NRK-meldingen: 40 prosent til eksterne aktører fra 2018

NRK-meldingen: 40 prosent til eksterne aktører fra 2018

Fra 2018 skal 40 prosent av NRKs underholdningsinnhold produseres av eksterne aktører, er budskapet fra kulturminister Widvey i regjeringens NRK-melding. I dag er dette kravet på 10 prosent.

I St.meld. nr. 30 (2006–2007) la departementet til grunn at NRK burde ”auke delen av uavhengige produksjonar for å bidra til kontinuitet og sikre kompetansebygging og profesjonalisering i bransjen”

Tall frå NRK viser at selskapet har økt innkjøpet av eksterne produksjoner siden St.meld. nr. 30 (2006–2007) ble fremmet.

”I 2014 brukte NRK om lag 15 pst. av det totale programbudsjettet for TV på eksterne produksjonar. Dersom nyheiter, innkjøp, distriktsnyheiter, NRK Sápmi, sport og internasjonale innkjøp blir haldne utanfor, altså det som blir kalla det frie programbudsjettet, brukte NRK i 2014 ca. 28 pst. av TV-budsjettet på eksterne produksjonar. I sum tyder det at NRK bidreg med i overkant av 228 mill. kroner til uavhengige produksjonsselskap”.

Videre heter det:

”Aktørar frå film- og produksjonsbransjen ønskjer at det blir stilt strengare krav til at NRK set ut meir av programproduksjonen. Norske filmregissører peikar på at NRKs finansieringsdel i fiksjons- og dokumentarfilm er låg og argumenterer for at departementet bør krevje at NRK skal bidra i endå større grad. Dei skriv:

«KUD kan kreve i større grad at NRK bruker lisensavgiften til å styrke produksjon av filmer utenfor NRK. Et sterkt produksjonsmiljø utenfor NRK eksisterer allerede og NRK skal bidra i enda større grad med midler til produksjoner som representerer kvalitet, mangfold og ytringsfrihet».

Dei føreslår vidare å leggje ned NRK Super som lineær TV-kanal for å frigjere midlar til produksjon av barnefilmar og program som kan strøymast på nett. Sidan sjåarvanane blant born og unge har endra seg og meir av TV-konsumet skjer «on demand» via NRKs nettsider, føreslår dei at NRKs Super blir ein reindyrka nettkanal.

Produsentforeningen/Virke viser i sitt høyringssvar til at medlemene deira kan levere «dobbelt så mye som de gjør i dag», og at bransjen er konkurransedyktig på pris. Dei understrekar vidare at det er viktig at NRK brukar eksterne produsentar frå heile landet i norske og samiske TV-produksjonar, og at NRK bør ta i bruk eksterne produsentar for å lage norske spel.

NRK stiller seg i si høyringsfråsegn positiv til å setje ut meir av programproduksjonen. Selskapet peikar på at det har auka mengda eksterne produksjonar dei siste fem åra og vil halde fram å auke delen basert på vurderingar av kva som gagnar publikum. NRK ønskjer at eventuelle auka krav blir sett som rullerande mål til eksterne produksjonar over ein tidsperiode, altså ikkje per år. Det er fordi det eksterne tilbodet ikkje er nokon statisk storleik og vil variere etter bl.a. behov i sendeskjema og omstende knytte til produksjonsprosessar.

I brev av 17. desember 2014 til departementet konkretiserer NRK synet sitt og føreslår følgjande mål for eksternutsetjing:

  • Fase 1: opptrapping (2016–2017), der NRK i snitt set ut minimum 35 pst. av TV-budsjettet desse to åra .
  • Fase 2: 3-årig driftsfase (2018–2020), der NRK i snitt set ut minimum 40 pst. av TV-budsjettet desse tre åra.

Les mer

NRK-meldingen: 40 prosent til eksterne aktører fra 2018

NRK-meldingen: 40 prosent til eksterne aktører fra 2018

Fra 2018 skal 40 prosent av NRKs underholdningsinnhold produseres av eksterne aktører, er budskapet fra kulturminister Widvey i regjeringens NRK-melding. I dag er dette kravet på 10 prosent.

I St.meld. nr. 30 (2006–2007) la departementet til grunn at NRK burde ”auke delen av uavhengige produksjonar for å bidra til kontinuitet og sikre kompetansebygging og profesjonalisering i bransjen”

Tall frå NRK viser at selskapet har økt innkjøpet av eksterne produksjoner siden St.meld. nr. 30 (2006–2007) ble fremmet.

”I 2014 brukte NRK om lag 15 pst. av det totale programbudsjettet for TV på eksterne produksjonar. Dersom nyheiter, innkjøp, distriktsnyheiter, NRK Sápmi, sport og internasjonale innkjøp blir haldne utanfor, altså det som blir kalla det frie programbudsjettet, brukte NRK i 2014 ca. 28 pst. av TV-budsjettet på eksterne produksjonar. I sum tyder det at NRK bidreg med i overkant av 228 mill. kroner til uavhengige produksjonsselskap”.

Videre heter det:

”Aktørar frå film- og produksjonsbransjen ønskjer at det blir stilt strengare krav til at NRK set ut meir av programproduksjonen. Norske filmregissører peikar på at NRKs finansieringsdel i fiksjons- og dokumentarfilm er låg og argumenterer for at departementet bør krevje at NRK skal bidra i endå større grad. Dei skriv:

«KUD kan kreve i større grad at NRK bruker lisensavgiften til å styrke produksjon av filmer utenfor NRK. Et sterkt produksjonsmiljø utenfor NRK eksisterer allerede og NRK skal bidra i enda større grad med midler til produksjoner som representerer kvalitet, mangfold og ytringsfrihet».

Dei føreslår vidare å leggje ned NRK Super som lineær TV-kanal for å frigjere midlar til produksjon av barnefilmar og program som kan strøymast på nett. Sidan sjåarvanane blant born og unge har endra seg og meir av TV-konsumet skjer «on demand» via NRKs nettsider, føreslår dei at NRKs Super blir ein reindyrka nettkanal.

Produsentforeningen/Virke viser i sitt høyringssvar til at medlemene deira kan levere «dobbelt så mye som de gjør i dag», og at bransjen er konkurransedyktig på pris. Dei understrekar vidare at det er viktig at NRK brukar eksterne produsentar frå heile landet i norske og samiske TV-produksjonar, og at NRK bør ta i bruk eksterne produsentar for å lage norske spel.

NRK stiller seg i si høyringsfråsegn positiv til å setje ut meir av programproduksjonen. Selskapet peikar på at det har auka mengda eksterne produksjonar dei siste fem åra og vil halde fram å auke delen basert på vurderingar av kva som gagnar publikum. NRK ønskjer at eventuelle auka krav blir sett som rullerande mål til eksterne produksjonar over ein tidsperiode, altså ikkje per år. Det er fordi det eksterne tilbodet ikkje er nokon statisk storleik og vil variere etter bl.a. behov i sendeskjema og omstende knytte til produksjonsprosessar.

I brev av 17. desember 2014 til departementet konkretiserer NRK synet sitt og føreslår følgjande mål for eksternutsetjing:

  • Fase 1: opptrapping (2016–2017), der NRK i snitt set ut minimum 35 pst. av TV-budsjettet desse to åra .
  • Fase 2: 3-årig driftsfase (2018–2020), der NRK i snitt set ut minimum 40 pst. av TV-budsjettet desse tre åra.

Les mer

MENY