Motlys dropper dokumentarfilm

Produksjonsselskapet Motlys setter foreløpig stopp for produksjon av dokumentarfilm på grunn av håpløse vilkår. – Vi kan ikke forsvare å bruke tid på dokumentarfilm slik situasjonen er nå, forteller regissør Rune Denstad Langlo i Motlys.
 

– Med håpløse vilkår mener jeg lite forutsigbarhet og uholdbare finansieringsordninger. Det er ikke forsvarlig å bruke så mye tid og krefter på å produsere 50 minutter til under en million og sitte igjen med kreditter vi aldri får igjen. Vi vil produsere ferdig de filmene vi er i gang med, men etter det venter vi med å sette i gang nye prosjekter til situasjonen er forandret. Vi ønsker ikke å framstå som sutrete, det er ingen menneskerett å lage film, og egentlig har vi som produsenter et veldig bra utgangspunkt med den statstøtteordningen vi har i Norge. Likevel: Motlys har gjennom 20 år prøvd å bygge opp et miljø for dokumentarfilm, men slik vilkårene er nå, må vi ta hensyn til selskapets framtid og si stopp for en periode, sier Denstad Langlo.

Han har laget flere dokumentarfilmer, blant annet 99 % Ærlig, og mener at det er svært risikofylt å lage dokumentarfilm.

– For et produksjonsselskap eller en regissør er det selvutslettende. 99% Ærlig var en fantastisk film å lage på alle måter, men jeg brant meg ut på det prosjektet og det var heller ikke langt unna at Motlys gikk konkurs. Når det er sagt, så var 99% Ærlig en TV-serie/kinofilm og her er situasjonen litt annerledes, argumentene våre for å stoppe gjelder hovedsakelig TV-dokumentarer. Når det gjelder disse opplever jeg at vi i Norge har lagt oss på et kunstig lavt nivå i forhold til hva en film skal koste, likevel har vi i Motlys – helt til nå – virkelig ønsket å fortsette og lage dokumentarer.

Motlys er et av Norges eldste produksjonsselskaper som har produsert og co-produsert en rekke dokumentarfilmer som har gjort seg bemerket. Denstad Langlo mener det er svært viktig med slike selskaper.   

– Motlys var lenge synonymt med dokumentarfilm. Da jeg kom hit for 11 år siden var jeg så heldig å kunne lære i et stabilt miljø med store kapasiteter innenfor feltet, som Sigve Endresen og Ørjan Karlsen. Også personer som Stig Andersen, Malte Wadman og Aslaug Holm var stadig innom, Lisa Ekberg og Pål Gengenbach satt i klipperommet. Det er slike miljøer dokumentarfilmen trenger. Både NFI og TV-kanalene må innse at de i lengden vil tjene på å være med på å bygge opp slike miljøer –  sterke miljøer som Speranza, Fenris Film og Mediaoperatørene. Vi trenger Flimmerfilm i Bergen og Faction Film i Trondheim, som utrolig nok – etter å ha laget den fantastiske Blod & Ære – befant seg i en situasjon der de måtte tilbakebetale produsentstøtte som var gitt som lån! Slike miljøer oppstår bare gjennom kontinuitet og en stor del av ansvaret for dette ligger hos NFI, NRK og TV2. Det den norske dokumentarfilmen ikke trenger er 200 enkeltmannsforetak.

Denstad Langlo er positiv til Dokumentaristenes innspill.

– Vi synes det er et bra initiativ og er enige i det aller meste, men vi synes ikke at en eventuell økning av dokumentarstøtten skal gå på bekostning av fiksjonsstøtten. Det viktigste for oss er at de pengene som til enhver tid eksisterer blir gitt til færre prosjekter. Motlys vil aldri igjen produsere en 50 minutters dokumentarfilm for under 1,5 millioner. Når et slikt økonomisk minstenivå er blitt en realitet, melder vi oss på igjen.

Til sist kommer regissøren med et enkelt og konkret forslag til hvordan NFI kan gjøre det mer forutsigbart for produsent/regissør.

– Gi produsentstøtte til  produsenter og regissører som har jobbet sammen før og har ønske om et langsiktig samarbeid. Støtten skal dekke en årslønn for regissøren, noe foto og en mindre administrasjonsgodtgjørelse/fee til produsent. La oss si at det blir rundt 500.000,-. For denne summen skal det utvikles (i nært felleskap med tv-kanal) prosjekter der et eller flere har potensial for å bli realisert. For en 50 minutters film bør da NFI gå inn med ytterligere 500.000,- og tv-kanalen med 750.000,-. Det vil si et budsjett på maks 1.750.000,- uten toppfinansiering. Det hadde vært noe, avslutter Denstad Langlo.
 

3 kommentarer til Motlys dropper dokumentarfilm

  1. Produsentstøtte er ikke veien å gå, dokumentar utvikles over tid og mest midler bør kanaliseres til regissørene, jo vi trenger 200 enkeltmanns og kvinneforetak, det gir mangfold, gi heller et større volum for forhåndsstøtte – prosjektutvikling…toreseverin

  2. Enig med Tore Severin. Det er noe fundamentalt galt med den nåværende statlige støtteordningen når det i dagens situasjon ikke har blitt produsert en eneste film i Norge som stiller seg kritisk til Norges deltagelse i en krig rettet mot en suveren stat som ikke har truet vårt territorium, f.eks. Afghanistan. Kravet om visningsavtaler, eller for den saks skyld copproduksjonsavtaler med NATO – NRK må vi avvise som et brudd på ytringsfriheten. Frem for den frie dokumentarfilm, enten det gjelder politikk eller underbukser! Vær hilset, kjære undertrykte !

  3. Dokumentarfilmen har trange kår i Norge. Selv har jeg erfart det samme som Langlo. Man sliter seg mentalt fullstendig ut på å produsere en 50 minutters dokumentar, mest fordi det er et konstant økonomisk press. Kringkasterne vil betale minst mulig, støtten man får er minst mulig og til syvende og sist etter stab og kostnader er betalt sitter man igjen med null i lønn selv som regissør/produsent og har lagt inn vanvittig mange timers arbeidsinnsats.

    Nei det er ingen menneskerett å lage hverken dokumentarfilme eller fiksjonsfilm, men støttesystemet er og har i flere år vært helt ubrukelig. Selv ble jeg så utbrent og lei av stadig økonomiske bekymringer at jeg begynte i forlagsbransjen etter over 20 år i filmbransjen. Det på tross av at NRK betalte en rekordhøy sum for min siste dokumentarfilm; 500 000,- » Prinsen av Sjakk»

Svar til tore severin netland Avbryt

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Motlys dropper dokumentarfilm

Produksjonsselskapet Motlys setter foreløpig stopp for produksjon av dokumentarfilm på grunn av håpløse vilkår. – Vi kan ikke forsvare å bruke tid på dokumentarfilm slik situasjonen er nå, forteller regissør Rune Denstad Langlo i Motlys.
 

– Med håpløse vilkår mener jeg lite forutsigbarhet og uholdbare finansieringsordninger. Det er ikke forsvarlig å bruke så mye tid og krefter på å produsere 50 minutter til under en million og sitte igjen med kreditter vi aldri får igjen. Vi vil produsere ferdig de filmene vi er i gang med, men etter det venter vi med å sette i gang nye prosjekter til situasjonen er forandret. Vi ønsker ikke å framstå som sutrete, det er ingen menneskerett å lage film, og egentlig har vi som produsenter et veldig bra utgangspunkt med den statstøtteordningen vi har i Norge. Likevel: Motlys har gjennom 20 år prøvd å bygge opp et miljø for dokumentarfilm, men slik vilkårene er nå, må vi ta hensyn til selskapets framtid og si stopp for en periode, sier Denstad Langlo.

Han har laget flere dokumentarfilmer, blant annet 99 % Ærlig, og mener at det er svært risikofylt å lage dokumentarfilm.

– For et produksjonsselskap eller en regissør er det selvutslettende. 99% Ærlig var en fantastisk film å lage på alle måter, men jeg brant meg ut på det prosjektet og det var heller ikke langt unna at Motlys gikk konkurs. Når det er sagt, så var 99% Ærlig en TV-serie/kinofilm og her er situasjonen litt annerledes, argumentene våre for å stoppe gjelder hovedsakelig TV-dokumentarer. Når det gjelder disse opplever jeg at vi i Norge har lagt oss på et kunstig lavt nivå i forhold til hva en film skal koste, likevel har vi i Motlys – helt til nå – virkelig ønsket å fortsette og lage dokumentarer.

Motlys er et av Norges eldste produksjonsselskaper som har produsert og co-produsert en rekke dokumentarfilmer som har gjort seg bemerket. Denstad Langlo mener det er svært viktig med slike selskaper.   

– Motlys var lenge synonymt med dokumentarfilm. Da jeg kom hit for 11 år siden var jeg så heldig å kunne lære i et stabilt miljø med store kapasiteter innenfor feltet, som Sigve Endresen og Ørjan Karlsen. Også personer som Stig Andersen, Malte Wadman og Aslaug Holm var stadig innom, Lisa Ekberg og Pål Gengenbach satt i klipperommet. Det er slike miljøer dokumentarfilmen trenger. Både NFI og TV-kanalene må innse at de i lengden vil tjene på å være med på å bygge opp slike miljøer –  sterke miljøer som Speranza, Fenris Film og Mediaoperatørene. Vi trenger Flimmerfilm i Bergen og Faction Film i Trondheim, som utrolig nok – etter å ha laget den fantastiske Blod & Ære – befant seg i en situasjon der de måtte tilbakebetale produsentstøtte som var gitt som lån! Slike miljøer oppstår bare gjennom kontinuitet og en stor del av ansvaret for dette ligger hos NFI, NRK og TV2. Det den norske dokumentarfilmen ikke trenger er 200 enkeltmannsforetak.

Denstad Langlo er positiv til Dokumentaristenes innspill.

– Vi synes det er et bra initiativ og er enige i det aller meste, men vi synes ikke at en eventuell økning av dokumentarstøtten skal gå på bekostning av fiksjonsstøtten. Det viktigste for oss er at de pengene som til enhver tid eksisterer blir gitt til færre prosjekter. Motlys vil aldri igjen produsere en 50 minutters dokumentarfilm for under 1,5 millioner. Når et slikt økonomisk minstenivå er blitt en realitet, melder vi oss på igjen.

Til sist kommer regissøren med et enkelt og konkret forslag til hvordan NFI kan gjøre det mer forutsigbart for produsent/regissør.

– Gi produsentstøtte til  produsenter og regissører som har jobbet sammen før og har ønske om et langsiktig samarbeid. Støtten skal dekke en årslønn for regissøren, noe foto og en mindre administrasjonsgodtgjørelse/fee til produsent. La oss si at det blir rundt 500.000,-. For denne summen skal det utvikles (i nært felleskap med tv-kanal) prosjekter der et eller flere har potensial for å bli realisert. For en 50 minutters film bør da NFI gå inn med ytterligere 500.000,- og tv-kanalen med 750.000,-. Det vil si et budsjett på maks 1.750.000,- uten toppfinansiering. Det hadde vært noe, avslutter Denstad Langlo.
 

3 Responses to Motlys dropper dokumentarfilm

  1. Produsentstøtte er ikke veien å gå, dokumentar utvikles over tid og mest midler bør kanaliseres til regissørene, jo vi trenger 200 enkeltmanns og kvinneforetak, det gir mangfold, gi heller et større volum for forhåndsstøtte – prosjektutvikling…toreseverin

  2. Enig med Tore Severin. Det er noe fundamentalt galt med den nåværende statlige støtteordningen når det i dagens situasjon ikke har blitt produsert en eneste film i Norge som stiller seg kritisk til Norges deltagelse i en krig rettet mot en suveren stat som ikke har truet vårt territorium, f.eks. Afghanistan. Kravet om visningsavtaler, eller for den saks skyld copproduksjonsavtaler med NATO – NRK må vi avvise som et brudd på ytringsfriheten. Frem for den frie dokumentarfilm, enten det gjelder politikk eller underbukser! Vær hilset, kjære undertrykte !

  3. Dokumentarfilmen har trange kår i Norge. Selv har jeg erfart det samme som Langlo. Man sliter seg mentalt fullstendig ut på å produsere en 50 minutters dokumentar, mest fordi det er et konstant økonomisk press. Kringkasterne vil betale minst mulig, støtten man får er minst mulig og til syvende og sist etter stab og kostnader er betalt sitter man igjen med null i lønn selv som regissør/produsent og har lagt inn vanvittig mange timers arbeidsinnsats.

    Nei det er ingen menneskerett å lage hverken dokumentarfilme eller fiksjonsfilm, men støttesystemet er og har i flere år vært helt ubrukelig. Selv ble jeg så utbrent og lei av stadig økonomiske bekymringer at jeg begynte i forlagsbransjen etter over 20 år i filmbransjen. Det på tross av at NRK betalte en rekordhøy sum for min siste dokumentarfilm; 500 000,- » Prinsen av Sjakk»

Leave a Reply to tore severin netland Cancel reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY