Kristinsson har filmet og regissert flere filmer i hjemlandet. I tillegg sitter han i styret til den islandske Produsentforeningen. Han forteller at det allerede i desember i fjor ble tatt en avgjørelse om ikke å røre det islandske filmfondet.

– Det har vært en stor vilje til ikke å kutte ned på fondet. I Reykjavik finnes det i dag nesten 6000 helt nye, usolgte boliger og boligprisene synker. Det er helt absurd, og vi ser at vi trenger kultur og ikke boliger. Det er viktig at alle politikerne ble enige om å legge penger i kultur i stedet for å kutte ned på det, sier han til Rushprint.

– Det viser seg i ettertid at sjokket ikke var så ille som islendingene hadde fryktet. Men de som drev bankene gikk langt over streken. Det var merkelig å være vitne til det som skjedde. Alt skjedde så fort, folk bare mistet pengene sine. Nå ser vi derimot en optimisme på Island. Om noen år kan vi forhåpentligvis se tilbake på det som har skjedd som en bra ting fordi mange har fått evaluert livene sine, mener han.

Med en historisk lav krone kan finanskrisen sees som svært gunstig for utenlandske investorer og potensielle co-produsenter. Uten dekning har fått med seg den norske produsent Egil Ødegård og Filmhuset på laget, fotografen Kjell Vassdal og den norske komponisten Øistein Boassen. I tillegg er lydettarbeidet gjort hos Sound Factory i Oslo. På et tidspunkt ble det vurdert å gjøre hele filmen i Norge, med utgangspunktet i å sende hovedpersonen Kalli til Lappland og Kirkenes. Russland var også med på prosjektet en periode. Valget ble tilslutt å gjøre alt i Island på grunn av språkmessige ulemper.

Uten Dekning kaster et ironisk lys på hva det vil si å vokse opp i byen. Hovedpersonen Kalli, en bygutt fra Reykjavik, blir motvillig sendt ut på landsbygda for å feire jul sammen med faren og stefamilien. Kalli er ekstremt opptatt av data og slipper ikke øyet et sekund av mobiltelefonen sin. Så hva skjer når han ankommer huset på landsbygda og oppdager at det ikke er dekning i området? Hvordan takler overbeskyttende, og kanskje også litt bortskjemte, bybarn møtet med frykte?

– Jeg vil at barna skal oppleve noe som reiser spørsmål og skaper reaksjoner. Det er altfor mange trygge barnefilmer. Jeg tenkte jeg ville skremme barna litt og samtidig vise at det faktisk er morsomt å bli skremt, sier regissøren.

Kristinsson hentet ideen til filmen fra egne opplevelser i barndommen. Han har tidligere skrevet barnefilm for tv. Og alltid har det dukket opp diskusjon rundt hva som kan vises til barna på tv.

– Fra min barndom er det to minner som alltid har vært med meg og som jeg visste jeg måtte bruke i en film. Jeg er selv vokst opp i byen, og da jeg var liten ble alle barna sendt ut til landsbygda for å oppleve "virkeligheten". Jeg ble sendt til en gård uten strøm, der radio var eneste form for kommunikasjon. En dag ble jeg bedt om å være med å se på en ku som ble slaktet. Det var masse blod og sterk kost for en 7-åring. Samtidig kom det nok noe godt ut av det.

– Den andre opplevelsen er fra et besøk jeg fikk av en slekting fra landsbygda. Han hadde aldri vært på kino eller sett på tv. Vi satt hos meg og så på en amerikansk krimserie, der hovedpersonen ble skutt og drept. Min slektning bare skrek og skrek, fordi han kun hadde sett dyr bli slaktet og drept. Det fikk meg til å tenke på hva som skjer med barn når de kommer ut av den verdenen de lever i.

For tiden jobber Ari Kristinsson med ny film på Island. Årlig lages det alt fra tre til seks filmer. Dette er sannsynligvis tall som vil stå stødig i tiden fremover, selv i de vanskelige økonomiske tidene.

– Det er en alvorlig situasjon, men med den lave kronen og regjeringens kultursatsing har det egentlig bare kommet positive ting ut av det, avslutter han.

Uten dekning har norgespremiere fredag 27.februar.