Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen
Kjetil Lismoen mener filmstøtten må oppgraderes mot den nye filmvirkeligheten. Det er vi enig i. Men vi er uenig i at måten å gjøre dette på er å redusere produsentrollen til en jobb der verken utdannelse eller erfaring har noen betydning.
Kulturdepartementet har nå svart at de ikke tar klagen fra Mariken Halle og Clara Bodén til følge, men opprettholder avslaget fra NFI. Departementet mener at kravet til betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon for å kunne få tilskudd er absolutt, og kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i saken som tilsier at NFIs filmfaglige vurderinger er utøvd på uriktig faktisk eller rettslig grunnlag.
Som et offentlig forvaltningsorgan er det viktig at NFI følger de forskriftene som gjelder, uavhengig av hvem som søker. Det skal finnes en forutsigbarhet og likebehandling i de beslutningene som blir tatt. Halle og Bodén er spennende talenter, og søkte om tilskudd til Verden venter gjennom sitt eget nystartede selskap Vapen & Dramatik.
NFI mener at produksjon av skolefilmer i tillegg til erfaring fra enkelte andre mindre produksjoner ikke er å anse som «betydelig erfaring med filmproduksjon». Vårt krav har derfor vært at selskap med produsenter uten betydelig profesjonell erfaring må knytte til seg nødvendig kompetanse i Norge der denne mangler. Konkret betyr det enten en annen produsent eller en line-producer. Dette er for å sikre prosjektet økonomisk og praktisk, og dermed gi rom for kunstnerisk integritet. Halle og Bodén innfridde ikke dette kravet, og er dermed ikke kvalifisert som søkere. Prosjektet blir nå produsert av det veletablerte svenske selskapet Hinden AB, og har gjennom dette selskapet fått tilskudd av Svenska filminstitutet. Kravene om produsentens erfaring som NFI stiller er for øvrig ganske identisk med de som stilles i Sverige.
Det er viktig å stimulere nye talenter, men vi mener at det også er viktig å holde på krav om høy profesjonalitet og erfaring for å skape en nødvendig kvalitet. At enkelte etablerte produsenter også begår feil er ikke noe argument for å senke kravene– tvert i mot. Det virker merkverdig at vi et drøyt tiår etter at de første elevene ble uteksaminert fra filmskolen, skal gi slipp på den profesjonaliseringen vi omsider har oppnådd i bransjen. Krav om erfaring står ikke i veien for kvalitet eller kunstnerisk særpreg. Konkurransen om produksjonsmidlene og ikke minst publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier noen kilo mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside.
Vi har nettopp lagt bak oss et rekordår for norsk film både hva gjelder publikum hjemme og internasjonalt, samt målt i antall priser. En film fra den norske filmskolen er nominert til Oscar, en annen er i Berlin. Både våre nordiske og internasjonale kollegaer melder at de nå ser mot Norge i jakten på spennende prosjekter og spennende talenter. Vi mener det har klar sammenheng med det siste tiårets vektlegging på profesjonalitet, kontinuitet og kompetanse. Vi har kanskje ikke den lengste filmhistorien, men om vi opprettholder ambisjonen om kvalitet og lar nye talenter nyte godt av den kompetansen den etablerte bransjen har opparbeidet seg, kan vi definitivt melde oss på som framtidens filmnasjon.
Nina Refseth (direktør), Ivar Køhn (avdelingsdirektør) og Thomas Robsahm (langfilmkonsulent), Norsk filminstitutt
Les også:
Ingen ny vår for norsk film av Kjetil Lismoen
– NFI undergraver norsk filmkunst av Mariken Halle og Clara Bodén
– Produsenten er ikke kjernen av Tommy Gjerald
Kjetil Lismoen mener filmstøtten må oppgraderes mot den nye filmvirkeligheten. Det er vi enig i. Men vi er uenig i at måten å gjøre dette på er å redusere produsentrollen til en jobb der verken utdannelse eller erfaring har noen betydning.
Kulturdepartementet har nå svart at de ikke tar klagen fra Mariken Halle og Clara Bodén til følge, men opprettholder avslaget fra NFI. Departementet mener at kravet til betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon for å kunne få tilskudd er absolutt, og kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i saken som tilsier at NFIs filmfaglige vurderinger er utøvd på uriktig faktisk eller rettslig grunnlag.
Som et offentlig forvaltningsorgan er det viktig at NFI følger de forskriftene som gjelder, uavhengig av hvem som søker. Det skal finnes en forutsigbarhet og likebehandling i de beslutningene som blir tatt. Halle og Bodén er spennende talenter, og søkte om tilskudd til Verden venter gjennom sitt eget nystartede selskap Vapen & Dramatik.
NFI mener at produksjon av skolefilmer i tillegg til erfaring fra enkelte andre mindre produksjoner ikke er å anse som «betydelig erfaring med filmproduksjon». Vårt krav har derfor vært at selskap med produsenter uten betydelig profesjonell erfaring må knytte til seg nødvendig kompetanse i Norge der denne mangler. Konkret betyr det enten en annen produsent eller en line-producer. Dette er for å sikre prosjektet økonomisk og praktisk, og dermed gi rom for kunstnerisk integritet. Halle og Bodén innfridde ikke dette kravet, og er dermed ikke kvalifisert som søkere. Prosjektet blir nå produsert av det veletablerte svenske selskapet Hinden AB, og har gjennom dette selskapet fått tilskudd av Svenska filminstitutet. Kravene om produsentens erfaring som NFI stiller er for øvrig ganske identisk med de som stilles i Sverige.
Det er viktig å stimulere nye talenter, men vi mener at det også er viktig å holde på krav om høy profesjonalitet og erfaring for å skape en nødvendig kvalitet. At enkelte etablerte produsenter også begår feil er ikke noe argument for å senke kravene– tvert i mot. Det virker merkverdig at vi et drøyt tiår etter at de første elevene ble uteksaminert fra filmskolen, skal gi slipp på den profesjonaliseringen vi omsider har oppnådd i bransjen. Krav om erfaring står ikke i veien for kvalitet eller kunstnerisk særpreg. Konkurransen om produksjonsmidlene og ikke minst publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier noen kilo mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside.
Vi har nettopp lagt bak oss et rekordår for norsk film både hva gjelder publikum hjemme og internasjonalt, samt målt i antall priser. En film fra den norske filmskolen er nominert til Oscar, en annen er i Berlin. Både våre nordiske og internasjonale kollegaer melder at de nå ser mot Norge i jakten på spennende prosjekter og spennende talenter. Vi mener det har klar sammenheng med det siste tiårets vektlegging på profesjonalitet, kontinuitet og kompetanse. Vi har kanskje ikke den lengste filmhistorien, men om vi opprettholder ambisjonen om kvalitet og lar nye talenter nyte godt av den kompetansen den etablerte bransjen har opparbeidet seg, kan vi definitivt melde oss på som framtidens filmnasjon.
Nina Refseth (direktør), Ivar Køhn (avdelingsdirektør) og Thomas Robsahm (langfilmkonsulent), Norsk filminstitutt
Les også:
Ingen ny vår for norsk film av Kjetil Lismoen
– NFI undergraver norsk filmkunst av Mariken Halle og Clara Bodén
– Produsenten er ikke kjernen av Tommy Gjerald
Legg igjen en kommentar