Ny dom fra Europeiske Menneskerettighetsdomstolen åpner for politisk TV-reklame. Rushprint har spurt produsenter og regissører hva de tenker om å lage politisk tv-reklame.

Ny dom fra Europeiske Menneskerettighetsdomstolen åpner for politisk TV-reklame. Rushprint har spurt produsenter og regissører hva de tenker om å lage politisk tv-reklame.
TV Vest vant like før nyttår over norske myndigheter i spørsmålet om retten til å sende politisk reklame. Da slo Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast at det ikke er ulovlig å sende politisk reklame på norsk tv. Nå viser det seg at regjeringen har bestemt seg for å ikke anke dommen,
og isteden legge føringer for NRKs praksis. Dermed ser det ut til at politisk tv-reklame blir en del av politiske valgkamper i tiden framover.
Men ikke alle som lever av å lage reklamefilm i den norske filmbransjen ønsker å lage politisk reklame eller ser verdien av å åpne for det.
Rushprint snakket nylig med de tre regissørene Erik Poppe, Mikkel Ohrvik, Pål Sletaune og produsent Turid Øversveen om hvordan de stiller seg i tv-reklamespørsmålet.
Erik Poppe, regissør:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Jeg har allerede laget politiske reklamefilmer. To ganger. Det var for Arbeiderpartiet, og filmene ble vist på kino. Prinsipielt har jeg ikke noe imot reklamefilm for politiske partier. Jeg ser ikke helt problemet med å reklamere for et parti på tv, når det allerede er lov på trikken, på kino, i aviser og en rekke andre mediekanaler. Det er ikke noe totalforbud mot politisk reklame i Norge – slik det for eksempel er for alkohol- og tobakksreklame.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Jeg vil si at det er en forskjell. Selv har jeg tatt stilling til hvilke produkter jeg IKKE vil gjøre reklame for – som fast food, alkohol og tobakk. Når det gjelder politiske partier bør spørsmålet være hvilket parti man kunne tenke seg å lage reklame for, snarere enn hvem man ikke kunne tenke seg å lage reklame for. Jeg skiller heller ikke mellom det å gjøre reklame for ulike interesseorganisasjoner. Det er vesentlig at jeg kan identifisere meg med de organisasjonene jeg lager reklame for.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Reklame er ofte støy. Og det er unektelig mye støy i forkant av et valg allerede. Men reklame er også informasjon. Partiene er med reklame tydeligere i sin kommunikasjon enn de ofte er i debatter eller redaksjonell omtale. At det allerede er lov med politisk reklame i de fleste andre medier og kanaler, gjør et forbud mot tv-reklame til noe rart og eiendommelig. Hva er forøvrig begrunnelsen for forbudet vi har i dag?
Mikkel Ohrvik, regissør i Small Film
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Ja. Jeg jobber med reklamefilm hver dag og stiller opp for det produktet som trenger min kompetanse. Så også et politisk parti.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er færre forskjeller enn likheter. En reklamefilm vil alltid være et prosjekt som er laget for å presentere produktfordeler og produktets beste sider. Dette gjelder også politisk reklame. Det gir et parti mulighet til å fokusere på egne gode sider uten den motbør og støy som kan følge i en tv-debatt eller liknende.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Den negative siden er først og fremst at partiene har ulik økonomiske kraft. Det vil sannsynligvis føre til at de mindre partiene vil ha færre ressurser til produksjon og enda mindre til sendetid. I og med at man vet at tv-reklame virker, så tror jeg dette kan føre til en skjevhet i det politiske liv, hvor de store partiene vil få enda større gjennomslagskraft.
Pål Sletaune, regissør:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– I utgangspunktet ikke. Jeg ble skuffet over at menneskerettighets-domstolen i Strasbourg konkluderte med at det ikke er ulovlig å sende politisk reklame i Norge. Jeg synes politisk reklame er uhyre problematisk. Jeg vet hvor dyrt det er å lage og sende reklame og er bekymret for at pengene skal styre enda mer av meningsdannelsen. Den politiske debatten er allerede så forenklet og trynebasert, at hvis man i tillegg skal bruke reklameretorikken til å formidle dette, synker vi om mulig enda lavere ned.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er et godt spørsmål. Det vi har sett av politisk reklame fra andre land har vært utrolig tvilsomt, og det er noe emment over tanken på at politiske budskap skal formidles gjennom tv-reklame.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Etter mitt skjønn, er det entydig negativt å åpne for politisk reklame.
Turid Øversveen, produsent i 4 ½:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Jeg har alltid tenkt at jeg i utgangspunktet ikke vil lage politisk reklame. Tidligere jobbet jeg i filmavdelingen til New Deal, og der hadde vi tatt en beslutning om å ikke lage politisk reklame. I 4 ½ har vi laget reklame for Røde Kors og tv-aksjonen. Det har vært nullprofittjobber, og vi har gjort det fordi det har vært til støtte for en god sak – en humanitær organisasjon. Hvis 4 ½ hadde fått forespørsel om å lage politisk reklame, hadde vi nok måttet ta en styrebeslutning på det. Jeg antar at vi er ganske politisk uenige vi som jobber her, og det ville nok vært riktig å diskutere reklamespørsmålet på prinsipielt grunnlag.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er et vanskelig spørsmål, spesielt fordi tanken om å lage politisk reklame er såpass ny i Norge. På lik linje med at det er visse produkter jeg personlig aldri ville laget reklamefilm for, så gjelder det samme i forhold til partipolitikk. På et vis er partipolitikk et enda mer personlig produkt enn for eksempel en bank.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Mitt spørsmål er: Trenger vi politisk reklame? Personlig synes jeg de politiske partiene har full mulighet til å spre sitt budskap gjennom debattprogrammene på tv og i andre medier. I utgangspunktet er jeg mot politisk reklame, og tror de negative virkningene av dem vil overgå de eventuelt positive.
Foto: Kristina Meyn Krogvold/NFI
Ny dom fra Europeiske Menneskerettighetsdomstolen åpner for politisk TV-reklame. Rushprint har spurt produsenter og regissører hva de tenker om å lage politisk tv-reklame.
TV Vest vant like før nyttår over norske myndigheter i spørsmålet om retten til å sende politisk reklame. Da slo Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast at det ikke er ulovlig å sende politisk reklame på norsk tv. Nå viser det seg at regjeringen har bestemt seg for å ikke anke dommen,
og isteden legge føringer for NRKs praksis. Dermed ser det ut til at politisk tv-reklame blir en del av politiske valgkamper i tiden framover.
Men ikke alle som lever av å lage reklamefilm i den norske filmbransjen ønsker å lage politisk reklame eller ser verdien av å åpne for det.
Rushprint snakket nylig med de tre regissørene Erik Poppe, Mikkel Ohrvik, Pål Sletaune og produsent Turid Øversveen om hvordan de stiller seg i tv-reklamespørsmålet.
Erik Poppe, regissør:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Jeg har allerede laget politiske reklamefilmer. To ganger. Det var for Arbeiderpartiet, og filmene ble vist på kino. Prinsipielt har jeg ikke noe imot reklamefilm for politiske partier. Jeg ser ikke helt problemet med å reklamere for et parti på tv, når det allerede er lov på trikken, på kino, i aviser og en rekke andre mediekanaler. Det er ikke noe totalforbud mot politisk reklame i Norge – slik det for eksempel er for alkohol- og tobakksreklame.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Jeg vil si at det er en forskjell. Selv har jeg tatt stilling til hvilke produkter jeg IKKE vil gjøre reklame for – som fast food, alkohol og tobakk. Når det gjelder politiske partier bør spørsmålet være hvilket parti man kunne tenke seg å lage reklame for, snarere enn hvem man ikke kunne tenke seg å lage reklame for. Jeg skiller heller ikke mellom det å gjøre reklame for ulike interesseorganisasjoner. Det er vesentlig at jeg kan identifisere meg med de organisasjonene jeg lager reklame for.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Reklame er ofte støy. Og det er unektelig mye støy i forkant av et valg allerede. Men reklame er også informasjon. Partiene er med reklame tydeligere i sin kommunikasjon enn de ofte er i debatter eller redaksjonell omtale. At det allerede er lov med politisk reklame i de fleste andre medier og kanaler, gjør et forbud mot tv-reklame til noe rart og eiendommelig. Hva er forøvrig begrunnelsen for forbudet vi har i dag?
Mikkel Ohrvik, regissør i Small Film
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Ja. Jeg jobber med reklamefilm hver dag og stiller opp for det produktet som trenger min kompetanse. Så også et politisk parti.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er færre forskjeller enn likheter. En reklamefilm vil alltid være et prosjekt som er laget for å presentere produktfordeler og produktets beste sider. Dette gjelder også politisk reklame. Det gir et parti mulighet til å fokusere på egne gode sider uten den motbør og støy som kan følge i en tv-debatt eller liknende.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Den negative siden er først og fremst at partiene har ulik økonomiske kraft. Det vil sannsynligvis føre til at de mindre partiene vil ha færre ressurser til produksjon og enda mindre til sendetid. I og med at man vet at tv-reklame virker, så tror jeg dette kan føre til en skjevhet i det politiske liv, hvor de store partiene vil få enda større gjennomslagskraft.
Pål Sletaune, regissør:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– I utgangspunktet ikke. Jeg ble skuffet over at menneskerettighets-domstolen i Strasbourg konkluderte med at det ikke er ulovlig å sende politisk reklame i Norge. Jeg synes politisk reklame er uhyre problematisk. Jeg vet hvor dyrt det er å lage og sende reklame og er bekymret for at pengene skal styre enda mer av meningsdannelsen. Den politiske debatten er allerede så forenklet og trynebasert, at hvis man i tillegg skal bruke reklameretorikken til å formidle dette, synker vi om mulig enda lavere ned.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er et godt spørsmål. Det vi har sett av politisk reklame fra andre land har vært utrolig tvilsomt, og det er noe emment over tanken på at politiske budskap skal formidles gjennom tv-reklame.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Etter mitt skjønn, er det entydig negativt å åpne for politisk reklame.
Turid Øversveen, produsent i 4 ½:
– Kunne du tenke deg å lage politisk tv-reklame?
– Jeg har alltid tenkt at jeg i utgangspunktet ikke vil lage politisk reklame. Tidligere jobbet jeg i filmavdelingen til New Deal, og der hadde vi tatt en beslutning om å ikke lage politisk reklame. I 4 ½ har vi laget reklame for Røde Kors og tv-aksjonen. Det har vært nullprofittjobber, og vi har gjort det fordi det har vært til støtte for en god sak – en humanitær organisasjon. Hvis 4 ½ hadde fått forespørsel om å lage politisk reklame, hadde vi nok måttet ta en styrebeslutning på det. Jeg antar at vi er ganske politisk uenige vi som jobber her, og det ville nok vært riktig å diskutere reklamespørsmålet på prinsipielt grunnlag.
– Hva er forskjellen på å lage reklame for et politisk parti og et kommersielt produkt?
– Det er et vanskelig spørsmål, spesielt fordi tanken om å lage politisk reklame er såpass ny i Norge. På lik linje med at det er visse produkter jeg personlig aldri ville laget reklamefilm for, så gjelder det samme i forhold til partipolitikk. På et vis er partipolitikk et enda mer personlig produkt enn for eksempel en bank.
– Hva er de positive og negative sidene ved å åpne for politisk tv-reklame?
– Mitt spørsmål er: Trenger vi politisk reklame? Personlig synes jeg de politiske partiene har full mulighet til å spre sitt budskap gjennom debattprogrammene på tv og i andre medier. I utgangspunktet er jeg mot politisk reklame, og tror de negative virkningene av dem vil overgå de eventuelt positive.
Foto: Kristina Meyn Krogvold/NFI
jeg er bekymret for at pengene skal styre enda mer av meningsdannelsen. – Pål Sletaune
Det overrasker meg hvorfor ikke erik poppe påpeker noe lignende.
jeg er bekymret for at pengene skal styre enda mer av meningsdannelsen. – Pål Sletaune
Det overrasker meg hvorfor ikke erik poppe påpeker noe lignende.