– Jeg lager ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må

– Jeg lager ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må

– Denne filmen ville jeg gjøre mer ved hjelp av intuisjon og lek. Det er stressende, men man er samtidig veldig fleksibel, forteller Stian Kristiansen om premiereklare «Kyss meg for faen i helvete».

Stian Kristiansens nyeste film Kyss meg for faen i helvete har premiere på sensommeren. I filmen møter vi en teatertrupp av ungdommer med planer om å sette opp et stykke av Jon Fosse, som noe ufrivillig må innlemme en fotballgutt i oppsetningen. Det er en ungdomsfilm som benytter seg av en klassisk motsetning kjent fra amerikanske high school-filmer; sportsfolk versus nerder, fysikk versus refleksjon. Klassiske motsetninger til tross, historien til Kyss meg for faen i helvete har dype røtter både i Kristiansens ungdomstid, og fra hans spede begynnelse som filmskaper.

– Opprinnelig er dette en kortfilm, som jeg gjorde i 2002. Det var min eksamensfilm fra det som den gang het Høyskolen i Stavanger, hvor jeg gikk ett år på film- og fjernsynsproduksjon. Kortfilmen handlet om en teatertrupp, som hadde en krangel gående med en fotballgjeng. Det oppstod gnisninger mellom dem på bakgrunn av noen kulturmidler, som skulle avgjøres med en fotballkamp. Det var en novellefilm på rundt en halvtime.

Stian Kristiansen paa sett_768

– Jeg er selv oppvokst med teater, og er opptatt av dette. Samtidig er jeg også veldig glad i fotball. To vidt forskjellige kulturer, som har vært kilde til en del absurde fester under oppveksten hvor jeg skulle blande mennesker fra disse to miljøene. Så der har det alltid ligget en krysning, og er bakgrunnen hvor filmen har sprunget fra.

Casten påvirket manus

En av tilbakemeldingene Kristiansen fikk på sin novellefilm-produksjon i 2002 var at dette minte om en pilot for noe mye større, en kommentar som aldri helt ville slippe taket, forteller han.

– For min egen del var jeg ferdig med prosjektet der og da, men kommentaren ville ikke gi helt slipp. Etter Mannen som elsket Yngve visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, og igjen kom denne kommentaren tilbake. Så jeg begynte så smått å skrive litt, men så kom prosjektene Jeg reiser alene og Videogutten, og det ble lagt på is – igjen – før jeg sommeren 2011 på nytt startet opp. Da hadde jeg åpen audition for rollene i Kyss for meg for faen i helvete, og det før jeg hadde skrevet manus. Jeg ville se om jeg fant ungdommer jeg likte, og hvis det dukket opp interessante karakterer kunne jeg heller skrive en rolle til vedkommende – jeg lot dem påvirke meg. Her castet jeg teatergjengen i filmen, for så å skrive manus i etterkant.

Kyss meg for faen i helvete768

Ungdommene som ble castet hadde alle begrenset erfaring som skuespillere, selv om Kristiansen benyttet seg av enkelte av dem i sin kortfilm Videogutten. Å regissere uerfarne skuespillere handler mye om magefølelse, forteller regissøren.

– Som regissør av uerfarne skuespillere tror jeg at jeg lytter til en magefølelse, en slags radar. Hvis noe er ullent – for eksempel en replikk som ikke er godt spilt – endrer jeg det som ikke virker til å passe mer til skuespillerens preferanser. Også er det noe med å ikke gi for mye regi, også. Som i fotball – en usynlig dommer er bra for kampen. Jeg ga mye tillit til ungdommene, og lot de komme med første budet i hver tagning, som jeg igjen justerte etter ønske. Mye bedre enn å proppe dem full med regi.

Intuisjon og lek

Filmen er å regne som en lavbudsjettproduksjon, men for Kristiansen var ikke dette noen hindring. Med mindre budsjett har man et mindre team, og et mindre team er mye mer fleksibelt, forteller han.

– Da vi skulle starte innspillingen slet vi litt med finansieringen, men jeg ville heller lage den på lavbudsjett med et mindre team, fordi jeg fryktet ungdommene jeg hadde castet skulle bli for gamle. Det hadde allerede gått ett år. Det var en smått hasardiøs innfallsvinkel til filminnspilling, men samtidig litt deilig. Vi bare kom på settet uten å ha bestemt oss for noen ting på forhånd. Det var også praktisk at alle fikk plass i én bil slik at vi kunne kjøre til locations som ga tagningene illusjonen av et større budsjett.

kyss meg for faen i helevete 02_768

– Det var en uvant måte å lage film på, siden man vanligvis er omgitt av et stort team – noe jeg synes både har vært bra og dårlig. Denne filmen ville jeg gjøre mer ved hjelp av intuisjon og lek. Det er stressende, og mye mer jobb, men man er samtidig veldig fleksibel. Opprinnelig kommer jeg fra en dugnadsskole via Mongoland. Det å lage film for meg var ikke å gå på jobb 8-16, men sånn har det blitt mer og mer. Dette har jeg aldri skjønt. Jeg lager nok ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må, forteller han.

Indie-preg

At filmen spiller på kjente sjangerkonvensjoner er Kristiansen enig i, men sier samtidig at historiens tematisering av Jon Fosse hever kvaliteten flere hakk.

– På en måte er det en klassisk sjangerfilm, som samtidig innehar høy kvalitet. Og karakteren Kristoffer Joner spiller er med på å gjøre alt litt mer farlig, selv om man har sett hans type karakter tidligere. Og jeg synes at historiens fokus på Jon Fosse, som er forfatter av stykket teaterungdommene skal sette opp, er med på å gi filmen et mer indie-preg. Man kunne tatt av alle litterære klassikere, Shakespeare eksempelvis, men de velger nynorsk-mannen Jon Fosse.

Tittelen Kyss meg for faen i helvete gir assosiasjoner til Få meg på for faen, men Kristiansen er raskt ute med å fortelle at filmene ikke har noen som helst tilknytning til hverandre.

– Det har vært veldig mye fokus på at filmens tittel er lik Få meg på for faen. Og det kan jeg forstå. Men samtidig har jeg vært hard på at min film skal hete Kyss meg for faen i helvete – som novellefilmen het allerede i 2002. Boken Få meg på for faen kom ut etter dette, som ble et teaterstykke før filmen kom. Ikke noe vondt om den filmen, men det har vært litt irriterende for meg fordi folk har trodd at det har vært en oppfølger, eller en film som spiller videre på det samme temaet. Tittelen min er en replikk i filmen, og hadde jeg endret tittelen hadde noe av poenget blitt borte. Men det er en helt annen type film, som publikum nok blir klar over så snart premieredatoen nærmer seg, avslutter han.

Kyss meg for faen i helvete har premiere førstkommende fredag, 9. august.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

– Jeg lager ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må

– Jeg lager ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må

– Denne filmen ville jeg gjøre mer ved hjelp av intuisjon og lek. Det er stressende, men man er samtidig veldig fleksibel, forteller Stian Kristiansen om premiereklare «Kyss meg for faen i helvete».

Stian Kristiansens nyeste film Kyss meg for faen i helvete har premiere på sensommeren. I filmen møter vi en teatertrupp av ungdommer med planer om å sette opp et stykke av Jon Fosse, som noe ufrivillig må innlemme en fotballgutt i oppsetningen. Det er en ungdomsfilm som benytter seg av en klassisk motsetning kjent fra amerikanske high school-filmer; sportsfolk versus nerder, fysikk versus refleksjon. Klassiske motsetninger til tross, historien til Kyss meg for faen i helvete har dype røtter både i Kristiansens ungdomstid, og fra hans spede begynnelse som filmskaper.

– Opprinnelig er dette en kortfilm, som jeg gjorde i 2002. Det var min eksamensfilm fra det som den gang het Høyskolen i Stavanger, hvor jeg gikk ett år på film- og fjernsynsproduksjon. Kortfilmen handlet om en teatertrupp, som hadde en krangel gående med en fotballgjeng. Det oppstod gnisninger mellom dem på bakgrunn av noen kulturmidler, som skulle avgjøres med en fotballkamp. Det var en novellefilm på rundt en halvtime.

Stian Kristiansen paa sett_768

– Jeg er selv oppvokst med teater, og er opptatt av dette. Samtidig er jeg også veldig glad i fotball. To vidt forskjellige kulturer, som har vært kilde til en del absurde fester under oppveksten hvor jeg skulle blande mennesker fra disse to miljøene. Så der har det alltid ligget en krysning, og er bakgrunnen hvor filmen har sprunget fra.

Casten påvirket manus

En av tilbakemeldingene Kristiansen fikk på sin novellefilm-produksjon i 2002 var at dette minte om en pilot for noe mye større, en kommentar som aldri helt ville slippe taket, forteller han.

– For min egen del var jeg ferdig med prosjektet der og da, men kommentaren ville ikke gi helt slipp. Etter Mannen som elsket Yngve visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, og igjen kom denne kommentaren tilbake. Så jeg begynte så smått å skrive litt, men så kom prosjektene Jeg reiser alene og Videogutten, og det ble lagt på is – igjen – før jeg sommeren 2011 på nytt startet opp. Da hadde jeg åpen audition for rollene i Kyss for meg for faen i helvete, og det før jeg hadde skrevet manus. Jeg ville se om jeg fant ungdommer jeg likte, og hvis det dukket opp interessante karakterer kunne jeg heller skrive en rolle til vedkommende – jeg lot dem påvirke meg. Her castet jeg teatergjengen i filmen, for så å skrive manus i etterkant.

Kyss meg for faen i helvete768

Ungdommene som ble castet hadde alle begrenset erfaring som skuespillere, selv om Kristiansen benyttet seg av enkelte av dem i sin kortfilm Videogutten. Å regissere uerfarne skuespillere handler mye om magefølelse, forteller regissøren.

– Som regissør av uerfarne skuespillere tror jeg at jeg lytter til en magefølelse, en slags radar. Hvis noe er ullent – for eksempel en replikk som ikke er godt spilt – endrer jeg det som ikke virker til å passe mer til skuespillerens preferanser. Også er det noe med å ikke gi for mye regi, også. Som i fotball – en usynlig dommer er bra for kampen. Jeg ga mye tillit til ungdommene, og lot de komme med første budet i hver tagning, som jeg igjen justerte etter ønske. Mye bedre enn å proppe dem full med regi.

Intuisjon og lek

Filmen er å regne som en lavbudsjettproduksjon, men for Kristiansen var ikke dette noen hindring. Med mindre budsjett har man et mindre team, og et mindre team er mye mer fleksibelt, forteller han.

– Da vi skulle starte innspillingen slet vi litt med finansieringen, men jeg ville heller lage den på lavbudsjett med et mindre team, fordi jeg fryktet ungdommene jeg hadde castet skulle bli for gamle. Det hadde allerede gått ett år. Det var en smått hasardiøs innfallsvinkel til filminnspilling, men samtidig litt deilig. Vi bare kom på settet uten å ha bestemt oss for noen ting på forhånd. Det var også praktisk at alle fikk plass i én bil slik at vi kunne kjøre til locations som ga tagningene illusjonen av et større budsjett.

kyss meg for faen i helevete 02_768

– Det var en uvant måte å lage film på, siden man vanligvis er omgitt av et stort team – noe jeg synes både har vært bra og dårlig. Denne filmen ville jeg gjøre mer ved hjelp av intuisjon og lek. Det er stressende, og mye mer jobb, men man er samtidig veldig fleksibel. Opprinnelig kommer jeg fra en dugnadsskole via Mongoland. Det å lage film for meg var ikke å gå på jobb 8-16, men sånn har det blitt mer og mer. Dette har jeg aldri skjønt. Jeg lager nok ikke film fordi jeg kan, men fordi jeg må, forteller han.

Indie-preg

At filmen spiller på kjente sjangerkonvensjoner er Kristiansen enig i, men sier samtidig at historiens tematisering av Jon Fosse hever kvaliteten flere hakk.

– På en måte er det en klassisk sjangerfilm, som samtidig innehar høy kvalitet. Og karakteren Kristoffer Joner spiller er med på å gjøre alt litt mer farlig, selv om man har sett hans type karakter tidligere. Og jeg synes at historiens fokus på Jon Fosse, som er forfatter av stykket teaterungdommene skal sette opp, er med på å gi filmen et mer indie-preg. Man kunne tatt av alle litterære klassikere, Shakespeare eksempelvis, men de velger nynorsk-mannen Jon Fosse.

Tittelen Kyss meg for faen i helvete gir assosiasjoner til Få meg på for faen, men Kristiansen er raskt ute med å fortelle at filmene ikke har noen som helst tilknytning til hverandre.

– Det har vært veldig mye fokus på at filmens tittel er lik Få meg på for faen. Og det kan jeg forstå. Men samtidig har jeg vært hard på at min film skal hete Kyss meg for faen i helvete – som novellefilmen het allerede i 2002. Boken Få meg på for faen kom ut etter dette, som ble et teaterstykke før filmen kom. Ikke noe vondt om den filmen, men det har vært litt irriterende for meg fordi folk har trodd at det har vært en oppfølger, eller en film som spiller videre på det samme temaet. Tittelen min er en replikk i filmen, og hadde jeg endret tittelen hadde noe av poenget blitt borte. Men det er en helt annen type film, som publikum nok blir klar over så snart premieredatoen nærmer seg, avslutter han.

Kyss meg for faen i helvete har premiere førstkommende fredag, 9. august.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY