Elevene på Filmskolen på Lillehammer lever i et lite og tett skolemiljø, på godt og på vondt. Det vil elevene ved regilinja fortelle om hver uke her på bloggen. Regielev Helen Komini Olsen introduserer her Filmskolen: Behind the scenes.

I min barneby Kristiansund..

I min barneby Kristiansund levde det en original som ble kalt Erling Banan som gikk med lue året rundt og ble terget av alle barna. Han ble stakkars til stadighet så frustrert over all ertingen og alle kallenavnene han fikk slengt etter seg at han måtte ty til diverse kraftuttrykk. For å understreke nettop hvor sterkt han mente det han svarte tilbake, startet han alltid sine setninger eller banneord med Ratata, som en slags trommehvirvel eller en fanfare, etterfulgt av det han ville si. For eksempel ropte han ofte Ratata Homosexladd eller Ratata det e du det! etter barna, så det sang i sundene mellom Kristiansunds fire øyer. Erling Banan ble etter mange år plutselig borte fra bygatene og ingen visste noensinne hvor han ble av, men det ble sagt at han hadde tatt livet sitt.

I de senere år har jeg ofte tenkt på Erling Banans frustrasjoner. Tenk å hele tiden bli møtt med manglende respekt, uten forståelse fra noen rundt seg i et lite miljø, uten å få muligheten til å kunne uttrykke sin frustrasjon, eller bli tatt på alvor av sine medmennesker. Jeg har dessuten, og spesielt etter jeg begynte på regilinja på Den norske Filmskolen, enkelte ganger kjent ekstrem forståelse for hans behov for å understreke de sterkeste argumentene – i håp om å vinne frem sitt budskap for døve ører. Jeg har til og med i visse urettferdige situasjoner, i total mangel av bedre formuleringer, fått en plutselig innskytelse om å starte mine synspunkter med ratata.

Regiklassen på Den norske Filmskolens Kull 5 har generelt mye på hjertet og vi har lenge savnet en kanal ut i offentligheten. Det er slik at vi i Lillehammer lever i et lite og tett skolemiljø, på godt og på vondt. Vi er ekstremt takknemmelige for plassen vi har blitt tildelt og føler oss bortskjemte på tilgang til ressurser, vi blir svært godt kjent med hverandre og våre forelesere, vi har kort vei til både linjeleders og rektors kontor, og vi har tidvis en god dialog med skolens ledelse om filmskolepolitiske spørsmål.

Samtidig mener vi at enkelte av de temaene som diskuteres her bør strekke seg langt videre enn Filmskolen. Det er tydelig for oss filmstudenter hvordan mange spørsmål, rørelser og avgjørelser som diskuteres på Filmskolen både speiler, påvirker og står i direkte proposjon med det som foregår i bransjen generelt. En god nasjonal filmutdannelse og skolens elever bør være både deltagende og i takt med samtiden og Filmnorge forøvrig.

Vi presenterer derfor her på Rushblogg en ukentlig -fra mikro til makro- perspektiv spalte, der vi vil synse fritt rundt de temaer som til enhver tid opptar oss som registudenter ved Den norske Filmskolen. Klassens seks elever vil her skrive personlig en uke hver om små og store saker både med positivt og negativt fortegn. Vi vil med dette involvere Filmskolen i Filmnorge, for å både høre og bli hørt, delta i og invitere til.

Velkommen til en ukentlig blogg fylt med hjerte for film, vett for sammenhenger og brensel for debatter.

RATATA!

Helen Komini Olsen

Regilinja, kull 5 ved Den norske filmskolen