Trenger Filmskolen filmvitenskap?

Film- og fjernsynsvitenskap ønsker å bli kvitt stempelet som en forskole til Filmskolen, men er tettere samarbeid med Filmskolen veien å gå, spør Anders Fagerholt i dette innlegget.

Det skulle ikke mer til enn det relativt uskyldige ordet samarbeid for å vekke til live konflikten mellom film- og fjernsynsviterne og filmskolestudentene på Lillehammer. Debatten de siste ukene om den nye film- og fjernsynsskolen på Lillehammer har holdt overraskende høy temperatur.

Selv har jeg studert både filmvitenskap ved HiL og gått på Filmskolen, og det eksisterer helt klart en slags absurd konflikt mellom de to linjene. Det minner meg mest om den typen konflikter du finner i små bygder, mellom de nord og de sør for bekken . En konflikt som holdes i gang mest av vane, og som ingen helt vet hvorfor er der. Som regel ligger det bare og ulmer som små fleipete kommentarer og en og annen kort krangel når noen har fått litt for mye øl. Men av og til kommer den til overflaten slik den har gjort i denne debatten.

Det er klart at når film- og fjernsynssvitenskapstudiet ligger samme sted som Filmskolen vil det trekke til seg en god del studenter, som vil videre inn på Filmskolen og bruker studiet mest som en anledning til å jobbe på filmskoleproduksjoner. Det har gjort at studiet har fått et uheldig stempel som en slags forskole for Filmskolen. Dette er selvfølgelig irriterende for alle de som går på studiet av en genuin interesse for film- og fjernsynsvitenskap, og som ikke har ambisjoner i retning av å lage film. Dette stempelet har nok mye av skylden for konfliktene mellom de to studiene.

Jeg har stor forståelse for at film- og fjernsynsviterne ønsker å bli kvitt stempelet, men er en tettere sammenblanding med Filmskolen veien og gå?

For det er med alt pratet om samarbeid at argumentasjonen faller sammen. Spesielt når det foreslås at film- og fjernsynsviterne kan delta i utviklingen av produksjoner. Det er en ting å argumentere med at Joachim Trier og flere andre filmskapere har hatt stor glede av filmvitenskap, det er noe helt annet å sette inn en person som en filmvitenskaplig konsulent på en produksjon. Filmteoretisk kompetanse har en funksjon i filmskapning hvis du har kompetansen selv, å sette inn en konsulent med kompetanse gjør ikke samme nytten. Det er en helt konstruert rolle, det er ingen produksjoner i bransjen som drar inn filmteoretisk kompetanse på denne måten.

På en filmskoleproduksjon er det allerede veldig mange som skal inn og mene noe, det er allerede vanskelig nok å holde en personlig egenart i produktet. Filmskolen har allerede et problematisk forhold til begrepet samarbeid, det er bare se på tidligere filmskoledebatter. Da skal det faktisk argumenteres veldig sterkt for at noen skal se verdien av å dra inn enda en synser. Flere konsulenter vil ikke føre til mer nyskapende film, heller tvert om. Flere hensyn skal tas og resultatet blir lett et minste felles multiplum.

Jeg vil også gjerne se flere norske filmskapere med en sterk filmteoretisk bakgrunn, men det kan man ikke tvinge gjennom. De som er interessert i det oppsøker denne kunnskapen selv. Det er allerede svært mange som kommer til Filmskolen med en filmvitenskaplig bakgrunn. Et påtvunget samarbeid vil ikke gjøre at de anti-akademiske holdningene i bransjen forsvinner. Tvert imot tror jeg det vil gjøre det langt verre.


Jeg tror heller ikke dette vil gjøre noe med forskolestempelet til film- og fjernsynsvitenskap. Vil det gjøre studiet mindre attraktivt for de som bare vil gå et fag mens de venter på å komme inn på Filmskolen? Nei. Vil det få en slutt på filmskolestudenters inntrykk av at FFV egentlig bare ønsker å lage film? Nei.

For å si det kort og greit. Jeg har sympati for målet, men middelet har jeg liten tro på. Det finnes dessverre ingen enkel løsning for å fjerne det stempelet studiet har fått. Så lenge begge studiene er på samme sted vil nok dette være et problem. Men på den andre siden har det også mange positive konsekvenser. Høgskolen i Lillehammer er et veldig godt sted å studere film- og fjernsynsvitenskap fordi det er et lite og tett studiemiljø, med mange filminteresserte, både praktikere og teoretikere. De mer uformelle samarbeidene på tvers av linjene er der allerede og vil fortsette å være det selv om FFV ikke blir en del av DNFF.

 

Les hele debatten (det følger en lang rekke debattinnlegg under artiklene):

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

Teori og praksis

 

6 kommentarer til Trenger Filmskolen filmvitenskap?

  1. Synd at du benytter det av filmskoleelevenes skrekkscenario fremfor filmviternes argumenter og forslag til samarbeid. Samarbeid må ikke (og bør ikke) bety direkte påvirkning i produksjon, og det er det heller ikke mange filmvitere som mener. Jeg og andre har foreslått mange andre måter å inngå samarbeid i de andre kommentarfeletene.

    Skolen/avdelingen som helhet ville fått større tyngde om den hadde hatt plass til de forskjellige disiplinene – og studentene ville hatt nytte av det, selv uten å innføre drastiske endringer.

  2. Jeg synes det er interessant at dette gang på gang presenteres som filmskoleelevenes skrekkscenario. Som om dette er en lettere paranoid tanke kokt opp av filmskoleelevene, ikke et konkret innspill fra filmviternes side.

    Jeg kan blant annet sitere det første innlegget:
    «Hvorfor skal ikke vi film- og fjernsynsvitere kunne få samarbeide med de praktiske studentene i et felles arbeid? For eksempel kunne masterstudentene ved film- og fjernsynsvitenskap bidra i kollokviegrupper og sammen utvikle film- og fjernsynsprogrammer samt komme med konkrete innspill til film- og fjernsynsproduksjoner.»

    Du skal ikke lete lenge i kommentarfeltet for å finne flere lignende innspill om å bruke FFV-studenter som konsulenter, dramaturger o.s.v. Å avfeie dette som filmskoleelevenes skrekkscenario blir for billig.

    Det har kommet opp andre forslag, men jeg synes disse er lite konkrete. Seminarer, felles undervisning og debatter har vært nevnt, men det har vært lite snakk om hva som skal debatteres, eller hva som skal være tema for seminar. Det er mye snakk om samarbeid, men det er lite konkret om hva samarbeidet skal bestå i. Det er klart at da vil fokuset for debatten bli dratt i retning de mest konkrete forslagene.

    Jeg har stor tro på de mer uformelle samarbeidene. De samarbeidene studentene selv tar initiativet til. Men de er jo fullt mulig å gjennomføre selv om FFV ikke blir en del av DNFF.

  3. Greit nok, men jeg er i så fall sterkt uenig i et slikt samarbeid. Men en diskusjon med filmvitere om filmskole-filmer (etter de er ferdige), samt analyse-seminarer o.l. mener jeg ville vært givende. Altså et samarbeid/påvirkning som er mer indirekte.

    Hvis det fremmet forslag om at filmvitere skal blande seg direkte inn i produksjoner – så mener jeg som filmviter – at det er helt på jordet! Men at filmskole-elever kan trekke lærdom og få inspirasjon av andre typer samarbeid mener jeg er opplagt. (jeg vet det er en klisjé og har blitt nevnt uttallige ganger, men filmvitenskapsstudenter blir til stadighet sjokkert over den teoretiske filmkunnskapen til filmskole-elever, selvfølgelig med hederlige unntak vel og merke)

  4. Problemet er:

    – Mange på filmvitenskap er «subs» som gledelig lar seg dominere av «masters» på filmskolen.

    – Mange på filmskolen setter seg selv på en pedesdal der de dyrker seg selv som «masters» og får fritt spillerom til sin anti-intellektualisme og relativt historieløse og kvalitetsløse skoleproduksjoner.

    Løsningen er enkel:
    Filmvitere litt ut i studiet må involveres til å kritisere og bedømme produksjoner som gjøres på filmskolen. Ikke i pre-produksjon, men i ettertid. Utspørringer og samtaler med «skaperne». Dette kan heve prestasjonsnivået og dermed kvaliteten på DNF’s skoleproduksjoner – og ikke minst: Hindre at det snart blir brent bøker på gårdsplassen (noe mange har vært redde for i flere år).

  5. Filmvitenskapen kommer jo etter at filmen er laget, først da kan den bli offer for vitenskap eller kritikk og ikke under produksjon. Men samtidig kan vel en ha nyttig av å se noen filmer sammen og spleise på noen gjesteforelesere. Så se film sammen, men ikke lag de. Og ta en pis etterpå. tore severin

  6. Det har vel aldri vært et spørsmål om hvorvidt filmskolen trenger filmvitenskap, eller om vi skal blande oss inn i deres produksjoner. Problemstillingen har dreid seg rundt at DNFF (og la meg igjen, presisere at DNFF består av mer enn filmskolen), har i sin offentliggjøring sagt gang, på gang at de er avhengige av film- og FJERNSYNSvitenskap for å kunne utføre den teoretiske delen av undervisningen. – så hvorfor skal vi ikke da inkludere ffv? Vi spør dette først og fremst på en organisatorisk nivå, et samarbeid mellom studenter krever ikke noen felles avdeling. Men, da vi lufter eksempler som å komme med innspill til deres produksjoner, er dette på bakgrunn av at flere av oss har blitt spurt av de som lager film, om å kunne komme og se filmene de holder på å lage, fordi de enten er usikre på om budskapet kommer frem, eller gjerne vil høre hva vi tenker rundt filmen. Hvis dette er ønskelig, må vel dette kunne oppmuntres til? ikke som en obligatorisk øvelse, men til de som ønsker det. Og til de som arbeider med fjernsyn, hvorfor ikke utvikle et nytt konsept til uka-tv programmet? er det ikke på tide med en fornyelse fra midt-i-smørøyet konseptet vi har hatt i flere år nå? hvorfor kan vi ikke gjøre dette sammen, de som står for det praktiske, og vi som leser om dette dag ut og dag inn? Kan ikke noen av dere, hvertfall prøve å innse at dette behøver ikke å bety en innblanding i en kunsterisk utvikling i filmskolens filmer?

    Jeg synes det er utrolig synd at den opprinnelige artikkelen har ført til en skyttergravsretorikk i kommentarfeltene, hvor vi slenger bemerkninger, ukonstruktive forslag og er i noen tilfeller plent stygge. Og dette gjelder ikke bare filmskolen, men også mine medstudenter, jeg blir flau! Burde vi ikke holde oss for gode for dette?

    I stedet for å finne en felles grunn vi nå sammen kan utvikle oss på, har vi skapt en kunstig splid mellom akademia og praksis. ikke kunstig fordi den ikke nødvendigvis har vært der før, men kunstig fordi den ikke trenger å være der. Og nå har den bare blitt større.

    Jeg vil ikke tvinge på noen filmvitenskap, men ønsker noen å diskutere fjernsyn eller kvalitetsdrama, som jeg først og fremst forsker innen, så er de velkomne til å banke på lesesalen min. Og jeg lover å ikke bite.

Svar til Magnus Nikolaisen Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Trenger Filmskolen filmvitenskap?

Film- og fjernsynsvitenskap ønsker å bli kvitt stempelet som en forskole til Filmskolen, men er tettere samarbeid med Filmskolen veien å gå, spør Anders Fagerholt i dette innlegget.

Det skulle ikke mer til enn det relativt uskyldige ordet samarbeid for å vekke til live konflikten mellom film- og fjernsynsviterne og filmskolestudentene på Lillehammer. Debatten de siste ukene om den nye film- og fjernsynsskolen på Lillehammer har holdt overraskende høy temperatur.

Selv har jeg studert både filmvitenskap ved HiL og gått på Filmskolen, og det eksisterer helt klart en slags absurd konflikt mellom de to linjene. Det minner meg mest om den typen konflikter du finner i små bygder, mellom de nord og de sør for bekken . En konflikt som holdes i gang mest av vane, og som ingen helt vet hvorfor er der. Som regel ligger det bare og ulmer som små fleipete kommentarer og en og annen kort krangel når noen har fått litt for mye øl. Men av og til kommer den til overflaten slik den har gjort i denne debatten.

Det er klart at når film- og fjernsynssvitenskapstudiet ligger samme sted som Filmskolen vil det trekke til seg en god del studenter, som vil videre inn på Filmskolen og bruker studiet mest som en anledning til å jobbe på filmskoleproduksjoner. Det har gjort at studiet har fått et uheldig stempel som en slags forskole for Filmskolen. Dette er selvfølgelig irriterende for alle de som går på studiet av en genuin interesse for film- og fjernsynsvitenskap, og som ikke har ambisjoner i retning av å lage film. Dette stempelet har nok mye av skylden for konfliktene mellom de to studiene.

Jeg har stor forståelse for at film- og fjernsynsviterne ønsker å bli kvitt stempelet, men er en tettere sammenblanding med Filmskolen veien og gå?

For det er med alt pratet om samarbeid at argumentasjonen faller sammen. Spesielt når det foreslås at film- og fjernsynsviterne kan delta i utviklingen av produksjoner. Det er en ting å argumentere med at Joachim Trier og flere andre filmskapere har hatt stor glede av filmvitenskap, det er noe helt annet å sette inn en person som en filmvitenskaplig konsulent på en produksjon. Filmteoretisk kompetanse har en funksjon i filmskapning hvis du har kompetansen selv, å sette inn en konsulent med kompetanse gjør ikke samme nytten. Det er en helt konstruert rolle, det er ingen produksjoner i bransjen som drar inn filmteoretisk kompetanse på denne måten.

På en filmskoleproduksjon er det allerede veldig mange som skal inn og mene noe, det er allerede vanskelig nok å holde en personlig egenart i produktet. Filmskolen har allerede et problematisk forhold til begrepet samarbeid, det er bare se på tidligere filmskoledebatter. Da skal det faktisk argumenteres veldig sterkt for at noen skal se verdien av å dra inn enda en synser. Flere konsulenter vil ikke føre til mer nyskapende film, heller tvert om. Flere hensyn skal tas og resultatet blir lett et minste felles multiplum.

Jeg vil også gjerne se flere norske filmskapere med en sterk filmteoretisk bakgrunn, men det kan man ikke tvinge gjennom. De som er interessert i det oppsøker denne kunnskapen selv. Det er allerede svært mange som kommer til Filmskolen med en filmvitenskaplig bakgrunn. Et påtvunget samarbeid vil ikke gjøre at de anti-akademiske holdningene i bransjen forsvinner. Tvert imot tror jeg det vil gjøre det langt verre.


Jeg tror heller ikke dette vil gjøre noe med forskolestempelet til film- og fjernsynsvitenskap. Vil det gjøre studiet mindre attraktivt for de som bare vil gå et fag mens de venter på å komme inn på Filmskolen? Nei. Vil det få en slutt på filmskolestudenters inntrykk av at FFV egentlig bare ønsker å lage film? Nei.

For å si det kort og greit. Jeg har sympati for målet, men middelet har jeg liten tro på. Det finnes dessverre ingen enkel løsning for å fjerne det stempelet studiet har fått. Så lenge begge studiene er på samme sted vil nok dette være et problem. Men på den andre siden har det også mange positive konsekvenser. Høgskolen i Lillehammer er et veldig godt sted å studere film- og fjernsynsvitenskap fordi det er et lite og tett studiemiljø, med mange filminteresserte, både praktikere og teoretikere. De mer uformelle samarbeidene på tvers av linjene er der allerede og vil fortsette å være det selv om FFV ikke blir en del av DNFF.

 

Les hele debatten (det følger en lang rekke debattinnlegg under artiklene):

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

Teori og praksis

 

6 Responses to Trenger Filmskolen filmvitenskap?

  1. Synd at du benytter det av filmskoleelevenes skrekkscenario fremfor filmviternes argumenter og forslag til samarbeid. Samarbeid må ikke (og bør ikke) bety direkte påvirkning i produksjon, og det er det heller ikke mange filmvitere som mener. Jeg og andre har foreslått mange andre måter å inngå samarbeid i de andre kommentarfeletene.

    Skolen/avdelingen som helhet ville fått større tyngde om den hadde hatt plass til de forskjellige disiplinene – og studentene ville hatt nytte av det, selv uten å innføre drastiske endringer.

  2. Jeg synes det er interessant at dette gang på gang presenteres som filmskoleelevenes skrekkscenario. Som om dette er en lettere paranoid tanke kokt opp av filmskoleelevene, ikke et konkret innspill fra filmviternes side.

    Jeg kan blant annet sitere det første innlegget:
    «Hvorfor skal ikke vi film- og fjernsynsvitere kunne få samarbeide med de praktiske studentene i et felles arbeid? For eksempel kunne masterstudentene ved film- og fjernsynsvitenskap bidra i kollokviegrupper og sammen utvikle film- og fjernsynsprogrammer samt komme med konkrete innspill til film- og fjernsynsproduksjoner.»

    Du skal ikke lete lenge i kommentarfeltet for å finne flere lignende innspill om å bruke FFV-studenter som konsulenter, dramaturger o.s.v. Å avfeie dette som filmskoleelevenes skrekkscenario blir for billig.

    Det har kommet opp andre forslag, men jeg synes disse er lite konkrete. Seminarer, felles undervisning og debatter har vært nevnt, men det har vært lite snakk om hva som skal debatteres, eller hva som skal være tema for seminar. Det er mye snakk om samarbeid, men det er lite konkret om hva samarbeidet skal bestå i. Det er klart at da vil fokuset for debatten bli dratt i retning de mest konkrete forslagene.

    Jeg har stor tro på de mer uformelle samarbeidene. De samarbeidene studentene selv tar initiativet til. Men de er jo fullt mulig å gjennomføre selv om FFV ikke blir en del av DNFF.

  3. Greit nok, men jeg er i så fall sterkt uenig i et slikt samarbeid. Men en diskusjon med filmvitere om filmskole-filmer (etter de er ferdige), samt analyse-seminarer o.l. mener jeg ville vært givende. Altså et samarbeid/påvirkning som er mer indirekte.

    Hvis det fremmet forslag om at filmvitere skal blande seg direkte inn i produksjoner – så mener jeg som filmviter – at det er helt på jordet! Men at filmskole-elever kan trekke lærdom og få inspirasjon av andre typer samarbeid mener jeg er opplagt. (jeg vet det er en klisjé og har blitt nevnt uttallige ganger, men filmvitenskapsstudenter blir til stadighet sjokkert over den teoretiske filmkunnskapen til filmskole-elever, selvfølgelig med hederlige unntak vel og merke)

  4. Problemet er:

    – Mange på filmvitenskap er «subs» som gledelig lar seg dominere av «masters» på filmskolen.

    – Mange på filmskolen setter seg selv på en pedesdal der de dyrker seg selv som «masters» og får fritt spillerom til sin anti-intellektualisme og relativt historieløse og kvalitetsløse skoleproduksjoner.

    Løsningen er enkel:
    Filmvitere litt ut i studiet må involveres til å kritisere og bedømme produksjoner som gjøres på filmskolen. Ikke i pre-produksjon, men i ettertid. Utspørringer og samtaler med «skaperne». Dette kan heve prestasjonsnivået og dermed kvaliteten på DNF’s skoleproduksjoner – og ikke minst: Hindre at det snart blir brent bøker på gårdsplassen (noe mange har vært redde for i flere år).

  5. Filmvitenskapen kommer jo etter at filmen er laget, først da kan den bli offer for vitenskap eller kritikk og ikke under produksjon. Men samtidig kan vel en ha nyttig av å se noen filmer sammen og spleise på noen gjesteforelesere. Så se film sammen, men ikke lag de. Og ta en pis etterpå. tore severin

  6. Det har vel aldri vært et spørsmål om hvorvidt filmskolen trenger filmvitenskap, eller om vi skal blande oss inn i deres produksjoner. Problemstillingen har dreid seg rundt at DNFF (og la meg igjen, presisere at DNFF består av mer enn filmskolen), har i sin offentliggjøring sagt gang, på gang at de er avhengige av film- og FJERNSYNSvitenskap for å kunne utføre den teoretiske delen av undervisningen. – så hvorfor skal vi ikke da inkludere ffv? Vi spør dette først og fremst på en organisatorisk nivå, et samarbeid mellom studenter krever ikke noen felles avdeling. Men, da vi lufter eksempler som å komme med innspill til deres produksjoner, er dette på bakgrunn av at flere av oss har blitt spurt av de som lager film, om å kunne komme og se filmene de holder på å lage, fordi de enten er usikre på om budskapet kommer frem, eller gjerne vil høre hva vi tenker rundt filmen. Hvis dette er ønskelig, må vel dette kunne oppmuntres til? ikke som en obligatorisk øvelse, men til de som ønsker det. Og til de som arbeider med fjernsyn, hvorfor ikke utvikle et nytt konsept til uka-tv programmet? er det ikke på tide med en fornyelse fra midt-i-smørøyet konseptet vi har hatt i flere år nå? hvorfor kan vi ikke gjøre dette sammen, de som står for det praktiske, og vi som leser om dette dag ut og dag inn? Kan ikke noen av dere, hvertfall prøve å innse at dette behøver ikke å bety en innblanding i en kunsterisk utvikling i filmskolens filmer?

    Jeg synes det er utrolig synd at den opprinnelige artikkelen har ført til en skyttergravsretorikk i kommentarfeltene, hvor vi slenger bemerkninger, ukonstruktive forslag og er i noen tilfeller plent stygge. Og dette gjelder ikke bare filmskolen, men også mine medstudenter, jeg blir flau! Burde vi ikke holde oss for gode for dette?

    I stedet for å finne en felles grunn vi nå sammen kan utvikle oss på, har vi skapt en kunstig splid mellom akademia og praksis. ikke kunstig fordi den ikke nødvendigvis har vært der før, men kunstig fordi den ikke trenger å være der. Og nå har den bare blitt større.

    Jeg vil ikke tvinge på noen filmvitenskap, men ønsker noen å diskutere fjernsyn eller kvalitetsdrama, som jeg først og fremst forsker innen, så er de velkomne til å banke på lesesalen min. Og jeg lover å ikke bite.

Leave a Reply to Magnus Nikolaisen Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY