Og bakom lurer kvoteringsspøkelset¿¿

5. januar 2006 av Kjetil Lismoen

Så er det nok en gang fastslått: Det er ikke tilfeldig at så mange menn har hovedroller i norsk film ¿ for regissørene er jo menn alle sammen. I hvert fall 14 av de 15 regissørene som får filmpremiere i år, mot tre av 20 filmer fra ifjor..
Det er NRK Kulturnytt som har kjørt saken, og elegant utelatt dokumentarfilmen, for der er det jo tross alt en god del kvinner virksomme. All the usual suspects er hentet fram eller melder seg på for å fordømme den grelle kjønnsfordelingen. Dagbladets Sidsel Benneche Osvold kommer med en retorisk kraftsalve der hun anbefaler Karita Bekkemellem å oppløse filmbransjen om ikke noe gjøres med ukulturen. Sist gang Osvold var opptatt av film i sine spalter var det også kjønnsbalansen hun målte.

Det er nå over et år siden SVs Ågot Valle i Stortinget etterlyste en mer aktiv holdning fra den forrige regjeringen til spørsmålet. Hun mente at den skjeve balansen “er et demokrati- og rettferdighetsproblem, men det betyr også at kvinners ressurser ikke på en god nok måte blir tatt i bruk i norsk film. Den svenske kulturministeren foreslår en målsetting om 40 % av midlene til kvinnelige filmskapere innen 5 år. Hvordan vil statsråden sikre at flere kvinner får lage film i Norge?”

Av en eller annen grunn ble spørsmålet besvart av utdannings- og forskningsminister Christin Clemet på vegne av kultur- og kirkeministeren. Clemet understreket at regjeringen tok problemet alvorlig, og at den foreløpig overlot til bransjen selv å treffe tiltak. Men riset bak speilet ligger der fortsatt om bransjen ikke rydder opp i eget hus:

“Kulturministeren er positiv til at bransjen selv har satt søkelyset på denne problemstillingen, og vil følge deres arbeid nøye. Skulle det vise seg at bransjens eget arbeid på området ikke fører til flere kvinner i norsk film, vil kulturministeren vurdere om det er nødvendig å sette inn egne tiltak”

Denne uken tok leder av Norske filmregissører, Nina Grünfeld, til orde for kvotering – dette fy-ordet som svært mange av hennes egne medlemmer vil ha vanskeligheter med å svelge, skulle jeg tro (og ja, de fleste av dem er menn). Hun mener filmbransjen foretrekker menn som regissører på de store filmprosjektene, og at dette er et så stort problem at bransjen ikke klarer å rydde opp alene. Statssekretær Mette Gundersen i Kulturdepartementet svarte med at regjeringen ikke kommer til å pålegge Filmfondet å kjønnskvotere, og sier som tidligere statssekretærer at bransjen må selv finne ut av det. Inntil videre. Stein Slyngstad sier på sin side at fondet trenger mer tid for å kunne treffe eventuelle tiltak for å rette opp kjønnsbalansen.

Så langt har diskusjonen begrenset seg til kvantitative størrelser og kjønnsbalansen vurdert utelukkende som et sosialpolitisk problem.
Vera Cruz har denne uken sin alternative løsning på problemet, mens i et innlegg i RUSHPRINT for halvannet år siden gikk forfatter og regissør Hans Petter Blad inn på de paradoksale sidene ved kvotering ¿ om det skulle bli en realitet. Kan man bruke et demokratisk virkemiddel på kunsten, spurte han. Eller er det nettopp slik at kunsten i sin natur er og bør være genuint udemokratisk?

Jeg tviler på at Benneche Osvold på samme måte ville krevd “oppløsning” av bokbransjen eller kunstverdenen for å få inn flere kvinnelige forfattere eller billedkunstnere. Da ville hun neppe blitt tatt alvorlig. Men filmen har alltid vært en yndet skyteskive for kultureliten ¿ som en uryddig og lurvete fetter av kunsten som det er vanskelig å sivilisere. Og nå er det klart at filmbransjen må vise at den kan gjøre noe med problemet ¿ ellers risikerer vi at kvotespøkelse for alvor hjemsøker oss. Og det er det vel ingen av oss som egentlig ønsker, eller?

Et lyspunkt i vintermørket er det at Tromsø filmfestival kan by på flere spillefilmdebuter av kvinner i sitt program enn noen gang tidligere. Med blant annet filmene Look Both Ways, Ryna, Oxhide og The Play fra henholdsvis Australia, Romania, Kina og Tyrkia. Disse hører til de mest spennende på årets festival, ifølge festivalsjef Marta Otte, som også kan vise til en filmpremiere fra en norsk kvinnelig regissør som åpningsfilm: Oljeberget av Aslaug Holm. Sjekk ut programmet på: www.tiff.no