Juryens lister fra kåringen av «Jakten».

Juryens lister fra kåringen av «Jakten».

Her kan du se listene og lese kommentarene til jurymedlemmene som kåret Erik Løchens  Jakten (1959) til tidenes beste norske kinofilm.

Jon Inge Faldalen – Filmviter og kritiker

  1. Motforestilling
  2. Jakten
  3. Eggs 

Blodveien, Douglas, Hustruer, Oslo, 31. august, Liv, Markens grøde, Ti kniver i hjertet 

Det er ikke enkelt å finne så mange som ti veldig gode norske filmer. For min del er det ingen tvil om at Erik Løchen hittil er tidenes norske filmregissør, og dermed troner hans to langfilmer øverst. Ellers overrasker det meg at jeg ikke har funnet plass til verken Ibsen eller Skouen. Forøvrig er tidenes beste norske film ikke laget ennå. 

Jon Selås Filmanmelder i VG

  1. Ni Liv
  2. DeUSYNLIGE
  3. Reprise 

To levende og en død, Døden er et kjærtegnFlåklypa Grand Prix, Veiviseren, Eggs, SøndagsenglerDe dødes tjern

Jobber man som filmmener, er det hyppigste spørsmål man får: ”Hva er din absolutte favorittfilm”.

Mer og mer er det gått opp for meg at det er det umulig å svare på. Av mange grunner. Men først og fremst denne: Kun et meget eksklusivt lite utvalg filmer jeg har sett står frem som selvstendige, monumentale verk, tilsynelatende uavhengig av tid og rom.

Det tar riktignok lang tid å lage film. Men den blir skapt i sin tid og den presenteres i sin tid. Hvordan filmen blir å oppfatte, er selvfølgelig avhengig av dette. Noen av mine beste filmminner står i en gyllent skjær, nettopp fordi de kommenterte sin tid, ga perspektiver i sin tid,  belyste sin tid og/eller beriket sin tid. Å gå tilbake til de mest gyllne filmstundene, blir derfor en risikosport. Det er uhyre lett å bli skuffet!

Så mitt, kanskje feige, svar, blir: ”Min absolutte favorittfilm har jeg ennå ikke sett”. For meg, som antakelig fortsatt skal anmelde film i mange år, er dette en nødvendig tilnærming til min egen jobb. 

Jeg startet som filmanmelder sommeren 1988. Og har sett mye. Men burde garantert ha sett mer, særlig fra filmhistorien. Og det aner meg, når jeg tenker på en del av de aller eldste filmene som har satt spor i mitt sinn, at et visst (kanskje et betydelig) element av besservissenromantikk må regnes med. På den annen side: det som har festet seg av historiske filmer, har ofte gjort det fordi de på en eller annen måte ble tolket som nyskapende i sin tid. 

Og det ”seriøse” vinner åpenbart stort sett lekende lett over den rene underholdning. I alle fall i min feilbarlige hukommelse. 

Jeg tilhører, som filmanmelder, min helt egne tid. Det er både ståsted og tolkningsbasis for meg. Som filmkritiker tilhører jeg ”forbrukeranmeldelserperioden”, i høy grad også fordi jeg i de aller fleste av disse årene har skrevet i Norges største avis. Det er utvilsomt jeg som er anmelder og står for alt innhold. Men de ytre premissene for det jeg gjør, er min arbeidsgivers. 

Enhver kanon blir uansett et brukbart utgangspunkt for en diskusjon. Så får jeg heller ta sjansen på at min kanon kan være ladet både med løskrutt og dårlig hukommelse; selv filmanmeldere er feilbarlige mennesker. 

Kjell Runar Jenssen – Programmedarbeider Cinemateket, Oslo

  1. Jakten
  2. Markens grøde
  3. Tonny 

Det brenner i natt, Fant, Stella Polaris, Salmer fra kjøkkenet, Budbringeren, En håndfull tid, Døden er et kjærtegn 

Problemer – å sammenligne filmer, ikke bare i forskjellige genrer, men i forskjellige kategorier (barnefilm, dokumentar, animasjon). Mange av samproduksjonene som regnes som delvis norske og er med i Filmen i Norge (bind 1 og 2) føles også svært vanskelige å ta med i en slik liste (Ronja Røverdatter og West Beyrouth er to eksempler). Selvfølgelig har man også enkelte huller i hva man har sett, kun et fåtall av oss kan skryte av å ha sett alle de ca. 900 norske filmene. Det er også lett å se seg blind på filmene som hører til ens egen generasjon, som formet en selv som filmtitter. Min liste kommer med følgende utgangspunkt – nyskapende for sin tid, helstøpte, viktige filmer med en eller annen form for kunstnerisk nerve. Besøkstall, kritikeromtale og priser er helt irrelevant. 

Ola Lund Renolen – Leder av Kosmorama filmfestival

  1. Flåklypa Grand Prix
  2. Fant
  3. Salmer fra kjøkkenet 

Gategutter, Fjols til fjells, Veiviseren, Heftig og begeistret, Vinterkyss, Reprise, En ganske snill mann 

Det er bra at man tar seg tid til å drøfte dette med lister når man først skal lage en liste. Det er selvsagt en lek, men samtidig må det gjøres med respekt. Det er jo personers år med blod og svette, mange personers åndsverk vi leker oss med.

Det første problemet er at 10 filmer blir for lite. Med et første kjapt sveip over filmhistorien kom jeg til 25 titler som burde fått lov til å være med på lista. Deretter er det en liten utfordring at vi alle til en viss grad er barn av vår tid. Det må vi prøve å løsrive oss litt fra samtidig som det heller ikke skal fornektes. Deretter er det vel rimelig enighet om at norsk film har hatt framgang på de fleste områder, og det er derfor viktig at lista ikke blir for ny. Vi må ikke bli historieløse heller. 

Svein Inge Sæther – Daglig leder Cinemateket Trondheim

  1. Jakten
  2. X
  3. Arven 

Døden er et kjærtegn, Eggs, Gjest Baardsen, Kalde spor, Motforestilling, Oslo, 31. august, Reprise 

En «tidenes beste»-kårings privilegium er å kunne skue tilbake og vurdere en film både i lys av dens samtid og sett opp mot filmer som er laget helt opp til dags dato. Men gjør dette privilegium oss i stand til å finne ut hvilke filmer som er best? Vurderingene vi gjør av eldre filmer farges gjerne av den eventuelle betydning filmene kan ha hatt, utover «kvaliteten i seg selv». Er dette noe vi bør søke å se bort fra, eller bør det kanskje tillegges sterkere vekt enn subjektive vurderinger av kunstnerisk kvalitet? Kommer vi, selv i en rent nasjonal kåring som denne, helt bort fra impulsen å betrakte noen filmer som «bra til å være norsk»? 

For meg har det vært en utfordring å finne ut om filmer det er veldig lenge siden jeg har sett, har stått seg og «tålt tidens tann». Rettere sagt: Jeg har ikke kunnet sjekke det. Man må stole på hukommelsen, i enkelte tilfeller. Hundre år er lang tid, og mange filmer er lagd. De ble dog raskt redusert til 40, på en hastig sammensatt ‘short list’, og så ytterligere redusert til 37. Jeg valgte å holde meg til filmer regissert av nordmenn, så tre titler av henholdsvis Carl Th. Dreyer, Henning Carlsen og Peter Watkins røk følgelig ut. Generelt kommer så utfordringene på rekke og rad: Skouen være på lista, og isåfall med hvor mange filmer? Er Orions belte (og andre åpenbare eksempler) «bare» en god norsk sjangerfilm, eller verdig en reell kanonisering? Og når jeg så nærmer meg et utvalg befolket av the usual suspects, kan man gjerne spørre seg: Hva er egentlig vitsen? Kanskje finner Rushprint svaret! 

Terje Eidsvåg – Filmanmelder i Adresseavisen

  1. Reprise
  2. Jakten
  3. Flåklypa Grand Prix 

Oslo, 31. august, Salmer fra kjøkkenet, Gategutter, Vinterkyss, Kjærlighetens Kjøtere, Voldtekt, Gjest Baardsen 

Det verste med å lage lister, er alt som ikke får plass. Leif Sindings De vergeløse burde vært der, Lasse og Geir også, samtidig som det er litt for tidlige å si hvordan de nestbeste av de siste års filmer som  Jens Liens Den brysomme mannen  eller Anne Sewitskys Jørgen + Anne = Sant vil stå seg mot de beste 80- og 90-tallsfilmene som jeg også skulle hatt plass til. Et annet problem er å se nye filmer opp mot gamle, særlig om det begynner å bli en stund siden sist jeg så dem. Det beste med å lage liste over tidenes beste norske filmer er at det stimulerer til gjensyn, med noen av de som fikk plass på lista og de sterkeste kandidatene som ikke kom med. Derfor blir nok lista annerledes neste gang. Noen filmer taper seg med årene og gjensyn, andre står seg overraskende godt.

Torunn Nyen – Kunstnerisk leder i Kortfilmfestivalen i Grimstad

  1. Jakten
  2. Flåklypa
  3. Heftig og begeistret 

Filmens vidunderlige verden, Oslo, 31. august, Frida med hjertet i hånden, Edvard Munch, Hustruer, Bussen, Salmer fra kjøkkenet 

Velg deg de ti beste filmene fra siste hundre år! En selsom, men morsom utfordring. Når kanon blir nevnt føler man behov for ”å se seg opp”, men det var det ikke tid til. Det sier seg jo selv at jeg ikke har sett alle filmene. Jeg har derfor valgt filmer som har gjort inntrykk,  truffet mitt hjerte og vært kunstnerisk nyskapende. 

Ulrik Eriksen – Filmskribent i Morgenbladet

  1. Jakten
  2. Oslo, 31. august
  3. Ni liv 
  • X
  • Liv
  • Fant
  • Motforestilling
  • Insomnia
  • Slipp Jimmy fri         
  • Limbo 

Å velge ti filmer fra den samlete norske filmhistorien innebærer noen vanskelige, men flest enkle valg. Det er lett å se bort fra de første 20 årene da det ikke finnes en eneste (tilgjengelig) virkelig god film fra den perioden. 30-, 40- og begynnelsen av 50-tallet har flere adekvate filmer, men flesteparten er altfor konvensjonelle til å nå helt opp. Tancred Ibsens mange konsise produksjoner er unntaket og Fant blir slik den eldste på lista. Listen har en overvekt av filmer fra den modernistisk influerte epoken fra slutten av 50-tallet. Arne Skouen, Erik Løchen og Pål Løkkeberg er Norges klart mest interessante filmskapere i denne perioden. Løchen er sågar representert med begge sine spillefilmer. De skiller seg ut i norsk filmhistorie som smarte, friske og med usedvanlig stødig regi. Hans barnebarn Joachim Trier holdt på å få med begge sine også, men jeg nøyde meg med hans beste, og fikk slik plass til Christopher Nielsens originale animasjonsfilm Slipp Jimmy fri.

Gunnar IversenProfessor i filmvitenskap ved NTNU

  1. Jakten
  2. Kalde spor
  3. For harde livet! 

Om Tilla, Fant, Laila, Døden er et kjærtegn, Orions belte, Hustruer, Flåklypa grand prix

Øyvor Dalan Vik – Filmanmelder i Dagens Næringsliv

  1. Jakten
  2. Oslo, 31. august
  3. De dødes tjern 

Hustruer, Gategutter, Kjærlighetens kjøtere, Insomnia, Flåklypa Grand Prix, X, Ni liv 

Einar Guldvog Stålesen – Filmkritiker i NRK Radio

  1. Ni liv
  2. Salmer fra kjøkkenet
  3. Veiviseren  

De dødes tjern, Brudeferden i Hardanger, Ungen, Upperdog, Musikk for bryllup og begravelser, Flåklypa Grand Prix, Søndagsengler 

Ingrid DokkaFilmkonsulent i NFI

  1. Aldri annet enn bråk
  2. Eggs, Bent Hamer
  3. Budbringeren 

Heftig og begeistret, Kroppen min, Buddy, Mannen som elsket Haugesund, Mannen som elsket Yngve, Limbo, Jørgen + Anne er sant 

Kalle Løchen – Filmkonsulent og programleder

  1. Stella Polaris
  2. Kalde spor
  3. Jakten 

Budbringeren, Løperjenten, Salmer fra kjøkkenet, Aldri annet enn bråk, Bobbys krig, Oslo 31.augustDei mjuke hendene 

Ole Petter Bakken Daglig leder Cinemateket Bergen

  1. Jakten
  2. Flåklypa Grand Prix
  3. Oslo, 31. august  

X, Eggs, Kampen om tungtvannet, Fant, Ni liv, An-Magritt, Døden er et kjærtegn 

Vegard Larsen – Programleder i Filmbonanza

  1. Ni Liv
  2. Jakten
  3. Reprise 

Edvard Munch, De dødes tjern, Veiviseren, Flåklypa Grand Prix, Skrift i Sne, Budbringeren, Kjærligheten kjøtere

Tor FosseFestivalleder i BIFF

  1. X
  2. Ni liv
  3. Fant

An-Magritt, Flåklypa Grand Prix, Liten Ida, Veiviseren, Eggs, Budbringeren, Oslo, 31. august

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Juryens lister fra kåringen av «Jakten».

Juryens lister fra kåringen av «Jakten».

Her kan du se listene og lese kommentarene til jurymedlemmene som kåret Erik Løchens  Jakten (1959) til tidenes beste norske kinofilm.

Jon Inge Faldalen – Filmviter og kritiker

  1. Motforestilling
  2. Jakten
  3. Eggs 

Blodveien, Douglas, Hustruer, Oslo, 31. august, Liv, Markens grøde, Ti kniver i hjertet 

Det er ikke enkelt å finne så mange som ti veldig gode norske filmer. For min del er det ingen tvil om at Erik Løchen hittil er tidenes norske filmregissør, og dermed troner hans to langfilmer øverst. Ellers overrasker det meg at jeg ikke har funnet plass til verken Ibsen eller Skouen. Forøvrig er tidenes beste norske film ikke laget ennå. 

Jon Selås Filmanmelder i VG

  1. Ni Liv
  2. DeUSYNLIGE
  3. Reprise 

To levende og en død, Døden er et kjærtegnFlåklypa Grand Prix, Veiviseren, Eggs, SøndagsenglerDe dødes tjern

Jobber man som filmmener, er det hyppigste spørsmål man får: ”Hva er din absolutte favorittfilm”.

Mer og mer er det gått opp for meg at det er det umulig å svare på. Av mange grunner. Men først og fremst denne: Kun et meget eksklusivt lite utvalg filmer jeg har sett står frem som selvstendige, monumentale verk, tilsynelatende uavhengig av tid og rom.

Det tar riktignok lang tid å lage film. Men den blir skapt i sin tid og den presenteres i sin tid. Hvordan filmen blir å oppfatte, er selvfølgelig avhengig av dette. Noen av mine beste filmminner står i en gyllent skjær, nettopp fordi de kommenterte sin tid, ga perspektiver i sin tid,  belyste sin tid og/eller beriket sin tid. Å gå tilbake til de mest gyllne filmstundene, blir derfor en risikosport. Det er uhyre lett å bli skuffet!

Så mitt, kanskje feige, svar, blir: ”Min absolutte favorittfilm har jeg ennå ikke sett”. For meg, som antakelig fortsatt skal anmelde film i mange år, er dette en nødvendig tilnærming til min egen jobb. 

Jeg startet som filmanmelder sommeren 1988. Og har sett mye. Men burde garantert ha sett mer, særlig fra filmhistorien. Og det aner meg, når jeg tenker på en del av de aller eldste filmene som har satt spor i mitt sinn, at et visst (kanskje et betydelig) element av besservissenromantikk må regnes med. På den annen side: det som har festet seg av historiske filmer, har ofte gjort det fordi de på en eller annen måte ble tolket som nyskapende i sin tid. 

Og det ”seriøse” vinner åpenbart stort sett lekende lett over den rene underholdning. I alle fall i min feilbarlige hukommelse. 

Jeg tilhører, som filmanmelder, min helt egne tid. Det er både ståsted og tolkningsbasis for meg. Som filmkritiker tilhører jeg ”forbrukeranmeldelserperioden”, i høy grad også fordi jeg i de aller fleste av disse årene har skrevet i Norges største avis. Det er utvilsomt jeg som er anmelder og står for alt innhold. Men de ytre premissene for det jeg gjør, er min arbeidsgivers. 

Enhver kanon blir uansett et brukbart utgangspunkt for en diskusjon. Så får jeg heller ta sjansen på at min kanon kan være ladet både med løskrutt og dårlig hukommelse; selv filmanmeldere er feilbarlige mennesker. 

Kjell Runar Jenssen – Programmedarbeider Cinemateket, Oslo

  1. Jakten
  2. Markens grøde
  3. Tonny 

Det brenner i natt, Fant, Stella Polaris, Salmer fra kjøkkenet, Budbringeren, En håndfull tid, Døden er et kjærtegn 

Problemer – å sammenligne filmer, ikke bare i forskjellige genrer, men i forskjellige kategorier (barnefilm, dokumentar, animasjon). Mange av samproduksjonene som regnes som delvis norske og er med i Filmen i Norge (bind 1 og 2) føles også svært vanskelige å ta med i en slik liste (Ronja Røverdatter og West Beyrouth er to eksempler). Selvfølgelig har man også enkelte huller i hva man har sett, kun et fåtall av oss kan skryte av å ha sett alle de ca. 900 norske filmene. Det er også lett å se seg blind på filmene som hører til ens egen generasjon, som formet en selv som filmtitter. Min liste kommer med følgende utgangspunkt – nyskapende for sin tid, helstøpte, viktige filmer med en eller annen form for kunstnerisk nerve. Besøkstall, kritikeromtale og priser er helt irrelevant. 

Ola Lund Renolen – Leder av Kosmorama filmfestival

  1. Flåklypa Grand Prix
  2. Fant
  3. Salmer fra kjøkkenet 

Gategutter, Fjols til fjells, Veiviseren, Heftig og begeistret, Vinterkyss, Reprise, En ganske snill mann 

Det er bra at man tar seg tid til å drøfte dette med lister når man først skal lage en liste. Det er selvsagt en lek, men samtidig må det gjøres med respekt. Det er jo personers år med blod og svette, mange personers åndsverk vi leker oss med.

Det første problemet er at 10 filmer blir for lite. Med et første kjapt sveip over filmhistorien kom jeg til 25 titler som burde fått lov til å være med på lista. Deretter er det en liten utfordring at vi alle til en viss grad er barn av vår tid. Det må vi prøve å løsrive oss litt fra samtidig som det heller ikke skal fornektes. Deretter er det vel rimelig enighet om at norsk film har hatt framgang på de fleste områder, og det er derfor viktig at lista ikke blir for ny. Vi må ikke bli historieløse heller. 

Svein Inge Sæther – Daglig leder Cinemateket Trondheim

  1. Jakten
  2. X
  3. Arven 

Døden er et kjærtegn, Eggs, Gjest Baardsen, Kalde spor, Motforestilling, Oslo, 31. august, Reprise 

En «tidenes beste»-kårings privilegium er å kunne skue tilbake og vurdere en film både i lys av dens samtid og sett opp mot filmer som er laget helt opp til dags dato. Men gjør dette privilegium oss i stand til å finne ut hvilke filmer som er best? Vurderingene vi gjør av eldre filmer farges gjerne av den eventuelle betydning filmene kan ha hatt, utover «kvaliteten i seg selv». Er dette noe vi bør søke å se bort fra, eller bør det kanskje tillegges sterkere vekt enn subjektive vurderinger av kunstnerisk kvalitet? Kommer vi, selv i en rent nasjonal kåring som denne, helt bort fra impulsen å betrakte noen filmer som «bra til å være norsk»? 

For meg har det vært en utfordring å finne ut om filmer det er veldig lenge siden jeg har sett, har stått seg og «tålt tidens tann». Rettere sagt: Jeg har ikke kunnet sjekke det. Man må stole på hukommelsen, i enkelte tilfeller. Hundre år er lang tid, og mange filmer er lagd. De ble dog raskt redusert til 40, på en hastig sammensatt ‘short list’, og så ytterligere redusert til 37. Jeg valgte å holde meg til filmer regissert av nordmenn, så tre titler av henholdsvis Carl Th. Dreyer, Henning Carlsen og Peter Watkins røk følgelig ut. Generelt kommer så utfordringene på rekke og rad: Skouen være på lista, og isåfall med hvor mange filmer? Er Orions belte (og andre åpenbare eksempler) «bare» en god norsk sjangerfilm, eller verdig en reell kanonisering? Og når jeg så nærmer meg et utvalg befolket av the usual suspects, kan man gjerne spørre seg: Hva er egentlig vitsen? Kanskje finner Rushprint svaret! 

Terje Eidsvåg – Filmanmelder i Adresseavisen

  1. Reprise
  2. Jakten
  3. Flåklypa Grand Prix 

Oslo, 31. august, Salmer fra kjøkkenet, Gategutter, Vinterkyss, Kjærlighetens Kjøtere, Voldtekt, Gjest Baardsen 

Det verste med å lage lister, er alt som ikke får plass. Leif Sindings De vergeløse burde vært der, Lasse og Geir også, samtidig som det er litt for tidlige å si hvordan de nestbeste av de siste års filmer som  Jens Liens Den brysomme mannen  eller Anne Sewitskys Jørgen + Anne = Sant vil stå seg mot de beste 80- og 90-tallsfilmene som jeg også skulle hatt plass til. Et annet problem er å se nye filmer opp mot gamle, særlig om det begynner å bli en stund siden sist jeg så dem. Det beste med å lage liste over tidenes beste norske filmer er at det stimulerer til gjensyn, med noen av de som fikk plass på lista og de sterkeste kandidatene som ikke kom med. Derfor blir nok lista annerledes neste gang. Noen filmer taper seg med årene og gjensyn, andre står seg overraskende godt.

Torunn Nyen – Kunstnerisk leder i Kortfilmfestivalen i Grimstad

  1. Jakten
  2. Flåklypa
  3. Heftig og begeistret 

Filmens vidunderlige verden, Oslo, 31. august, Frida med hjertet i hånden, Edvard Munch, Hustruer, Bussen, Salmer fra kjøkkenet 

Velg deg de ti beste filmene fra siste hundre år! En selsom, men morsom utfordring. Når kanon blir nevnt føler man behov for ”å se seg opp”, men det var det ikke tid til. Det sier seg jo selv at jeg ikke har sett alle filmene. Jeg har derfor valgt filmer som har gjort inntrykk,  truffet mitt hjerte og vært kunstnerisk nyskapende. 

Ulrik Eriksen – Filmskribent i Morgenbladet

  1. Jakten
  2. Oslo, 31. august
  3. Ni liv 
  • X
  • Liv
  • Fant
  • Motforestilling
  • Insomnia
  • Slipp Jimmy fri         
  • Limbo 

Å velge ti filmer fra den samlete norske filmhistorien innebærer noen vanskelige, men flest enkle valg. Det er lett å se bort fra de første 20 årene da det ikke finnes en eneste (tilgjengelig) virkelig god film fra den perioden. 30-, 40- og begynnelsen av 50-tallet har flere adekvate filmer, men flesteparten er altfor konvensjonelle til å nå helt opp. Tancred Ibsens mange konsise produksjoner er unntaket og Fant blir slik den eldste på lista. Listen har en overvekt av filmer fra den modernistisk influerte epoken fra slutten av 50-tallet. Arne Skouen, Erik Løchen og Pål Løkkeberg er Norges klart mest interessante filmskapere i denne perioden. Løchen er sågar representert med begge sine spillefilmer. De skiller seg ut i norsk filmhistorie som smarte, friske og med usedvanlig stødig regi. Hans barnebarn Joachim Trier holdt på å få med begge sine også, men jeg nøyde meg med hans beste, og fikk slik plass til Christopher Nielsens originale animasjonsfilm Slipp Jimmy fri.

Gunnar IversenProfessor i filmvitenskap ved NTNU

  1. Jakten
  2. Kalde spor
  3. For harde livet! 

Om Tilla, Fant, Laila, Døden er et kjærtegn, Orions belte, Hustruer, Flåklypa grand prix

Øyvor Dalan Vik – Filmanmelder i Dagens Næringsliv

  1. Jakten
  2. Oslo, 31. august
  3. De dødes tjern 

Hustruer, Gategutter, Kjærlighetens kjøtere, Insomnia, Flåklypa Grand Prix, X, Ni liv 

Einar Guldvog Stålesen – Filmkritiker i NRK Radio

  1. Ni liv
  2. Salmer fra kjøkkenet
  3. Veiviseren  

De dødes tjern, Brudeferden i Hardanger, Ungen, Upperdog, Musikk for bryllup og begravelser, Flåklypa Grand Prix, Søndagsengler 

Ingrid DokkaFilmkonsulent i NFI

  1. Aldri annet enn bråk
  2. Eggs, Bent Hamer
  3. Budbringeren 

Heftig og begeistret, Kroppen min, Buddy, Mannen som elsket Haugesund, Mannen som elsket Yngve, Limbo, Jørgen + Anne er sant 

Kalle Løchen – Filmkonsulent og programleder

  1. Stella Polaris
  2. Kalde spor
  3. Jakten 

Budbringeren, Løperjenten, Salmer fra kjøkkenet, Aldri annet enn bråk, Bobbys krig, Oslo 31.augustDei mjuke hendene 

Ole Petter Bakken Daglig leder Cinemateket Bergen

  1. Jakten
  2. Flåklypa Grand Prix
  3. Oslo, 31. august  

X, Eggs, Kampen om tungtvannet, Fant, Ni liv, An-Magritt, Døden er et kjærtegn 

Vegard Larsen – Programleder i Filmbonanza

  1. Ni Liv
  2. Jakten
  3. Reprise 

Edvard Munch, De dødes tjern, Veiviseren, Flåklypa Grand Prix, Skrift i Sne, Budbringeren, Kjærligheten kjøtere

Tor FosseFestivalleder i BIFF

  1. X
  2. Ni liv
  3. Fant

An-Magritt, Flåklypa Grand Prix, Liten Ida, Veiviseren, Eggs, Budbringeren, Oslo, 31. august

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY