SF Norges harde nøtt

Hvordan markedsføre en ”sær og smal” kinofilm? Åge Hoffart i SF Norge forteller om lanseringen av New York i et nøtteskall som svært få har sett.

 

Med bakgrunn i vår ukentlige oppsummering av besøkstallene, Tallenes Tale, vil vi med jevne mellomrom publisere intervjuer med distributører om noen av filmene deres på kino.

 

Sjelden har en films tittel resultert i så mye innledende forvirring som originaltittelen på New York i et nøtteskall (Synecdoche New York). Mange kritikere mente tittelen var umulig å uttale, noe som i seg selv ble en ”snakkis” under verdenspremieren i Cannes. At filmen har en krevende fortellermåte, gjorde den ikke mindre ”vanskelig” for både kritikere og publikum. Filmens norske distributør har heller ikke hatt illusjoner om at det var en lett tilgjengelig film de kjøpte opp.

 

– Vi visste vel allerede under American Film Market for et og et halvt år siden at dette spennende prosjektet (som vi da så 6-7 minutter av) kunne bli i særeste laget, men likevel såpass interessant at vi ville kjøpe den inn, forteller Åge Hoffart, avdelingsleder for kinodistribusjon i SF Norge.

 

Hittil har filmen blitt sett av færre enn 2000 besøkende. Hoffart synes at tallene er skuffende.

 

– Men dette er noe vi har sett mange ganger i de siste årene: polariseringen har gjort de største filmene større, og de minste filmene mindre.

 

Han er ikke sikker på om flere hadde sett filmen dersom han hadde brukt originaltittelen og markedsført den mer som en Charlie Kaufman-film.

 

– Om det ville kommet flere med originaltittelen vil vi aldri få vite. Vi trodde folk her i Norge også ville ha problemer med å uttale tittelen. Men på plakaten vår – og i de største annonsene – sto begge titlene, og for folk som følger med har det vært snakket så mye om Kaufmans regidebut at det vel krever en viss sløvhet om det har gått en hus forbi at filmen har gått opp på kino – uavhengig av tittel.

(NB! Artikkelen fortsetter etter annonse)

 

Ifølge Hoffart har anmeldelsene avspeilet en viss forvirring hos pressekorpset. Han viser til filmkritiker Birger Vestmo i P3.

 

– Han klarte ikke å bestemme seg, og endte opp på terningkast "?". I kritikken skriver han blant annet: “Jeg greier ikke å bestemme meg om Charlie Kaufmans regidebut New York i et nøtteskall er genial galskap eller pretensiøst piss. Derav terningkast ”?”

 

Det er også et generelt problem på kinoer for tiden at perlene kommer tett.

 

– Kanskje er det rett og slett for mange premierer – selv de ivrigste rekker ikke over alt, og da holder det ikke å være et 3. eller 4.valg. Einar Guldvog Staalesen på P2 er jo en som normalt setter fokus på interessante filmer som de over gjennomsnittlig filminteresserte bør få med seg. Han hadde også problemer her: "filmen er eksklusiv, med mer tanke enn handling….noe er morsomt, noe er fascinerende," sa han, men hevdet likevel at "ikke noe her vil sette varige spor". Jeg er ikke enig med ham denne gangen, jeg ser den gjerne en tredje gang.

 

– ”Fattigmannstrøst er å trøste seg sjøl” heter det i en gammel norsk vise. Vi får vel vise til den tidligere presidenten i Norsk Dusteforbund, Darwin P. Erlandsen, som (slik Fredrik Stabel skrev det) konkluderte med at "kaviar er nå engang ikke for massene…", avslutter Hoffart i SF Norge.

 

Og for de som ikke har kommet seg på kino i Oslo, Bergen eller Trondheim hittil, så blir neste mulighet å se DVD-utgivelsen.Vi anbefaler også vårt intervju med Charlie Kaufman. Du kan også lese om New York i et nøtteskall i vår ukentlig oppsummering av besøkstallene på kino, Tallenes Tale.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

SF Norges harde nøtt

Hvordan markedsføre en ”sær og smal” kinofilm? Åge Hoffart i SF Norge forteller om lanseringen av New York i et nøtteskall som svært få har sett.

 

Med bakgrunn i vår ukentlige oppsummering av besøkstallene, Tallenes Tale, vil vi med jevne mellomrom publisere intervjuer med distributører om noen av filmene deres på kino.

 

Sjelden har en films tittel resultert i så mye innledende forvirring som originaltittelen på New York i et nøtteskall (Synecdoche New York). Mange kritikere mente tittelen var umulig å uttale, noe som i seg selv ble en ”snakkis” under verdenspremieren i Cannes. At filmen har en krevende fortellermåte, gjorde den ikke mindre ”vanskelig” for både kritikere og publikum. Filmens norske distributør har heller ikke hatt illusjoner om at det var en lett tilgjengelig film de kjøpte opp.

 

– Vi visste vel allerede under American Film Market for et og et halvt år siden at dette spennende prosjektet (som vi da så 6-7 minutter av) kunne bli i særeste laget, men likevel såpass interessant at vi ville kjøpe den inn, forteller Åge Hoffart, avdelingsleder for kinodistribusjon i SF Norge.

 

Hittil har filmen blitt sett av færre enn 2000 besøkende. Hoffart synes at tallene er skuffende.

 

– Men dette er noe vi har sett mange ganger i de siste årene: polariseringen har gjort de største filmene større, og de minste filmene mindre.

 

Han er ikke sikker på om flere hadde sett filmen dersom han hadde brukt originaltittelen og markedsført den mer som en Charlie Kaufman-film.

 

– Om det ville kommet flere med originaltittelen vil vi aldri få vite. Vi trodde folk her i Norge også ville ha problemer med å uttale tittelen. Men på plakaten vår – og i de største annonsene – sto begge titlene, og for folk som følger med har det vært snakket så mye om Kaufmans regidebut at det vel krever en viss sløvhet om det har gått en hus forbi at filmen har gått opp på kino – uavhengig av tittel.

(NB! Artikkelen fortsetter etter annonse)

 

Ifølge Hoffart har anmeldelsene avspeilet en viss forvirring hos pressekorpset. Han viser til filmkritiker Birger Vestmo i P3.

 

– Han klarte ikke å bestemme seg, og endte opp på terningkast "?". I kritikken skriver han blant annet: “Jeg greier ikke å bestemme meg om Charlie Kaufmans regidebut New York i et nøtteskall er genial galskap eller pretensiøst piss. Derav terningkast ”?”

 

Det er også et generelt problem på kinoer for tiden at perlene kommer tett.

 

– Kanskje er det rett og slett for mange premierer – selv de ivrigste rekker ikke over alt, og da holder det ikke å være et 3. eller 4.valg. Einar Guldvog Staalesen på P2 er jo en som normalt setter fokus på interessante filmer som de over gjennomsnittlig filminteresserte bør få med seg. Han hadde også problemer her: "filmen er eksklusiv, med mer tanke enn handling….noe er morsomt, noe er fascinerende," sa han, men hevdet likevel at "ikke noe her vil sette varige spor". Jeg er ikke enig med ham denne gangen, jeg ser den gjerne en tredje gang.

 

– ”Fattigmannstrøst er å trøste seg sjøl” heter det i en gammel norsk vise. Vi får vel vise til den tidligere presidenten i Norsk Dusteforbund, Darwin P. Erlandsen, som (slik Fredrik Stabel skrev det) konkluderte med at "kaviar er nå engang ikke for massene…", avslutter Hoffart i SF Norge.

 

Og for de som ikke har kommet seg på kino i Oslo, Bergen eller Trondheim hittil, så blir neste mulighet å se DVD-utgivelsen.Vi anbefaler også vårt intervju med Charlie Kaufman. Du kan også lese om New York i et nøtteskall i vår ukentlig oppsummering av besøkstallene på kino, Tallenes Tale.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY