Anita Killi – verdens mest priste filmskaper

Anita Killi er blitt årets mest prisbelønte filmskaper internasjonalt med Sinna Mann.

 

Det er det tyske nettstedet for kortfilm, Shortfilm.de, som fastslår Sinna Manns suverene innkassering av priser i 2010 (etter våre beregninger har filmen nesten 100 festivaldeltagelser og rundet 40 priser!).

 

Anita Killi er filmkunstneren som har gått sine egne veier. Med eget studio på Dovre, hvor familien er fra, der Killi er den lengste rekka i telefonkatalogen, og hvor mannen driver flere gårdsbruk. Der kan hun drømme fram og utvikle de særpregede filmene som hun har signert de siste årene, som nå Sinna mann (2009), Tornehekken (2001), Kongen som vil ha mer enn en krone – sammen med Randall Meyers, basert på et manuskript av Lars Saabye Christensen- (1999) og Lävrasiid Äigi/Solens datter (1996) basert på Mary Sombys bok med samme tittel. Hun har også co-regissert og animert  tre andre filmer.

 

 

Vi treffer henne rett etter et festivalbesøk i Japan, hvor Sinna Mann ble vist og mottok Grand Prix i Hiroshima International Animation Festival. Dette er bare en av 94 festivaldeltagelser og 45 priser denne filmen har fått. Og det var også duket for Oscar sirkuset, filmen var sannsynligvis Oscar-kvalifisert flest ganger av de 33 filmene som var listet opp i kategorien kort animasjon, da filmen hele 6 ganger har fått Oscar-kvalifiserte priser, tre av disse i USA. Men desverre ble ikke filmen shortlistet når listen ble redusert til 10. Filminstituttet har gjort fenomenal jobb med å få filmen ut i verden, og støttet også filmen opp mot en mulig Oscar-nominering sier Killi.

 

Killi gleder seg i sin beskjedenhet. Særlig fordi Sinna Mann egentlig er en saksfilm for barn, med de begrensninger dette setter. Filmen har allikevel fått en mengde publikumspriser, og da med et voksent publikum. Den gjeveste var kanskje i Clermont Ferrand, som regnes som verdens største kortfilmfestival. Mange voksne beklager og sier at den har de dessverre ikke sett, den er jo for barn! Filmen er basert på en bok av Gro Dahle og Sven Nyhus, den handler om hemmeligheter som ikke skal være det, om en far som slår men beklager det straks etter, fordi han ikke kan noe for det. Men Kongen kommer og hjelper ham til å bli et forhåpentligvis bedre menneske. Nå var ikke Japan noe fremmed mark for Killi, hennes film Tornehekken har vært vist en rekke ganger, faktisk også som fast innslag på en festival, takket være Berlinfestivalens tidligere Kinderfilmleder Renate Zylla. Kanskje er det noe i den japanske kulturen, med et særpreget selvbilde, ærefrykt og (derav?) høye selvmordsstatistikker som gjør at filmene hennes blir så godt likt. De er annerledes men treffer godt.

Hun er av treskjærer-ætt i flere generasjoner. Dette yrkets kreative og visuelle form kombinert med millimeternøyaktigheten kan forklare mye av interessen for, og stilen i hennes animasjonsfilmer. Etter videregående skole på Oppegård, med grafisk og dekorativ formgiving, en utdanning Killi lovpriser særlig høyt, ble det ytterligere en treårig utdanning i grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo. Deretter bar det videre til Høgskolen i Volda, hvor Gunnar Strøm inspirerte henne videre i karrieren. Så ble det hovedfag på grafisk institutt ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor Solens datter var hovedfagsfilmen.


På spørsmål om hva en animasjonskunstner egentlig er blir hun stille. Ettertenksom.  Kanskje er det en som ikke våger seg foran kamera? Eller er det en designer, regissør og skuespiller i samme drakt?

 

Hennes viktigste inspirator er russeren Juri Norstein, som hun traff på et seminar i Stockholm i 1989. Han laget episk-lyriske mesterverk, sjekk f eks Pinnsvinet i tåka på YouTube, et mesterstykke i multiplanteknikk. ”Film er best når film er film og ikke filmatisert radio,” sier Killi. Der ble nok også hennes interesse for cut out og multiplananimasjon grunnlagt. Ser man en slik animasjonsstand forstår man fort hva teknikken omfatter. Den innebærer selvfølgelig også et 35mm filmkamera. Dette kameraet kan bare brukes til animasjon, da hvert enkeltstående bilde tar 1/3 dels sekund å fotografere. Computerne til animasjon er foreløpig ikke velkomne der i garden. En annen inspirator er Pjotr Sapegin, også opprinnelig fra Russland. Han oppdaget eksamensfilmen Glassballen fra Volda, og tilbød henne å jobbe på Huset på Kampen. Det ble det ikke noe av, men i stedet ble Studio Magica / ved Lars Tømmerbakke hennes produsent på hovedfagsfilmen på Kunsthøgskulen. Piotr sammen med Morten Skallerud, Natasha Nikitina og de andre i studioet ble hennes rådgivere, da de i 1995 ikke hadde denne ekspertisen på skolen. Et viktig bekjentskap for selv å tørre å starte opp eget studio ; Trollfilm AS på Dovre. (les mer om Killis multiplanteknikk i vårt forrige intervju med henne)

 

-Film er best når film er film og ikke filmatisert radio, sier Killi.

 

Det innholdmessige opptar henne sterkt.

 

-Det finnes så mye intetsigende animasjonsfilm.
 

Selv er hun inspirert av norsk animasjonsfilms grand old lady, Inni Karine Melbye som har sagt at ”Animasjon på sitt beste er ikke når min munn ler, men når min sjel smiler.”

 

-Jeg ser at film kan og bør brukes til mer enn underholdning, sier Killi.

 

-Det er spennende å gå i dybden på prosjekter, for stadig å lære noe nytt. Det er tilfredsstillende å kunne kombinere kunstnerisk film med viktige tema. De behøver slett ikke være triste eller tunge. Blir publikum revet med, kan det åpne for den gode samtalen, eller følelsen av å ha lært eller opplevd noe viktig.

 

 

Sinna mann er en film for barn, eller kanskje en film om barn, for voksne. ”Stopp aldri å lage barnefilm for voksne, ” sa Gunnar Strøm engang. Volda ble en viktig del av Killis liv. Undervisningen, gjestelærerne, det internasjonale nettverket, alt la et godt grunnlag for en kreativ utdanning og utvikling. Kort før dette intervjuet deltar jeg på et nordisk animasjonstreff i Oslo i regi av det finske animasjonsfilmforbundet. Killi skulle ha vært der, i stedet deltok hun med film og nettsider, live på det finske kulturinstituttet. Tema var det nordiske samarbeidet, et skjørt men etterlengtet prosjekt, som man vil utvikle og holde ved like, ikke minst i en utvidet EU sammenheng. Den baltisk-nordiske animasjonsfilmfestivalen i Fredrikstad er viktig her, der kan nettverk stimuleres og styrkes, fordi animasjonsfilmfolk ofte sitter spredt og arbeider alene. På spørsmål om kvinner og kvotering er Killi for, men vrir på spørsmålet med kanskje det mest konstruktive svar hittil i debatten:

 

-Kvinner kan så mye mer enn det de gir uttrykk for!

 

Anita Killi er en av de få utvalgte regissørene i Zentropa Norges stall. Produsenten av Prima Ballerina, Valerie Edwina Saunders, har tro på en utviklet ”jentefilm”, som har solide internasjonale røtter. Animasjonen er tenkt gjennomført ved et tegnefilmtudio et eller annet sted i Europa/Norge. Også Storm Studio er med på prosjektet.

 

Men ikke nok med det, et helnorsk innlands prosjekt i cutout, Nissen på Haugen er også under utvikling, en helaftens julefilm basert på Ove Røsbaks bok. Den er planlagt samprodusert med Filmbin AS på Lillehammer, og Trollfilm AS på Dovre. Dette prosjektet har vært et hjertebarn for Anita lenge, og hun håper at Sinna Mann kan være en døråpner for internasjonal finansieringen. Anita Killi, som selv er mor til fire i aldersgruppen 3-13, formulerer det slik:

 

– Jeg ønsker primært å jobbe med film for barn, som også skal inspirere voksne. Barn er sårbare og lett påvirkelige. Filmskapere har derfor et stort ansvar som formidlere og budbærere overfor, og oppdragere av barn, avslutter Anita.
 

2 kommentarer til Anita Killi – verdens mest priste filmskaper

  1. Heisan… Ønsker å løfte fram flere her…
    Denne filmen hadde jo aldri blitt til om det ikke var for Svein Nyhus sine fantastiske illustrasjoner og sterk tekst fra Gro Dahle. Jeg fikk fritt bruke dette (både fra «Sinna Mann» boka, OG fra andre bøker av paret) og Sinna Mann-boka var i utgangspunktet så bra, at det nesten måtte bli en film som berører og ble lagt merke til. Tusen takk til dere igjen.
    Lyden er virkelig halve filmen. Komponist og musiker Hege Rimestad har gjort en fabelaktig jobb, sammen med lyddesigner Håkom Lammetun, (Lydhodene AS). Stor takk til dere også. Simen Gengenbach, (Drømmesuitten AS), på klipp var også suveren til å bistå på flere områder.
    For ikke å glemme Filminstituttet sin sterke innsats for å få filmen ut i verden. Uten dere ville ikke filmen oppnådd dette. Stor takk til Arna og Toril.
    Redd Barna og Øivind Aschjem, familieterapeut som jobber med barn med voldelige foreldre, har også vært til stor hjelp. Varm takk .
    Og til slutt.. PS: jeg jobbet aldri på Piotr Sapegin sin film «Huset på Kampen», selv om det var snakk om det. Og det er jeg veldig glad for, for det er min norske favorittfilm, og jeg er SÅ glad den ble akkurat slik.

Svar til Anita Killi Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Anita Killi – verdens mest priste filmskaper

Anita Killi er blitt årets mest prisbelønte filmskaper internasjonalt med Sinna Mann.

 

Det er det tyske nettstedet for kortfilm, Shortfilm.de, som fastslår Sinna Manns suverene innkassering av priser i 2010 (etter våre beregninger har filmen nesten 100 festivaldeltagelser og rundet 40 priser!).

 

Anita Killi er filmkunstneren som har gått sine egne veier. Med eget studio på Dovre, hvor familien er fra, der Killi er den lengste rekka i telefonkatalogen, og hvor mannen driver flere gårdsbruk. Der kan hun drømme fram og utvikle de særpregede filmene som hun har signert de siste årene, som nå Sinna mann (2009), Tornehekken (2001), Kongen som vil ha mer enn en krone – sammen med Randall Meyers, basert på et manuskript av Lars Saabye Christensen- (1999) og Lävrasiid Äigi/Solens datter (1996) basert på Mary Sombys bok med samme tittel. Hun har også co-regissert og animert  tre andre filmer.

 

 

Vi treffer henne rett etter et festivalbesøk i Japan, hvor Sinna Mann ble vist og mottok Grand Prix i Hiroshima International Animation Festival. Dette er bare en av 94 festivaldeltagelser og 45 priser denne filmen har fått. Og det var også duket for Oscar sirkuset, filmen var sannsynligvis Oscar-kvalifisert flest ganger av de 33 filmene som var listet opp i kategorien kort animasjon, da filmen hele 6 ganger har fått Oscar-kvalifiserte priser, tre av disse i USA. Men desverre ble ikke filmen shortlistet når listen ble redusert til 10. Filminstituttet har gjort fenomenal jobb med å få filmen ut i verden, og støttet også filmen opp mot en mulig Oscar-nominering sier Killi.

 

Killi gleder seg i sin beskjedenhet. Særlig fordi Sinna Mann egentlig er en saksfilm for barn, med de begrensninger dette setter. Filmen har allikevel fått en mengde publikumspriser, og da med et voksent publikum. Den gjeveste var kanskje i Clermont Ferrand, som regnes som verdens største kortfilmfestival. Mange voksne beklager og sier at den har de dessverre ikke sett, den er jo for barn! Filmen er basert på en bok av Gro Dahle og Sven Nyhus, den handler om hemmeligheter som ikke skal være det, om en far som slår men beklager det straks etter, fordi han ikke kan noe for det. Men Kongen kommer og hjelper ham til å bli et forhåpentligvis bedre menneske. Nå var ikke Japan noe fremmed mark for Killi, hennes film Tornehekken har vært vist en rekke ganger, faktisk også som fast innslag på en festival, takket være Berlinfestivalens tidligere Kinderfilmleder Renate Zylla. Kanskje er det noe i den japanske kulturen, med et særpreget selvbilde, ærefrykt og (derav?) høye selvmordsstatistikker som gjør at filmene hennes blir så godt likt. De er annerledes men treffer godt.

Hun er av treskjærer-ætt i flere generasjoner. Dette yrkets kreative og visuelle form kombinert med millimeternøyaktigheten kan forklare mye av interessen for, og stilen i hennes animasjonsfilmer. Etter videregående skole på Oppegård, med grafisk og dekorativ formgiving, en utdanning Killi lovpriser særlig høyt, ble det ytterligere en treårig utdanning i grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo. Deretter bar det videre til Høgskolen i Volda, hvor Gunnar Strøm inspirerte henne videre i karrieren. Så ble det hovedfag på grafisk institutt ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor Solens datter var hovedfagsfilmen.


På spørsmål om hva en animasjonskunstner egentlig er blir hun stille. Ettertenksom.  Kanskje er det en som ikke våger seg foran kamera? Eller er det en designer, regissør og skuespiller i samme drakt?

 

Hennes viktigste inspirator er russeren Juri Norstein, som hun traff på et seminar i Stockholm i 1989. Han laget episk-lyriske mesterverk, sjekk f eks Pinnsvinet i tåka på YouTube, et mesterstykke i multiplanteknikk. ”Film er best når film er film og ikke filmatisert radio,” sier Killi. Der ble nok også hennes interesse for cut out og multiplananimasjon grunnlagt. Ser man en slik animasjonsstand forstår man fort hva teknikken omfatter. Den innebærer selvfølgelig også et 35mm filmkamera. Dette kameraet kan bare brukes til animasjon, da hvert enkeltstående bilde tar 1/3 dels sekund å fotografere. Computerne til animasjon er foreløpig ikke velkomne der i garden. En annen inspirator er Pjotr Sapegin, også opprinnelig fra Russland. Han oppdaget eksamensfilmen Glassballen fra Volda, og tilbød henne å jobbe på Huset på Kampen. Det ble det ikke noe av, men i stedet ble Studio Magica / ved Lars Tømmerbakke hennes produsent på hovedfagsfilmen på Kunsthøgskulen. Piotr sammen med Morten Skallerud, Natasha Nikitina og de andre i studioet ble hennes rådgivere, da de i 1995 ikke hadde denne ekspertisen på skolen. Et viktig bekjentskap for selv å tørre å starte opp eget studio ; Trollfilm AS på Dovre. (les mer om Killis multiplanteknikk i vårt forrige intervju med henne)

 

-Film er best når film er film og ikke filmatisert radio, sier Killi.

 

Det innholdmessige opptar henne sterkt.

 

-Det finnes så mye intetsigende animasjonsfilm.
 

Selv er hun inspirert av norsk animasjonsfilms grand old lady, Inni Karine Melbye som har sagt at ”Animasjon på sitt beste er ikke når min munn ler, men når min sjel smiler.”

 

-Jeg ser at film kan og bør brukes til mer enn underholdning, sier Killi.

 

-Det er spennende å gå i dybden på prosjekter, for stadig å lære noe nytt. Det er tilfredsstillende å kunne kombinere kunstnerisk film med viktige tema. De behøver slett ikke være triste eller tunge. Blir publikum revet med, kan det åpne for den gode samtalen, eller følelsen av å ha lært eller opplevd noe viktig.

 

 

Sinna mann er en film for barn, eller kanskje en film om barn, for voksne. ”Stopp aldri å lage barnefilm for voksne, ” sa Gunnar Strøm engang. Volda ble en viktig del av Killis liv. Undervisningen, gjestelærerne, det internasjonale nettverket, alt la et godt grunnlag for en kreativ utdanning og utvikling. Kort før dette intervjuet deltar jeg på et nordisk animasjonstreff i Oslo i regi av det finske animasjonsfilmforbundet. Killi skulle ha vært der, i stedet deltok hun med film og nettsider, live på det finske kulturinstituttet. Tema var det nordiske samarbeidet, et skjørt men etterlengtet prosjekt, som man vil utvikle og holde ved like, ikke minst i en utvidet EU sammenheng. Den baltisk-nordiske animasjonsfilmfestivalen i Fredrikstad er viktig her, der kan nettverk stimuleres og styrkes, fordi animasjonsfilmfolk ofte sitter spredt og arbeider alene. På spørsmål om kvinner og kvotering er Killi for, men vrir på spørsmålet med kanskje det mest konstruktive svar hittil i debatten:

 

-Kvinner kan så mye mer enn det de gir uttrykk for!

 

Anita Killi er en av de få utvalgte regissørene i Zentropa Norges stall. Produsenten av Prima Ballerina, Valerie Edwina Saunders, har tro på en utviklet ”jentefilm”, som har solide internasjonale røtter. Animasjonen er tenkt gjennomført ved et tegnefilmtudio et eller annet sted i Europa/Norge. Også Storm Studio er med på prosjektet.

 

Men ikke nok med det, et helnorsk innlands prosjekt i cutout, Nissen på Haugen er også under utvikling, en helaftens julefilm basert på Ove Røsbaks bok. Den er planlagt samprodusert med Filmbin AS på Lillehammer, og Trollfilm AS på Dovre. Dette prosjektet har vært et hjertebarn for Anita lenge, og hun håper at Sinna Mann kan være en døråpner for internasjonal finansieringen. Anita Killi, som selv er mor til fire i aldersgruppen 3-13, formulerer det slik:

 

– Jeg ønsker primært å jobbe med film for barn, som også skal inspirere voksne. Barn er sårbare og lett påvirkelige. Filmskapere har derfor et stort ansvar som formidlere og budbærere overfor, og oppdragere av barn, avslutter Anita.
 

2 Responses to Anita Killi – verdens mest priste filmskaper

  1. Heisan… Ønsker å løfte fram flere her…
    Denne filmen hadde jo aldri blitt til om det ikke var for Svein Nyhus sine fantastiske illustrasjoner og sterk tekst fra Gro Dahle. Jeg fikk fritt bruke dette (både fra «Sinna Mann» boka, OG fra andre bøker av paret) og Sinna Mann-boka var i utgangspunktet så bra, at det nesten måtte bli en film som berører og ble lagt merke til. Tusen takk til dere igjen.
    Lyden er virkelig halve filmen. Komponist og musiker Hege Rimestad har gjort en fabelaktig jobb, sammen med lyddesigner Håkom Lammetun, (Lydhodene AS). Stor takk til dere også. Simen Gengenbach, (Drømmesuitten AS), på klipp var også suveren til å bistå på flere områder.
    For ikke å glemme Filminstituttet sin sterke innsats for å få filmen ut i verden. Uten dere ville ikke filmen oppnådd dette. Stor takk til Arna og Toril.
    Redd Barna og Øivind Aschjem, familieterapeut som jobber med barn med voldelige foreldre, har også vært til stor hjelp. Varm takk .
    Og til slutt.. PS: jeg jobbet aldri på Piotr Sapegin sin film «Huset på Kampen», selv om det var snakk om det. Og det er jeg veldig glad for, for det er min norske favorittfilm, og jeg er SÅ glad den ble akkurat slik.

Leave a Reply to Anita Killi Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY