Teori og Praksis

Bør det være tettere samarbeid mellom film- og fjernsynsvitenskap og de praktiske fagene innen film og fjernsyn? Teoretikerne og praktikerne er ikke overraskende uenige.

I kjølvannet av kritikken mot at film- fjernsynsvitenskap ikke blir en del av den nye film og fjernsynsskolen(DNFF) på Lillehammer, har det pågått en debatt på Rushprint.no som i stor grad har berørt det uavklarte forholdet mellom teori og praksis. Hvem vil tjene på et slikt samarbeid og hvordan kan et slikt samarbeid organiseres?

Izer Aliu er registudent ved Den Norske Filmskolen. Han sier han ikke ser behovet for økt samarbeid mellom teoretikerne og praktikerne på skolen.

– Jeg tror ikke jeg kan tjene noe på å ha med en teoretiker i en produksjon. Jeg tror derimot at teoretikerne kan tjene noe på å vite hva som kreves for å lage film. Men om de vil lære seg om hvordan film lages, kan de jo like godt ta et kamera og løpe ut og lage noe selv. Jeg ser ikke behovet for at vi skal være så demokratiske og gå oppå hverandre. Om det finnes interesse for å skape samarbeid, så finnes det uansett muligheter. Vi er jo under samme tak alle sammen.

– Tre år er for lite både for oss og dem til at vi kan konsentrere oss om andre ting enn det vi spesialiserer oss innenfor. Før jeg kom inn på filmskolen har jeg bare studert teori. Nå vil jeg spesialisere meg på mitt fagfelt.

Et av forslagene som har vært oppe er at teoretikerne kan være med som konsulenter i utviklingen av produksjoner. Dette forslaget er Aliu svært kritisk til.

– Jeg tror ikke vi praktikerne kan bruke filmviterne til noe annet enn å diskutere filmene etter de er ferdige. Det virker som det er en misforståelse der teoretikerne tror at bare fordi vi jobber praktisk så har vi ingen peiling på filmteori. Det er ikke sånn at vi som går på filmskolen og TV-fag ikke diskuterer film på et teoretisk plan. Mange av teoretikerne siterer Hitchcock, Truffaut og Eisenstein. Alle disse var jo praktikere, alle disse lagde film. Teoretikerne kan ikke sammenligne seg selv med dem. At de skal fungere som dramaturger og konsulenter ser jeg ikke noe poeng i. Vi har jo allerede dramaturger og konsulenter som kommer med innspill i utviklingen av prosjekter.

Aliu mener at mye av debatten om samarbeid handler om at film- og fjernsynsvitenskap vil forsvare sin posisjon.

– Jeg tror at dette handler mye om at de vil poengtere sin egen verdi, og jeg ser jo helt klart deres verdi. Jeg setter stor pris på det. Jeg har mange venner som går film- og fjernsynsvitenskap og vi diskuterer en hel del om film. Men når vi diskuterer merker man jo at fokuset deres ligger et annet sted. Det ligger på å sammenligne med andre filmer og så videre. Film- og fjernsynsvitenskap har helt klart en verdi, men jeg tror deres verdi er noe annet enn å hjelpe til i skapelsen av en film.

Audun Engelstad førsteamanuensis ved film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer sier han tror det vil være mye å hente i et økt samarbeid.

– For teoretikerne vil det gi en større innsikt i produksjonen av film. For praktikerne vil det gi større tilgang til analytisk kompetanse.

Men han mener samarbeidet bør bygges på et mer uformelt plan.


– En samlokalisering vil gjøre det lettere for filmskolestudenter å stikke innom til teoretikerne og diskutere filmreferanser, sjangerkonvensjoner og så videre. Motsatt vil det være lettere for teoretikerne å få et praktisk blikk på film, det vil være nyttig for dem å omgås de som jobber med produksjon. Jeg tror samarbeidet må bygges på det uformelle planet, gjennom en større grad av uformelle møteplasser.

Aliu er også positiv til mer uformelle møtesteder.

– Det har jo allerede vært snakk om å organisere ulike debatter på skolen i samarbeid mellom teoretikerne og praktikerne. Slike arenaer er jeg helt for, dette er noe man bør gjøre.

Et av argumentene som har vært oppe mot for tette bånd mellom teori og praksis er at det vil svekke integriteten til begge parter. Teoretikerne vil miste sin kritiske distanse og praktikernes kreativitet vil hemmes av for mye teori. Dette er Engelstad helt uenig i.

– Jeg kan svare med en anekdote. I 2004 hadde Norsk Filmklubbforbund et filmfaglig seminar om stil. Joachim Trier var blant deltagerne. Han var der for å snakke om Procter, men før han begynte slo han over til dansk og henvendte seg til den danske filmviteren Anne Jerslev for å takke henne for hennes bok om David Lynch. Dette er en bok som krever en god del filmvitenskaplig kunnskap av leseren, og det er vel ingen som vil påstå at Joachim Trier har tatt skade av for mye filmvitenskap. Det at samarbeid skal ødelegge den kritiske sansen til teoretikerne eller stoppe kreativiteten til praktikerne kan jeg ikke forstå.

Den norske filmbransjen kritiseres ofte for å være anti-akademisk, er det noe i denne kritikken?


– Jeg tror det er noe i den kritikken. Mange norske filmskapere er åpne for akademia. Men det samlede inntrykket er en bransje som er kritisk til akademia, sier Engelstad.

– Ser man bransjen sammenlignet med andre kunstretninger så skiller den seg ut. Ingen forfattere er motstandere av litteraturvitenskap, og ingen kunstnere er mot kunsthistorie. Arkitekthøgskolen har et av de sterkeste forskningssentrene innen humaniora.

Engelstad mener en større bevissthet omkring filmteori ville være positivt for de filmene som produseres.

– Norsk film kritiseres ofte for å være lite dristig, og de fleste filmene holder seg til en trygg, middle of the road måte å fortelle historier på. En større bevissthet om filmteori vil kanskje føre til mindre konform filmskapning. Den typen film vi lager henger også sammen med kravene til inntjening, så man skal være forsiktig med å trekke en altfor instrumentell årsak-virkning-sammenheng. Men jeg tror til en viss grad at det er en sammenheng her.

Aliu sier han ikke nødvendigvis tror mer teori er løsningen for mer spennende film. Han er kritisk til den vedtatte sannheten om at man må ha sett mye film for å gjøre interessant film.

Abbas Kiarostami sa en ting som virkelig har inspirert meg. Han sa at den første generasjonen filmskapere så på livet og lagde film, den andre generasjonen så på livet og film og lagde film og den tredje generasjonen ser på film og lager film. Det holder jeg med ham i, vi har sluttet å se på mennesket som basis for film, vi ser på andre filmer. Det blir bare en reproduksjon, en kopi av en kopi. Jeg sier ikke at man skal gjøre det ene eller det andre. Jeg tror at alle tre generasjoner har hatt noe å komme med, men det er bare tull at man må ha sett mye film for å lage bra film.

 

Les mer (NB! det ligger et 40-talls debattinnlegg under artiklene):

 

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

 

23 kommentarer til Teori og Praksis

  1. «Mange av teoretikerne siterer Hitchcock, Truffaut og Eisenstein. Alle disse var jo praktikere, alle disse lagde film. Teoretikerne kan ikke sammenligne seg selv med dem.» sier Aliu. I beg to differ slightly…

    Den godeste Hitchcock gikk riktignok gradene som praktiker, uten større teoretisk tyngde, men nå var da vitterligen både Eisenstein og Truffaut utpreget teoretisk anlagte mennesker. Eisenstein skrev både artikler og bøker som har hatt stor filmteoretisk betydning i ettertid, ved siden av å undervise ved den sovjetiske statlige filmskolen, mens Truffaut var sågar både filmklubbstifter, kritiker og redaktør i (det for filmteoriens og -kritikkens del svært så toneangivende magasinet) Cahiers du cinéma før han bestemte seg for å lage film selv.
    Aliu poengterer at «Før jeg kom inn på filmskolen har jeg bare studert teori». Ettersom dette er grunnleggende filmhistorisk kunnskap, om filmhistorisk sentrale personer som både var filmkapere OG filmteoretikere, undres jeg på hvorfor Aliu mener teoretikerne ikke kan sammenligne seg med dem? Og videre: Hvorfor han tilsynelatende ikke enser betydningen den teoretiske forankringen unektelig må ha hatt for disse praktikerne?

  2. Å snakke om et skille mellom «teoretiker» og «praktiker» er meningsløst i denne sammenheng. Det blir mer korrekt å skille mellom akademiker og kunstner. Begge skal ha både teori og praksis, men tilnærmingen er på mange måter forskjellig; grovt forenklet kan man si at akademikeren skal forstå mens kunstneren skal skape. Man må godta at den akademisk/vitenskaplige versjonen av teori ikke nødvendigvis er den rette for kunstnere, i alle fall i skolesammenheng.

    Det er klart det kryr av filmskapere som også har hatt en grundig innføring i filmvitenskap, medieteori, eller lignende. Men det kryr også av filmskapere som Alan Parker, som skal ha sagt «film needs a theory like it needs a scratch on the negative». Poenget er at filmvitenskap som akademisk disiplin har ingen plass i en kunstutdanning, men å ha en filmvitenskaplig bakgrunn er intet hinder for å lage film eller å komme inn på Filmskolen. Akkurat som litteraturvitenskap er ingen nødvendighet for å bli forfatter, men intet hinder heller.

    Men jeg er helt enig med de som sier filmskapere bør delta mer aktivt i den offentlige debatten. Bare ikke forvent at det blir på akademias premisser.

  3. Jeg føler debatten rundt dnff har her tatt en uheldig vending. Det diskuteres her hvorvidt det kan foregå et samarbeid mellom teori og praksis, og hvorvidt filmvitenskap ønsker å forsvare sin posisjon. Dette har ikke vært utgangspunktet for vår opprinnelige artikkel.

    Vi har alle mye å lære av hverandre, uten at det behøver å bety at filmvitere skal blande seg opp i produksjonsprosessen til filmskaperne eller at filmskapere skal sitte og studere innfløkt filmteori. Felles debatter og seminarer er en måte å skape et godt fellesskap på mellom teoretikere og praktikere. Slik jeg forstår Ailus utsagn i denne artikkelen får jeg en følelse av et veldig snevert syn på hva vi filmvitere kan bidra med, samtidig som jeg føler vi alle snakker forbi hverandre og våre intensjoner. Dette handler ikke om at akademikere vil legge seg opp i de kunstneriske prosessene, for denne sammenslåingen handler om mer enn bare filmskolen.

    Jeg synes Roel Puijk kom med et svært godt poeng i sin kommentar om at dnff skal utdanne folk for hele den audiovisuelle bransjen. Dette handler ikke bare om kunst. Et utgangspunkt for vår artikkel var vår reaksjon mot splittelsen av det nåværende TVF, som FFV har blant annet hatt forskningssamarbeid med. Å skape et større fagmiljø på skolen må vel være noe alle kan ha nytte av, både praktikere og teoretikere.

  4. Rune:

    Jag tror vi alla imponeras av dina filmhistoriska-skills, men faktumet är att du besvarar själv på frågan du ställer. Du lägger upp till antagelsen att filmteoretiker behövs som en tredje part i skapningsprocessen när filmskaparna fyllt den rollen själv. Vad får dig att tro att vi har brytit det mönstret? Vad för syn har du på dagens filmskapare att du misstror dom förmågan att kunna reflektera över både sina egna verk och andras? Att kunna teoretisera över sina egna verk och andras?

    Jag erkänner till det du säger. Ja, jag drar en klar linje mellan teoretiker, och filmskapare som teoretiserar. Gör inte du? Du vet tydligen väldigt lite om hur en film skapas från koncept till kopi. Du har garanterat läst om det, det betvivlar jag inte en sekund på, men förståelsen av vad processen faktiskt innebär eller vilka tankar och teorier man bildar sig och i praktiken prövar ut har du tydligen dragit ett skille mellan.

    Du ser min vän, frågan var aldrig om jag tyckte att teori i sig var bullshit eller inte. Teori utan praktik tycker jag däremot är bullshit. Det är för all del film som är mitt mål, filmteori är ett medel. Men låt oss nu bara leka med tanken, hur bisarrt det än låter, att praktikere också kan teoretisera, vad händer med de rena teoretikerna då? Du förstår, jag har inget problem med att torka mitt eget arsle. Jag behöver inte någon bredvid mig som vill göra det för mig.

    Jag kan självklart ha fel. Isåfall vill jag gärna att du är så snäll och lär mig Rune, för jag är bara en naiv registudent som inte har förmåga att greppa de enklaste ting, berätta för mig i konkreta termer; hur du skulle hjälpa mig laga min nästa film? Ska du rekommendera en film för mig? Ska du ge mig en lista över genre-konventioner? Eller ska jag bara kasta mig på Google?

  5. Det er ingen filmvitere som har som intensjon å involvere seg i produksjonen og sitte på sidelinjen å være bedreviter om hva som er god film. Selve skapelsesprosessen skal være i skaperens faste håndgrep.

    Det er ikke snakk at filmvitere skal plasseres på filmskolen for å direkte gripe inn å påvirke filmene som lages der.

    Men de hører helt klart sammen under en felles avdeling. For å skape et felles miljø hvor alle interesserer seg i det samme og utfører hver sin praksis med hver sine inngangsvinkler om det samme – FILM. Samarbeidet kan være av mer indirekte og uformell karakter som at miljøene kommer mer i kontakt med hverandre – noe som vil være sunt for begge parter. Men jeg mener også det ville vært sunt med for eksempel felles analyseseminarer med «parktikere» og «teoretikere». Et slikt samarbeid ville vært givende for begge sider og kanskje åpnet opp noen perspektiver. Å jobbe med analyse og diskutere film på tvers av disipliner vil gi en økt forståelse, kunnskap og kontroll over mediet man jobber med. Noe som utelukkende ville vært sunt.

    Jeg tror også filmvitenskapelige vurderinger av ferdige produksjoner fra filmskolen ville vært givende for «praktikerne». Samtidig som et innsyn i hvordan filmproduksjon faktisk foregår ville vært sunt for «teoretikerne».

    Men for all del; filmvitere bør ikke blande seg direkte inn i produksjoner og skapelsesprosessen. Kun som rådgivning, hvis «praktikerne» skulle ønske det! Men ved et økt samarbeid ville man mer indirekte ha positiv påvirkning på hverandre og hverandres arbeid!

    Det er nå min mening! Årsakene til at man ikke kan plasseres under samme avdeling skjønner jeg ikke…Det vil jo ikke bety at man må gå oppå hverandre hele tiden!

  6. Alle, både praktikere og teoretikere kan møtes her:

    umberto d, vittorio de sica (1951) – uma situação ótico-sonora (Deleuze)

  7. Dette er mildt sagt en merkelig debatt. For det første er vel DNF (snart dnff) og film- og fjernsynsvitenskap allerede samlokalisert i og med at de befinner seg i samme bygning.
    Når bare ca. 70 meter skiller de to utdanningene skulle det etter min mening kreve svært lite innsats å stelle i stand denne kunnskapsutvekslingen samt disse debattene og diskusjonene og felles refleksjonene som etterlyses. Jeg er helt enig med Fredrik Graver. Å snakke om»teoretikere» og «praktikere» i denne sammenhengen er en utrolig snål begrepsbruk. Det virker som om man forsøker å fremstille det å lage film og det å studere/forske på film som to sider av samme sak. Etter mitt syn har en filmkunstner og en filmviter svært lite til felles i det de gjør(men selvfølgelig ikke nødvendigvis i det de kan). Filmkunstneren og dennes filmer er filmviterens forskningsobjekt. Har det vært en debatt om teatervitere burde vært utdannet ved teaterhøyskolen? Eller om kunsthistorikere skal utdannes ved kunstakademiene? Ikke som jeg har registrert. På hvilken måte skiller filmen seg fra disse andre kunstformene siden akkurat denne debatten i det hele tatt eksisterer?

  8. Å diskutere dette på nivå av knust kontra kunsthistorie er å bomme på poenget – kjernen av saken – som er enkel og dypt menneskelig: De manges ønske om å trenge inn dit hvor få har innpass.

    Og jeg forstår dere, film- og fjernsynsvitenskapsstudenter. Veien gjennom opptaksprøvene viser seg å være for utilgivende, så prøver man å gå veien om det dumme byråkrati. Man spiller de kortene man har. Jeg hadde gjort det samme.

    Men det betyr ikke at det er en god idé. Den er transparent og farvet av frykt for egen utilstrekkelighet – men ikke vær så harde på dere selv – filmvitenskap er en enorm og levende disiplin – dere bidrar til filmhistorien dere óg – rent faktisk er det dere som skaper den. Hvis det ikke er nok for dere så må dere plukke opp et kamera og realisere noe.

    Men det kan komme til å medføre ubehagelige erkjennelser. Og det er godt.

  9. Jeg er selv masterstudent i film- og fjernsynsvitenskap og har aldri selv vurdert å søke i filmskolen. Holdningen bekrefter jo bare de stygge fordommene vi har om dere. Ideen om at en filmviter(kritiker) er en mislykket filmskaper/kunstner er gammeldags og har ikke hold i virkeligheten. Visst er det mange som drømmer om å bli filmskapere som går veien om årsstudium/bachelor i filmvitenskap. Men det betyr ikke at det er alles inngang og visjon. Tro det eller ei, noen ønsker faktisk å bli film- og fjernsynsvitere fremfor å selv skape film å fjernsyn. Mange av de velger å ta en master i det emne. Med det er man svært engasjert i hva som foregår i film-norge og på vår «hellige» filmskole (hvor de strenge opptakskravene tydeligvis for noen virker mot sin hensikt).

    Et økt samarbeid mener jeg vil gagne begge disipliner (se begrunnelse i tidligere innlegg) og har ingen ting med mindreverdighetskomplekser eller at alle drømmer om å bli kunstnere og vil snike seg inn bakdøren til elitens hellige palass!

  10. Meningen er ikke å anklage deg Magnus. Meningen var ikke å anklage noen spesifkt, men å påpeke en side av saken som finnes, men som ingen tar opp, fordi den er tabu. Men det gjør det ikke mindre sant. Det er tilstede, som en faktor som forkludrer dømmekraften. Bevisst eller ubevisst, hos enkelte.

  11. Vi Skal Alle Bli Helbredet: Jeg er enig med deg, men det er vanskelig å diskutere dette konstruktivt på et emosjonelt nivå, derfor prøvde jeg å argumentere rasjonelt. Filmskolen er faktisk en eliteutdanning og skal være nettopp det. Get over it!Sånn der fikk jeg det ut.

  12. Dette grenser til idioti. Filmviterene sier jo gang på gang, de vil ikke lage film, de vil ikke gå en praktisk linje, de vil drive med sitt ved sin avdeling og ønsker åpne dører mellom avdelingene. kanskje ikke så rart at de føler de har mer til felles med filmskolen og tv-fag når de skal på avdeling med psykologi og juss. men når man ser hvordan de blir tatt i mot er det kanskje like greit. men det er klart, den debatten hadde ikke blitt like morsom som denne. her kan vi jo ta ting ut av proposjoner og totalt ignorere hva motpartene sier. jeg tror de som virkelig vil lage film, får til det, uansett om de går filmvitenskap eller filmskolen.

  13. Helbredet: Mulig det, men såvidt jeg kan se har det ingen verdens ting med nettopp denne debatten å gjøre.

    Det er helt riktig at filmskolen er og skal være en eliteutdanning. En eliteutdanning som ville hatt mer tyngde med økte krav til teoretisk forståelse og et tettere samarbeid med filmvitenskapen. Film- og fjernsynsvitenskap er en åpen utdanning og jeg tror ikke førsteårsstudenter på den linjen ville hatt mye å bidra med, men et tettere samarbeid med de få masterstudentene i film- og fjernsynsvitenskap ville på ingen måte svekke statusen til filmskolen – fra et utvendig perspektiv snarere tvert i mot. Institusjonen ville fått mer tyngde.

    Rent praktisk, med tanke på om filmvitenskap skulle bli integrert i filmskolen eller ikke er ikke så nøye. Filmskolen skal være filmskolen – men et felleskap under en paraply-avdeling ville jeg ubetinget støttet. Med hele denne omleggingen som er på vei hadde man faktisk hatt muligheten til dette…

  14. Jo, det har absolutt noe i denne debatten å gjøre.
    Når man føler at det er en elefant i rommet, må man få lov til å påpeke det. Så får man heller overbevises om at den faktisk ikke er der.
    Dessuten er det ingen i denne debatten som benekter at det er nyttig for folk som skaper film å kunne filmteori og filmhistorie. Ikke påkrevd på noen måte, men nyttig? Absolutt.

    Men vil det utdannes bedre filmskapere på Filmskolen dersom den deler paraply med film- og fjernsynsvitenskap? Vil det utdannes bedre filmvitere dersom dette skjer? Hverken dårligere eller bedre i noen av tilfellene tror jeg. Folk som holder til i samme bygning må vel kunne snakke sammen uten at man formaliserer dem til å tilhøre samme avdeling.

    Derfor klarer jeg ikke å la være å tenke at dette handler om et, for meg veldig merkelig, behov for å heve statusen til film- og fjernsynsvitenskap ved å «låne» kred fra filmskolen.
    Jeg oppfatter det som et merkelig behov fordi film- og fjernsynsvitenskap på Lillehammer er det forskningsmiljøet i Norge som markerer seg mest (og best) i den offentlige film og tv-debatten. Dermed skulle vel statusen være høy nok i forhold til de akademiske miljøene det er naturlig for film- og fjernsynsvitenskap på Lillehammer å sammenligne seg med?
    Jesus: Det er ikke rart eller unaturlig, at et akademisk fag ligger under samme avdeling som andre akademiske fag på en middels stor høyskole.
    Og ja, for å si det rett ut: Ja, jeg mener at statusen til DNFF vil svekkes dersom skolen slutter å være slik den er i dag. I dag er den en kunstnerisk/praktisk utdanning der teorien er viktig, men allikevel sekundær.
    Akademikere og kunstnere har begge ansvaret for å drive verden framover. Men ikke nødvendigvis sammen.

  15. Dette handler om hva slags fagmiljø man ønsker å ha. Fra høsten av skal ikke filmvitenskap være i samme bygning sammen med de andre fagene, de skal sitte på brakker sammen med de andre samfunnsvitenskaplige fagene. og de samfunnsvitenskaplige fagene har også en helt annen fagtradisjon enn ffv, som først og fremst er et humaniora fag. ffv har ikke noe behov for å få kred fra dnf. svekkes kreden til tv skolen selv om de nå er en felles avdeling? for de kommer også til å være en del av den nye tv-skolen. og den nye skolen skal være mye mer enn hva dnf og tvf er i dag. jeg synes du skal gå tilbake og lese hva marthe, roel, magnus, audun og truls har skrevet i det andre kommentarfeltet, da skjønner du kanskje hva det her handler om. for hvis du tror dnff vil svekkes av en teoretisk avdeling, da tror jeg det er du som sitter med mindreverdighetskomplekser.

  16. Jeg har lest alle debattinnlegg med kommentarer i denne debatten. Jeg er enig i noe, men uenig i mye av det for eksempel marthe, roel, audun, truls og du skriver. Det er vel strengt tatt derfor jeg deltar i denne diskusjonen.

    Jeg tror ikke filmskolen vil tjene på på å få en teoretisk avdeling. Dere mener det. Jeg mener at det er uheldig for dnff dersom fokuset på å være 100% kunstnerisk/praktisk utdanning vannes ut. Dere mener ikke det.

    Da jeg gikk på filmskolen hadde vi dessuten masse teoriundervisning. Dramaturgi må vel for eksempel kunne kalles en teoretisk disiplin. Dramaturgi er svært relevant når man skal lage film. Akademisk filmteori er ikke irrelevant, men mindre relevant, og etter min mening ikke noe man bør ha i bakhodet når man lager film.
    Akademisk filmteori er, blant annet, relevant når man vil analysere bruken av filmatiske virkemidler, når man vil forstå filmens og filmindustriens rolle i samfunnet og når man vil forstå utviklingen av filmkunsten over en gitt periode. Akademisk filmteori er også relevant for en masse annet fint som har med film å gjøre.

    Jeg mener ikke at det å ønske en statusheving for faget sitt er det samme som å ha mindreverdighetskomplekser. Hvis du leser mine innlegg vil du se at jeg ikke har brukt det ordet.

    Men siden det ganske hardnakket blir hevdet at statusheving ikke er en del av noens agenda her, bedriver jeg vel stråmannargumentasjon dersom jeg påstår at det er en faktor. Så da får jeg bare si ok, greit, da har vi avklart at et ønske om statusheving ikke er relevant for denne debatten.
    Det kan være mitt lille bidrag til å pense debatten bort i fra å handle om hvem som har mindreverdighetskomplekser eller ikke.

  17. Engelstad nevner Joakim Triers forhold til filmteori, og Trier er et godt eksempel på en som bryter med noe annet relevant Engelstad nevner: Manglende dristighet blant norske filmskapere. Jeg vil ikke vri denne diskusjonen over på norsk films tilstand generelt, men for meg er det åpenbart at norsk film kunne hatt nytte av at filmskaperne hadde et mer bevisst forhold til filmvitenskapen. Trier nevnte også dette selv i det ferske intervjuet med Kjetil Lismoen her på nettsidene.

    Det er trist å få bekreftet ryktet om at norske filmstudenter er navlebeskuende, og ikke opptatt av å se norsk film i en større sammenheng. Jeg håper det er et større mangfold på Lillehammer enn det man får inntrykk av. At Izer tror at filmvitere ikke vet hvordan man lager film er synd, men det er uansett ikke poenget: Hvis norsk film skal fortsette å utvikle seg er det sunt med litt teori som grunnlag. Det vet man hvis man har satt seg inn i en del filmhistorie. Jeg studerer filmvitenskap på NTNU og ikke på Lillehammer, så jeg skal ikke uttale meg om forholdet mellom avdelingene der. Men at ikke filmvitere blir anerkjent av filmskaperne er et varselsignal for norsk film, og grenser til arroganse.

  18. Jeg vet ikke om jeg er vitne til et tilfelle av mennesker som snakker forbi hverandre ved et uhell eller overlagte misforståelser, men se nå her: Det er ingen som betviler filmhistorikernes kunnskap om film og filmproduksjon. Det er bare et gode som det ikke er noen etterspørsel for, og dermed går det utover rimelighetens grenser å forsøke å tvinge frem et behov i en institusjon der studentene som regel allerede har en bachelor eller lignende når de kommer inn. Det er en masete og innpåsliten holdning. Faktisk vil jeg påstå at det er DET som er arroganse.

  19. Til de arrogante snørrungene fra filmskolen som uttaler seg nedverdigende om filmviterne her – kan jeg trygt slåes fast at oddsen til at en av dem som går der, sammenliknet med noen på den praktiske skolen, skal slå gjennom som filmskaper og ikke Hotell Cæsar regissør er vesentlig større. Pass dere – dere treffer på dem i fremtiden. Enten som overlegne skapere eller dommere bak en kontorpult for stønadsstrøssel.

  20. Filmskolen er derimot svært nyttig for å utdanne gode fotsoldater og håndverkere, men noen kunstskole har den ennå ikke løftet seg til å bli.

  21. En avsändare utan namn. Jag älskar när folk spiller ur sig så starka ord men inte vågar stå för dom. Antar att du valt ett passande alter ego. Så «Alan», du tycker det är nedlåtande att ha en åsikt? Vad är dealen med denna debatten egentligen? Varför flippar filmvetarna ur för att någon inte tycker som dom? Arrogant? Kompis, du nedvärderar hela jävla filmindustrin, för det som indirekt impliceras, är att det inte finns kompetenta människor som analyserar filmerna genom processen. För övrigt så diskrediterar du alla filmvetare genom att reducera deras dömmandekraft till att de skulle låta personliga issues ligga till grund för deras beslut när de sitter bakom den där kontorpulten. Ingen pissar på dig min vän. Du pissar i motvind.

    Vad det gäller att de skulle kunna bli overlegne skapere har jag ingen tvivel om. Jag applåderar det. Det finns inte ett uns av mig som tror att du måste ha gått filmskola för att bli en filmskapare, precis som det inte finns ett uns av mig som tror på att du måste kunna filmteori för att bli en god filmskapare. Jag motsätter mig inte till att filmskola kan vara ett plus, precis som filmteori kan vara ett plus. Men det är inget måste. Jag har den åsikten. Jag kan inte rå för det. Sorry «Alan».

    Vidare så lovar jag att rocka lommetörkle, om du slutar vara tjockisen som försöker trycka in sig i en redan överfylld buss.

  22. Izer, her var det mange rablerier som det er vanskelig å ta tak i, men for å nevne noe:

    1) «…precis som det inte finns ett uns av mig som tror på att du måste kunna filmteori för att bli en god filmskapare. »

    Tviler på at du vil finne noe særlig mange relevante eksempel som kan underbygge en slik påstand.

    2) Forstår ikke helt metaforen din med bussen, men tipper uansett at den snart er på vei ned i grøften…

Svar til Vi Skal Alle Bli Helbredet Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Teori og Praksis

Bør det være tettere samarbeid mellom film- og fjernsynsvitenskap og de praktiske fagene innen film og fjernsyn? Teoretikerne og praktikerne er ikke overraskende uenige.

I kjølvannet av kritikken mot at film- fjernsynsvitenskap ikke blir en del av den nye film og fjernsynsskolen(DNFF) på Lillehammer, har det pågått en debatt på Rushprint.no som i stor grad har berørt det uavklarte forholdet mellom teori og praksis. Hvem vil tjene på et slikt samarbeid og hvordan kan et slikt samarbeid organiseres?

Izer Aliu er registudent ved Den Norske Filmskolen. Han sier han ikke ser behovet for økt samarbeid mellom teoretikerne og praktikerne på skolen.

– Jeg tror ikke jeg kan tjene noe på å ha med en teoretiker i en produksjon. Jeg tror derimot at teoretikerne kan tjene noe på å vite hva som kreves for å lage film. Men om de vil lære seg om hvordan film lages, kan de jo like godt ta et kamera og løpe ut og lage noe selv. Jeg ser ikke behovet for at vi skal være så demokratiske og gå oppå hverandre. Om det finnes interesse for å skape samarbeid, så finnes det uansett muligheter. Vi er jo under samme tak alle sammen.

– Tre år er for lite både for oss og dem til at vi kan konsentrere oss om andre ting enn det vi spesialiserer oss innenfor. Før jeg kom inn på filmskolen har jeg bare studert teori. Nå vil jeg spesialisere meg på mitt fagfelt.

Et av forslagene som har vært oppe er at teoretikerne kan være med som konsulenter i utviklingen av produksjoner. Dette forslaget er Aliu svært kritisk til.

– Jeg tror ikke vi praktikerne kan bruke filmviterne til noe annet enn å diskutere filmene etter de er ferdige. Det virker som det er en misforståelse der teoretikerne tror at bare fordi vi jobber praktisk så har vi ingen peiling på filmteori. Det er ikke sånn at vi som går på filmskolen og TV-fag ikke diskuterer film på et teoretisk plan. Mange av teoretikerne siterer Hitchcock, Truffaut og Eisenstein. Alle disse var jo praktikere, alle disse lagde film. Teoretikerne kan ikke sammenligne seg selv med dem. At de skal fungere som dramaturger og konsulenter ser jeg ikke noe poeng i. Vi har jo allerede dramaturger og konsulenter som kommer med innspill i utviklingen av prosjekter.

Aliu mener at mye av debatten om samarbeid handler om at film- og fjernsynsvitenskap vil forsvare sin posisjon.

– Jeg tror at dette handler mye om at de vil poengtere sin egen verdi, og jeg ser jo helt klart deres verdi. Jeg setter stor pris på det. Jeg har mange venner som går film- og fjernsynsvitenskap og vi diskuterer en hel del om film. Men når vi diskuterer merker man jo at fokuset deres ligger et annet sted. Det ligger på å sammenligne med andre filmer og så videre. Film- og fjernsynsvitenskap har helt klart en verdi, men jeg tror deres verdi er noe annet enn å hjelpe til i skapelsen av en film.

Audun Engelstad førsteamanuensis ved film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer sier han tror det vil være mye å hente i et økt samarbeid.

– For teoretikerne vil det gi en større innsikt i produksjonen av film. For praktikerne vil det gi større tilgang til analytisk kompetanse.

Men han mener samarbeidet bør bygges på et mer uformelt plan.


– En samlokalisering vil gjøre det lettere for filmskolestudenter å stikke innom til teoretikerne og diskutere filmreferanser, sjangerkonvensjoner og så videre. Motsatt vil det være lettere for teoretikerne å få et praktisk blikk på film, det vil være nyttig for dem å omgås de som jobber med produksjon. Jeg tror samarbeidet må bygges på det uformelle planet, gjennom en større grad av uformelle møteplasser.

Aliu er også positiv til mer uformelle møtesteder.

– Det har jo allerede vært snakk om å organisere ulike debatter på skolen i samarbeid mellom teoretikerne og praktikerne. Slike arenaer er jeg helt for, dette er noe man bør gjøre.

Et av argumentene som har vært oppe mot for tette bånd mellom teori og praksis er at det vil svekke integriteten til begge parter. Teoretikerne vil miste sin kritiske distanse og praktikernes kreativitet vil hemmes av for mye teori. Dette er Engelstad helt uenig i.

– Jeg kan svare med en anekdote. I 2004 hadde Norsk Filmklubbforbund et filmfaglig seminar om stil. Joachim Trier var blant deltagerne. Han var der for å snakke om Procter, men før han begynte slo han over til dansk og henvendte seg til den danske filmviteren Anne Jerslev for å takke henne for hennes bok om David Lynch. Dette er en bok som krever en god del filmvitenskaplig kunnskap av leseren, og det er vel ingen som vil påstå at Joachim Trier har tatt skade av for mye filmvitenskap. Det at samarbeid skal ødelegge den kritiske sansen til teoretikerne eller stoppe kreativiteten til praktikerne kan jeg ikke forstå.

Den norske filmbransjen kritiseres ofte for å være anti-akademisk, er det noe i denne kritikken?


– Jeg tror det er noe i den kritikken. Mange norske filmskapere er åpne for akademia. Men det samlede inntrykket er en bransje som er kritisk til akademia, sier Engelstad.

– Ser man bransjen sammenlignet med andre kunstretninger så skiller den seg ut. Ingen forfattere er motstandere av litteraturvitenskap, og ingen kunstnere er mot kunsthistorie. Arkitekthøgskolen har et av de sterkeste forskningssentrene innen humaniora.

Engelstad mener en større bevissthet omkring filmteori ville være positivt for de filmene som produseres.

– Norsk film kritiseres ofte for å være lite dristig, og de fleste filmene holder seg til en trygg, middle of the road måte å fortelle historier på. En større bevissthet om filmteori vil kanskje føre til mindre konform filmskapning. Den typen film vi lager henger også sammen med kravene til inntjening, så man skal være forsiktig med å trekke en altfor instrumentell årsak-virkning-sammenheng. Men jeg tror til en viss grad at det er en sammenheng her.

Aliu sier han ikke nødvendigvis tror mer teori er løsningen for mer spennende film. Han er kritisk til den vedtatte sannheten om at man må ha sett mye film for å gjøre interessant film.

Abbas Kiarostami sa en ting som virkelig har inspirert meg. Han sa at den første generasjonen filmskapere så på livet og lagde film, den andre generasjonen så på livet og film og lagde film og den tredje generasjonen ser på film og lager film. Det holder jeg med ham i, vi har sluttet å se på mennesket som basis for film, vi ser på andre filmer. Det blir bare en reproduksjon, en kopi av en kopi. Jeg sier ikke at man skal gjøre det ene eller det andre. Jeg tror at alle tre generasjoner har hatt noe å komme med, men det er bare tull at man må ha sett mye film for å lage bra film.

 

Les mer (NB! det ligger et 40-talls debattinnlegg under artiklene):

 

Film- og Fjernsynsskolen uten Film og Fjernsynsvitenskap

Film- og Fjernsynsvitenskap blir ikke ekskludert

 

23 Responses to Teori og Praksis

  1. «Mange av teoretikerne siterer Hitchcock, Truffaut og Eisenstein. Alle disse var jo praktikere, alle disse lagde film. Teoretikerne kan ikke sammenligne seg selv med dem.» sier Aliu. I beg to differ slightly…

    Den godeste Hitchcock gikk riktignok gradene som praktiker, uten større teoretisk tyngde, men nå var da vitterligen både Eisenstein og Truffaut utpreget teoretisk anlagte mennesker. Eisenstein skrev både artikler og bøker som har hatt stor filmteoretisk betydning i ettertid, ved siden av å undervise ved den sovjetiske statlige filmskolen, mens Truffaut var sågar både filmklubbstifter, kritiker og redaktør i (det for filmteoriens og -kritikkens del svært så toneangivende magasinet) Cahiers du cinéma før han bestemte seg for å lage film selv.
    Aliu poengterer at «Før jeg kom inn på filmskolen har jeg bare studert teori». Ettersom dette er grunnleggende filmhistorisk kunnskap, om filmhistorisk sentrale personer som både var filmkapere OG filmteoretikere, undres jeg på hvorfor Aliu mener teoretikerne ikke kan sammenligne seg med dem? Og videre: Hvorfor han tilsynelatende ikke enser betydningen den teoretiske forankringen unektelig må ha hatt for disse praktikerne?

  2. Å snakke om et skille mellom «teoretiker» og «praktiker» er meningsløst i denne sammenheng. Det blir mer korrekt å skille mellom akademiker og kunstner. Begge skal ha både teori og praksis, men tilnærmingen er på mange måter forskjellig; grovt forenklet kan man si at akademikeren skal forstå mens kunstneren skal skape. Man må godta at den akademisk/vitenskaplige versjonen av teori ikke nødvendigvis er den rette for kunstnere, i alle fall i skolesammenheng.

    Det er klart det kryr av filmskapere som også har hatt en grundig innføring i filmvitenskap, medieteori, eller lignende. Men det kryr også av filmskapere som Alan Parker, som skal ha sagt «film needs a theory like it needs a scratch on the negative». Poenget er at filmvitenskap som akademisk disiplin har ingen plass i en kunstutdanning, men å ha en filmvitenskaplig bakgrunn er intet hinder for å lage film eller å komme inn på Filmskolen. Akkurat som litteraturvitenskap er ingen nødvendighet for å bli forfatter, men intet hinder heller.

    Men jeg er helt enig med de som sier filmskapere bør delta mer aktivt i den offentlige debatten. Bare ikke forvent at det blir på akademias premisser.

  3. Jeg føler debatten rundt dnff har her tatt en uheldig vending. Det diskuteres her hvorvidt det kan foregå et samarbeid mellom teori og praksis, og hvorvidt filmvitenskap ønsker å forsvare sin posisjon. Dette har ikke vært utgangspunktet for vår opprinnelige artikkel.

    Vi har alle mye å lære av hverandre, uten at det behøver å bety at filmvitere skal blande seg opp i produksjonsprosessen til filmskaperne eller at filmskapere skal sitte og studere innfløkt filmteori. Felles debatter og seminarer er en måte å skape et godt fellesskap på mellom teoretikere og praktikere. Slik jeg forstår Ailus utsagn i denne artikkelen får jeg en følelse av et veldig snevert syn på hva vi filmvitere kan bidra med, samtidig som jeg føler vi alle snakker forbi hverandre og våre intensjoner. Dette handler ikke om at akademikere vil legge seg opp i de kunstneriske prosessene, for denne sammenslåingen handler om mer enn bare filmskolen.

    Jeg synes Roel Puijk kom med et svært godt poeng i sin kommentar om at dnff skal utdanne folk for hele den audiovisuelle bransjen. Dette handler ikke bare om kunst. Et utgangspunkt for vår artikkel var vår reaksjon mot splittelsen av det nåværende TVF, som FFV har blant annet hatt forskningssamarbeid med. Å skape et større fagmiljø på skolen må vel være noe alle kan ha nytte av, både praktikere og teoretikere.

  4. Rune:

    Jag tror vi alla imponeras av dina filmhistoriska-skills, men faktumet är att du besvarar själv på frågan du ställer. Du lägger upp till antagelsen att filmteoretiker behövs som en tredje part i skapningsprocessen när filmskaparna fyllt den rollen själv. Vad får dig att tro att vi har brytit det mönstret? Vad för syn har du på dagens filmskapare att du misstror dom förmågan att kunna reflektera över både sina egna verk och andras? Att kunna teoretisera över sina egna verk och andras?

    Jag erkänner till det du säger. Ja, jag drar en klar linje mellan teoretiker, och filmskapare som teoretiserar. Gör inte du? Du vet tydligen väldigt lite om hur en film skapas från koncept till kopi. Du har garanterat läst om det, det betvivlar jag inte en sekund på, men förståelsen av vad processen faktiskt innebär eller vilka tankar och teorier man bildar sig och i praktiken prövar ut har du tydligen dragit ett skille mellan.

    Du ser min vän, frågan var aldrig om jag tyckte att teori i sig var bullshit eller inte. Teori utan praktik tycker jag däremot är bullshit. Det är för all del film som är mitt mål, filmteori är ett medel. Men låt oss nu bara leka med tanken, hur bisarrt det än låter, att praktikere också kan teoretisera, vad händer med de rena teoretikerna då? Du förstår, jag har inget problem med att torka mitt eget arsle. Jag behöver inte någon bredvid mig som vill göra det för mig.

    Jag kan självklart ha fel. Isåfall vill jag gärna att du är så snäll och lär mig Rune, för jag är bara en naiv registudent som inte har förmåga att greppa de enklaste ting, berätta för mig i konkreta termer; hur du skulle hjälpa mig laga min nästa film? Ska du rekommendera en film för mig? Ska du ge mig en lista över genre-konventioner? Eller ska jag bara kasta mig på Google?

  5. Det er ingen filmvitere som har som intensjon å involvere seg i produksjonen og sitte på sidelinjen å være bedreviter om hva som er god film. Selve skapelsesprosessen skal være i skaperens faste håndgrep.

    Det er ikke snakk at filmvitere skal plasseres på filmskolen for å direkte gripe inn å påvirke filmene som lages der.

    Men de hører helt klart sammen under en felles avdeling. For å skape et felles miljø hvor alle interesserer seg i det samme og utfører hver sin praksis med hver sine inngangsvinkler om det samme – FILM. Samarbeidet kan være av mer indirekte og uformell karakter som at miljøene kommer mer i kontakt med hverandre – noe som vil være sunt for begge parter. Men jeg mener også det ville vært sunt med for eksempel felles analyseseminarer med «parktikere» og «teoretikere». Et slikt samarbeid ville vært givende for begge sider og kanskje åpnet opp noen perspektiver. Å jobbe med analyse og diskutere film på tvers av disipliner vil gi en økt forståelse, kunnskap og kontroll over mediet man jobber med. Noe som utelukkende ville vært sunt.

    Jeg tror også filmvitenskapelige vurderinger av ferdige produksjoner fra filmskolen ville vært givende for «praktikerne». Samtidig som et innsyn i hvordan filmproduksjon faktisk foregår ville vært sunt for «teoretikerne».

    Men for all del; filmvitere bør ikke blande seg direkte inn i produksjoner og skapelsesprosessen. Kun som rådgivning, hvis «praktikerne» skulle ønske det! Men ved et økt samarbeid ville man mer indirekte ha positiv påvirkning på hverandre og hverandres arbeid!

    Det er nå min mening! Årsakene til at man ikke kan plasseres under samme avdeling skjønner jeg ikke…Det vil jo ikke bety at man må gå oppå hverandre hele tiden!

  6. Alle, både praktikere og teoretikere kan møtes her:

    umberto d, vittorio de sica (1951) – uma situação ótico-sonora (Deleuze)

  7. Dette er mildt sagt en merkelig debatt. For det første er vel DNF (snart dnff) og film- og fjernsynsvitenskap allerede samlokalisert i og med at de befinner seg i samme bygning.
    Når bare ca. 70 meter skiller de to utdanningene skulle det etter min mening kreve svært lite innsats å stelle i stand denne kunnskapsutvekslingen samt disse debattene og diskusjonene og felles refleksjonene som etterlyses. Jeg er helt enig med Fredrik Graver. Å snakke om»teoretikere» og «praktikere» i denne sammenhengen er en utrolig snål begrepsbruk. Det virker som om man forsøker å fremstille det å lage film og det å studere/forske på film som to sider av samme sak. Etter mitt syn har en filmkunstner og en filmviter svært lite til felles i det de gjør(men selvfølgelig ikke nødvendigvis i det de kan). Filmkunstneren og dennes filmer er filmviterens forskningsobjekt. Har det vært en debatt om teatervitere burde vært utdannet ved teaterhøyskolen? Eller om kunsthistorikere skal utdannes ved kunstakademiene? Ikke som jeg har registrert. På hvilken måte skiller filmen seg fra disse andre kunstformene siden akkurat denne debatten i det hele tatt eksisterer?

  8. Å diskutere dette på nivå av knust kontra kunsthistorie er å bomme på poenget – kjernen av saken – som er enkel og dypt menneskelig: De manges ønske om å trenge inn dit hvor få har innpass.

    Og jeg forstår dere, film- og fjernsynsvitenskapsstudenter. Veien gjennom opptaksprøvene viser seg å være for utilgivende, så prøver man å gå veien om det dumme byråkrati. Man spiller de kortene man har. Jeg hadde gjort det samme.

    Men det betyr ikke at det er en god idé. Den er transparent og farvet av frykt for egen utilstrekkelighet – men ikke vær så harde på dere selv – filmvitenskap er en enorm og levende disiplin – dere bidrar til filmhistorien dere óg – rent faktisk er det dere som skaper den. Hvis det ikke er nok for dere så må dere plukke opp et kamera og realisere noe.

    Men det kan komme til å medføre ubehagelige erkjennelser. Og det er godt.

  9. Jeg er selv masterstudent i film- og fjernsynsvitenskap og har aldri selv vurdert å søke i filmskolen. Holdningen bekrefter jo bare de stygge fordommene vi har om dere. Ideen om at en filmviter(kritiker) er en mislykket filmskaper/kunstner er gammeldags og har ikke hold i virkeligheten. Visst er det mange som drømmer om å bli filmskapere som går veien om årsstudium/bachelor i filmvitenskap. Men det betyr ikke at det er alles inngang og visjon. Tro det eller ei, noen ønsker faktisk å bli film- og fjernsynsvitere fremfor å selv skape film å fjernsyn. Mange av de velger å ta en master i det emne. Med det er man svært engasjert i hva som foregår i film-norge og på vår «hellige» filmskole (hvor de strenge opptakskravene tydeligvis for noen virker mot sin hensikt).

    Et økt samarbeid mener jeg vil gagne begge disipliner (se begrunnelse i tidligere innlegg) og har ingen ting med mindreverdighetskomplekser eller at alle drømmer om å bli kunstnere og vil snike seg inn bakdøren til elitens hellige palass!

  10. Meningen er ikke å anklage deg Magnus. Meningen var ikke å anklage noen spesifkt, men å påpeke en side av saken som finnes, men som ingen tar opp, fordi den er tabu. Men det gjør det ikke mindre sant. Det er tilstede, som en faktor som forkludrer dømmekraften. Bevisst eller ubevisst, hos enkelte.

  11. Vi Skal Alle Bli Helbredet: Jeg er enig med deg, men det er vanskelig å diskutere dette konstruktivt på et emosjonelt nivå, derfor prøvde jeg å argumentere rasjonelt. Filmskolen er faktisk en eliteutdanning og skal være nettopp det. Get over it!Sånn der fikk jeg det ut.

  12. Dette grenser til idioti. Filmviterene sier jo gang på gang, de vil ikke lage film, de vil ikke gå en praktisk linje, de vil drive med sitt ved sin avdeling og ønsker åpne dører mellom avdelingene. kanskje ikke så rart at de føler de har mer til felles med filmskolen og tv-fag når de skal på avdeling med psykologi og juss. men når man ser hvordan de blir tatt i mot er det kanskje like greit. men det er klart, den debatten hadde ikke blitt like morsom som denne. her kan vi jo ta ting ut av proposjoner og totalt ignorere hva motpartene sier. jeg tror de som virkelig vil lage film, får til det, uansett om de går filmvitenskap eller filmskolen.

  13. Helbredet: Mulig det, men såvidt jeg kan se har det ingen verdens ting med nettopp denne debatten å gjøre.

    Det er helt riktig at filmskolen er og skal være en eliteutdanning. En eliteutdanning som ville hatt mer tyngde med økte krav til teoretisk forståelse og et tettere samarbeid med filmvitenskapen. Film- og fjernsynsvitenskap er en åpen utdanning og jeg tror ikke førsteårsstudenter på den linjen ville hatt mye å bidra med, men et tettere samarbeid med de få masterstudentene i film- og fjernsynsvitenskap ville på ingen måte svekke statusen til filmskolen – fra et utvendig perspektiv snarere tvert i mot. Institusjonen ville fått mer tyngde.

    Rent praktisk, med tanke på om filmvitenskap skulle bli integrert i filmskolen eller ikke er ikke så nøye. Filmskolen skal være filmskolen – men et felleskap under en paraply-avdeling ville jeg ubetinget støttet. Med hele denne omleggingen som er på vei hadde man faktisk hatt muligheten til dette…

  14. Jo, det har absolutt noe i denne debatten å gjøre.
    Når man føler at det er en elefant i rommet, må man få lov til å påpeke det. Så får man heller overbevises om at den faktisk ikke er der.
    Dessuten er det ingen i denne debatten som benekter at det er nyttig for folk som skaper film å kunne filmteori og filmhistorie. Ikke påkrevd på noen måte, men nyttig? Absolutt.

    Men vil det utdannes bedre filmskapere på Filmskolen dersom den deler paraply med film- og fjernsynsvitenskap? Vil det utdannes bedre filmvitere dersom dette skjer? Hverken dårligere eller bedre i noen av tilfellene tror jeg. Folk som holder til i samme bygning må vel kunne snakke sammen uten at man formaliserer dem til å tilhøre samme avdeling.

    Derfor klarer jeg ikke å la være å tenke at dette handler om et, for meg veldig merkelig, behov for å heve statusen til film- og fjernsynsvitenskap ved å «låne» kred fra filmskolen.
    Jeg oppfatter det som et merkelig behov fordi film- og fjernsynsvitenskap på Lillehammer er det forskningsmiljøet i Norge som markerer seg mest (og best) i den offentlige film og tv-debatten. Dermed skulle vel statusen være høy nok i forhold til de akademiske miljøene det er naturlig for film- og fjernsynsvitenskap på Lillehammer å sammenligne seg med?
    Jesus: Det er ikke rart eller unaturlig, at et akademisk fag ligger under samme avdeling som andre akademiske fag på en middels stor høyskole.
    Og ja, for å si det rett ut: Ja, jeg mener at statusen til DNFF vil svekkes dersom skolen slutter å være slik den er i dag. I dag er den en kunstnerisk/praktisk utdanning der teorien er viktig, men allikevel sekundær.
    Akademikere og kunstnere har begge ansvaret for å drive verden framover. Men ikke nødvendigvis sammen.

  15. Dette handler om hva slags fagmiljø man ønsker å ha. Fra høsten av skal ikke filmvitenskap være i samme bygning sammen med de andre fagene, de skal sitte på brakker sammen med de andre samfunnsvitenskaplige fagene. og de samfunnsvitenskaplige fagene har også en helt annen fagtradisjon enn ffv, som først og fremst er et humaniora fag. ffv har ikke noe behov for å få kred fra dnf. svekkes kreden til tv skolen selv om de nå er en felles avdeling? for de kommer også til å være en del av den nye tv-skolen. og den nye skolen skal være mye mer enn hva dnf og tvf er i dag. jeg synes du skal gå tilbake og lese hva marthe, roel, magnus, audun og truls har skrevet i det andre kommentarfeltet, da skjønner du kanskje hva det her handler om. for hvis du tror dnff vil svekkes av en teoretisk avdeling, da tror jeg det er du som sitter med mindreverdighetskomplekser.

  16. Jeg har lest alle debattinnlegg med kommentarer i denne debatten. Jeg er enig i noe, men uenig i mye av det for eksempel marthe, roel, audun, truls og du skriver. Det er vel strengt tatt derfor jeg deltar i denne diskusjonen.

    Jeg tror ikke filmskolen vil tjene på på å få en teoretisk avdeling. Dere mener det. Jeg mener at det er uheldig for dnff dersom fokuset på å være 100% kunstnerisk/praktisk utdanning vannes ut. Dere mener ikke det.

    Da jeg gikk på filmskolen hadde vi dessuten masse teoriundervisning. Dramaturgi må vel for eksempel kunne kalles en teoretisk disiplin. Dramaturgi er svært relevant når man skal lage film. Akademisk filmteori er ikke irrelevant, men mindre relevant, og etter min mening ikke noe man bør ha i bakhodet når man lager film.
    Akademisk filmteori er, blant annet, relevant når man vil analysere bruken av filmatiske virkemidler, når man vil forstå filmens og filmindustriens rolle i samfunnet og når man vil forstå utviklingen av filmkunsten over en gitt periode. Akademisk filmteori er også relevant for en masse annet fint som har med film å gjøre.

    Jeg mener ikke at det å ønske en statusheving for faget sitt er det samme som å ha mindreverdighetskomplekser. Hvis du leser mine innlegg vil du se at jeg ikke har brukt det ordet.

    Men siden det ganske hardnakket blir hevdet at statusheving ikke er en del av noens agenda her, bedriver jeg vel stråmannargumentasjon dersom jeg påstår at det er en faktor. Så da får jeg bare si ok, greit, da har vi avklart at et ønske om statusheving ikke er relevant for denne debatten.
    Det kan være mitt lille bidrag til å pense debatten bort i fra å handle om hvem som har mindreverdighetskomplekser eller ikke.

  17. Engelstad nevner Joakim Triers forhold til filmteori, og Trier er et godt eksempel på en som bryter med noe annet relevant Engelstad nevner: Manglende dristighet blant norske filmskapere. Jeg vil ikke vri denne diskusjonen over på norsk films tilstand generelt, men for meg er det åpenbart at norsk film kunne hatt nytte av at filmskaperne hadde et mer bevisst forhold til filmvitenskapen. Trier nevnte også dette selv i det ferske intervjuet med Kjetil Lismoen her på nettsidene.

    Det er trist å få bekreftet ryktet om at norske filmstudenter er navlebeskuende, og ikke opptatt av å se norsk film i en større sammenheng. Jeg håper det er et større mangfold på Lillehammer enn det man får inntrykk av. At Izer tror at filmvitere ikke vet hvordan man lager film er synd, men det er uansett ikke poenget: Hvis norsk film skal fortsette å utvikle seg er det sunt med litt teori som grunnlag. Det vet man hvis man har satt seg inn i en del filmhistorie. Jeg studerer filmvitenskap på NTNU og ikke på Lillehammer, så jeg skal ikke uttale meg om forholdet mellom avdelingene der. Men at ikke filmvitere blir anerkjent av filmskaperne er et varselsignal for norsk film, og grenser til arroganse.

  18. Jeg vet ikke om jeg er vitne til et tilfelle av mennesker som snakker forbi hverandre ved et uhell eller overlagte misforståelser, men se nå her: Det er ingen som betviler filmhistorikernes kunnskap om film og filmproduksjon. Det er bare et gode som det ikke er noen etterspørsel for, og dermed går det utover rimelighetens grenser å forsøke å tvinge frem et behov i en institusjon der studentene som regel allerede har en bachelor eller lignende når de kommer inn. Det er en masete og innpåsliten holdning. Faktisk vil jeg påstå at det er DET som er arroganse.

  19. Til de arrogante snørrungene fra filmskolen som uttaler seg nedverdigende om filmviterne her – kan jeg trygt slåes fast at oddsen til at en av dem som går der, sammenliknet med noen på den praktiske skolen, skal slå gjennom som filmskaper og ikke Hotell Cæsar regissør er vesentlig større. Pass dere – dere treffer på dem i fremtiden. Enten som overlegne skapere eller dommere bak en kontorpult for stønadsstrøssel.

  20. Filmskolen er derimot svært nyttig for å utdanne gode fotsoldater og håndverkere, men noen kunstskole har den ennå ikke løftet seg til å bli.

  21. En avsändare utan namn. Jag älskar när folk spiller ur sig så starka ord men inte vågar stå för dom. Antar att du valt ett passande alter ego. Så «Alan», du tycker det är nedlåtande att ha en åsikt? Vad är dealen med denna debatten egentligen? Varför flippar filmvetarna ur för att någon inte tycker som dom? Arrogant? Kompis, du nedvärderar hela jävla filmindustrin, för det som indirekt impliceras, är att det inte finns kompetenta människor som analyserar filmerna genom processen. För övrigt så diskrediterar du alla filmvetare genom att reducera deras dömmandekraft till att de skulle låta personliga issues ligga till grund för deras beslut när de sitter bakom den där kontorpulten. Ingen pissar på dig min vän. Du pissar i motvind.

    Vad det gäller att de skulle kunna bli overlegne skapere har jag ingen tvivel om. Jag applåderar det. Det finns inte ett uns av mig som tror att du måste ha gått filmskola för att bli en filmskapare, precis som det inte finns ett uns av mig som tror på att du måste kunna filmteori för att bli en god filmskapare. Jag motsätter mig inte till att filmskola kan vara ett plus, precis som filmteori kan vara ett plus. Men det är inget måste. Jag har den åsikten. Jag kan inte rå för det. Sorry «Alan».

    Vidare så lovar jag att rocka lommetörkle, om du slutar vara tjockisen som försöker trycka in sig i en redan överfylld buss.

  22. Izer, her var det mange rablerier som det er vanskelig å ta tak i, men for å nevne noe:

    1) «…precis som det inte finns ett uns av mig som tror på att du måste kunna filmteori för att bli en god filmskapare. »

    Tviler på at du vil finne noe særlig mange relevante eksempel som kan underbygge en slik påstand.

    2) Forstår ikke helt metaforen din med bussen, men tipper uansett at den snart er på vei ned i grøften…

Leave a Reply to Vi Skal Alle Bli Helbredet Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY