Norsk film om de forfulgte jezidiene

3467497349_1408af1191_b
Fra Anja Breiens «Jezidi» – som du kan se via linken til slutt i denne saken.

Vi har hørt lite om jezidiene, den undertrykte minoriteten i Kurdistan-området som nå befinner seg i en presset situasjon, på flukt fra den fanatiske ISIL-geriljaen som herjer i Irak. Anja Breien er en av få nordmenn som har satt seg inn i deres situasjon, gjennom dokumentaren Jeizidi. I 2009 gjorde Rushprint et intervju med henne om filmen, der hun gir oss et nært innblikk i samfunnet jezidiene lever i, og kommer tett inn på deres tradisjoner og ritualer.

Jezidiene er blitt forfulgt gjennom flere århundrer og mange av dem lever fortsatt på flukt i dag. De bekjenner seg til en truet, førkristen ur-religion. De er rundt 1 million på verdensbasis, over halvparten i Nord-Irak – og ca. 150 i Norge. Vi møter noen av dem i filmen som starter i en skoleklasse i Norge. Gutten som står ved tavlen tegner en påfugl. Det blir spredt latter i klassen når det fremkommer at påfuglen er det viktigste dyret for ham fordi han er jezidi.

– Det at folk ikke vet noe om jezidiene har vært hovedgrunnen til å lage denne filmen. Veldig mye som er skrevet om dem er feilinformasjon. Det er en film for de nysgjerrige.

Anja Breien forteller at hun ville lage en poetisk dokumentar, fremfor en journalistisk.

– Det finnes en slags mystisk dimensjon, og mytisk, i Jezidismen. For og få frem den poetiske dimensjonen brukte jeg spillefilmfotograf. Det var viktig for ikke å ”forråde” jezidiene.

– Filmen er veldig farget av min opplevelse av å være der. Den kontakten jeg har hatt med de menneskene har også formet filmen. Men det er mye informasjon og opplysninger der også.

Anja Breien
Anja Breien

Det hele begynte i 2002, da Anja Breien reiste til Kurdistan. Hensikten med turen var et spillefilmprosjekt om en ung, norsk-kurdisk jente som reiser tilbake til hjemlandet sitt. Prosjektet ble ikke ferdig finansiert, og dermed lagt på hylla.

– Det var spesielt å være der under Saddam. Alt var så svart. Han var jo en despot og diktator, men han var tildels sekulær. Jezidiene fikk lov til å reise inn i landet og feire høytider, og da var det 25 000 mennesker der fra flere land, forteller Breien.

ISIL-geriljaens brutale framferd overfor jezidiene er ikke første gangen de har blitt utsatt for massive overgrep. Jezidier har vært forfulgt opp gjennom tidene med i alt 73 forfølgeseskriger/angrep fra midten av 600-tallet til idag. I august 2007 ble flere hundre jezidier drept i et terrorangrep. Angrepet var direkte rettet mot jezidiene, og muslimske ekstremister stod også den gangen bak. Breien og fotograf Halvor Næss reiste ned til området to måneder etter

– Noen forhåndsregler måtte vi jo ta. Vi kjørte flere mil hver dag, og vi kjørte aldri samme vei. Når du parkerer, gjør du det alltid med fronten ut. En dag var vi nede i Bashika, 4 mil fra Mosul. Vår norske kjentmann der nede, Ragnar Hansen, som var leder i Norsk folkehjelp fram til 2002, sa til sjåføren at vi måtte ha gevær. Men jeg følte meg aldri utrygg.

Arbeidsforholdene var utfordrende både sikkerhets- og miljømessig. Derfor ble Breien og fotografen rådet til å være færrest mulig når de jobbet. Om nettene sov de ofte på hustak på lånte madrasser.

– Ragnar Hansen var med oss som innspillingsleder i to og en halv uke. Halvparten av tiden var det bare Halvor og meg, pluss en sjåfør. Ragnar sa vi måtte være færrest mulig på grunn av sikkerhet, så da droppet vi lyd. Jeg har tatt noe atmosfærelyd og Halvor hadde mic på kameraet.

Språkdelen var også utfordrende forteller hun.

– Vi hadde tolk, en Jezidi som underviser i engelsk. Men du kan ikke simultanoversette. Det er vanskelig når du sitter i etterarbeid og skal tekste.

Det har eksistert myter rundt jezidiene, og det er spredd alle slags rykter om denne religionen, forteller Breien. I filmen berører hun blant annet kvinnenes situasjon, kommer inn på æresdrap, og beretter også om en steining av en jezidi-jente, angivelig for å ha konvertert. Men de sivile og geistlige lederne står frem og fordømmer slike straffer, og det antydes at det kan dreie seg om en provokasjon for å sverte tilhengerne av troen.

–Dette er en film for nysgjerrige, og en film for jezidiene. Men samtidig er jeg filmregissør, og ble grepet av det visuelle, for eksempel i ritualene med tenning av lys ved de hellige stedene, forteller hun.

DU KAN SE FILMEN  HER: FILMARKIVET

 

 

Norsk film om de forfulgte jezidiene

3467497349_1408af1191_b
Fra Anja Breiens «Jezidi» – som du kan se via linken til slutt i denne saken.

Vi har hørt lite om jezidiene, den undertrykte minoriteten i Kurdistan-området som nå befinner seg i en presset situasjon, på flukt fra den fanatiske ISIL-geriljaen som herjer i Irak. Anja Breien er en av få nordmenn som har satt seg inn i deres situasjon, gjennom dokumentaren Jeizidi. I 2009 gjorde Rushprint et intervju med henne om filmen, der hun gir oss et nært innblikk i samfunnet jezidiene lever i, og kommer tett inn på deres tradisjoner og ritualer.

Jezidiene er blitt forfulgt gjennom flere århundrer og mange av dem lever fortsatt på flukt i dag. De bekjenner seg til en truet, førkristen ur-religion. De er rundt 1 million på verdensbasis, over halvparten i Nord-Irak – og ca. 150 i Norge. Vi møter noen av dem i filmen som starter i en skoleklasse i Norge. Gutten som står ved tavlen tegner en påfugl. Det blir spredt latter i klassen når det fremkommer at påfuglen er det viktigste dyret for ham fordi han er jezidi.

– Det at folk ikke vet noe om jezidiene har vært hovedgrunnen til å lage denne filmen. Veldig mye som er skrevet om dem er feilinformasjon. Det er en film for de nysgjerrige.

Anja Breien forteller at hun ville lage en poetisk dokumentar, fremfor en journalistisk.

– Det finnes en slags mystisk dimensjon, og mytisk, i Jezidismen. For og få frem den poetiske dimensjonen brukte jeg spillefilmfotograf. Det var viktig for ikke å ”forråde” jezidiene.

– Filmen er veldig farget av min opplevelse av å være der. Den kontakten jeg har hatt med de menneskene har også formet filmen. Men det er mye informasjon og opplysninger der også.

Anja Breien
Anja Breien

Det hele begynte i 2002, da Anja Breien reiste til Kurdistan. Hensikten med turen var et spillefilmprosjekt om en ung, norsk-kurdisk jente som reiser tilbake til hjemlandet sitt. Prosjektet ble ikke ferdig finansiert, og dermed lagt på hylla.

– Det var spesielt å være der under Saddam. Alt var så svart. Han var jo en despot og diktator, men han var tildels sekulær. Jezidiene fikk lov til å reise inn i landet og feire høytider, og da var det 25 000 mennesker der fra flere land, forteller Breien.

ISIL-geriljaens brutale framferd overfor jezidiene er ikke første gangen de har blitt utsatt for massive overgrep. Jezidier har vært forfulgt opp gjennom tidene med i alt 73 forfølgeseskriger/angrep fra midten av 600-tallet til idag. I august 2007 ble flere hundre jezidier drept i et terrorangrep. Angrepet var direkte rettet mot jezidiene, og muslimske ekstremister stod også den gangen bak. Breien og fotograf Halvor Næss reiste ned til området to måneder etter

– Noen forhåndsregler måtte vi jo ta. Vi kjørte flere mil hver dag, og vi kjørte aldri samme vei. Når du parkerer, gjør du det alltid med fronten ut. En dag var vi nede i Bashika, 4 mil fra Mosul. Vår norske kjentmann der nede, Ragnar Hansen, som var leder i Norsk folkehjelp fram til 2002, sa til sjåføren at vi måtte ha gevær. Men jeg følte meg aldri utrygg.

Arbeidsforholdene var utfordrende både sikkerhets- og miljømessig. Derfor ble Breien og fotografen rådet til å være færrest mulig når de jobbet. Om nettene sov de ofte på hustak på lånte madrasser.

– Ragnar Hansen var med oss som innspillingsleder i to og en halv uke. Halvparten av tiden var det bare Halvor og meg, pluss en sjåfør. Ragnar sa vi måtte være færrest mulig på grunn av sikkerhet, så da droppet vi lyd. Jeg har tatt noe atmosfærelyd og Halvor hadde mic på kameraet.

Språkdelen var også utfordrende forteller hun.

– Vi hadde tolk, en Jezidi som underviser i engelsk. Men du kan ikke simultanoversette. Det er vanskelig når du sitter i etterarbeid og skal tekste.

Det har eksistert myter rundt jezidiene, og det er spredd alle slags rykter om denne religionen, forteller Breien. I filmen berører hun blant annet kvinnenes situasjon, kommer inn på æresdrap, og beretter også om en steining av en jezidi-jente, angivelig for å ha konvertert. Men de sivile og geistlige lederne står frem og fordømmer slike straffer, og det antydes at det kan dreie seg om en provokasjon for å sverte tilhengerne av troen.

–Dette er en film for nysgjerrige, og en film for jezidiene. Men samtidig er jeg filmregissør, og ble grepet av det visuelle, for eksempel i ritualene med tenning av lys ved de hellige stedene, forteller hun.

DU KAN SE FILMEN  HER: FILMARKIVET

 

 

MENY