Når alt endrer seg

Når alt endrer seg

Vi hadde filmet på Utøya i to dager da alt forandret seg, skriver regissør Kari Anne Moe. Les om hvordan kinoaktuelle «Til Ungdommen» ble til – i en tekst som regissøren skrev kort tid etter 22.7.

Sant & Usant skulle lage en dokumentarfilm om fire ungdommer som er aktive i ulike ungdomspartier og hvordan de med brennende hjerter skulle forsvare det de står for gjennom valgkampen høsten 2011. Vi så for oss en film der Karate Kid møter the Breakfast Club: Klassisk sportsdramaturgi med intense forberedelser fram mot skolevalgsdebattene. Modige ungdommer som tør å gripe mikrofonen foran det mest krevende publikummet du kan tenke deg ute på de videregående skolene. Og bakenfor – nære fortellinger om Sana, 16 år (SU), Henrik, 20 år (FPU), Haakon, 20 år (UH) og Johanne, 19 år (AUF) sin hverdag og deres syn på seg selv og samfunnet. De første opptakene med dem gjorde vi for halvannet år siden. Sommerferien er utsatt og produksjonen er igang. Vi har filmet på Utøya i to dager når alt forandrer seg.

«En bombe går av i regjeringskvartalet og mannen som står bak gjennomfører deretter en massakre på sommerleiren til landets største ungdomsparti. 77 mennesker blir drept.» Vi trenger et oppdatert synopsis. Jeg forsøker å skrive kortfattet om filmen. Formuleringene virker fjerne. Det ser mer ut som utkastet til et lite troverdig spillefilmmanus.

Vi var på leir i AUF for å filme sommereventyret til Johanne. Vi ankommer Utøya på torsdagen og gjør opptak hele dagen, og fortsetter tidlig dagen etter. Fredag 22 juli er en regntung dag. Vi filmer en scene der Johanne ringer til moren sin. Johanne forteller at hun angrer på at hun la igjen liggeunderlaget hjemme, nå som det er blitt så vått i teltet hennes. Moren er bekymret for at datteren kan bli forkjølet, men Johanne sier det går bra. – Jeg overlever mamma.

Gro Harlem Brundtland skal snart innta talerstolen. Vi trekker inn i den store salen og ber Johanne sette seg der det er penest lys. En time senere tar vi farvel med henne for å rekke båten som forlater øya kl 13.00. Planen er å komme tilbake, vi skal bare inn til Oslo sentrum for å filme Sanas avreise til valgkampkonferanse i Sosialistisk Ungdom. Vi møter henne på Sentralbanestasjonen rett etter at en bombe har gått av i regjeringskvartalet. Hun står sammen med andre SU-medlemmer og venter på at bussen skal frakte dem til konferansen. Ungdommene har bager, soveposer og røde flagg. Alle snakker om smellet.

Enda forstår ingen av oss omfanget. Vi filmer mens Sana og vennene hennes forsøker å finne ut av hva som har skjedd. De sjekker nettavisene på telefonene sine og blir oppringt av bekymrede foreldre. Sana snakker berbisk med moren sin før hun gir telefonen videre til storesøster Nisrin. Det er søsteren som fikk Sana med i SU. Etter hvert går det opp for meg at smellet vi hørte ikke var anleggsarbeid eller torden. Jeg vurderer muligheten for å dra tilbake på Utøya for å være hos Johanne, ettersom det kan være rett å være sammen med AUF nå som høyblokka i regjeringsbygget er angrepet. Etter en rask vurdering bestemmer jeg meg for at det er bedre å bli hos Sana. Vi har tross alt flaks som er sammen med henne akkurat nå, ettersom det allerede snakkes om at det er ytterligående muslimer som står bak. Jeg tenker at dette vil gå hardt innpå Sana og den fine familien hennes. Det er fint å få muligheten til å fange reaksjonene hennes så umiddelbart etterpå.

 

De fire hovedpersonene i dokumentaren Til Ungdommen (Foto: Sant & Usant Dokumentarfilm)

SUerne drar avgårde til konferansen og vi bestemmer oss for å reise etter så snart vi har gjort noen opptak av ødeleggelsene i sentrum. Lydmann Andreas Berge, fotograf Håvard Fossum og jeg setter kursen mot regjeringskvartalet. Tilfeldigheter gjør at vi får bli med når politiet tar med seg den første gruppa med pressefolk bak politisperringene. Ødeleggelsene er enorme. Jeg kjenner at jeg blir helt kald og nummen ved synet. Jeg ber Håvard filme ansiktsuttrykkene til pressefotografene. Det er en sjokkpreget forsamling som er på jobb på Einar Gerhardsens plass. Og fortsatt vet vi ikke at dette bare er begynnelsen.


Jeg får vite at det er løsnet skudd på Utøya fordi samboeren min ringer og spør hvor jeg er. Kort tid etter ringer moren til Johanne og spør om jeg er sammen med henne. Det er fryktelig tungt å svare  nei. Jeg har dessverre ingen beroligende ord å gi. Jeg ber henne ringe meg tilbake så fort hun hører noe. Senere på kvelden får jeg vite at Johanne lever og for første gang denne dagen kommer tårene. Jeg har vært så redd for henne.

Skoledebattene blir avlyst. Debatt-trening erstattes av minnestunder og begravelser. Vi må lage en annen film enn den vi hadde planlagt.

I dagene etter den 22 juli må jeg kontakte Johanne for å snakke med henne om filming. Det føles vanskelig. Takket være enorm raushet fra henne og familiens side får vi lov til å komme. De neste dagene får vi også lov til å være med Sana, Håkon og Henrik. Tilsammen representerer de en generasjon som ble fortere voksen enn det vi ble. Denne høsten skal vi følge Haakon, Henrik, Sana og Johanne i en annerledes valgkamp. Og gjennom disse fire forsøke å tegne et bilde av hvordan 22 juli 2011 endret oss alle.

Kari Anne Moe, regissør

Du kan lese mer om Til Ungdommen og den spesielle lanseringen av filmen i nyeste utgaven av Rushprint.

Til Ungdommen (Bravehearts) er produsert av Sant & Usant dokumentarfilm. Filmen har norsk kinopremiere til uka.


Regi:
Kari Anne Moe
Produsenter:
Tone Grøttjord og Anita Rehoff Larsen
Filmfotograf:
Håvard Fossum

4 kommentarer til Når alt endrer seg

  1. Takk for en fin og detaljert oppdatering, Kari Anne. Jeg har lurt sånn på hvordan det gikk med dere og med filmen i det det smalt og etterpå. Tenkte på dere med en gang, og håpet at du fikk mulighet til å fortelle om dette vanvittige i et større perspektiv. Det høres ut som du har mye viktig dokumentasjon på film. Lykke, lykke til videre!

  2. Flott artikkel, Kari Anne! Dette blir en helt annen historie nå.
    Åse (Drivernes) og jeg følte hele tiden med dere der borte,
    fra bondelandet i Polen, uten internett, Telenor, TV , hvor vi jobbet da det smalt. Din film får en apokalyptisk dimensjon.
    Lykke til med dette viktige dokumentet!

  3. Det er Så fint, at det er Sann og Usant, som lige netop var dem, der skulle tage vare på de smertelige øjeblikke.
    Alt det bedste til jer og til filmen der kommer.
    Bodil Cold-Ravnkilde

  4. […] – Sant & Usant skulle laga ein dokumentarfilm om fire ungdomar som er aktive i ulike ungdomsparti og korleis dei med brennande hjarte skulle forsvara det dei står for gjennom valkampen hausten 2011. Me såg for oss ein film der Karate Kid møter the Breakfast Club: Klassisk sportsdramaturgi med intense førebuingar fram mot skulevalsdebattane, skriv Moe. Les resten av historia på Rushprint! […]

Svar til Hilde Skofteland Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Når alt endrer seg

Når alt endrer seg

Vi hadde filmet på Utøya i to dager da alt forandret seg, skriver regissør Kari Anne Moe. Les om hvordan kinoaktuelle «Til Ungdommen» ble til – i en tekst som regissøren skrev kort tid etter 22.7.

Sant & Usant skulle lage en dokumentarfilm om fire ungdommer som er aktive i ulike ungdomspartier og hvordan de med brennende hjerter skulle forsvare det de står for gjennom valgkampen høsten 2011. Vi så for oss en film der Karate Kid møter the Breakfast Club: Klassisk sportsdramaturgi med intense forberedelser fram mot skolevalgsdebattene. Modige ungdommer som tør å gripe mikrofonen foran det mest krevende publikummet du kan tenke deg ute på de videregående skolene. Og bakenfor – nære fortellinger om Sana, 16 år (SU), Henrik, 20 år (FPU), Haakon, 20 år (UH) og Johanne, 19 år (AUF) sin hverdag og deres syn på seg selv og samfunnet. De første opptakene med dem gjorde vi for halvannet år siden. Sommerferien er utsatt og produksjonen er igang. Vi har filmet på Utøya i to dager når alt forandrer seg.

«En bombe går av i regjeringskvartalet og mannen som står bak gjennomfører deretter en massakre på sommerleiren til landets største ungdomsparti. 77 mennesker blir drept.» Vi trenger et oppdatert synopsis. Jeg forsøker å skrive kortfattet om filmen. Formuleringene virker fjerne. Det ser mer ut som utkastet til et lite troverdig spillefilmmanus.

Vi var på leir i AUF for å filme sommereventyret til Johanne. Vi ankommer Utøya på torsdagen og gjør opptak hele dagen, og fortsetter tidlig dagen etter. Fredag 22 juli er en regntung dag. Vi filmer en scene der Johanne ringer til moren sin. Johanne forteller at hun angrer på at hun la igjen liggeunderlaget hjemme, nå som det er blitt så vått i teltet hennes. Moren er bekymret for at datteren kan bli forkjølet, men Johanne sier det går bra. – Jeg overlever mamma.

Gro Harlem Brundtland skal snart innta talerstolen. Vi trekker inn i den store salen og ber Johanne sette seg der det er penest lys. En time senere tar vi farvel med henne for å rekke båten som forlater øya kl 13.00. Planen er å komme tilbake, vi skal bare inn til Oslo sentrum for å filme Sanas avreise til valgkampkonferanse i Sosialistisk Ungdom. Vi møter henne på Sentralbanestasjonen rett etter at en bombe har gått av i regjeringskvartalet. Hun står sammen med andre SU-medlemmer og venter på at bussen skal frakte dem til konferansen. Ungdommene har bager, soveposer og røde flagg. Alle snakker om smellet.

Enda forstår ingen av oss omfanget. Vi filmer mens Sana og vennene hennes forsøker å finne ut av hva som har skjedd. De sjekker nettavisene på telefonene sine og blir oppringt av bekymrede foreldre. Sana snakker berbisk med moren sin før hun gir telefonen videre til storesøster Nisrin. Det er søsteren som fikk Sana med i SU. Etter hvert går det opp for meg at smellet vi hørte ikke var anleggsarbeid eller torden. Jeg vurderer muligheten for å dra tilbake på Utøya for å være hos Johanne, ettersom det kan være rett å være sammen med AUF nå som høyblokka i regjeringsbygget er angrepet. Etter en rask vurdering bestemmer jeg meg for at det er bedre å bli hos Sana. Vi har tross alt flaks som er sammen med henne akkurat nå, ettersom det allerede snakkes om at det er ytterligående muslimer som står bak. Jeg tenker at dette vil gå hardt innpå Sana og den fine familien hennes. Det er fint å få muligheten til å fange reaksjonene hennes så umiddelbart etterpå.

 

De fire hovedpersonene i dokumentaren Til Ungdommen (Foto: Sant & Usant Dokumentarfilm)

SUerne drar avgårde til konferansen og vi bestemmer oss for å reise etter så snart vi har gjort noen opptak av ødeleggelsene i sentrum. Lydmann Andreas Berge, fotograf Håvard Fossum og jeg setter kursen mot regjeringskvartalet. Tilfeldigheter gjør at vi får bli med når politiet tar med seg den første gruppa med pressefolk bak politisperringene. Ødeleggelsene er enorme. Jeg kjenner at jeg blir helt kald og nummen ved synet. Jeg ber Håvard filme ansiktsuttrykkene til pressefotografene. Det er en sjokkpreget forsamling som er på jobb på Einar Gerhardsens plass. Og fortsatt vet vi ikke at dette bare er begynnelsen.


Jeg får vite at det er løsnet skudd på Utøya fordi samboeren min ringer og spør hvor jeg er. Kort tid etter ringer moren til Johanne og spør om jeg er sammen med henne. Det er fryktelig tungt å svare  nei. Jeg har dessverre ingen beroligende ord å gi. Jeg ber henne ringe meg tilbake så fort hun hører noe. Senere på kvelden får jeg vite at Johanne lever og for første gang denne dagen kommer tårene. Jeg har vært så redd for henne.

Skoledebattene blir avlyst. Debatt-trening erstattes av minnestunder og begravelser. Vi må lage en annen film enn den vi hadde planlagt.

I dagene etter den 22 juli må jeg kontakte Johanne for å snakke med henne om filming. Det føles vanskelig. Takket være enorm raushet fra henne og familiens side får vi lov til å komme. De neste dagene får vi også lov til å være med Sana, Håkon og Henrik. Tilsammen representerer de en generasjon som ble fortere voksen enn det vi ble. Denne høsten skal vi følge Haakon, Henrik, Sana og Johanne i en annerledes valgkamp. Og gjennom disse fire forsøke å tegne et bilde av hvordan 22 juli 2011 endret oss alle.

Kari Anne Moe, regissør

Du kan lese mer om Til Ungdommen og den spesielle lanseringen av filmen i nyeste utgaven av Rushprint.

Til Ungdommen (Bravehearts) er produsert av Sant & Usant dokumentarfilm. Filmen har norsk kinopremiere til uka.


Regi:
Kari Anne Moe
Produsenter:
Tone Grøttjord og Anita Rehoff Larsen
Filmfotograf:
Håvard Fossum

4 Responses to Når alt endrer seg

  1. Takk for en fin og detaljert oppdatering, Kari Anne. Jeg har lurt sånn på hvordan det gikk med dere og med filmen i det det smalt og etterpå. Tenkte på dere med en gang, og håpet at du fikk mulighet til å fortelle om dette vanvittige i et større perspektiv. Det høres ut som du har mye viktig dokumentasjon på film. Lykke, lykke til videre!

  2. Flott artikkel, Kari Anne! Dette blir en helt annen historie nå.
    Åse (Drivernes) og jeg følte hele tiden med dere der borte,
    fra bondelandet i Polen, uten internett, Telenor, TV , hvor vi jobbet da det smalt. Din film får en apokalyptisk dimensjon.
    Lykke til med dette viktige dokumentet!

  3. Det er Så fint, at det er Sann og Usant, som lige netop var dem, der skulle tage vare på de smertelige øjeblikke.
    Alt det bedste til jer og til filmen der kommer.
    Bodil Cold-Ravnkilde

  4. […] – Sant & Usant skulle laga ein dokumentarfilm om fire ungdomar som er aktive i ulike ungdomsparti og korleis dei med brennande hjarte skulle forsvara det dei står for gjennom valkampen hausten 2011. Me såg for oss ein film der Karate Kid møter the Breakfast Club: Klassisk sportsdramaturgi med intense førebuingar fram mot skulevalsdebattane, skriv Moe. Les resten av historia på Rushprint! […]

Leave a Reply to Hilde Skofteland Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY