– Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

– Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

Etter regjeringens filmkutt skisserte avtroppende NFI-direktør Nina Refseth at kvalitetsfilmen vil bli rammet hardest. – Det forteller meg at vi som produksjonsselskap ikke kan fortsette å lage den type film vi lager nå, men heller satse mer på barnefilm og markedsfilm, sier produsent hos Motlys, Yngve Sæther.

Bombenedslaget som var de blå-blås kutt på 32 millioner i støttemidler til film- og tv-produksjoner skapte en rekke bransjesukk. Detaljene om hvordan kuttene skulle fordeles ble spørsmålet alle stilte seg selv. Avtroppende NFI-direktør, Nina Refseth, skisserte nylig at 9 millioner skal kuttes i tv-drama, og resten på kvalitetsfilmen. Det kan se ut som dokumentar- og kortfilm, samt spill ikke berøres nevneverdig.

Produsent hos Motlys, Yngve Sæther (bl.a Oslo 31.August, Som du ser meg) mener at et kutt på over 20 millioner til film er mye, og legger føringer for hvilke produksjoner det nå vil satses på fremover.

-Det siste jeg hørte var at av et totalt kutt på 32 millioner skal 9 millioner kuttes fra tv-drama, og resten fra konsulentfilm. 22 millioner utgjør rundt 2/3 av det en konsulent har i året – de har ca. 30 millioner hver. Det synes jeg er ganske mye. Det eneste det sier meg er at vi som produksjonsselskap ikke kan fortsette å holde på med å lage den type film som vi gjør nå, men heller satse mer på barnefilm og markedsfilm.

Sæther poengterer at «kvalitetsfilm» er et vanskelig begrep, og man er avhengig av et produksjonsmangfold for å dyrke frem nettopp kvalitets-suksessene.

-Hadde det vært så enkelt at vi bare kunne gi støtte til de fem beste filmene, som faktisk ender opp med å bli de fem beste filmene tilslutt – enkelt. Men det er ikke slik det fungerer. Å lage film er veldig uforutsigbart. Plutselig kan det man trodde ingen skulle være interessert i bli den store vinneren – både kunstnerisk og kommersielt. Man må ha et visst volum for å få frem virkelig gode filmer. Nå har vi kommet på et volum som er ganske bra, og vi har oppnådd mange av resultatene som ble satt ned som milepæl tidligere; høyt besøkstall, bredde og kunstnerisk djervhet. I den forbindelse vil det alltid være flere filmer som ikke lykkes med verken det ene eller det andre, men de filmene er nesten umulig å ikke lage – de lages i alle land.

-Man trenger litt armslag og muligheten til å mislykkes, ellers lykkes man heller ikke. Heller satse skikkelig for å få til noe vanskelig, og mislykkes, enn å safe å få til noe midt-på-tre. Det synes jeg er en innstilling man skal ha hvis man skal lage kunstnerisk interessant film.

Han sier at kuttene åpner mer opp for kvantitets-produksjoner fordi de er lettere å forutse hvordan publikum vil ta i mot.

-Det som er urovekkende er hvis disse kuttene først og fremst rammer konsulentfilm, som er produksjonene som kan være den neste Cannes-filmen. Da sniker det seg inn en potensiell feighet hvor man blir mer opptatt av å levere kvantitet – filmer som blir sett av mange – kontra kvalitetsfilm, fordi kvantitet er litt lettere å forutse. Kvalitetsfilm er flyktig og uforutsigbart. Det som på papiret kan se ut som et kvalitetsprosjekt trenger ikke bli det, og omvendt. Det uforutsigbare er også det som gjør film spennende, og man må ikke begynne å safe for mye.

Signalet til produksjonsselskapene er at det har blitt tatt et valg om å satse på markedsfilmen. Selskapene ønsker tross alt å overleve, forklarer han.

-Samtidig sitter man som produksjonsselskap med to tanker i hodet: Man vil lage kvalitetsfilm, og man ønsker å tjene penger. Og vi vil heller overleve. Kuttene sender et signal om man ikke bør satse på kvalitet, men kvantitet i besøkstall – prioritere markedsfilmen, som inntil videre fremstår uberørt av kuttene. Ut ifra et bransjeståsted kan det være fint det, men da har man tatt det valget. Den blå-blå regjeringen har sagt at de skal satse på kvalitet – noe jeg mener de ikke gjør ved å kutte i filmstøtten.

5 kommentarer til – Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

  1. «Signalet til produksjonsselskapene er at det har blitt tatt et valg om å satse på markedsfilmen. Selskapene ønsker tross alt å overleve, forklarer han.»

    Dette signalet har ikke jeg fått. Signalet vi har fått er derimot at det er et samlet kutt på spillefilm og en konsolidering av ordningenes potter over post 50.

    Prioriteringene mellom markedstøtte og konsulent er ikke drastisk forskjellige slik det er presentert for meg?

    Hvor kommer denne informasjonen fra? Noe jeg ikke har fått med meg?

  2. Er det ingen andre steder man kan kutte? Er det sagt fra regjeringen at kuttene må skje i produksjonsstøtten? Har NFI utredet andre muligheter for å kutte kostnader slik at man kan holde fokuset på produksjon oppe? Om vi nå skal ned i volum på produksjon, hvor hensiktsmessig er det å ha en så tung organisasjon som NFI? De blå-blå ønsker å kutte i byråkrati, og det er mulig Refseth som leder har vurdert det, men jeg har ikke sett en slik redegjørelse.

Svar til torbjørn haugen Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

– Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

Etter regjeringens filmkutt skisserte avtroppende NFI-direktør Nina Refseth at kvalitetsfilmen vil bli rammet hardest. – Det forteller meg at vi som produksjonsselskap ikke kan fortsette å lage den type film vi lager nå, men heller satse mer på barnefilm og markedsfilm, sier produsent hos Motlys, Yngve Sæther.

Bombenedslaget som var de blå-blås kutt på 32 millioner i støttemidler til film- og tv-produksjoner skapte en rekke bransjesukk. Detaljene om hvordan kuttene skulle fordeles ble spørsmålet alle stilte seg selv. Avtroppende NFI-direktør, Nina Refseth, skisserte nylig at 9 millioner skal kuttes i tv-drama, og resten på kvalitetsfilmen. Det kan se ut som dokumentar- og kortfilm, samt spill ikke berøres nevneverdig.

Produsent hos Motlys, Yngve Sæther (bl.a Oslo 31.August, Som du ser meg) mener at et kutt på over 20 millioner til film er mye, og legger føringer for hvilke produksjoner det nå vil satses på fremover.

-Det siste jeg hørte var at av et totalt kutt på 32 millioner skal 9 millioner kuttes fra tv-drama, og resten fra konsulentfilm. 22 millioner utgjør rundt 2/3 av det en konsulent har i året – de har ca. 30 millioner hver. Det synes jeg er ganske mye. Det eneste det sier meg er at vi som produksjonsselskap ikke kan fortsette å holde på med å lage den type film som vi gjør nå, men heller satse mer på barnefilm og markedsfilm.

Sæther poengterer at «kvalitetsfilm» er et vanskelig begrep, og man er avhengig av et produksjonsmangfold for å dyrke frem nettopp kvalitets-suksessene.

-Hadde det vært så enkelt at vi bare kunne gi støtte til de fem beste filmene, som faktisk ender opp med å bli de fem beste filmene tilslutt – enkelt. Men det er ikke slik det fungerer. Å lage film er veldig uforutsigbart. Plutselig kan det man trodde ingen skulle være interessert i bli den store vinneren – både kunstnerisk og kommersielt. Man må ha et visst volum for å få frem virkelig gode filmer. Nå har vi kommet på et volum som er ganske bra, og vi har oppnådd mange av resultatene som ble satt ned som milepæl tidligere; høyt besøkstall, bredde og kunstnerisk djervhet. I den forbindelse vil det alltid være flere filmer som ikke lykkes med verken det ene eller det andre, men de filmene er nesten umulig å ikke lage – de lages i alle land.

-Man trenger litt armslag og muligheten til å mislykkes, ellers lykkes man heller ikke. Heller satse skikkelig for å få til noe vanskelig, og mislykkes, enn å safe å få til noe midt-på-tre. Det synes jeg er en innstilling man skal ha hvis man skal lage kunstnerisk interessant film.

Han sier at kuttene åpner mer opp for kvantitets-produksjoner fordi de er lettere å forutse hvordan publikum vil ta i mot.

-Det som er urovekkende er hvis disse kuttene først og fremst rammer konsulentfilm, som er produksjonene som kan være den neste Cannes-filmen. Da sniker det seg inn en potensiell feighet hvor man blir mer opptatt av å levere kvantitet – filmer som blir sett av mange – kontra kvalitetsfilm, fordi kvantitet er litt lettere å forutse. Kvalitetsfilm er flyktig og uforutsigbart. Det som på papiret kan se ut som et kvalitetsprosjekt trenger ikke bli det, og omvendt. Det uforutsigbare er også det som gjør film spennende, og man må ikke begynne å safe for mye.

Signalet til produksjonsselskapene er at det har blitt tatt et valg om å satse på markedsfilmen. Selskapene ønsker tross alt å overleve, forklarer han.

-Samtidig sitter man som produksjonsselskap med to tanker i hodet: Man vil lage kvalitetsfilm, og man ønsker å tjene penger. Og vi vil heller overleve. Kuttene sender et signal om man ikke bør satse på kvalitet, men kvantitet i besøkstall – prioritere markedsfilmen, som inntil videre fremstår uberørt av kuttene. Ut ifra et bransjeståsted kan det være fint det, men da har man tatt det valget. Den blå-blå regjeringen har sagt at de skal satse på kvalitet – noe jeg mener de ikke gjør ved å kutte i filmstøtten.

5 Responses to – Markedsfilmen vil dominere med de nye kuttene

  1. «Signalet til produksjonsselskapene er at det har blitt tatt et valg om å satse på markedsfilmen. Selskapene ønsker tross alt å overleve, forklarer han.»

    Dette signalet har ikke jeg fått. Signalet vi har fått er derimot at det er et samlet kutt på spillefilm og en konsolidering av ordningenes potter over post 50.

    Prioriteringene mellom markedstøtte og konsulent er ikke drastisk forskjellige slik det er presentert for meg?

    Hvor kommer denne informasjonen fra? Noe jeg ikke har fått med meg?

  2. Er det ingen andre steder man kan kutte? Er det sagt fra regjeringen at kuttene må skje i produksjonsstøtten? Har NFI utredet andre muligheter for å kutte kostnader slik at man kan holde fokuset på produksjon oppe? Om vi nå skal ned i volum på produksjon, hvor hensiktsmessig er det å ha en så tung organisasjon som NFI? De blå-blå ønsker å kutte i byråkrati, og det er mulig Refseth som leder har vurdert det, men jeg har ikke sett en slik redegjørelse.

Leave a Reply to torbjørn haugen Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY