Utvid Filmskolens fokus

– TV-kringkasternes hovedproblem med all kunstutdannelse i Norge er at hovedfokuset sjelden eller aldri er på vårt sjangerområde, skriver eksternsjef i NRK, Petter Wallace, i dette innlegget i Filmskoledebatten.

I NRK følger vi nøye med på debatten om og rundt filmskolen på Lillehammer. Som Norges kanskje største og viktigste kulturinstitusjon har vi et stort behov for tilgang til de beste fortellertalentene landet har å by på, både manusforfattere, skuespillere, regissører, fotografer og ikke minst produsenter. Vi har også et konkret behov for tilgang til talentfulle og velutdannede kunstnere og kunsthåndverkere som kan vårt medium. Det første behovet er lettere å tilfredsstille enn det siste.

 

I tillegg til massiv egenproduksjon, benytter NRK seg i dag av over 100 produksjonsselskaper som leverer programmer til våre tre TV-kanaler. Mellom 10 og 15 av disse leverer til enhver tid dramaproduksjoner, små og store. Både NRK internt og disse selskapene rekrutterer produsent-, regi-, manus- og fototalenter fra mange utdanningskilder, både filmskolen, NISS og utenlandske utdanningsinstitusjoner. Noen av disse talentene er også helt eller delvis autodidakte.

 

Hvis vi skal identifisere nåværende og fremtidige utfordringer med rekruttering må vi først og fremst anerkjenne at produksjon av levende bilder omfatter mer enn kinofilm. Selv om sjangrene har mye til felles må vi akseptere at TV-drama er en egen sjanger med sin unike seriedramaturgi, og med en rollefordeling mellom produsent, regissør og manusforfatter som skiller seg vesentlig ut fra tilsvarende rollefordeling i spillefilm og reklameproduksjon. Kunstnere og kunsthåndverkere som ønsker seg et bredt og rikt yrkesliv bør kunne fungere innenfor mer enn en sjanger.

 

TV-kringkasternes hovedproblem med all kunstutdannelse i Norge er at hovedfokuset sjelden eller aldri er på vårt sjangerområde, på tross av dets størrelse og posisjon hos publikum. Dette gjelder ikke bare de filmstudenter som utdannes i Lillehammer, men gjelder også eksempelvis skuespillere. Norsk offentlig skuespillerutdannelse har et forsvinnende lite fokus på fjernsynsfaget (på filmfaget også, faktisk), selv om erfaring viser at skuespillere som utdannes nå sannsynligvis vil bruke store deler av sin yrkeskarriere som film- og fjernsynsskuespillere, ikke teaterskuespillere.

 

På samme måte som vi trenger mer enn en ren teaterskuespillerutdanning i Norge, trenger vi mer enn en ren filmutdanning. Vi trenger en film- og TV-utdanning, og den bør ideelt tilbys av samme institusjon. Et slikt utvidet fokus vil kreve en lengre og mer differensiert utdanning enn filmskolen tilbyr i dag, med et tydeligere blikk på det arbeidsmarkedet studentene faktisk skal befinne seg på de neste 30-40 årene. Det krever også undervisningskrefter som har spesialkompetanse innenfor alle sjangre som utdannelsen omfatter.

 

Derfor omfavner vi dekan Thomas Stenderups forslag om et bachelor- og masterstudium i film- og TV-produksjon. Da må skolens formelle status forandres til en kunsthøyskole, og lærerplanen må justeres for å omfatte TV-produksjon parallelt med filmproduksjon.

 


Petter Wallace
Eksternsjef, NRK

(Foto: Anne Liv Ekroll)

 

Les mer om debatten:

Filmskolene og kunsten

– Vi trenger en ny filmskole

– Et svekket regifag

– Filmskolen er ikke tragisk

Den farlige middelmådigheten

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Utvid Filmskolens fokus

– TV-kringkasternes hovedproblem med all kunstutdannelse i Norge er at hovedfokuset sjelden eller aldri er på vårt sjangerområde, skriver eksternsjef i NRK, Petter Wallace, i dette innlegget i Filmskoledebatten.

I NRK følger vi nøye med på debatten om og rundt filmskolen på Lillehammer. Som Norges kanskje største og viktigste kulturinstitusjon har vi et stort behov for tilgang til de beste fortellertalentene landet har å by på, både manusforfattere, skuespillere, regissører, fotografer og ikke minst produsenter. Vi har også et konkret behov for tilgang til talentfulle og velutdannede kunstnere og kunsthåndverkere som kan vårt medium. Det første behovet er lettere å tilfredsstille enn det siste.

 

I tillegg til massiv egenproduksjon, benytter NRK seg i dag av over 100 produksjonsselskaper som leverer programmer til våre tre TV-kanaler. Mellom 10 og 15 av disse leverer til enhver tid dramaproduksjoner, små og store. Både NRK internt og disse selskapene rekrutterer produsent-, regi-, manus- og fototalenter fra mange utdanningskilder, både filmskolen, NISS og utenlandske utdanningsinstitusjoner. Noen av disse talentene er også helt eller delvis autodidakte.

 

Hvis vi skal identifisere nåværende og fremtidige utfordringer med rekruttering må vi først og fremst anerkjenne at produksjon av levende bilder omfatter mer enn kinofilm. Selv om sjangrene har mye til felles må vi akseptere at TV-drama er en egen sjanger med sin unike seriedramaturgi, og med en rollefordeling mellom produsent, regissør og manusforfatter som skiller seg vesentlig ut fra tilsvarende rollefordeling i spillefilm og reklameproduksjon. Kunstnere og kunsthåndverkere som ønsker seg et bredt og rikt yrkesliv bør kunne fungere innenfor mer enn en sjanger.

 

TV-kringkasternes hovedproblem med all kunstutdannelse i Norge er at hovedfokuset sjelden eller aldri er på vårt sjangerområde, på tross av dets størrelse og posisjon hos publikum. Dette gjelder ikke bare de filmstudenter som utdannes i Lillehammer, men gjelder også eksempelvis skuespillere. Norsk offentlig skuespillerutdannelse har et forsvinnende lite fokus på fjernsynsfaget (på filmfaget også, faktisk), selv om erfaring viser at skuespillere som utdannes nå sannsynligvis vil bruke store deler av sin yrkeskarriere som film- og fjernsynsskuespillere, ikke teaterskuespillere.

 

På samme måte som vi trenger mer enn en ren teaterskuespillerutdanning i Norge, trenger vi mer enn en ren filmutdanning. Vi trenger en film- og TV-utdanning, og den bør ideelt tilbys av samme institusjon. Et slikt utvidet fokus vil kreve en lengre og mer differensiert utdanning enn filmskolen tilbyr i dag, med et tydeligere blikk på det arbeidsmarkedet studentene faktisk skal befinne seg på de neste 30-40 årene. Det krever også undervisningskrefter som har spesialkompetanse innenfor alle sjangre som utdannelsen omfatter.

 

Derfor omfavner vi dekan Thomas Stenderups forslag om et bachelor- og masterstudium i film- og TV-produksjon. Da må skolens formelle status forandres til en kunsthøyskole, og lærerplanen må justeres for å omfatte TV-produksjon parallelt med filmproduksjon.

 


Petter Wallace
Eksternsjef, NRK

(Foto: Anne Liv Ekroll)

 

Les mer om debatten:

Filmskolene og kunsten

– Vi trenger en ny filmskole

– Et svekket regifag

– Filmskolen er ikke tragisk

Den farlige middelmådigheten

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY