Fredrik Arntzen, Endre Skandfer og Nikolai Lockertsen hos Storm Studios forteller i dette intervjuet om de visuelle effektene på Skylappjenta. Se også bildene og skissetegningene fra arbeidet på filmen.
Fredrik Arntzen, Endre Skandfer og Nikolai Lockertsen hos Storm Studios forteller i dette intervjuet om de visuelle effektene på Skylappjenta. Se også bildene og skissetegningene fra arbeidet på filmen.
Fredrik Arntzen er VFX Supervisor hos Storm Studios, og sitter i styret for NFX, Norsk Forening for Visuelle Effekter.
– Da jeg leste manuset til Skylappjenta for første gang innså jeg at dette var en film som kom til å kreve grundig forarbeid og oppfølging gjennom hele produksjonen. Filmen hadde et relativt høyt tempo med mange klipp.
– Omtrent halvparten av filmens 120 bilder har bevegelig kamera, noe som skaper utfordringer i alle ledd av etterarbeidsprosessen. Man måtte være ekstra nøye under innspillingene, slik at det er mulig å gjenskape kameraføringene i 3D.
– Måten Skylappjentas verden er laget på, er ikke en ny teknikk, men basert på samme teknikk som William Garity gjorde for Walt Disney og Snøhvit og de syv dvergene på 1930-tallet. Den gangen hadde man kameraer som fylte et helt rom og mattepainterne malte på glassplater.
– Folk i bransjen ser på meg som en klovn når jeg kommer på filmsettet drassende på tennisballer og grønne pinner. Men i de siste årene har heldigvis filmbransjen i Norge sett nytten av etterarbeidsprosessen til å gi filmen noe mer – ikke bare reparere den. Max Manus og Død Snø er gode eksempler på dette.
Endre Skandfer jobber som produksjonsdesigner og regissør ved Storm Studios. Han har tidligere jobbet syv år for Qvisten Animation.
Han jobbet som Iram ønsket: Et spesielt visuelt uttrykk som var vakkert å se på, og som samtidig ga rom for å kunne underbygge de fortellermessige grepene hun ville bruke.
– Vi ønsket å ta vare på eventyret i historien, og følelsen av Skylappjentas naivitet. Derfor valgte vi et uttrykk hvor skuespillerne ser ut til å bevege seg i en verden som minner om eventyrbok illustrasjoner. Dette ga også en mulighet for å skape en sterkere kontrast til slutten, hvor hun endelig trer inn i den virkelige verden.
– Vi gjorde mye fotorealistisk mattepainting her på Storm Studios. Dersom publikum ikke kan se at vi har gjort noe som helst, så har vi gjort en god jobb. I Skylappjenta så vi ingen grunn til å etterstrebe realisme, og vi gjorde det heller til et poeng at man skal kunne se håndverket som ligger bak. For at skuespillerne og de fotograferte elementene ikke skulle stikke seg for mye ut, jobbet vi med å få den scenografien som er nærmest karakterene til å være mest realistisk, mens det gradvis blir mer og mer som et maleri jo lenger unna man kommer.
– Sammen med det tekniske teamet utarbeidet vi en arbeidsmetode og en stil som i prinsippet ga oss mulighet for å lage akkurat de bildene vi ønsket oss. Vi kunne leke med årstider, vær, tid på døgnet, stor scenografi og så videre – uten å måte løse alt fysisk foran kamera.
– Vi hadde en utrolig morsom og lærerik preproduksjon. Forrige høst satt faktisk Nikolai Lockertsen (AD, Storm Studios, se under) og jeg i Lillomarka i regnvær og tegnet skog. Turgåere så noe rart på oss.
– Farger og komposisjoner ble nøye utarbeidet for hver enkelt innstilling og scene. Vi laget oss et sett med regler som vi kunne jobbe etter. Skylappjentas verden domineres av varme farger, Nordmanns verden av det kalde. Hver scene har sin distinkte fargepalett, som er ment å underbygge fortellingen og stemningen. Dette har vi dratt nokså langt, sterkt inspirert av de klassiske Disney-tegnefilmene.
– Jeg utarbeidet et nøyaktig storyboard for hele filmen sammen med Iram og i samråd med fotograf Jon Andreas Andersen. Storyboardet dannet grunnlaget for planlegging av hvilke tekniske løsninger vi skulle velge for hver enkelt innstilling, hva som måtte bygges fysisk og så videre. Når først storyboardet var på plass og all planlegging og estimater var gjort på grunnlag av det, var det lite rom for endringer. Dette er slik jeg er vant å jobbe med animasjonsfilm, men det er nok en uvant metode for de som kommer fra en spillefilmbakgrunn.
Les intervju med Iram Haq her.
Nikolai Lockertsen er Art Director på Storm Studios. Han forteller at Skylappjenta var et utrolig kult prosjekt:
– Jeg og Endre Skandfer startet med å gjøre raske konsept-tegninger for å finne location, stemninger, palette og look. I starten er det alltid viktig å jobbe raskt og gjøre mange concepts og ikke henge seg opp i detaljer. Regi, foto og produsenter fikk fortløpende tegninger etterhvert som vi gjorde de, så vi også fikk innspill fortløpende tilbake.
Etter hvert som design, look og palett falt på plass, gikk vi mer inn på spesifikke locations fra manus. Det er jo forskjellige faser i filmen, og de har hver sine utrykk som er ganske forskjellige. Filmen foregår på forskjellige årstider.
– Det var viktig at skuespillerne som var liveaction ikke skilte seg ut fra den malte verden, men passet fint inn. Det krevde også mye av oss som gjorde malerjobben i forhold til detaljnivå og at det skulle se malt, men også realistisk, ut.
– Det var et utrolig kult prosjekt hvor man hadde veldig frie tøyler og kunne kose seg med å finne de forskjellige utrykkene og stedene. Samtidig som Iram hadde sine klare bilder av hva hun ville ha. Det var et veldig bra samarbeid.
Fredrik Arntzen, Endre Skandfer og Nikolai Lockertsen hos Storm Studios forteller i dette intervjuet om de visuelle effektene på Skylappjenta. Se også bildene og skissetegningene fra arbeidet på filmen.
Fredrik Arntzen er VFX Supervisor hos Storm Studios, og sitter i styret for NFX, Norsk Forening for Visuelle Effekter.
– Da jeg leste manuset til Skylappjenta for første gang innså jeg at dette var en film som kom til å kreve grundig forarbeid og oppfølging gjennom hele produksjonen. Filmen hadde et relativt høyt tempo med mange klipp.
– Omtrent halvparten av filmens 120 bilder har bevegelig kamera, noe som skaper utfordringer i alle ledd av etterarbeidsprosessen. Man måtte være ekstra nøye under innspillingene, slik at det er mulig å gjenskape kameraføringene i 3D.
– Måten Skylappjentas verden er laget på, er ikke en ny teknikk, men basert på samme teknikk som William Garity gjorde for Walt Disney og Snøhvit og de syv dvergene på 1930-tallet. Den gangen hadde man kameraer som fylte et helt rom og mattepainterne malte på glassplater.
– Folk i bransjen ser på meg som en klovn når jeg kommer på filmsettet drassende på tennisballer og grønne pinner. Men i de siste årene har heldigvis filmbransjen i Norge sett nytten av etterarbeidsprosessen til å gi filmen noe mer – ikke bare reparere den. Max Manus og Død Snø er gode eksempler på dette.
Endre Skandfer jobber som produksjonsdesigner og regissør ved Storm Studios. Han har tidligere jobbet syv år for Qvisten Animation.
Han jobbet som Iram ønsket: Et spesielt visuelt uttrykk som var vakkert å se på, og som samtidig ga rom for å kunne underbygge de fortellermessige grepene hun ville bruke.
– Vi ønsket å ta vare på eventyret i historien, og følelsen av Skylappjentas naivitet. Derfor valgte vi et uttrykk hvor skuespillerne ser ut til å bevege seg i en verden som minner om eventyrbok illustrasjoner. Dette ga også en mulighet for å skape en sterkere kontrast til slutten, hvor hun endelig trer inn i den virkelige verden.
– Vi gjorde mye fotorealistisk mattepainting her på Storm Studios. Dersom publikum ikke kan se at vi har gjort noe som helst, så har vi gjort en god jobb. I Skylappjenta så vi ingen grunn til å etterstrebe realisme, og vi gjorde det heller til et poeng at man skal kunne se håndverket som ligger bak. For at skuespillerne og de fotograferte elementene ikke skulle stikke seg for mye ut, jobbet vi med å få den scenografien som er nærmest karakterene til å være mest realistisk, mens det gradvis blir mer og mer som et maleri jo lenger unna man kommer.
– Sammen med det tekniske teamet utarbeidet vi en arbeidsmetode og en stil som i prinsippet ga oss mulighet for å lage akkurat de bildene vi ønsket oss. Vi kunne leke med årstider, vær, tid på døgnet, stor scenografi og så videre – uten å måte løse alt fysisk foran kamera.
– Vi hadde en utrolig morsom og lærerik preproduksjon. Forrige høst satt faktisk Nikolai Lockertsen (AD, Storm Studios, se under) og jeg i Lillomarka i regnvær og tegnet skog. Turgåere så noe rart på oss.
– Farger og komposisjoner ble nøye utarbeidet for hver enkelt innstilling og scene. Vi laget oss et sett med regler som vi kunne jobbe etter. Skylappjentas verden domineres av varme farger, Nordmanns verden av det kalde. Hver scene har sin distinkte fargepalett, som er ment å underbygge fortellingen og stemningen. Dette har vi dratt nokså langt, sterkt inspirert av de klassiske Disney-tegnefilmene.
– Jeg utarbeidet et nøyaktig storyboard for hele filmen sammen med Iram og i samråd med fotograf Jon Andreas Andersen. Storyboardet dannet grunnlaget for planlegging av hvilke tekniske løsninger vi skulle velge for hver enkelt innstilling, hva som måtte bygges fysisk og så videre. Når først storyboardet var på plass og all planlegging og estimater var gjort på grunnlag av det, var det lite rom for endringer. Dette er slik jeg er vant å jobbe med animasjonsfilm, men det er nok en uvant metode for de som kommer fra en spillefilmbakgrunn.
Les intervju med Iram Haq her.
Nikolai Lockertsen er Art Director på Storm Studios. Han forteller at Skylappjenta var et utrolig kult prosjekt:
– Jeg og Endre Skandfer startet med å gjøre raske konsept-tegninger for å finne location, stemninger, palette og look. I starten er det alltid viktig å jobbe raskt og gjøre mange concepts og ikke henge seg opp i detaljer. Regi, foto og produsenter fikk fortløpende tegninger etterhvert som vi gjorde de, så vi også fikk innspill fortløpende tilbake.
Etter hvert som design, look og palett falt på plass, gikk vi mer inn på spesifikke locations fra manus. Det er jo forskjellige faser i filmen, og de har hver sine utrykk som er ganske forskjellige. Filmen foregår på forskjellige årstider.
– Det var viktig at skuespillerne som var liveaction ikke skilte seg ut fra den malte verden, men passet fint inn. Det krevde også mye av oss som gjorde malerjobben i forhold til detaljnivå og at det skulle se malt, men også realistisk, ut.
– Det var et utrolig kult prosjekt hvor man hadde veldig frie tøyler og kunne kose seg med å finne de forskjellige utrykkene og stedene. Samtidig som Iram hadde sine klare bilder av hva hun ville ha. Det var et veldig bra samarbeid.
Legg igjen en kommentar