Hvorfor skildres vi moderne norske kvinner som så dominerende, overfladiske og ufølsomme i filmene til norske menn? Regissør Grethe Bøe har skrevet et kjærlighetsbrev til Erlend Loe, Petter Næss, Jens Lien, Per Schreiner og Trond Fausa Aurvåg.

Kjære Erlend, Petter, Jens, Per og Trond.

Tusen takk for at dere lager så fine filmer. Særlig vil jeg nevne den Brysomme mannen og Tatt av kvinnen som jeg vil prate bitte litt om i mitt kjærlighetsbrev til dere. Jeg har satt på Elvis sin deilig sang ”Love Letters” i bakgrunnen, har tatt frem en eple cider og lar følelsene mine for dere strømme på. Før dere leser videre, se om dere har denne sangen, sett den på og la den spille i bakgrunnen idet dere leser videre.

Altså, kjære Erlend, Petter, Jens, Per og Trond: Filmene dere lager er så flotte og visuelle, de er vittige på en underfundig måte, de er kloke og maner til ettertanke. Akkurat som dere. Og jeg har tenkt etter.

Trond, dine store blå øyne og litt forurettede uttrykk følger meg inn i mine drømmer. Gang på gang ser jeg overfladiske, egoistiske moderne kvinner behandle deg uten empati og omsorg. De drar på ferie alene og de synes det er helt ok å ha flere kjærester uten tanke for de kvaler dette utsetter ett mannehjerte for. De baker ikke boller. Jeg er vred på disse egoistiske og likeglade kvinnene. De prater og prater og invaderer deg som for eksempel i døren som ikke smakk. De flytter inn og tar deg vilt og hemningsløst med storm og du har ingenting annet en ett åpent blått blikk, ironi og motvilje å forsvare deg med.

Hvor lenge må jeg se disse kvinnene herje med dere? Hadde jeg hatt en mann som dere skulle jeg vært så hengiven og øm som bare det. Jeg vil grisebanke disse damene som gjør sånt mot dere, flotte deilige moderne menn. Det er bare ett lite problem: Hvor er disse kvinnene. For jeg har aldri sett eller hørt om noen som har møtt slike damer. Hvor er de? Bare si det, så skal jeg sporenstreks gå å kjefte på dem så de skjelver i buksene sine og skammer seg.

Når jeg tenker på den stygge kommoden og oppussingsmanien til kvinnefiguren i Den brysomme mannen, gremmes jeg. Hva er det med damer og rare møbler. Selv ikke etter at Trond var blitt maltraktert til det ugjenkjennelige av t-banen, gadd hun å vise omsorg, ei heller forskrekkelse, sorg og bekymring for deg, Trond. Jeg gråter. Hun kunne tilbud deg litt Pyrisept og ett plaster, men nei da. Typisk.

Jeg kjenner jeg får lyst til å omhylle dere i nordmørsk skjønnhet, med skitne kjellerfantasier og nybakte boller. Å la meg si det med en gang: Dere må ikke dra til Frankrike for å finne, myke ukompliserte damer som vil gjøre veldig uskikkelige ting med dere nede i kjelleren. Vi er her! En armé av skjønne kvinner, men dere ser oss jo ikke!

Kanskje hvis vi ikke pratet, ikke pusset opp, ikke flyttet inn eller la oss oppi musikkvalget deres. Kanskje hvis vi lagde deilig torskemiddag og holdt oss langt unna kjekke ornitologer.

Eller, kanskje ikke.

Hvorfor skildres vi moderne norske kvinner som så dominerende, overfladiske, ufølsomme og invaderende i filmene deres. Er det noe vi damer skal lære av dette?

Vit at vi vil dere vel, at vi synes dere er deilige flotte og at hvis Trond noen sinne blir lei av å ligge på fanget til Peter Stormare så stiller jeg opp. Jeg ligger gjerne i en badstu full av menn, henført sammenkrøpet i en postmoderne pieta i Stormares sterke armer. Kjære Erlend, Petter, Jens, Per og Trond, vil dere skjønne hvor høyt jeg elsker dere da?

Kjærlig, myk og øm hilsen fra

Grethe Bøe

Grethe Bøe er regissør og debuterer som langfilmregissør i høst med Titanics ti liv.