselskapet Eikeland og Haug består av Geir Eikeland og Stig Haug. Denne uken deltok de på innspillseminaret som NFI og KUD arrangerte på Filmens Hus. Begge har bakgrunn fra helt andre bransjer enn film. Eikeland har i drøyt 20 år jobbet med vin og vinimport, i tillegg til å være utdannet operasanger. Stig Haug har drevet selskapet ‘Stig og Stein’ i 20 år. Begge to er veldig glade i kultur, forteller de umiddelbart.

– Det er viktig å være glad i kultur hvis du skal holde på med film, og du må være glad i film for å være investor i bransjen, er det første Stig Haug sier.

Begge er gründere som har startet en rekke selskaper innen mange bransjer. For kort tid tilbake fattet de interessen for nordisk film, forteller Haug.

– For 1 ½ år siden fant vi ut at vi skulle samles under et felles prosjekt, og begge fattet interesse for film – nordisk film. Vi har en kapitalbase som vi kan bruke som investorer i film, og har brukt tiden på å skjønne og forstå støtteordninger og aktørkartet i denne bransjen. Når du kommer inn som investor – noe jeg også nevnte på innspillseminaret – tar det ikke mange minuttene å forstå at det ikke er mange som tjener noe nevneverdig med penger i denne bransjen. Vi er kommersielle og mener at det er et sunt trekk at en bransje tjener penger. Da får du fokus på det å faktisk kommersialisere det produktet du har. Vi har da sagt at vi skal innta en aktiv rolle, ikke kun være bank. Vi har ingen interesse av å være en kjedelig bank – det kan andre være. Vi ønsker å se på om det er ting rundt det å lage film i Norge som kan gjøres bedre, slik at vi ender opp med større og mer vellykkede produksjoner – da tenker vi både i Norge og som eksportvare. Det er vår bakgrunn.

Stig Haug. Foto fra Facebook-siden 'Stig og Stein'.
Stig Haug. Foto fra Facebook-siden ‘Stig og Stein’.

Geir Eikeland forteller at én av de mange utfordringene med å være investor i norsk film er at det ofte kun handler om å produsere filmene, kontra å sørge for at de får et bredt og langt liv ute blant publikum.

– Dette er en bransje hvor vi fikk høre at det var store tap og vanskelig å tjene penger. Når vi allikevel velger å møte produsenter, som alle er veldig entusiastiske og fulle av pågangsmot, opplever vi at vi møter en bransje som lever i omgivelser de kan takke dagens støtteordninger for. Hvor det handler om å kontinuerlig produsere filmer slik at daglig drift kan opprettholdes. Dette er ikke interessant for oss som investorer. Vi er opptatt av at når produksjonen er ferdig så begynner det vi skal tjene penger på, det distributørene skal tjene på og kinopublikummet skal glede seg over. Der ligger den største utfordringer for oss: Det tar mye tid å skaffe penger, skrive søknader – utrolig mye tid på å være «lur» om hvordan dette skal gjøres på smartest mulig måte. Og veldig liten tid – synes vi – på å selge billett nummer 10.002. Fokuset ligger på å selge 10.001 billetter, men betydelig mindre viktig å selge 10.002, mener Eikeland.

Og Haug legger til:

– Vi ser dette utenfra, og for oss er det slik at når Geir utvikler et vinkonsept er han avhengig av mannskap for å få produktet ut. Halve jobben er å finne ut hva som skal være oppe i flasken, andre halvdel er å få solgt produktet.

Duoen mener innspillseminaret illustrerte godt hvor mangfoldig bransjen har blitt, og at dette betyr at den nye filmmeldingen vanskelig kan behage alle interessenter.

– Det er som å lage innspillseminar for «bok», hvor det skal diskuteres alle sider ved en bok – fra bevaring av den første trykte bibel til utvikling av e-bøker. Alle menneskene på seminar-scenen gjør viktige ting for filmen, men for meg er det underlig at vi skal diskutere absolutt alt inn i en felles filmmelding og finne en fordelingsnøkkel for samtlige penger. Da blir det sånn at alle forsøker å rope høyest for seg selv og sitt. Vi kunne egentlig delt oss i to eller tre grupperinger. Dette kunne dempet skepsisen vi opplever eksternt.

– Når Geir og jeg går ut til våre venner, bekjente, gode relasjoner og investorer om de kunne tenke seg å gå inn i disse prosjektene, tar også de på seg «de brillene» hvor de har lest om norsk films manglende besøk på kultursiden i Aftenposten. Dette gjør ikke vi. Vi forsøker å heie kommersielle prosjekter frem og gjøre de større fordi vi mener at potensialet ikke er tatt ut. Hvis man ikke har innsikt eller er nybegynner husker man de tingene som ikke har gått bra, kontra de som gikk bra, forteller Haug.

Geir Eikeland. Foto fra Twitter.
Geir Eikeland. Foto fra Twitter.

I sitt innspill mandag etterlyste Haug en forenkling av dagens støtteordninger. Slik de er i dag gjør de unødvendig vanskelig å beskrive ovenfor potensielle investorer, mener Haug.

– Verken jeg eller Geir er dumme, men man føler seg lite intelligent når man sitter i møter med folk som har jobbet med film lenge og det hagler med formuleringer, begrepet, fremmedord og «hvis du gjør dette, utløser det følgende», eller «du kan ikke gjøre det, for da skjer følgende». Du kan tenke deg vår rolle hvis vi skal prøve å skaffe enda mer kapital – være med på enda større prosjekter – og skulle forklare disse støtteordningene for potensielle investorer. Så kommer vi hver tredje måned og sier at det har blitt endringer i ordningen. Det er det ene. Det andre er at vi sliter nok som det er med å forstå ordningene selv. Så ja, forenkling hadde vært fint hvis det var mulig, mener han.

– Slik som støtteordningene fungerer i dag er det slik at spesielt etterhåndsstøtten i noen tilfeller er med på å redusere tap. Etterhåndsstøtten utgjør flere ganger en stor del av selskapets overskudd. Jeg stiller spørsmål ved at statlige støttekroner skal være en del av et overskudd, kontra en hjelp for at man ikke går konkurs. Dette håper jeg blir sett nærmere på i den nye filmmeldingen, legger Eikeland til.

Haug forteller at de som investorer i fremtiden vil være mer involvert i hele filmprosjektet, og ikke bare etter ferdigstillelse. Det handler om å sjonglere flere prosjekter, forteller han.

– Vi har stort sett operert i den enden av prosjektene hvor filmene er ferdiglagd og skal selges. At vi bidrar med ideer og innspill – hjulpet filmer i utlandet for å få oppmerksomhet og fokus i salgsøyemed – dette skal vi fortsette med. Men som investorer kommer vi nå til å bli mye tydeligere på å være med når filmene blir laget. Det er en fase som kan utvikles bedre. Vi har for lav status hos de som skriver manus, faktisk. Lite fokus på utvikling av gode ider. Jeg tror vi må finne modeller som gjør at vi kan putte flere skudd i børsa og sjonglere flere prosjekter samtidig før vi bestemmer oss for at «dette er prosjektet». Men når vi da går for det, så går vi for prosjektet og brenner for det mye mer enn for fire halve prosjekter som vi skal flyte rundt med alt for lenge, mener han.

Og Eikeland skyter lattermildt inn på tampen av praten:

– Jeg vil bare minne om at jeg har hatt utrolig mange positive opplevelser på tross av alt vi mener ikke fungerer. Det er veldig morsomt dette, altså!

1 kommentar til – Støtteordningene må forenkles!

  1. Etterhåndstøtten gjør at en kan produsere film, men en får ikke mer enn hva en har budsjettert for, så det er litt feil å snakke om overskudd.

    Men noen har et nettverk ute i verden og andre ikke – som f eks Bent Hamer. Problemet er at mellomledd koster – investor – utenlandsk agent – produsent i Hollywood – alle skal tjene penger på en skapende idé – så kjære redaksjon lag en oversikt over hvilke ti spillefilmer og ti dokumentarer som tjente best 2000-2010

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Støtteordningene må forenkles!

– Støtteordningene må forenkles!

– Vi ønsker å se om ting kan gjøres bedre, vi skal innta en aktiv rolle, ikke kun være bank, forteller investorene Geir Eikeland og Stig Haug om sitt engasjement i norsk og nordisk film. – Mye av fokuset i norsk film ligger på å selge 10.001 billetter, men betydelig mindre viktig å selge 10.002, mener de.

Investorselskapet Eikeland og Haug består av Geir Eikeland og Stig Haug. Denne uken deltok de på innspillseminaret som NFI og KUD arrangerte på Filmens Hus. Begge har bakgrunn fra helt andre bransjer enn film. Eikeland har i drøyt 20 år jobbet med vin og vinimport, i tillegg til å være utdannet operasanger. Stig Haug har drevet selskapet ‘Stig og Stein’ i 20 år. Begge to er veldig glade i kultur, forteller de umiddelbart.

– Det er viktig å være glad i kultur hvis du skal holde på med film, og du må være glad i film for å være investor i bransjen, er det første Stig Haug sier.

Begge er gründere som har startet en rekke selskaper innen mange bransjer. For kort tid tilbake fattet de interessen for nordisk film, forteller Haug.

– For 1 ½ år siden fant vi ut at vi skulle samles under et felles prosjekt, og begge fattet interesse for film – nordisk film. Vi har en kapitalbase som vi kan bruke som investorer i film, og har brukt tiden på å skjønne og forstå støtteordninger og aktørkartet i denne bransjen. Når du kommer inn som investor – noe jeg også nevnte på innspillseminaret – tar det ikke mange minuttene å forstå at det ikke er mange som tjener noe nevneverdig med penger i denne bransjen. Vi er kommersielle og mener at det er et sunt trekk at en bransje tjener penger. Da får du fokus på det å faktisk kommersialisere det produktet du har. Vi har da sagt at vi skal innta en aktiv rolle, ikke kun være bank. Vi har ingen interesse av å være en kjedelig bank – det kan andre være. Vi ønsker å se på om det er ting rundt det å lage film i Norge som kan gjøres bedre, slik at vi ender opp med større og mer vellykkede produksjoner – da tenker vi både i Norge og som eksportvare. Det er vår bakgrunn.

Stig Haug. Foto fra Facebook-siden 'Stig og Stein'.
Stig Haug. Foto fra Facebook-siden ‘Stig og Stein’.

Geir Eikeland forteller at én av de mange utfordringene med å være investor i norsk film er at det ofte kun handler om å produsere filmene, kontra å sørge for at de får et bredt og langt liv ute blant publikum.

– Dette er en bransje hvor vi fikk høre at det var store tap og vanskelig å tjene penger. Når vi allikevel velger å møte produsenter, som alle er veldig entusiastiske og fulle av pågangsmot, opplever vi at vi møter en bransje som lever i omgivelser de kan takke dagens støtteordninger for. Hvor det handler om å kontinuerlig produsere filmer slik at daglig drift kan opprettholdes. Dette er ikke interessant for oss som investorer. Vi er opptatt av at når produksjonen er ferdig så begynner det vi skal tjene penger på, det distributørene skal tjene på og kinopublikummet skal glede seg over. Der ligger den største utfordringer for oss: Det tar mye tid å skaffe penger, skrive søknader – utrolig mye tid på å være «lur» om hvordan dette skal gjøres på smartest mulig måte. Og veldig liten tid – synes vi – på å selge billett nummer 10.002. Fokuset ligger på å selge 10.001 billetter, men betydelig mindre viktig å selge 10.002, mener Eikeland.

Og Haug legger til:

– Vi ser dette utenfra, og for oss er det slik at når Geir utvikler et vinkonsept er han avhengig av mannskap for å få produktet ut. Halve jobben er å finne ut hva som skal være oppe i flasken, andre halvdel er å få solgt produktet.

Duoen mener innspillseminaret illustrerte godt hvor mangfoldig bransjen har blitt, og at dette betyr at den nye filmmeldingen vanskelig kan behage alle interessenter.

– Det er som å lage innspillseminar for «bok», hvor det skal diskuteres alle sider ved en bok – fra bevaring av den første trykte bibel til utvikling av e-bøker. Alle menneskene på seminar-scenen gjør viktige ting for filmen, men for meg er det underlig at vi skal diskutere absolutt alt inn i en felles filmmelding og finne en fordelingsnøkkel for samtlige penger. Da blir det sånn at alle forsøker å rope høyest for seg selv og sitt. Vi kunne egentlig delt oss i to eller tre grupperinger. Dette kunne dempet skepsisen vi opplever eksternt.

– Når Geir og jeg går ut til våre venner, bekjente, gode relasjoner og investorer om de kunne tenke seg å gå inn i disse prosjektene, tar også de på seg «de brillene» hvor de har lest om norsk films manglende besøk på kultursiden i Aftenposten. Dette gjør ikke vi. Vi forsøker å heie kommersielle prosjekter frem og gjøre de større fordi vi mener at potensialet ikke er tatt ut. Hvis man ikke har innsikt eller er nybegynner husker man de tingene som ikke har gått bra, kontra de som gikk bra, forteller Haug.

Geir Eikeland. Foto fra Twitter.
Geir Eikeland. Foto fra Twitter.

I sitt innspill mandag etterlyste Haug en forenkling av dagens støtteordninger. Slik de er i dag gjør de unødvendig vanskelig å beskrive ovenfor potensielle investorer, mener Haug.

– Verken jeg eller Geir er dumme, men man føler seg lite intelligent når man sitter i møter med folk som har jobbet med film lenge og det hagler med formuleringer, begrepet, fremmedord og «hvis du gjør dette, utløser det følgende», eller «du kan ikke gjøre det, for da skjer følgende». Du kan tenke deg vår rolle hvis vi skal prøve å skaffe enda mer kapital – være med på enda større prosjekter – og skulle forklare disse støtteordningene for potensielle investorer. Så kommer vi hver tredje måned og sier at det har blitt endringer i ordningen. Det er det ene. Det andre er at vi sliter nok som det er med å forstå ordningene selv. Så ja, forenkling hadde vært fint hvis det var mulig, mener han.

– Slik som støtteordningene fungerer i dag er det slik at spesielt etterhåndsstøtten i noen tilfeller er med på å redusere tap. Etterhåndsstøtten utgjør flere ganger en stor del av selskapets overskudd. Jeg stiller spørsmål ved at statlige støttekroner skal være en del av et overskudd, kontra en hjelp for at man ikke går konkurs. Dette håper jeg blir sett nærmere på i den nye filmmeldingen, legger Eikeland til.

Haug forteller at de som investorer i fremtiden vil være mer involvert i hele filmprosjektet, og ikke bare etter ferdigstillelse. Det handler om å sjonglere flere prosjekter, forteller han.

– Vi har stort sett operert i den enden av prosjektene hvor filmene er ferdiglagd og skal selges. At vi bidrar med ideer og innspill – hjulpet filmer i utlandet for å få oppmerksomhet og fokus i salgsøyemed – dette skal vi fortsette med. Men som investorer kommer vi nå til å bli mye tydeligere på å være med når filmene blir laget. Det er en fase som kan utvikles bedre. Vi har for lav status hos de som skriver manus, faktisk. Lite fokus på utvikling av gode ider. Jeg tror vi må finne modeller som gjør at vi kan putte flere skudd i børsa og sjonglere flere prosjekter samtidig før vi bestemmer oss for at «dette er prosjektet». Men når vi da går for det, så går vi for prosjektet og brenner for det mye mer enn for fire halve prosjekter som vi skal flyte rundt med alt for lenge, mener han.

Og Eikeland skyter lattermildt inn på tampen av praten:

– Jeg vil bare minne om at jeg har hatt utrolig mange positive opplevelser på tross av alt vi mener ikke fungerer. Det er veldig morsomt dette, altså!

One Response to – Støtteordningene må forenkles!

  1. Etterhåndstøtten gjør at en kan produsere film, men en får ikke mer enn hva en har budsjettert for, så det er litt feil å snakke om overskudd.

    Men noen har et nettverk ute i verden og andre ikke – som f eks Bent Hamer. Problemet er at mellomledd koster – investor – utenlandsk agent – produsent i Hollywood – alle skal tjene penger på en skapende idé – så kjære redaksjon lag en oversikt over hvilke ti spillefilmer og ti dokumentarer som tjente best 2000-2010

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY