For påsken anbefaler Jon Inge Faldalen særlig det syndige «Spillet», smakfulle «Pot-au-feu» og bloddryppende «Road House». Og nok en gang kan det «dårlige» være «bedre» enn det som er «middels».
For påsken anbefaler Jon Inge Faldalen særlig det syndige «Spillet», smakfulle «Pot-au-feu» og bloddryppende «Road House». Og nok en gang kan det «dårlige» være «bedre» enn det som er «middels».
Julie Lunde Lillesæters «An army of women» utspiller seg i et Texas der særlig kvinners rettigheter står i fare. – Den politiske polariseringen vi ser i USA er enda tydeligere i Texas, forteller hun. Nylig hadde filmen premiere under SXSW-festivalen.
NRK-serien Maktas estetiske og tematiske «anarkisme» handler om å fremprovosere spørsmål, skriver Erlend Lavik i sin andre del av et lengre essay om serien.
– De som liker gisselfilmer, kan også se denne filmen. Den er en mind fuck og mind game, om Norge og Europa, forteller Johanna Pyykkö om sin spillefilmdebut «Min fantastiske fremmede» som nylig hadde premiere.
Argentinsk film trues av en ny regjering som på radikalt vis vil avvikle filmstøtten. Mirko Stopar, som har laget en rekke norsk-argentinske filmer, forteller her om hva som står på spill.
«Om det er slik at man aldri er bedre enn sin siste film - da duger denne bra, synes jeg». Mikael Persbrandt er i Norge for å lansere storfilmen om den svenske FN-generalsekretæren Dag Hammarskjöld.
Det største sjansespillet ved «Ibelin» var å gjøre noe som aldri er forsøkt før i en dokumentar. – Da vi hadde klippet i et år, fungerte ikke filmen, forteller Benjamin Ree. Det var krisestemning. Men så gradvis, godt hjulpet av klipper Robert Stengård, fant de veien og skapte en av årets ekstraordinære dokumentarfilmer.
Å la Filmparken bli en del av insentivordningen, som Jan Erik Holst foreslår, gir ikke mening, skriver Axel Helgeland. Hovedutfordringen er at det trengs mer aktivitet i Film-Norge. Det oppnår vi først og fremst ved å styrke intensivordningen og få på plass en ordning for medfinansiering så fort som mulig.
NRKs dramasatire «Makta» har klart noe så sjeldsynt som å skape debatt om formspråket i TV-drama, mener Erlend Lavik. Hva slags tradisjon står seriens meta-grep i, og hva er det de oppnår?
Filmparken har mulighet til å bli Norges svar på Film i Väst. Men for å sikre og utvikle den unike Filmparken, vil trolig staten måtte overdra selskapet til en regional eier, mener Jan Erik Holst som her skisserer et forslag for å redde den kriserammede Filmparken på Jar.
Har en filmelite egne dører inn til Norsk filminstitutt? Mye tyder på det, mener Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen og viser til det siste eksemplet med Joachim Trier og Dag Johan Haugerud.
Etter suksessen med «Sex» i Berlin, sikter produsent Yngve Sæther mot Cannes og Venezia med de neste filmene i Dag Johan Haugeruds trilogi. Og mot Gunnar på Hamar. - De er tre veldig forskjellige filmer, men som snakker bra sammen, som tre søsken.
Noen mekanismer og kjønnsstrukturer i den norske filmbransjen har trolig vært til stede i hundre år, men rapportene som bestilles på filmområdet har i liten grad bidratt til å belyse de lange linjene eller det større bildet. For filmbransjen er så mye mer enn spillefilmregissører og hovedrollefigurer, mener Maria Fosheim Lund.
«Jeg kan ennå se han for meg, der han sitter midt på første rad, kliss opp i lerretet, som om han ikke kunne komme nærme nok.» Den uvurderlige filmprofessoren David Bordwell er gått bort. Her minnes han av Jon Inge Faldalen og akademiske kolleger Audun Engelstad, Anne Gjelsvik, Asbjørn Grønstad, Gunnar Iversen, Erlend Lavik og Bjørn Sørenssen.
Prisbelønte SEX er filmet med et åpent, dvelende blikk som insisterer på at vi skal lytte. - For meg som fotograf handler filmen om å være åpen i blikket og i tankene, forteller fotograf Cecilie Semec.
Det er tid for utdeling av Oscarprisen – den mest selvforherligende av alle filmpriser. Hva forteller det enorme antallet priser som bransjen deler ut hvert år om bransjen selv? Og hvilke priser er viktigst?