Økt politisk press for å forplikte Netflix

Økt politisk press for å forplikte Netflix

Da Norsk filminstitutt tidligere i år kom med sin klare anbefaling om større forpliktelser for VOD-aktørene og internett-leverandørene om å investere i norsk innhold, gledet det mange hjerter i filmbransjen.

I rapporten som fulgte har NFI anbefalt at strømmetjenester som Netflix pålegges å investere i lokale produksjoner gjennom for eksempel en strømmeavgift.

NFI foreslår et krav om minst 40 prosent europeisk innhold i katalogene deres. 8 prosent av totalinnholdet skal være norsk. På denne lokale platformen må Netflix ifølge Dagens Næringsliv tilby publikum rundt 220 norske og 900 europeiske titler av de 2.750 filmene og TV-seriene tjenesten har tilgjengelig i dag.

NFI viser til EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde for Norge. Her foreslås det tilsvarende grep for å forplikte strømmeaktørene.

Som det tidligere er fastslått her på Rushprint er handlingsrommet større enn det norske myndigheter har valgt å benytte seg av. Elisabeth Sjaastad har flere ganger hevdet at den lave markedsandelen for norsk innhold på VOD nettopp er et resultat av at man så langt har avstått fra å regulere dette.

Men nå viser regjeringen en ny vilje til å vurdere mer drastiske inngrep i den norske audiovisuelle sektoren, og opposisjonen ivrer enda mer for slike nye løsninger.

Kulturdepartementet har nå engasjert analyseselskapet Menon til å analysere pengestrømmene i verdikjeden for distribusjon av film og serier i Norge. Utredningen, som skal leveres til jul, vil se på hvordan inntekter og utgifter fordeles og kanaliseres mellom de ulike aktørene.

Nærmere seminaret om medfinansieringen i Haugesund i august vil Axel Helgeland her på rushprint.no publisere utdrag fra sin utredning på vegne av Virke Produsentforeningen, der han også ser på mer underliggende problemstillinger i tilknytning til strømmetjenestenes rolle.

Dermed står vi overfor et nytt momentum for en mer styringsvillig norsk politikk på dette området. Om den nåværende regjeringen vet å utnytte mulighetene, er ikke godt å si. De blåblå er mindre styringskåte på kulturfeltet enn de rødgrønne var det. Men om Høyre og Frp med støttepartiene velger å ikke forplikte strømmeaktørene, så synes en eventuell ny regjeringen mer enn villig til å gjøre det.

Økt politisk press for å forplikte Netflix

Økt politisk press for å forplikte Netflix

Da Norsk filminstitutt tidligere i år kom med sin klare anbefaling om større forpliktelser for VOD-aktørene og internett-leverandørene om å investere i norsk innhold, gledet det mange hjerter i filmbransjen.

I rapporten som fulgte har NFI anbefalt at strømmetjenester som Netflix pålegges å investere i lokale produksjoner gjennom for eksempel en strømmeavgift.

NFI foreslår et krav om minst 40 prosent europeisk innhold i katalogene deres. 8 prosent av totalinnholdet skal være norsk. På denne lokale platformen må Netflix ifølge Dagens Næringsliv tilby publikum rundt 220 norske og 900 europeiske titler av de 2.750 filmene og TV-seriene tjenesten har tilgjengelig i dag.

NFI viser til EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde for Norge. Her foreslås det tilsvarende grep for å forplikte strømmeaktørene.

Som det tidligere er fastslått her på Rushprint er handlingsrommet større enn det norske myndigheter har valgt å benytte seg av. Elisabeth Sjaastad har flere ganger hevdet at den lave markedsandelen for norsk innhold på VOD nettopp er et resultat av at man så langt har avstått fra å regulere dette.

Men nå viser regjeringen en ny vilje til å vurdere mer drastiske inngrep i den norske audiovisuelle sektoren, og opposisjonen ivrer enda mer for slike nye løsninger.

Kulturdepartementet har nå engasjert analyseselskapet Menon til å analysere pengestrømmene i verdikjeden for distribusjon av film og serier i Norge. Utredningen, som skal leveres til jul, vil se på hvordan inntekter og utgifter fordeles og kanaliseres mellom de ulike aktørene.

Nærmere seminaret om medfinansieringen i Haugesund i august vil Axel Helgeland her på rushprint.no publisere utdrag fra sin utredning på vegne av Virke Produsentforeningen, der han også ser på mer underliggende problemstillinger i tilknytning til strømmetjenestenes rolle.

Dermed står vi overfor et nytt momentum for en mer styringsvillig norsk politikk på dette området. Om den nåværende regjeringen vet å utnytte mulighetene, er ikke godt å si. De blåblå er mindre styringskåte på kulturfeltet enn de rødgrønne var det. Men om Høyre og Frp med støttepartiene velger å ikke forplikte strømmeaktørene, så synes en eventuell ny regjeringen mer enn villig til å gjøre det.

MENY