Kjetil Lismoen kommenterer NRK Dramas nedleggelse og mener det borger for mer kvalitet og nyskapning. Vi vet at han tar feil i sin fremstilling, skriver Lasse Nederhoed og Gjermund S. Eriksen.
Kjetil Lismoen kommenterer NRK Dramas nedleggelse og mener det borger for mer kvalitet og nyskapning. Vi vet at han tar feil i sin fremstilling, skriver Lasse Nederhoed og Gjermund S. Eriksen.
Kjetil Lismoen kommenterer lykkelig i Aftenposten NRK Dramas nedleggelse og oppsummerer med at det borger for mer kvalitet og nyskaping. Vi vet at Lismoen tar feil i sin framstilling av hvordan TV-drama utvikles i Danmark, han er historieløs i sin tro på at filmfolket vil redde TV-drama, og han har et naivt forhold til allmennkringkasterens rolle.
Hva er den danske modellen?
Vi har som mange andre enorm respekt for Danmarks Radios suksess, men årsakene til den er det motsatte av hva Lismoen skisserer: Ikke å sette alt ut til eksterne produksjonsselskaper. Tvert i mot. Undertegnede diskuterte dette senest for fjorten dager siden med den 3-ganger Emmy-vinnende produsenten Sven Claussen i DR. DR har et sterkt produsentmiljø. Gode eksterne krefter også, men tv-dramakompetansen har vært ledet av DR i deres egne produksjoner – kunstnerisk og økonomisk. De henter inn regi, klipp, manus og foto fra det eksterne miljøet, men det er noe helt annet enn å gi fra seg den kunstneriske kontrollen til private selskaper. Denne modellen har gitt danskene (og oss) Nikolaj og Julie, Krøniken, Forbrytelsen, Taxa, Livvaktene, Mordkommisjonen, Ørnen og Borgen – for å nevne noen av de mest kjente.
Det triste er at Lismoens fremstilling blir tatt for god fisk av programdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk, i Dagsnytt Atten. Da er det jo bare å nikke og smile for lederen av Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, som deltar i samme studiodebatt. Han er tidligere kultursjef i DR og vet at det er tull.
Det underliggende premiss i Lismoens framstilling er at filmbransjen skal redde tv-dramaet. Men den største fellesnevneren mellom USA og Europa for hva som skaper ledende tv-serier er følgende: De er drevet fram av tv-folk. Dedikerte tv-dramafolk som ikke har gått filmveien. Deadwood, The Wire, Mad Men, The Sopranos, Damages, State of Play, The Street… er alle unnfanget og utviklet av folk som startet i TV-drama. Det er ikke filmmiljøet som har skapt disse talentene.
Hva er framtiden?
Vi ønsker ikke å blande oss inn i prosessene i NRK, men det må være informerte prosesser. Ikke bygge på seminarer holdt på filmens hus der premisset er at norsk filmbransje skal flytte tv-dramaet inn i framtiden.
Løft debatten dit den hører hjemme: Hva slags rolle skal en allmennkringkaster ha? Hva vil skape best tv-drama for det betalende publikum? Og ikke minst: Hva er best for eksternt talent? Er det å legge ned det eneste miljøet som med kontinuitet, helt og fullt er dedikert TV-dramaproduksjon? Dog vel neppe.
Av Lasse Nederhoed og Gjermund S. Eriksen.
Manusforfattere.
Kjetil Lismoen kommenterer NRK Dramas nedleggelse og mener det borger for mer kvalitet og nyskapning. Vi vet at han tar feil i sin fremstilling, skriver Lasse Nederhoed og Gjermund S. Eriksen.
Kjetil Lismoen kommenterer lykkelig i Aftenposten NRK Dramas nedleggelse og oppsummerer med at det borger for mer kvalitet og nyskaping. Vi vet at Lismoen tar feil i sin framstilling av hvordan TV-drama utvikles i Danmark, han er historieløs i sin tro på at filmfolket vil redde TV-drama, og han har et naivt forhold til allmennkringkasterens rolle.
Hva er den danske modellen?
Vi har som mange andre enorm respekt for Danmarks Radios suksess, men årsakene til den er det motsatte av hva Lismoen skisserer: Ikke å sette alt ut til eksterne produksjonsselskaper. Tvert i mot. Undertegnede diskuterte dette senest for fjorten dager siden med den 3-ganger Emmy-vinnende produsenten Sven Claussen i DR. DR har et sterkt produsentmiljø. Gode eksterne krefter også, men tv-dramakompetansen har vært ledet av DR i deres egne produksjoner – kunstnerisk og økonomisk. De henter inn regi, klipp, manus og foto fra det eksterne miljøet, men det er noe helt annet enn å gi fra seg den kunstneriske kontrollen til private selskaper. Denne modellen har gitt danskene (og oss) Nikolaj og Julie, Krøniken, Forbrytelsen, Taxa, Livvaktene, Mordkommisjonen, Ørnen og Borgen – for å nevne noen av de mest kjente.
Det triste er at Lismoens fremstilling blir tatt for god fisk av programdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk, i Dagsnytt Atten. Da er det jo bare å nikke og smile for lederen av Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, som deltar i samme studiodebatt. Han er tidligere kultursjef i DR og vet at det er tull.
Det underliggende premiss i Lismoens framstilling er at filmbransjen skal redde tv-dramaet. Men den største fellesnevneren mellom USA og Europa for hva som skaper ledende tv-serier er følgende: De er drevet fram av tv-folk. Dedikerte tv-dramafolk som ikke har gått filmveien. Deadwood, The Wire, Mad Men, The Sopranos, Damages, State of Play, The Street… er alle unnfanget og utviklet av folk som startet i TV-drama. Det er ikke filmmiljøet som har skapt disse talentene.
Hva er framtiden?
Vi ønsker ikke å blande oss inn i prosessene i NRK, men det må være informerte prosesser. Ikke bygge på seminarer holdt på filmens hus der premisset er at norsk filmbransje skal flytte tv-dramaet inn i framtiden.
Løft debatten dit den hører hjemme: Hva slags rolle skal en allmennkringkaster ha? Hva vil skape best tv-drama for det betalende publikum? Og ikke minst: Hva er best for eksternt talent? Er det å legge ned det eneste miljøet som med kontinuitet, helt og fullt er dedikert TV-dramaproduksjon? Dog vel neppe.
Av Lasse Nederhoed og Gjermund S. Eriksen.
Manusforfattere.
Utgangspunktet for debatten er ikke hva som er det beste for norsk drama, men for NRK som institusjon. Det er en arbeidsgruppe internt i NRK som på oppdrag fra ledelsen skulle komme med en rekke ulike forslag som skulle gi NRK større spillerom. Da er forslaget om å sette ut dramaproduksjonen et konkret og godt forslag, som kan gjennomføres uten at det skal gå på bekostning av samlet satning på drama, eller på kvaliteten.
Jeg vet ikke hva Lasse og Gjermund sikter til når de mener jeg vet at det er «tull». Det må dere gjerne utdype.
Det som både vi i Produsentforeningen og Lasse og Gjermund ønsker velkommen er debatt om hva som er det beste for norsk dramaproduksjon. Vi anser at NRKs interne avdeling er en del av en samlet norsk bransje, som lager spillefilm og drama for syv-åtte ganger så mye kroner og ører som det gjøres internt. Kompetansen finnes i bransjen. Spørsmålet er hvordan den organiseres, og hvilken prioritet NRK gir drama i sitt samlete sendeskjema.
Utgangspunktet for debatten er ikke hva som er det beste for norsk drama, men for NRK som institusjon. Det er en arbeidsgruppe internt i NRK som på oppdrag fra ledelsen skulle komme med en rekke ulike forslag som skulle gi NRK større spillerom. Da er forslaget om å sette ut dramaproduksjonen et konkret og godt forslag, som kan gjennomføres uten at det skal gå på bekostning av samlet satning på drama, eller på kvaliteten.
Jeg vet ikke hva Lasse og Gjermund sikter til når de mener jeg vet at det er «tull». Det må dere gjerne utdype.
Det som både vi i Produsentforeningen og Lasse og Gjermund ønsker velkommen er debatt om hva som er det beste for norsk dramaproduksjon. Vi anser at NRKs interne avdeling er en del av en samlet norsk bransje, som lager spillefilm og drama for syv-åtte ganger så mye kroner og ører som det gjøres internt. Kompetansen finnes i bransjen. Spørsmålet er hvordan den organiseres, og hvilken prioritet NRK gir drama i sitt samlete sendeskjema.