Dette er et nedkortet utdrag fra et av kapitlene i Nils Klevjer Aas sin bok om filmens tilblivelse.

31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn.  Målet var borgerkrigens Kina.  Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927.  Omkring 1. mars kom han til Shanghai.  Mens han ventet på pass for å reise til fronten, besøkte han ryktebørsen i The Shanghai Club, verdens lengste bar, der ”[a]lt som skal ske, og meget, meget mer, kan man faa vite før tiffin [lunsjtid]”.  Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke.  Men baren var også et sted å treffe kjente, slik en av deltagerne fortalte Morgenavisen i Bergen:

"En sildig kveld, under uroligheterne i Schanghai, for vel et aar tilbake sitter tre nordmænd og passiarer om gammelt og nyt.  Disse tre er Nordahl Grieg, Thv. Isdahl og Frølandi.  Thv. Isdahl jr. som længe hade interessert sig for filming, synes at Nordahl Griegs og Nils Lie’s bok ’Bergenstoget plyndret inatt’ maatte være et glimrende filmemne og nævner dette for forfatteren, og denne blir ikke mindre interessert".

Nordahl Grieg nevner ikke episoden i reportasjeboken ”Kinesiske dage”, den var vel for privat, kanskje også for banal, for hans journalistiske prosjekt.  Men det er ingen tvil om at ved den lange bardisken ved The Bund ble Bergenstoget plyndret inatt unnfangetii engang på vårparten 1927.  Samtalen må ha funnet sted før 15. mars, da Nordahl Grieg bega seg til fronten.  Han vendte først tilbake til Shanghai tidlig i mai.  Der ble han så frem til han satte kursen mot Norge i begynnelsen av juni.  Mest sannsynlig har idéen blitt lansert allerede under Nordahl Griegs første opphold i begynnelsen av mars, og så videreutviklet ved hans tilbakekomst i mai.  Trolig var også kontakten til Magdalon Mowinckel blitt opprettet allerede under Nordahl Griegs fravær ved fronten.

Ranerne iferd med å entre sovekupeene på Bergensbanen.  Opptakene er trolig gjort i UFA-studioene i Babelsberg.

Mannen med idéen, Thorvald Isdahl jr., skulle føre prosjektet videre på egen hånd.  Isdahl var bysbarn av Nordahl Grieg, medlem av ”bergensklanen av 1902”, en vennekrets som etter hvert utviklet seg til et meget aktivt og støttende nettverkiii, og der også Nordahl Grieg og Nils Lie i gutteårene hadde hatt sin plass.  Thorvald Isdahl jr. oppholdt seg i Shanghai som ledd i sin merkantile utdannelse; han hadde tatt eksamen på handelsgymnas i Bergen, hatt praktikantstilling i et skipsassuranseselskap i New York og jobbet i et slakterifirma i Argentina, han snakket engelsk og spansk.  Både språkkunnskaper og handelsforbindelser skulle bli Isdahl til nytte i arbeidet med å selge Bergenstoget plyndret inatt.  

Etter å ha avtjent verneplikten hjemme i Norge dro Thorvald Isdahl jr. ut igjen og arbeidet på et shippingkontor i Shanghai.  Der møtte han altså Nordahl Grieg, noe Isdahl også selv har berettet om.  Isdahl har med sikkerhet tatt Nordahl Griegs ”interesse” for tanken om å filmatisere ”Bergenstoget plyndret inat” som et klarsignal til å fortsette med prosjektet: ”Der gik en tid, mens man arbeidet videre med idéen.  Der blev skrevet og telegraferet til Primus motor i Norge, hr. Magdalon Mowinckel…”.  

Fra innspillingen av scenen "Ballet hos jernbanedirektøren".

Magdalon Mowinckel ble født inn i det bergenske handelsaristokratiet 15. desember 1904. Mowinckel’ene hadde kommet til Bergen midt i første halvdel av 1700-tallet fra Kollenrade ved Hannover.  150 år senere var slekten blitt tallrik, fremstående og velstående; flere Mowinckel’er var sentrale i byens styre og stell, noen kom også på Stortinget.  Blant de siste var den tredobbelte statsminister Johan Ludwig Mowinckel, som var Magdalon juniors onkel.  
Mowinckel’ene hadde en sterk tradisjon for å holde familieformuen på én hånd, men å sørge godt for dem som ikke arvet forretningen.  I sin erindringsbok beskriver filmregissøren Leif Sinding Magdalon Mowinckel kort og godt som ”den unge bergenske rikmann”.  Det er riktig nok.  Med seg på veien ut i verden for å søke lykken hadde Magdalon Mowinckel fått en formue på vel halvannen millioner kroner, hvorav omtrent halvparten later til å ha vært en inntektsgivende andel i familiefirmaet.  I inntektsåret 1928/29 ble Magdalon Mowinckel skattelignet for en inntekt på 89.100 kroner, etter alt å dømme hovedsakelig avkastning på formueniv.  

Lite eller ingenting i Magdalon Mowinckels bakgrunn synes å ha disponert ham for en karrière som filmprodusent.  Derimot har han ganske sikkert ønsket, og kanskje også hatt et uttalt personlig behov for, å markere seg i forhold til sin familie og dens handelstradisjoner.  At han flyttet fra hjembyen til hovedstaden, kan ha vært nært forbundet med en ambisjon om selv å gjøre seg bemerket som forretningsmann.  I tillegg synes både dristighet og stahet å ha vært del av hans psykologi: ”Han hadde alltid masse idéer og gikk alltid ut med dem.  Han ville investere i det han trodde på og var lite flink til å ta imot råd”, forteller datteren Gabrielle Mowinckel Frogner.  Egenskaper som disse kan ha gjort det naturlig for Thorvald Isdahl jr. å henvende segv til nettopp Magdalon Mowinckel med filmplanene han hadde klekket ut sammen med sine bergenske kompiser ved baren i The Shanghai Club.

Dette er en nedkortet versjon fra et av kapitlene i Nils Klevjer Aas sin bok På sporet av ’Bergenstoget’: Film og kino som populærkultur i stumfilmens siste dager.  Boken følger med nyutgivelsen av Bergenstoget plyndret i natt på DVD. (Norsk filminstitutt).

SE BILDER FRA FILMEN I VÅRT BILDEGALLERI:

Trykk på pilsymbolet til venstre for fullskjerm. 

 [[ imagegallery 10 ]]

 Alle foto: Norsk Filminstitutt

FOTNOTER:
i Det har ikke vært mulig å fastslå Frølands identitet.
ii Bardisken i The Shanghai Club må ha vært utgjort et produktivt miljø.  En nøkkellinje i ett av Nordahl Griegs mest berømte dikt ble til på samme sted – selv om hustruen Gerd hevder at inspirasjonen ble hentet på Gunstad gård i Ringebu, der familien Grieg hadde pleid å ha sommerferie.  “Vand” handler om hjemlengsel hos nordmenn i utlendighet og kom i samlingen “Norge i våre hjerter”.  Diktet inneholder den berømte tragisk-ironiske og kontrapunktiske replikken “gin and bitter, boy – be quick”, en formulering Nordahl Grieg må ha vært såre fornøyd med, siden han allerede to år tidligere hadde brukt den i “Kinesiske dage”, men som han da hadde lagt i munnen på en desillusjonert britisk handelsmann på flukt fra ”de gule”.  
iii I sin historie om norske filmdistributører har Ole Disen påpekt hvordan Isdahl, som sjef i Fox Film A/S i Norge fra 1929, rekrutterte nære medarbeidere fra Bergen.  Sønnen Thorvald opplyser tilsvarende at han fikk sin første jobb i utlandet gjennom farens nettverk fra bergensdagene.
v Det har ellers ikke vært mulig å påvise noe som skulle knytte Magdalon Mowinckel til “bergensklanen av 1902”.  Men som Isdahls sønn Thorvald noe spøkefullt har uttrykt det: ”Kanskje har de [Nils Lie, Nordahl Grieg, Thorvald Isdahl jr. m.fl.] stått i samme bauekorps, mens Magdalon har vært rævedilter”.