Hisham Zamans protest

Hisham Zaman ble så frustrert av å vente på NFI at han lagde lavbudsjettfilmen Brevet til Kongen i ventetiden. – Det er ikke en hevn, men det er en protest mot at jeg må vente i tre år.

Under Kortfilmfestivalen i Grimstad arrangerte NFI paneldebatten Fete filmer på magre budsjetter – hvordan er det mulig? Nok en gang er det vilkårene for lavbudsjettsproduksjoner i norsk film som er satt under lupen.

– Vi har stimulert mye til at budsjettene har økt. Vi har hatt muligheten til å gi store tilskudd og det har blitt laget filmer i Norge de siste årene som har hatt høye budsjetter. For at vi skal kunne opprettholde et visst antall filmer og sikre at flere får prøvd seg må vi også lage filmer som ikke koster så mye, sier avdelingsdirektør i Utviklings- og produksjons-avdelingen ved NFI, Ivar Køhn.

NFI har som målsetting at minst 2-3 filmer som får forhåndstilskudd i 2011 og 2012 skal være lavbudsjettsfilmer. Ved siden av Ivar Køhn besto panelet av regissør Hisham Zaman, produsent Alan R. Milligan, produsent Bjørn Eivind Aarskog og langfilmkonsulent i NFI Thomas Robsahm.

Hisham Zaman er aktuell med lavbudsjettsfilmen Brevet til Kongen. Han forteller at prosjektet oppsto delvis som et resultat av frustrasjonen han følte fordi prosessen i NFI går så tregt. I likhet med Ole Giæver (les intervju i Rushprint nr 6 2009) måtte han bare gå igang på egen hånd.

– Jeg vil lage film med nok penger, men når det ikke kommer i den perioden jeg trenger det mest, må jeg gjøre noe annet. I den perioden føler jeg at jeg er i en rivende utvikling, og at det er noe jeg som regissør bare gjøre der og da. Når noen prøver å stoppe meg, må jeg svare tilbake. Dette er ikke en hevn, men det er en protest. Det er en protest mot at jeg må gå å vente i tre år, det liker jeg ikke.

Zaman har i lengre tid jobbet med Sorans reise, et større filmprosjekt som er i utvikling i NFI-systemet.

– Systemet i Norge er at du må vente i kø. Du kan ha en Oscar i din venstre hånd og en gullpalme i din høyre hånd, men du må faktisk vente for å lage film i Norge. Hvis du bor i Norge og du skal gjennom et støtteapparat så må du faktisk gi rom for at andre skal også lage film.

Brevet til Kongen gikk det seks måneder fra han begynte med ideen til innspillingen var ferdig.

– Hvis jeg hadde gått til filminstituttet med 60 sider manus så hadde de sagt nei eller ”Vent, vi ser på det”. Uansett hvor bra ideen er så vil det ta tid, og jeg forstår det. Vi er veldig vant til at ting går i utvikling og at ting skal ta tid.

Thomas Robsahm mener en av grunnene til at ting tar så lang tid er at det er så mange sterke filmskapere som konkurrerer om midlene.

– Det er ikke sånn at det er en regissør som kommer med gullpalme og Oscar. Det er kanskje to, hvor den ene har gullpalme og den andre har Oscar, og så har jeg bare penger til en.

– En av grunnene til at jeg tenker at det å lage filmer på lavere budsjetter nå presser seg på som en nødvendighet er jo nettopp fordi det er så altfor mange gode filmskapere i Norge i forhold til penger. I hvert fall om vi ønsker å opprettholde markedsstøtte og etterhåndsstøtte. Som nettopp åpner muligheten for at det går an å gjøre et slikt prosjekt som Brevet til Kongen og få belønning for det i etterkant.

Robsahm mener norske filmskapere tenker for likt i forhold til hva slags budsjett de legger seg på.

– En kan lage en spillefilm for under en million og over en milliard. Det er mange beløp mellom de to ytterlighetene, men vi havner nesten alltid på samme beløpet. Det er grunnen til at vi ønsker å stimulere folk til å tenke annerledes. Det er viktig å tenke annerledes allerede på idé-stadiet, at ideen kan gjøres rimelig, at man ikke bare tar en dyr idé og presser den inn i en tvangstrøye.

En av skyggesidene ved lavbudsjettsproduksjon er arbeidskreditt. Alan R. Milligan, som har produsert Brevet til Kongen, synes det er problematisk.

– Det er ingen lett ting å be om, slike arbeidskreditter. Det er ingenting du kan love. Du kan si at om filmen gjør det bra kommer pengene tilbake, men man kan ikke love at man får pengene tilbake. Folk må ta del i produksjonen med en lidenskap for filmen.

Zaman trekker frem at denne filmen er et idealistisk prosjekt og vil ikke anbefale folk å jobbe for arbeidskreditt på mer kommersielle prosjekter, med mindre det gir en erfaring som kan gi bedre jobber senere.

Selv om han mener det har vært en positiv opplevelse å jobbe på, er Zaman forsiktig i forhold til å anbefale lavbudsjett som en vei å gå for NFI.


– Jeg liker godt systemet vi har bygget opp i Norge. Det vil være utrolig dumt av meg å si at en film ikke skal koste 20 millioner, men 5 millioner slik at vi får vi flere filmer. Det er muligens det filminstituttet håper på, men det kan de bare glemme.

 

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Hisham Zamans protest

Hisham Zaman ble så frustrert av å vente på NFI at han lagde lavbudsjettfilmen Brevet til Kongen i ventetiden. – Det er ikke en hevn, men det er en protest mot at jeg må vente i tre år.

Under Kortfilmfestivalen i Grimstad arrangerte NFI paneldebatten Fete filmer på magre budsjetter – hvordan er det mulig? Nok en gang er det vilkårene for lavbudsjettsproduksjoner i norsk film som er satt under lupen.

– Vi har stimulert mye til at budsjettene har økt. Vi har hatt muligheten til å gi store tilskudd og det har blitt laget filmer i Norge de siste årene som har hatt høye budsjetter. For at vi skal kunne opprettholde et visst antall filmer og sikre at flere får prøvd seg må vi også lage filmer som ikke koster så mye, sier avdelingsdirektør i Utviklings- og produksjons-avdelingen ved NFI, Ivar Køhn.

NFI har som målsetting at minst 2-3 filmer som får forhåndstilskudd i 2011 og 2012 skal være lavbudsjettsfilmer. Ved siden av Ivar Køhn besto panelet av regissør Hisham Zaman, produsent Alan R. Milligan, produsent Bjørn Eivind Aarskog og langfilmkonsulent i NFI Thomas Robsahm.

Hisham Zaman er aktuell med lavbudsjettsfilmen Brevet til Kongen. Han forteller at prosjektet oppsto delvis som et resultat av frustrasjonen han følte fordi prosessen i NFI går så tregt. I likhet med Ole Giæver (les intervju i Rushprint nr 6 2009) måtte han bare gå igang på egen hånd.

– Jeg vil lage film med nok penger, men når det ikke kommer i den perioden jeg trenger det mest, må jeg gjøre noe annet. I den perioden føler jeg at jeg er i en rivende utvikling, og at det er noe jeg som regissør bare gjøre der og da. Når noen prøver å stoppe meg, må jeg svare tilbake. Dette er ikke en hevn, men det er en protest. Det er en protest mot at jeg må gå å vente i tre år, det liker jeg ikke.

Zaman har i lengre tid jobbet med Sorans reise, et større filmprosjekt som er i utvikling i NFI-systemet.

– Systemet i Norge er at du må vente i kø. Du kan ha en Oscar i din venstre hånd og en gullpalme i din høyre hånd, men du må faktisk vente for å lage film i Norge. Hvis du bor i Norge og du skal gjennom et støtteapparat så må du faktisk gi rom for at andre skal også lage film.

Brevet til Kongen gikk det seks måneder fra han begynte med ideen til innspillingen var ferdig.

– Hvis jeg hadde gått til filminstituttet med 60 sider manus så hadde de sagt nei eller ”Vent, vi ser på det”. Uansett hvor bra ideen er så vil det ta tid, og jeg forstår det. Vi er veldig vant til at ting går i utvikling og at ting skal ta tid.

Thomas Robsahm mener en av grunnene til at ting tar så lang tid er at det er så mange sterke filmskapere som konkurrerer om midlene.

– Det er ikke sånn at det er en regissør som kommer med gullpalme og Oscar. Det er kanskje to, hvor den ene har gullpalme og den andre har Oscar, og så har jeg bare penger til en.

– En av grunnene til at jeg tenker at det å lage filmer på lavere budsjetter nå presser seg på som en nødvendighet er jo nettopp fordi det er så altfor mange gode filmskapere i Norge i forhold til penger. I hvert fall om vi ønsker å opprettholde markedsstøtte og etterhåndsstøtte. Som nettopp åpner muligheten for at det går an å gjøre et slikt prosjekt som Brevet til Kongen og få belønning for det i etterkant.

Robsahm mener norske filmskapere tenker for likt i forhold til hva slags budsjett de legger seg på.

– En kan lage en spillefilm for under en million og over en milliard. Det er mange beløp mellom de to ytterlighetene, men vi havner nesten alltid på samme beløpet. Det er grunnen til at vi ønsker å stimulere folk til å tenke annerledes. Det er viktig å tenke annerledes allerede på idé-stadiet, at ideen kan gjøres rimelig, at man ikke bare tar en dyr idé og presser den inn i en tvangstrøye.

En av skyggesidene ved lavbudsjettsproduksjon er arbeidskreditt. Alan R. Milligan, som har produsert Brevet til Kongen, synes det er problematisk.

– Det er ingen lett ting å be om, slike arbeidskreditter. Det er ingenting du kan love. Du kan si at om filmen gjør det bra kommer pengene tilbake, men man kan ikke love at man får pengene tilbake. Folk må ta del i produksjonen med en lidenskap for filmen.

Zaman trekker frem at denne filmen er et idealistisk prosjekt og vil ikke anbefale folk å jobbe for arbeidskreditt på mer kommersielle prosjekter, med mindre det gir en erfaring som kan gi bedre jobber senere.

Selv om han mener det har vært en positiv opplevelse å jobbe på, er Zaman forsiktig i forhold til å anbefale lavbudsjett som en vei å gå for NFI.


– Jeg liker godt systemet vi har bygget opp i Norge. Det vil være utrolig dumt av meg å si at en film ikke skal koste 20 millioner, men 5 millioner slik at vi får vi flere filmer. Det er muligens det filminstituttet håper på, men det kan de bare glemme.

 

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY