Møt Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen i samtale om film og kvinnekamp

Møt Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen i samtale om film og kvinnekamp

Kvinnekampen på 1970-tallet gjorde seg også gjeldende i filmen, og et knippe kvinnelige regissører markerte seg med filmer som satte tydelige spor i den offentlige debatten. Torsdag 8.mars kl 20 kan du møte tre filmskapere som var sentrale i dette tiåret, når Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen møter kritiker Oda Bhar til samtale hos Nasjonalbiblioteket.

Møtet inngår i NBs feiring av kvinnekampen og de avtrykkene det ga i kulturen. Men det vil også bli interessant å høre hvordan disse veteranene opplever markeringene som har fulgt i kjølvannet av #metoo-kampanjen og #stilleforopptak. Kvinnekampen pågår fortsatt.

”Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring”, heter det i omtalen. ”Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har samla tre filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet”.

For Rushprints lesere trenger neppe Anja Breien eller Vibeke Løkkerberg noen videre presentasjon. Breien fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 70-tallet med Hustruer, Den alvarsamma leken og Arven som deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1979 (les mer om Breiens karriere på 70-tallet i «Anja Breiens Balansekunst»).

Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelige erfaringer, og regisserte på 70-tallet kortfilmer som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen.

Laila Mikkelsen er, som Gunnar Iversen har påpekt her på rushprint.no, mest kjent for spillefilmen Liten Ida fra 1981. Det var den første filmen regissert av en kvinne der handlingen var lagt til den tyske okkupasjonen, gjennom en nyansert skildring av et barns krigsopplevelser. Men i tillegg til sine spillefilmer og arbeidet som produsent, lagde hun et knippe kortfilmer som hører til de beste laget her i landet i begynnelsen av 1970-årene. Hun var ifølge Iversen sentral i en samfunnskritisk dreining i norsk kortfilm, blant annet med Ukeslutt i 1974.

Møt Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen i samtale om film og kvinnekamp

Møt Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen i samtale om film og kvinnekamp

Kvinnekampen på 1970-tallet gjorde seg også gjeldende i filmen, og et knippe kvinnelige regissører markerte seg med filmer som satte tydelige spor i den offentlige debatten. Torsdag 8.mars kl 20 kan du møte tre filmskapere som var sentrale i dette tiåret, når Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen møter kritiker Oda Bhar til samtale hos Nasjonalbiblioteket.

Møtet inngår i NBs feiring av kvinnekampen og de avtrykkene det ga i kulturen. Men det vil også bli interessant å høre hvordan disse veteranene opplever markeringene som har fulgt i kjølvannet av #metoo-kampanjen og #stilleforopptak. Kvinnekampen pågår fortsatt.

”Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring”, heter det i omtalen. ”Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har samla tre filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet”.

For Rushprints lesere trenger neppe Anja Breien eller Vibeke Løkkerberg noen videre presentasjon. Breien fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 70-tallet med Hustruer, Den alvarsamma leken og Arven som deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1979 (les mer om Breiens karriere på 70-tallet i «Anja Breiens Balansekunst»).

Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelige erfaringer, og regisserte på 70-tallet kortfilmer som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen.

Laila Mikkelsen er, som Gunnar Iversen har påpekt her på rushprint.no, mest kjent for spillefilmen Liten Ida fra 1981. Det var den første filmen regissert av en kvinne der handlingen var lagt til den tyske okkupasjonen, gjennom en nyansert skildring av et barns krigsopplevelser. Men i tillegg til sine spillefilmer og arbeidet som produsent, lagde hun et knippe kortfilmer som hører til de beste laget her i landet i begynnelsen av 1970-årene. Hun var ifølge Iversen sentral i en samfunnskritisk dreining i norsk kortfilm, blant annet med Ukeslutt i 1974.

MENY