I skyggen av digitaliseringen

I skyggen av digitaliseringen

Til sommeren er det ett år siden norske kinoer ble fulldigitalisert. Før evalueringen er stemningen blant kinoer og distributører spent. – Vi får rapporter om at det er filmer kinoene ikke får fordi distributørene mener de ikke får fortjeneste nok. Det er beklagelig, sier Lene Løken i Film&Kino.

Ved første øyekast virker digitaliseringen av norske kinoer som et svært vellykket prosjekt. Kun sju saler ble stengt i overgangen og de minste kinoene har opplevd en formidabel publikumsvekst. Nyere og flere filmer har ikke overraskende trukket publikum inn i salene. Likevel er det blant de mindre kinoene at misnøyene med det eksisterende avtaleverket virker sterkest. Samtidig har også de uavhengige distributørene og Film&Kino klare ønsker om endringer når evalueringen finner sted over sommeren.

Den viktigste brikken i spleiselaget som sikret digitaliseringen er den såkalte VPF-avtalen. Knyttet til alle ordinære kinovisninger er det en Virtual Print Fee, en avgift på 500 kroner pr visning som distributørene betaler. Denne er begrenset til 2000 kroner, dvs. fire visninger, pr kino og til de 90 første oppsetningene.

Denne avtalen ble først gjort mellom Hollywood-studioene og Film&Kino. De norske uavhengige distributørene ønsket i utgangspunktet kun VPF på premierevisninger. De godtok den eksisterende avtalen på overtid etter at Film&Kino gikk inn med omfattende oppsettingsstøtte, og det ble klargjort at filmer kunne stoppes dersom de ikke kom til å spille inn VPF.

Det er denne stoppingen som rammer de mindre kinoene og skaper frustrasjon.

– Det er en problemstilling alle de små kinoene sliter med, en het potet akkurat nå, sier administrerende direktør for Aurora-kinoene og tidligere leder for Norsk Kinosjefforbund Geir Martin Jensen.

– Det er de uavhengige norske distributørene som har vært tilbakeholdne på en del filmer, spesielt de halvstore amerikanske filmene som er viktig for bredden.

Jensen har ikke tro på distributørenes ønske om VPF kun på premierefilmer, men ser for seg en gradert løsning.

– Det vil føre til mange færre premierer og vil være å skyte seg selv i foten. Håpet er at vi kan få en endring til gradert VPF, slik at den blir lavere på mindre kinoer. Det er den eneste løsningen.

 

Gradert VPF som alternativ

Leder for Byråforeningen, Guttorm Petterson, er forsiktig med å uttale seg i forkant av evalueringen. Basert på egne beregninger før digitaliseringen fryktet de uavhengige norske byråene at de kom til å måtte betale en uforholdsmessig stor del av den totale VPF’en.

– Det er for tidlig å si enda om det har blitt sånn. Det vi ser er at det er kommet inn mer i VPF enn det som var beregnet, men det kan være fordi Film&Kino har bidratt med mer oppsettingsstøtte.

Petterson har ikke oversikt over hvor mye film som stoppes, men vet at det er en del.

– Filmer som distributøren ikke tror vil spille inn VPF blir stoppet. Samtidig er det rart at de små klager, de har hatt en besøksvekst på 40%. Det vil nok gå etter hvert gå opp for dem at de ikke kan få det helt som de vil.

Ønsket om VPF kun på premierer står fortsatt sterkt for distributørene, men de vil også vurdere gradert VPF.

– I den grad det er mulig så ønsker vi en premierebasert VPF. Det har blitt hevdet at det er umulig å gå tilbake til Hollywood-studioene om dette, men signaler vi har er at det kan gå. Gradert VPF er et alternativ, men det har vi ikke regnet på.

Misnøye med filmstansen

Lene Løken i Film&Kino er klar over signalene fra kinoer og distributører, men vil helst vektlegge resultatene.

– Vi er mer opptatt av resultater enn forventinger. Ved utgangen av april i år har de små kinoene hatt en vekst på 25% sammenlignet med 2011 som også var et svært godt år for de minste.

Løken er likevel klar på at det er forhold ved dagens situasjon som både kinoene og Film&Kino er bekymret for.

– Vi registrerer at det er misnøye med stopping av filmer og har sendt ut en spørreundersøkelse til kinoene. Vi får rapporter om at det er filmer de ikke får fordi distributørene mener de ikke får fortjeneste nok. Det er beklagelig og det vil vi undersøke for å få bedre oversikt over. Dette vil vi drøfte med kinoene framover.

Hvorvidt det er aktuelt å gjøre endringer i avtalene er Løken svært forsiktig med å uttale seg om.

– Vi må ha tall på bordet før vi kan drøfte løsninger. Sammen med distributørene og Kulturdepartementet må vi analysere økonomistrømmen og se hvem som betaler hva. Når tallene legges fram må vi se om det er grunnlag og om vi kan gjøre endringer. Skal det gjøres endringer må alle parter være enige i det, både Hollywood og de uavhengige norske.

Tidligere i år ble det gjort endringer i oppsettingssstøtten. Den automatiske støtten som til da ble gitt til de 40 første oppsetningene falt bort, etter at kinoene og Film&Kino mente denne ble misbrukt av distributørene. Det er fortsatt mulig å søke støtte for «kvalitetsfilm» til inntil 90 oppsetninger fra Film&Kino, men også filmer som har mottatt slik støtte er blitt stoppet.

Det er Lene Løken svært kritisk til.

– Noen av de støttete filmene er blitt stoppet. Det må vi se på i evalueringen. Vi kan ikke ha en situasjon der Film&Kino støtter en film og distributøren nekter oppsetting på den.

Les også Marius Øfstis oppfølgingskommentar:

1 kommentar til I skyggen av digitaliseringen

  1. Bra, og opplysende artikkel, og det er derfor jeg er abonnent på både blad og nyhetsbrev! 🙂
    Jeg er vel dert man må kalle en filmfreak, og bosatt i en av småbyene som har fått et betydelig bedre kinotilbud, Rjukan. Rjukan Kino, som har vært en såkalt C-kino i størrelse, hadde i 2011 en besøksøkning på 43% og en omsetningsøkning på 58% (!), så en kan trygt si at digitalomleggingen har vært en suksess her i by’n.
    Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en kinoforestilling med få besøkende, slik det ofte var før. Kinoen er revitalisert!

    Men denne omtalte ordningen har likevel ført til at vi er snytt for endel filmer som undertegnede har savnet oppsatt på kino. felles for dem alle, er at de er kvalitetsfilmer. Det er lett å få tak i blockbusterne fra Hollywood, og også stort sett de norske filmene har tilgangen vært grei på, men de omtalte filmene i mellomskiktet har vært svært savnet av meg og flere andre jeg snakker med dette om.
    Vi har blitt «snytt» for følgende:
    Oslo 31.august (!), Shame, J. Edgar, The Artist, The Grey, Carnage, The good son, A dangerous method, Tyrannosaur, One day, The Ides of march, Unknown, Hanna, The Decendants, Tinker tailor soldier spy, Contagion, Moneyball, Wee need to talk about Kevin, Ekstremt høyt og utrolig nært, The mill and the cross, Midnight in Paris, Play, Gutten med sykkelen, Haywire, The raid, Tree of life og Polisse.

    Når du ser den oversikten (som vel er bortimot komplett da, vel og merke), så blir det vel forståelig at det kommer klager, eller hva???
    Det er vel klager som er kanalisert gjennom kinosjefene, men dersom klagene hadde blitt kanalisert fra publikum, hadde de blitt enda tydeligere.
    Jeg ser at disse filmene kanskje ikke hadde økt det totale kinobesøket revolusjonerende, men de hadde i alle fall gjort at jeg hadde sluppet å vente til de kom på DVD.

    Jeg så stort fram til digitaliseringen, men den har vært en skuffelse. Vi hadde premierer på blockbusterne før også, og heldigvis slipper noen smalere kvalitetsfilm igjennom, og tilgangen på norsk film er økt, men det er litt fortvilt at det er en slik uenighet som stopper oss i å få se de filmene vi gjerne vil se på kino.
    Jeg vil våge å påstå at å gå glipp av Tree of life, The artist og the decendants på kino ikke gir det helt samme som på mindre skjerm.

    Jeg håper virkelig at det jobbes iherdig med å finne løsning på dette.
    Jeg garanterer at jeg vil gå enda oftere på kino, for film er best på kino, selv i dag med hjemmekinoløsninger som er bedre enn noensinne!
    Norge er ikke fulldigitalisert før kinosjefene selv kan bestemme programmeringen. Nå sitter det noen å bestemmer at min kino ikke kan få tak i noen av de filmene jeg er aller mest interessert i å se på kino!

    Vær snill og jobb hardt med dette, Lene Løchen og folkens som har gitt oss en fantastisk mulighet i digitaliseringen, og takk for jobben så langt!!!

Svar til Ole Jon Tveito Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

I skyggen av digitaliseringen

I skyggen av digitaliseringen

Til sommeren er det ett år siden norske kinoer ble fulldigitalisert. Før evalueringen er stemningen blant kinoer og distributører spent. – Vi får rapporter om at det er filmer kinoene ikke får fordi distributørene mener de ikke får fortjeneste nok. Det er beklagelig, sier Lene Løken i Film&Kino.

Ved første øyekast virker digitaliseringen av norske kinoer som et svært vellykket prosjekt. Kun sju saler ble stengt i overgangen og de minste kinoene har opplevd en formidabel publikumsvekst. Nyere og flere filmer har ikke overraskende trukket publikum inn i salene. Likevel er det blant de mindre kinoene at misnøyene med det eksisterende avtaleverket virker sterkest. Samtidig har også de uavhengige distributørene og Film&Kino klare ønsker om endringer når evalueringen finner sted over sommeren.

Den viktigste brikken i spleiselaget som sikret digitaliseringen er den såkalte VPF-avtalen. Knyttet til alle ordinære kinovisninger er det en Virtual Print Fee, en avgift på 500 kroner pr visning som distributørene betaler. Denne er begrenset til 2000 kroner, dvs. fire visninger, pr kino og til de 90 første oppsetningene.

Denne avtalen ble først gjort mellom Hollywood-studioene og Film&Kino. De norske uavhengige distributørene ønsket i utgangspunktet kun VPF på premierevisninger. De godtok den eksisterende avtalen på overtid etter at Film&Kino gikk inn med omfattende oppsettingsstøtte, og det ble klargjort at filmer kunne stoppes dersom de ikke kom til å spille inn VPF.

Det er denne stoppingen som rammer de mindre kinoene og skaper frustrasjon.

– Det er en problemstilling alle de små kinoene sliter med, en het potet akkurat nå, sier administrerende direktør for Aurora-kinoene og tidligere leder for Norsk Kinosjefforbund Geir Martin Jensen.

– Det er de uavhengige norske distributørene som har vært tilbakeholdne på en del filmer, spesielt de halvstore amerikanske filmene som er viktig for bredden.

Jensen har ikke tro på distributørenes ønske om VPF kun på premierefilmer, men ser for seg en gradert løsning.

– Det vil føre til mange færre premierer og vil være å skyte seg selv i foten. Håpet er at vi kan få en endring til gradert VPF, slik at den blir lavere på mindre kinoer. Det er den eneste løsningen.

 

Gradert VPF som alternativ

Leder for Byråforeningen, Guttorm Petterson, er forsiktig med å uttale seg i forkant av evalueringen. Basert på egne beregninger før digitaliseringen fryktet de uavhengige norske byråene at de kom til å måtte betale en uforholdsmessig stor del av den totale VPF’en.

– Det er for tidlig å si enda om det har blitt sånn. Det vi ser er at det er kommet inn mer i VPF enn det som var beregnet, men det kan være fordi Film&Kino har bidratt med mer oppsettingsstøtte.

Petterson har ikke oversikt over hvor mye film som stoppes, men vet at det er en del.

– Filmer som distributøren ikke tror vil spille inn VPF blir stoppet. Samtidig er det rart at de små klager, de har hatt en besøksvekst på 40%. Det vil nok gå etter hvert gå opp for dem at de ikke kan få det helt som de vil.

Ønsket om VPF kun på premierer står fortsatt sterkt for distributørene, men de vil også vurdere gradert VPF.

– I den grad det er mulig så ønsker vi en premierebasert VPF. Det har blitt hevdet at det er umulig å gå tilbake til Hollywood-studioene om dette, men signaler vi har er at det kan gå. Gradert VPF er et alternativ, men det har vi ikke regnet på.

Misnøye med filmstansen

Lene Løken i Film&Kino er klar over signalene fra kinoer og distributører, men vil helst vektlegge resultatene.

– Vi er mer opptatt av resultater enn forventinger. Ved utgangen av april i år har de små kinoene hatt en vekst på 25% sammenlignet med 2011 som også var et svært godt år for de minste.

Løken er likevel klar på at det er forhold ved dagens situasjon som både kinoene og Film&Kino er bekymret for.

– Vi registrerer at det er misnøye med stopping av filmer og har sendt ut en spørreundersøkelse til kinoene. Vi får rapporter om at det er filmer de ikke får fordi distributørene mener de ikke får fortjeneste nok. Det er beklagelig og det vil vi undersøke for å få bedre oversikt over. Dette vil vi drøfte med kinoene framover.

Hvorvidt det er aktuelt å gjøre endringer i avtalene er Løken svært forsiktig med å uttale seg om.

– Vi må ha tall på bordet før vi kan drøfte løsninger. Sammen med distributørene og Kulturdepartementet må vi analysere økonomistrømmen og se hvem som betaler hva. Når tallene legges fram må vi se om det er grunnlag og om vi kan gjøre endringer. Skal det gjøres endringer må alle parter være enige i det, både Hollywood og de uavhengige norske.

Tidligere i år ble det gjort endringer i oppsettingssstøtten. Den automatiske støtten som til da ble gitt til de 40 første oppsetningene falt bort, etter at kinoene og Film&Kino mente denne ble misbrukt av distributørene. Det er fortsatt mulig å søke støtte for «kvalitetsfilm» til inntil 90 oppsetninger fra Film&Kino, men også filmer som har mottatt slik støtte er blitt stoppet.

Det er Lene Løken svært kritisk til.

– Noen av de støttete filmene er blitt stoppet. Det må vi se på i evalueringen. Vi kan ikke ha en situasjon der Film&Kino støtter en film og distributøren nekter oppsetting på den.

Les også Marius Øfstis oppfølgingskommentar:

One Response to I skyggen av digitaliseringen

  1. Bra, og opplysende artikkel, og det er derfor jeg er abonnent på både blad og nyhetsbrev! 🙂
    Jeg er vel dert man må kalle en filmfreak, og bosatt i en av småbyene som har fått et betydelig bedre kinotilbud, Rjukan. Rjukan Kino, som har vært en såkalt C-kino i størrelse, hadde i 2011 en besøksøkning på 43% og en omsetningsøkning på 58% (!), så en kan trygt si at digitalomleggingen har vært en suksess her i by’n.
    Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en kinoforestilling med få besøkende, slik det ofte var før. Kinoen er revitalisert!

    Men denne omtalte ordningen har likevel ført til at vi er snytt for endel filmer som undertegnede har savnet oppsatt på kino. felles for dem alle, er at de er kvalitetsfilmer. Det er lett å få tak i blockbusterne fra Hollywood, og også stort sett de norske filmene har tilgangen vært grei på, men de omtalte filmene i mellomskiktet har vært svært savnet av meg og flere andre jeg snakker med dette om.
    Vi har blitt «snytt» for følgende:
    Oslo 31.august (!), Shame, J. Edgar, The Artist, The Grey, Carnage, The good son, A dangerous method, Tyrannosaur, One day, The Ides of march, Unknown, Hanna, The Decendants, Tinker tailor soldier spy, Contagion, Moneyball, Wee need to talk about Kevin, Ekstremt høyt og utrolig nært, The mill and the cross, Midnight in Paris, Play, Gutten med sykkelen, Haywire, The raid, Tree of life og Polisse.

    Når du ser den oversikten (som vel er bortimot komplett da, vel og merke), så blir det vel forståelig at det kommer klager, eller hva???
    Det er vel klager som er kanalisert gjennom kinosjefene, men dersom klagene hadde blitt kanalisert fra publikum, hadde de blitt enda tydeligere.
    Jeg ser at disse filmene kanskje ikke hadde økt det totale kinobesøket revolusjonerende, men de hadde i alle fall gjort at jeg hadde sluppet å vente til de kom på DVD.

    Jeg så stort fram til digitaliseringen, men den har vært en skuffelse. Vi hadde premierer på blockbusterne før også, og heldigvis slipper noen smalere kvalitetsfilm igjennom, og tilgangen på norsk film er økt, men det er litt fortvilt at det er en slik uenighet som stopper oss i å få se de filmene vi gjerne vil se på kino.
    Jeg vil våge å påstå at å gå glipp av Tree of life, The artist og the decendants på kino ikke gir det helt samme som på mindre skjerm.

    Jeg håper virkelig at det jobbes iherdig med å finne løsning på dette.
    Jeg garanterer at jeg vil gå enda oftere på kino, for film er best på kino, selv i dag med hjemmekinoløsninger som er bedre enn noensinne!
    Norge er ikke fulldigitalisert før kinosjefene selv kan bestemme programmeringen. Nå sitter det noen å bestemmer at min kino ikke kan få tak i noen av de filmene jeg er aller mest interessert i å se på kino!

    Vær snill og jobb hardt med dette, Lene Løchen og folkens som har gitt oss en fantastisk mulighet i digitaliseringen, og takk for jobben så langt!!!

Leave a Reply to Ole Jon Tveito Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY