Stop motion på offensiven

Mary and Max er den tredje stop-motion-animasjonsfilmen på norske kinoer siste året. – Det er 4 stop-motion-produksjoner blant årets eksamensfilmer, så det er tydelig at det er noe som fascinerer, sier Gunnar Strøm ved Høgskolen i Volda.

Fredag er det premiere på animasjonsfilmen Mary and Max. Den australske filmen skildrer vennskapet som oppstår gjennom 20 års brevveksling mellom en liten australsk jente og en amerikansk mann med Asperger. Filmen er laget med animasjonsteknikken stop-motion, den er animert bilde for bilde med dukker av modell-leire. Mary and Max er den tredje stop-motion filmen på norske kinoer det siste året, tidligere har vi hatt Coraline og The Fantastic Mr. Fox.

– Akkurat nå er det 4 stop-motion-produksjoner på gang blant årets eksamensfilmer i Volda, så det er tydelig at det er noe som fascinerer med uttrykket, sier Gunnar Strøm førsteamanuensis ved animasjonsavdelingen ved Høgskolen i Volda.

 

De siste 15 åra har 3D-animerte filmer dominert animasjonsfilmen. Mange har spådd de andre animasjonsteknikkenes snarlige død, men stop motion-filmen har vist seg å være svært seiglivet.

John Lassetter og Pixar har vært med på å skape et fantastisk nytt og effektivt uttrykk. Men nå har vi sett det en stund og det har ikke lenger nyhetens interesse. Når de tekniske sidene ved 3D-animasjonen ikke lenger imponerer blir det andre ting publikum ser etter.
 

Strøm mener stop-motion har mange fordeler knyttet til atmosfære og tekstur i forhold til det mer glatte data-uttrykket.

– Det ligger jo en nostalgifaktor i det. Folk liker den ”hands on”-følelsen uttrykket gir. Det er noe ekte med stop-motion.

Han drar paralleller til Disneys Prinsessen og Frosken som trekker frem igjen den klassiske tegnefilmteknikken.

– Det er ikke uten grunn at Flåklypa Grand Prix er sett av så mange og at den fortsatt funker. Det er noe med å se en film med dukker, som også oppfattes som dukker, som fascinerer publikum.

Han vektlegger også at profesjonaliteten innenfor stop-motion har økt voldsomt de siste årene, det er ikke et amatørmessig uttrykk det er snakk om.

 

– Når du animerer stop-motion gjør du det fysisk foran kamera. Det gir en helt annen frihet til å improvisere enn du har i andre former. Det fascinerer animatører. Våre studenter legger ned enormt med arbeid i å bygge kulisser og dukker til filmene sine. De kan se resultatet fortløpende mens de jobber, de kan se det de lager få liv. Det gir en skaperglede som smitter over på filmene.

– En stop-motion-animatør kan styre alt i bildet han animerer. Det er en helt annen produksjonsprosess enn i dataanimasjon hvor prosessen er mer stykket opp. 3D-animasjonsprosessen er mer en samlebåndsprosess, som ligner på måten klassisk tegnefilm lages.

Strøm mener det er helt andre kunstnere som dras mot stop-motion-animasjon enn mot 3D-animasjon. Det gjør at det blir andre historier som fortelles.

– Kunstnerne velger stop-motion fordi de har en entusiasme for mediet. De velger ikke de store studioene. De lager filmer for seg selv, ikke for å fylle lommeboka. Da blir det en annen type film, andre historier, andre gags. Mer rettet mot et eldre publikum. Samtidig er de nødt til å lages som familiefilmer for å få inn nok publikum.

 

– Hvis du ser på hvilke filmer som selger best er det påfallende mange animasjonsfilmer. Da trenger man et mangfold av uttrykk innen disse, ellers så går publikum lei. De ulike håndlagde animasjonsuttrykkene er et godt alternativ da. Det vil si: helt håndlagde er de jo ikke, det lages jo ikke en film uten at en datamaskin er involvert på et eller annet vis. Men selve animasjonen gjøres best for hånd. Den individuelle persontegningen må gjøres av en animatør. Jeg tror vi alltid kommer til å ha både den klassiske tegnefilmen og stop-motion-filmen som en del av animasjonsuttrykket.
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Stop motion på offensiven

Mary and Max er den tredje stop-motion-animasjonsfilmen på norske kinoer siste året. – Det er 4 stop-motion-produksjoner blant årets eksamensfilmer, så det er tydelig at det er noe som fascinerer, sier Gunnar Strøm ved Høgskolen i Volda.

Fredag er det premiere på animasjonsfilmen Mary and Max. Den australske filmen skildrer vennskapet som oppstår gjennom 20 års brevveksling mellom en liten australsk jente og en amerikansk mann med Asperger. Filmen er laget med animasjonsteknikken stop-motion, den er animert bilde for bilde med dukker av modell-leire. Mary and Max er den tredje stop-motion filmen på norske kinoer det siste året, tidligere har vi hatt Coraline og The Fantastic Mr. Fox.

– Akkurat nå er det 4 stop-motion-produksjoner på gang blant årets eksamensfilmer i Volda, så det er tydelig at det er noe som fascinerer med uttrykket, sier Gunnar Strøm førsteamanuensis ved animasjonsavdelingen ved Høgskolen i Volda.

 

De siste 15 åra har 3D-animerte filmer dominert animasjonsfilmen. Mange har spådd de andre animasjonsteknikkenes snarlige død, men stop motion-filmen har vist seg å være svært seiglivet.

John Lassetter og Pixar har vært med på å skape et fantastisk nytt og effektivt uttrykk. Men nå har vi sett det en stund og det har ikke lenger nyhetens interesse. Når de tekniske sidene ved 3D-animasjonen ikke lenger imponerer blir det andre ting publikum ser etter.
 

Strøm mener stop-motion har mange fordeler knyttet til atmosfære og tekstur i forhold til det mer glatte data-uttrykket.

– Det ligger jo en nostalgifaktor i det. Folk liker den ”hands on”-følelsen uttrykket gir. Det er noe ekte med stop-motion.

Han drar paralleller til Disneys Prinsessen og Frosken som trekker frem igjen den klassiske tegnefilmteknikken.

– Det er ikke uten grunn at Flåklypa Grand Prix er sett av så mange og at den fortsatt funker. Det er noe med å se en film med dukker, som også oppfattes som dukker, som fascinerer publikum.

Han vektlegger også at profesjonaliteten innenfor stop-motion har økt voldsomt de siste årene, det er ikke et amatørmessig uttrykk det er snakk om.

 

– Når du animerer stop-motion gjør du det fysisk foran kamera. Det gir en helt annen frihet til å improvisere enn du har i andre former. Det fascinerer animatører. Våre studenter legger ned enormt med arbeid i å bygge kulisser og dukker til filmene sine. De kan se resultatet fortløpende mens de jobber, de kan se det de lager få liv. Det gir en skaperglede som smitter over på filmene.

– En stop-motion-animatør kan styre alt i bildet han animerer. Det er en helt annen produksjonsprosess enn i dataanimasjon hvor prosessen er mer stykket opp. 3D-animasjonsprosessen er mer en samlebåndsprosess, som ligner på måten klassisk tegnefilm lages.

Strøm mener det er helt andre kunstnere som dras mot stop-motion-animasjon enn mot 3D-animasjon. Det gjør at det blir andre historier som fortelles.

– Kunstnerne velger stop-motion fordi de har en entusiasme for mediet. De velger ikke de store studioene. De lager filmer for seg selv, ikke for å fylle lommeboka. Da blir det en annen type film, andre historier, andre gags. Mer rettet mot et eldre publikum. Samtidig er de nødt til å lages som familiefilmer for å få inn nok publikum.

 

– Hvis du ser på hvilke filmer som selger best er det påfallende mange animasjonsfilmer. Da trenger man et mangfold av uttrykk innen disse, ellers så går publikum lei. De ulike håndlagde animasjonsuttrykkene er et godt alternativ da. Det vil si: helt håndlagde er de jo ikke, det lages jo ikke en film uten at en datamaskin er involvert på et eller annet vis. Men selve animasjonen gjøres best for hånd. Den individuelle persontegningen må gjøres av en animatør. Jeg tror vi alltid kommer til å ha både den klassiske tegnefilmen og stop-motion-filmen som en del av animasjonsuttrykket.
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY