Jakten på nyskapning

ForbrytelsenLite.jpgEr det norske tv-markedet for lite til å lage nyskapende tv-dramatikk? Nei, svarer manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen som vil leke med konvensjoner i Koselig med peis. – Å eksperimentere innenfor de dyre produksjonene er ikke veien å gå, mener konsulent Ivar Køhn i Norsk filmfond.    

ForbrytelsenStort.jpg

Er det norske tv-markedet for lite til å lage nyskapende tv-dramatikk? Nei, svarer manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen som vil leke med konvensjoner i Koselig med peis. – Å eksperimentere innenfor de dyre produksjonene er ikke veien å gå, mener konsulent Ivar Køhn i Norsk filmfond.

I år var det danske Forbrytelsens tur til ikke å vinne Emmy (se foto). Og til tross for siktemålet bak "Emmy 2007", kom ikke de norske tv-seriene med i betraktning. Så hva skal til? Er det rom for nyskaping og eksperimentering i norsk tv-drama? Eller sitter man i "Noe for alle"- og Emmy-klemma – hvor originalitet i liten grad verdsettes, slik medieforsker Gunn Enlien hevdet i NRK Kulturnytt denne uken. Kunne serier som danske Lars von Triers Riget eller svenske Jens Jonssons God morgon, alla barn vært laget i Norge?

Manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen (Regjeringen Martin, Sønner) vil med NRK-miniserien Koselig med peis gjøre et forsøk på å være nyskapende. Og han har foreløpig ikke møtt innholdsmessig motstand fra tv-kanalen.

– Det er helt klart at krim og Ragde rater veldig bra og at man lett går for den slags. Men jeg har i hvert fall ikke opplevd at det står så mye på tv-kanalene. NRK har – i forhandlingene vi har hatt – ikke forsøkt å dempe de tingene som kan oppleves smalt ved min serie. De har ikke forsøkt å vaske det ut eller mainstreame det. Jeg tror tv-kanalene leter etter originalitet, men det blir jo da gjerne gitt mindre penger til slikt – som for eksempel til Singelklubben eller Fremtiden kommer bakfra, sier Torjussen.

Han mener tv-kanalene må behandle serier som serier – ikke som film.
 
– En kjepphest for meg er hvordan tv-kanalene forholder seg til filmens dramaturgi: Skal man selge en tv-serie, må man pitche den fra begynnelse til slutt. Alle har lest sin McKee (amerikansk manusguru. Red. anm.) og ønsker lange buer gjennom hele serien. Dermed utelukkes serier som Fleksnes eller The Simpsons, og man får mange serier som egentlig er lange filmer, klippet opp i biter og servert som serie. Dette tror jeg ikke tv-kanalene gjør av uvilje, men allerede i søknadsprosessen går de episodisk avsluttede karakterdrevne dramaene i søpla, forteller Torjussen.

Som håper å skape en original serie med Koselig med peis.

Koselig med peis skal være seks episoder av 55 minutter. Jeg ville egentlig hatt en hel sesong på 12 episoder, men det er blitt en miniserie. Det gir mindre rom for digresjoner og vil dermed slekte mer på film enn en langserie. Men vi kommer til å ta oss en del av de frihetene langseriene tar likevel, så det blir en annerledes serie. Koselig med peis er et karakterdrama om en splitta norsk familie og deres famlende forsøk på å nærme seg hverandre igjen, forteller han.
 
Koselig med peis går i opptak høsten 2008 og har premiere høsten 2009.

Ivar Køhn
, drama- og langfilmkonsulent i Norsk filmfond, mener det er vanskelig å bestemme hva som er nyskapende.

– Dette er et interessant spørsmål, som krever en definisjon: Hva er nyskapende? Forbrytelsen er jo ikke veldig nyskapende, selv om den er spennende. Elias og Gutta Boys, som var nominert i fjor, opererer jo også innenfor barne- og ungdomssjangrer som representerer kvalitet, men som ikke nødvendigvis er nyskapende. Det er heller ikke de mest eksperimenterende prosjektene som vinner Emmy, men kvalitetsserier med en tydelig stemme. Og det er ingen grunn til at vi ikke skal få til det i Norge, mener han.

Som håper Berlinerpoplenes suksess vil avføde originale dramatiseringer.

– Jeg mener det er bra at Berlinerpoplene har samlet en million seere i høst. Det har vært en viktig produksjon for NRK, som viser at det er viktig med norsk drama. Men jeg håper dette ikke bare vil føre til flere dramatiseringer av bøker. Jeg håper Ragde-suksessen vil føre til ny norsk dramatikk som ikke er bokbasert. Jeg vet det fins vilje til det. Og jeg håper det vil komme nye stemmer, som vil fortelle noe annet, sier Køhn.

Som tror tv-mediet krever brede dramaproduksjoner.

– Det er dyrt å lage tv-drama, og vi lager få titler i Norge. Jeg mener vi ikke kan ha som målsetting å lage eksperimentelle produksjoner bare for å vise hvor nyskapende vi våger å være. Jeg mener heller vi bør bli bra på det vi kan, og da blir ting nyskapende hvis de er veldig bra. Serier som 24, Sopranos, West Wing eller The Wire – eller Forbrytelsen, for den saks skyld har jo ikke bevisst gått inn for å være nyskapende. Jeg mener tv per definisjon er et massemedium som skal kommunisere med mange. Folk zapper videre hvis noe ikke fenger umiddelbart. Derfor tror jeg ikke å eksperimentere innenfor de store og dyre tv-dramaproduksjonene er veien å gå, sier han. 

Køhn mener man må lete etter skapende krefter med en DNA-profil lik kanalens. Han tror Koselig med peis kan være den type serie vi trenger.

– Jeg var nylig på seminar med HBOs programsjef. Han fortalte at to tredeler av HBO-seerne har aldri sett The Sopranos, men at serien likevel var viktig fordi den utfylte helheten om hva HBO prøver å være. Deres metode er å definere en slags DNA-profil på hva kanalen ønsker å etterstrebe, og så søke folk som i sitt skapende har samme "DNA-profil" – for så å gi dem størst mulig frihet og tillit til å snakke med egen stemme. Dette ligner det danskene forsøker å gjøre, og det er også noe vi kan gjøre i Norge – at vi velger folk som får fritt spillerom. Det håper jeg vil skje med Torjussen-serien. Thomas P. er veldig bra. Og Linn Skåber-serien ga en helt ny vri på en vant sjanger. Og innenfor underholdning er jo Uti vår hage et eksempel på en serie basert på en gjeng som har NRKs underholdningsavdelings DNA-profil. Og ut fra dette oppstår noe nyskapende, mener han.

Som likevel må fastslå at tv-serier som NRKs Edvard Munch og DRs Riget neppe hadde fått støtte i dag.

– Det er nok tøffere tider for sånt enn det var da. Og man kan jo spørre seg: Ville en serie som Riget kunne kommet i Danmark slik tv-klimaet er i dag?

Jakten på nyskapning

ForbrytelsenLite.jpgEr det norske tv-markedet for lite til å lage nyskapende tv-dramatikk? Nei, svarer manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen som vil leke med konvensjoner i Koselig med peis. – Å eksperimentere innenfor de dyre produksjonene er ikke veien å gå, mener konsulent Ivar Køhn i Norsk filmfond.    

ForbrytelsenStort.jpg

Er det norske tv-markedet for lite til å lage nyskapende tv-dramatikk? Nei, svarer manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen som vil leke med konvensjoner i Koselig med peis. – Å eksperimentere innenfor de dyre produksjonene er ikke veien å gå, mener konsulent Ivar Køhn i Norsk filmfond.

I år var det danske Forbrytelsens tur til ikke å vinne Emmy (se foto). Og til tross for siktemålet bak "Emmy 2007", kom ikke de norske tv-seriene med i betraktning. Så hva skal til? Er det rom for nyskaping og eksperimentering i norsk tv-drama? Eller sitter man i "Noe for alle"- og Emmy-klemma – hvor originalitet i liten grad verdsettes, slik medieforsker Gunn Enlien hevdet i NRK Kulturnytt denne uken. Kunne serier som danske Lars von Triers Riget eller svenske Jens Jonssons God morgon, alla barn vært laget i Norge?

Manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen (Regjeringen Martin, Sønner) vil med NRK-miniserien Koselig med peis gjøre et forsøk på å være nyskapende. Og han har foreløpig ikke møtt innholdsmessig motstand fra tv-kanalen.

– Det er helt klart at krim og Ragde rater veldig bra og at man lett går for den slags. Men jeg har i hvert fall ikke opplevd at det står så mye på tv-kanalene. NRK har – i forhandlingene vi har hatt – ikke forsøkt å dempe de tingene som kan oppleves smalt ved min serie. De har ikke forsøkt å vaske det ut eller mainstreame det. Jeg tror tv-kanalene leter etter originalitet, men det blir jo da gjerne gitt mindre penger til slikt – som for eksempel til Singelklubben eller Fremtiden kommer bakfra, sier Torjussen.

Han mener tv-kanalene må behandle serier som serier – ikke som film.
 
– En kjepphest for meg er hvordan tv-kanalene forholder seg til filmens dramaturgi: Skal man selge en tv-serie, må man pitche den fra begynnelse til slutt. Alle har lest sin McKee (amerikansk manusguru. Red. anm.) og ønsker lange buer gjennom hele serien. Dermed utelukkes serier som Fleksnes eller The Simpsons, og man får mange serier som egentlig er lange filmer, klippet opp i biter og servert som serie. Dette tror jeg ikke tv-kanalene gjør av uvilje, men allerede i søknadsprosessen går de episodisk avsluttede karakterdrevne dramaene i søpla, forteller Torjussen.

Som håper å skape en original serie med Koselig med peis.

Koselig med peis skal være seks episoder av 55 minutter. Jeg ville egentlig hatt en hel sesong på 12 episoder, men det er blitt en miniserie. Det gir mindre rom for digresjoner og vil dermed slekte mer på film enn en langserie. Men vi kommer til å ta oss en del av de frihetene langseriene tar likevel, så det blir en annerledes serie. Koselig med peis er et karakterdrama om en splitta norsk familie og deres famlende forsøk på å nærme seg hverandre igjen, forteller han.
 
Koselig med peis går i opptak høsten 2008 og har premiere høsten 2009.

Ivar Køhn
, drama- og langfilmkonsulent i Norsk filmfond, mener det er vanskelig å bestemme hva som er nyskapende.

– Dette er et interessant spørsmål, som krever en definisjon: Hva er nyskapende? Forbrytelsen er jo ikke veldig nyskapende, selv om den er spennende. Elias og Gutta Boys, som var nominert i fjor, opererer jo også innenfor barne- og ungdomssjangrer som representerer kvalitet, men som ikke nødvendigvis er nyskapende. Det er heller ikke de mest eksperimenterende prosjektene som vinner Emmy, men kvalitetsserier med en tydelig stemme. Og det er ingen grunn til at vi ikke skal få til det i Norge, mener han.

Som håper Berlinerpoplenes suksess vil avføde originale dramatiseringer.

– Jeg mener det er bra at Berlinerpoplene har samlet en million seere i høst. Det har vært en viktig produksjon for NRK, som viser at det er viktig med norsk drama. Men jeg håper dette ikke bare vil føre til flere dramatiseringer av bøker. Jeg håper Ragde-suksessen vil føre til ny norsk dramatikk som ikke er bokbasert. Jeg vet det fins vilje til det. Og jeg håper det vil komme nye stemmer, som vil fortelle noe annet, sier Køhn.

Som tror tv-mediet krever brede dramaproduksjoner.

– Det er dyrt å lage tv-drama, og vi lager få titler i Norge. Jeg mener vi ikke kan ha som målsetting å lage eksperimentelle produksjoner bare for å vise hvor nyskapende vi våger å være. Jeg mener heller vi bør bli bra på det vi kan, og da blir ting nyskapende hvis de er veldig bra. Serier som 24, Sopranos, West Wing eller The Wire – eller Forbrytelsen, for den saks skyld har jo ikke bevisst gått inn for å være nyskapende. Jeg mener tv per definisjon er et massemedium som skal kommunisere med mange. Folk zapper videre hvis noe ikke fenger umiddelbart. Derfor tror jeg ikke å eksperimentere innenfor de store og dyre tv-dramaproduksjonene er veien å gå, sier han. 

Køhn mener man må lete etter skapende krefter med en DNA-profil lik kanalens. Han tror Koselig med peis kan være den type serie vi trenger.

– Jeg var nylig på seminar med HBOs programsjef. Han fortalte at to tredeler av HBO-seerne har aldri sett The Sopranos, men at serien likevel var viktig fordi den utfylte helheten om hva HBO prøver å være. Deres metode er å definere en slags DNA-profil på hva kanalen ønsker å etterstrebe, og så søke folk som i sitt skapende har samme "DNA-profil" – for så å gi dem størst mulig frihet og tillit til å snakke med egen stemme. Dette ligner det danskene forsøker å gjøre, og det er også noe vi kan gjøre i Norge – at vi velger folk som får fritt spillerom. Det håper jeg vil skje med Torjussen-serien. Thomas P. er veldig bra. Og Linn Skåber-serien ga en helt ny vri på en vant sjanger. Og innenfor underholdning er jo Uti vår hage et eksempel på en serie basert på en gjeng som har NRKs underholdningsavdelings DNA-profil. Og ut fra dette oppstår noe nyskapende, mener han.

Som likevel må fastslå at tv-serier som NRKs Edvard Munch og DRs Riget neppe hadde fått støtte i dag.

– Det er nok tøffere tider for sånt enn det var da. Og man kan jo spørre seg: Ville en serie som Riget kunne kommet i Danmark slik tv-klimaet er i dag?

MENY