Frykter nedleggelse

Det hersker stor usikkerhet om de digitale cinematekenes framtid. 

– Nedleggelser er en dårlig prioritering, mener Joachim Trier.

 

I går skrev Dagsavisen at de digitale cinematekene må regne med kutt i støtten. På landsmøtet til organisasjonen Film & Kino, som har ansvaret for å gi støtten, ble det satt av 1,5 millioner kroner til de nasjonale digitale cinematekene. Kulturdepartementet har signalisert at støtten halveres til 650.000, og kuttet kan føre til at cinematekene i Stavanger, Lillehammer og Kristiansand legges ned. I motsetning til de andre digitale cinematekene i Trondheim, Tromsø, Oslo og Bergen, får ikke disse cinematekene driftsstøtte som ordinære cinematek og er derfor avhengige av den digitale kino-støtten fra Film & Kino.

 

Ruth Mjøen, kinosjef på Lillehammer, frykter nedleggelse.

 

– Cinematekdrift må koste. Det gjelder den daglige driften av de lokale cinematekene. Det gjelder også den nasjonale samordningen og tilretteleggingen av filmtilfang, digitalisering, filmleie, rettighetsproblematikk, distribusjon, programmering og markedsføring og så videre, som er en absolutt forutsetning for at de nye cinematekene lokalt kan drives, og drive så rasjonelt som mulig.

 

Kinosjefen mener det er svært viktig at Lillehammer har et cinematek.

 

– Et cinematek er et naturlig samlingspunkt for lokale filmproduksjonsmiljøer og vil bli en visnings- og diskusjonsarena for både lokal nyprodusert film og historisk film. Cinematekvisninger er ofte relatert til forelesninger og seminarer og er derfor en type filmformidling som er kompetansebyggende for lokale miljøer og utdanningsinstitusjoner. Det digitale cinemateket kan gi gevinster både i forhold til formidling av nasjonal og internasjonal filmarv og filmkunst. Det kan også bidra til å styrke og utvikle lokalt filmmiljø og filmkultur i møte de kommersielle kreftene som vi vet vil utfordre bredde og kvalitet i filmtilbudet fremover.

 

Daglig leder i Cinemateket i Kristiansand, Irene Torp Halvorsen, er bekymret for hva som skjer.

 

– Det er ingen hemmelighet at mange er redde for at det er de store filmstudioene som vil (fortsette å) dominere på kinoene. Cinematekene vil være en av få arenaer som satser på ny og eldre kvalitetsfilm uavhengig av dens kommersielle potensial. Filmtilbudet i Kristiansand, Lillehammer og Stavanger vil bli mye fattigere om dette tilbudet legges ned. Jeg er også litt forundret over at den store satsingen som gjøres på film i Norge i dag handler så mye om produksjon og så lite om å bevare og vise fram filmene. Hvis vi vil at publikum skal se noe annet enn ny, kommersiell film, hvis vi syns det er en god idé å gi publikum et innblikk i norsk og internasjonal filmarv, så er digitale cinematek en god løsning.

 

 

Lederen i Norsk filmklubbforbund, Jon Iversen, mener at de digitale cinematekene er en del av satsingen som må til for at bredden i filmtilbudet skal holdes oppe.

 

– Det er sikkert, i hvert fall i første omgang, at det er de største amerikanske filmprodusentene som vil tjene penger på digitalisering av kinoene. Mindre produsenter og formidlere av filmklassikere kan kanskje spare noe på enkelte formidlingsledd etter hvert, men innen da kan vi oppleve at de mest kommersielle operatørene øker sin makt og at det brede filmtilbudet vi i dag har på kino, i cinematek og på filmklubber rett og slett forsvinner. Vi i filmklubbene håper at de digitale cinematekene sammen med oss vil bli aktive pådrivere i utviklingen av et bredt filmrepertoar i digitalt kinoformat, sier han og fortsetter:

 

– I overgangen mellom den gamle 35mm-filmen og ny digital teknologi kan filmklubbene og de tradisjonelle cinematekene fort komme i en skvis, der de ikke får vist filmklassikere og annen verdifull film i et høykvalitetsformat. I prosjektet som har opprettet de sju digitale cinematekene, har filmklubbene funnet en samarbeidspartner som kan hjelpe dem gjennom overgangsperioden og drive fram en digitalisering også av de mindre kommersielle, men ofte viktige filmverkene, sier Iversen.

Filmregissøren Joachim Trier advarer mot å legge ned cinemateker.

 

– Jeg er imot et hvert tiltak som fjerner grunnlaget for en sterkere filmdannelse i Norge. Ved å legge ned flere cinemateker fjerner man publikums mulighet til å se eldre filmer på stort lerret. Cinemateker er et sted man kan få kontakt med andre filmer enn de samtidsfilmene som er i kommersiell distribusjon. Det er ekstra viktig for fremtidige filmskapere, mediearbeidere og kritikere å forstå det fulle spekteret av hva film kan være.

 

– Personlig var Cinemateket i Oslo en svært viktig filmskole for meg. Vi må nå satse politisk på filmhistorisk formidling. Det tar lang tid å bygge en dypere forståelse for filmmediet i norsk kultur. Nedleggelser av cinemateker slår meg som å være en dårlig prioritering, avslutter han.

 

Regissør Joachim Trier

 

Rushprint har vært i kontakt med Kulturdepertementet som ikke vil kommentere saken på nåværende tidspunkt.
 

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Frykter nedleggelse

Det hersker stor usikkerhet om de digitale cinematekenes framtid. 

– Nedleggelser er en dårlig prioritering, mener Joachim Trier.

 

I går skrev Dagsavisen at de digitale cinematekene må regne med kutt i støtten. På landsmøtet til organisasjonen Film & Kino, som har ansvaret for å gi støtten, ble det satt av 1,5 millioner kroner til de nasjonale digitale cinematekene. Kulturdepartementet har signalisert at støtten halveres til 650.000, og kuttet kan føre til at cinematekene i Stavanger, Lillehammer og Kristiansand legges ned. I motsetning til de andre digitale cinematekene i Trondheim, Tromsø, Oslo og Bergen, får ikke disse cinematekene driftsstøtte som ordinære cinematek og er derfor avhengige av den digitale kino-støtten fra Film & Kino.

 

Ruth Mjøen, kinosjef på Lillehammer, frykter nedleggelse.

 

– Cinematekdrift må koste. Det gjelder den daglige driften av de lokale cinematekene. Det gjelder også den nasjonale samordningen og tilretteleggingen av filmtilfang, digitalisering, filmleie, rettighetsproblematikk, distribusjon, programmering og markedsføring og så videre, som er en absolutt forutsetning for at de nye cinematekene lokalt kan drives, og drive så rasjonelt som mulig.

 

Kinosjefen mener det er svært viktig at Lillehammer har et cinematek.

 

– Et cinematek er et naturlig samlingspunkt for lokale filmproduksjonsmiljøer og vil bli en visnings- og diskusjonsarena for både lokal nyprodusert film og historisk film. Cinematekvisninger er ofte relatert til forelesninger og seminarer og er derfor en type filmformidling som er kompetansebyggende for lokale miljøer og utdanningsinstitusjoner. Det digitale cinemateket kan gi gevinster både i forhold til formidling av nasjonal og internasjonal filmarv og filmkunst. Det kan også bidra til å styrke og utvikle lokalt filmmiljø og filmkultur i møte de kommersielle kreftene som vi vet vil utfordre bredde og kvalitet i filmtilbudet fremover.

 

Daglig leder i Cinemateket i Kristiansand, Irene Torp Halvorsen, er bekymret for hva som skjer.

 

– Det er ingen hemmelighet at mange er redde for at det er de store filmstudioene som vil (fortsette å) dominere på kinoene. Cinematekene vil være en av få arenaer som satser på ny og eldre kvalitetsfilm uavhengig av dens kommersielle potensial. Filmtilbudet i Kristiansand, Lillehammer og Stavanger vil bli mye fattigere om dette tilbudet legges ned. Jeg er også litt forundret over at den store satsingen som gjøres på film i Norge i dag handler så mye om produksjon og så lite om å bevare og vise fram filmene. Hvis vi vil at publikum skal se noe annet enn ny, kommersiell film, hvis vi syns det er en god idé å gi publikum et innblikk i norsk og internasjonal filmarv, så er digitale cinematek en god løsning.

 

 

Lederen i Norsk filmklubbforbund, Jon Iversen, mener at de digitale cinematekene er en del av satsingen som må til for at bredden i filmtilbudet skal holdes oppe.

 

– Det er sikkert, i hvert fall i første omgang, at det er de største amerikanske filmprodusentene som vil tjene penger på digitalisering av kinoene. Mindre produsenter og formidlere av filmklassikere kan kanskje spare noe på enkelte formidlingsledd etter hvert, men innen da kan vi oppleve at de mest kommersielle operatørene øker sin makt og at det brede filmtilbudet vi i dag har på kino, i cinematek og på filmklubber rett og slett forsvinner. Vi i filmklubbene håper at de digitale cinematekene sammen med oss vil bli aktive pådrivere i utviklingen av et bredt filmrepertoar i digitalt kinoformat, sier han og fortsetter:

 

– I overgangen mellom den gamle 35mm-filmen og ny digital teknologi kan filmklubbene og de tradisjonelle cinematekene fort komme i en skvis, der de ikke får vist filmklassikere og annen verdifull film i et høykvalitetsformat. I prosjektet som har opprettet de sju digitale cinematekene, har filmklubbene funnet en samarbeidspartner som kan hjelpe dem gjennom overgangsperioden og drive fram en digitalisering også av de mindre kommersielle, men ofte viktige filmverkene, sier Iversen.

Filmregissøren Joachim Trier advarer mot å legge ned cinemateker.

 

– Jeg er imot et hvert tiltak som fjerner grunnlaget for en sterkere filmdannelse i Norge. Ved å legge ned flere cinemateker fjerner man publikums mulighet til å se eldre filmer på stort lerret. Cinemateker er et sted man kan få kontakt med andre filmer enn de samtidsfilmene som er i kommersiell distribusjon. Det er ekstra viktig for fremtidige filmskapere, mediearbeidere og kritikere å forstå det fulle spekteret av hva film kan være.

 

– Personlig var Cinemateket i Oslo en svært viktig filmskole for meg. Vi må nå satse politisk på filmhistorisk formidling. Det tar lang tid å bygge en dypere forståelse for filmmediet i norsk kultur. Nedleggelser av cinemateker slår meg som å være en dårlig prioritering, avslutter han.

 

Regissør Joachim Trier

 

Rushprint har vært i kontakt med Kulturdepertementet som ikke vil kommentere saken på nåværende tidspunkt.
 

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY