Dansk arthouse-horror med norske innslag

Dansk arthouse-horror med norske innslag

Kinoaktuelle Shelley er regissert av debutant Ali Abbasi og har en rekke norske som medvirker. Ikke bare spiller Ellen Dorrit Petersen (til høyre i foto) det nærmeste vi kommer en hovedrolle – Sturla Brandt-Grøvlen har delt fotokreditering og Jacob Jarek er produsent.

Brandt-Grøvlen har nå lagt noen formidable år bak seg, med foto på blant annet de prisbelønte filmene Natt i Berlin og islandske Stabukker (les vårt intervju med ham). Jarek gikk ut av den Den danske filmskolen sammen med Abbasi og rakk å coprodusere Winding Refns Only God Forgives før han gikk løs på Shelley.

Manuset har Abbasi skrevet i samarbeid med Maren Louise Kähne, kjent for sin medvirkning på tv-seriene Borgen og Broen. Shelley er en horrorfilm på lavt budsjett som er laget innenfor den danske talentordningen New Danish Screen (som kan minne om den norske Nye Veier-ordningen). Vi møter på det barnløse paret Louise (Petersen) og Kasper som inngår en avtale med deres rumenske hushjelp Elena (Cosmina Stratan, kjent fra Christian Mungius film Beyond the hills) om å føde deres barn, mot betaling. Men graviditeten forløper ikke som normalt, og det skjer underlige, skremmende ting med kroppen til Elena.

Her er referanser til Rosemarys baby og den typen horrorfilmer som underspiller effektene. Det er mer atmosfære enn direkte fysisk handling. Filmen inngår i hva danskene har kalt en ”Nordic Twilight-bølge” som startet for noen år siden med La den rette komme inn og har foreløpig kulminert med danske Når dyrene drømmer og Sorgenfri.

Da Rushprint møtte Jacob Jarek kunne han fortelle at ambisjonen hele tiden har vært å gi Shelley et internasjonalt liv, med tanke på hvor lite det lokale markedet er for horrorfilmer. Filmen ble tidlig kjøpt opp av det franske salgsselskapet Indiesales som har skandinavisk film, og horrorfilm, som spesialitet

 I vårt intervju med Petersen fra da Shelley deltok på Berlinalen beskrev hun filmen som et kammerdrama som begynner som et nært, menneskelig drama mellom tre personer.

– Abbasi har gitt uttrykk for at han er veldig opptatt av moralske og politiske spørsmål, med utgangspunkt i det mellommenneskelige. Men som han sier: om han lager filmer med kun det som utgangspunkt, så orker ikke folk å forholde seg til det. Men om han pakker det inn i en grøsser, så opplever de det på en annen måte.

I en periode valfartet hun mellom filmsettene på Villmark 2 og Shelley. Villmark 2 følger en mer klassisk oppskrift, mener hun, med en veldig fysisk jakt i klimakset. Første delen av Shelley er et mer inadvendt drama.

– Første delen av filmen var som å spille i et rent drama. Andre delen filmet vi to måneder senere, fordi vi skulle ha et skifte i årstiden. Det interessante er at manus ikke var ferdig skrevet under opptakene til første delen, og det var først etter at de hadde klippet den at andre biten falt på plass i manusskrivingen. Andre delen hadde mye større preg av å være grøsser, og det var underlig å komme tilbake til opptakene og måtte forholde seg ”klassisk” til den frykten som det skulle spilles på. Nå som jeg har sett filmen, er det godt å fastslå at de har lykkes med å skape dette ubehaget som er så viktig for filmen.

Frykt i horrorfilm handler mye om stemning, lydeffekter, lys og skygge, og ikke minst ansikter. Intet kan speile frykt som et nærbilde av et ansikt. Men det krevde en litt annen spillestil.

– Ja, det gjorde det. Under opptakene på Villmark 2 var vi opptatt av at man skulle uttrykke ren frykt og desperasjon. Det var utfordrende, og også veldig teknisk og fysisk. Shelley foregår mer på et indre plan. Det handler mer om et ubehag, noe grunnleggende urovekkende.

Shelley har norsk kinopremiere førstkommende fredag.

Dansk arthouse-horror med norske innslag

Dansk arthouse-horror med norske innslag

Kinoaktuelle Shelley er regissert av debutant Ali Abbasi og har en rekke norske som medvirker. Ikke bare spiller Ellen Dorrit Petersen (til høyre i foto) det nærmeste vi kommer en hovedrolle – Sturla Brandt-Grøvlen har delt fotokreditering og Jacob Jarek er produsent.

Brandt-Grøvlen har nå lagt noen formidable år bak seg, med foto på blant annet de prisbelønte filmene Natt i Berlin og islandske Stabukker (les vårt intervju med ham). Jarek gikk ut av den Den danske filmskolen sammen med Abbasi og rakk å coprodusere Winding Refns Only God Forgives før han gikk løs på Shelley.

Manuset har Abbasi skrevet i samarbeid med Maren Louise Kähne, kjent for sin medvirkning på tv-seriene Borgen og Broen. Shelley er en horrorfilm på lavt budsjett som er laget innenfor den danske talentordningen New Danish Screen (som kan minne om den norske Nye Veier-ordningen). Vi møter på det barnløse paret Louise (Petersen) og Kasper som inngår en avtale med deres rumenske hushjelp Elena (Cosmina Stratan, kjent fra Christian Mungius film Beyond the hills) om å føde deres barn, mot betaling. Men graviditeten forløper ikke som normalt, og det skjer underlige, skremmende ting med kroppen til Elena.

Her er referanser til Rosemarys baby og den typen horrorfilmer som underspiller effektene. Det er mer atmosfære enn direkte fysisk handling. Filmen inngår i hva danskene har kalt en ”Nordic Twilight-bølge” som startet for noen år siden med La den rette komme inn og har foreløpig kulminert med danske Når dyrene drømmer og Sorgenfri.

Da Rushprint møtte Jacob Jarek kunne han fortelle at ambisjonen hele tiden har vært å gi Shelley et internasjonalt liv, med tanke på hvor lite det lokale markedet er for horrorfilmer. Filmen ble tidlig kjøpt opp av det franske salgsselskapet Indiesales som har skandinavisk film, og horrorfilm, som spesialitet

 I vårt intervju med Petersen fra da Shelley deltok på Berlinalen beskrev hun filmen som et kammerdrama som begynner som et nært, menneskelig drama mellom tre personer.

– Abbasi har gitt uttrykk for at han er veldig opptatt av moralske og politiske spørsmål, med utgangspunkt i det mellommenneskelige. Men som han sier: om han lager filmer med kun det som utgangspunkt, så orker ikke folk å forholde seg til det. Men om han pakker det inn i en grøsser, så opplever de det på en annen måte.

I en periode valfartet hun mellom filmsettene på Villmark 2 og Shelley. Villmark 2 følger en mer klassisk oppskrift, mener hun, med en veldig fysisk jakt i klimakset. Første delen av Shelley er et mer inadvendt drama.

– Første delen av filmen var som å spille i et rent drama. Andre delen filmet vi to måneder senere, fordi vi skulle ha et skifte i årstiden. Det interessante er at manus ikke var ferdig skrevet under opptakene til første delen, og det var først etter at de hadde klippet den at andre biten falt på plass i manusskrivingen. Andre delen hadde mye større preg av å være grøsser, og det var underlig å komme tilbake til opptakene og måtte forholde seg ”klassisk” til den frykten som det skulle spilles på. Nå som jeg har sett filmen, er det godt å fastslå at de har lykkes med å skape dette ubehaget som er så viktig for filmen.

Frykt i horrorfilm handler mye om stemning, lydeffekter, lys og skygge, og ikke minst ansikter. Intet kan speile frykt som et nærbilde av et ansikt. Men det krevde en litt annen spillestil.

– Ja, det gjorde det. Under opptakene på Villmark 2 var vi opptatt av at man skulle uttrykke ren frykt og desperasjon. Det var utfordrende, og også veldig teknisk og fysisk. Shelley foregår mer på et indre plan. Det handler mer om et ubehag, noe grunnleggende urovekkende.

Shelley har norsk kinopremiere førstkommende fredag.

MENY