Interessant falskmynter fra Tyskland!

14. februar 2007 av Eirik Smidesang Slåen

Tyskland er, sammen med Frankrike, blant de mest representerte i Berlinalens programmer. The Counterfeiters (Die Fälscher) er sålangt en av de mest omtalte her nede; forøvrig enda et tilskudd til Tysklands bølge av filmer med handling fra 2. verdenskrig. Filmen nevnes blant favorittene til Sølvbjørnen for beste mannlige hovedrolle. Karl Markovics heter skuespilleren, og innehar tittelrollen som en jødisk falskmynter ved navn Sorowitsch. Filmen starter i Monaco; på byens berømte kasino der han er i ferd med å sanke inn det meste av pengene rundt bordet. -Selvsagt med innsats i falske penger. Filmen hopper deretter rett over i opptakten til 2. verdenskrig med det vulgære og utsvevende 30-talls Berlin som ramme. En tidlig morgen, bryter nazistene seg inn i leiligheten hans og arresterer Sorowitsch. Han fraktes til Mauthausen konsentrasjonsleir, der nazisten Friedrich Herzog (Devid Striesow) tilbyr ham å bruke sine evner i nazistenes tjeneste.

Herzog tilbyr Sorowitsch å hjelpe nazistene med å lage falske pund, som videre skal spres via fly over Storbritannia for å ødelegge valutaens verdi og dermed svekke landets økonomi. For falskmynteren innebærer dette ikke bare bedre vilkår i leiren, men også i siste instans; en mulighet for å overleve i nazistenes fangenskap. Her starter The Counterfeiters egentlige handling, og det er også her at filmen først blir interessant. Regissør Stefan Ruzowitzky blander drama og komedie i en moralsk fabulering over hvorledes et menneske i en ekstrem situasjon velger å sette sitt eget liv foran alle andres og i ytterste forstand; lar andre forsvinne i gasskammerne for å sikre sin egen overlevelse.

Karl Markovics bærer tittelrollen med ærlig og veldig troverdig skuespill, og det er ikke overraskende om han faktisk får Sølvbjørnen. Han får spesielt god motstand av August Diehl i rollen som Adolp Burger – en romkamerat. Tidskoloritten er også god, og spesielt scenografien er imponerende i all sin detaljrikdom, enten det er 30-talls Berlin eller trykkeriet i konsentrasjonsleiren. Samtidig er ikke The Counterfeiters et helstøpt verk; den nevnte sjongleringen mellom drama og komedie er til tider både forvirrende og umotivert, samtidig som den bidrar direkte til at publikum ikke slippes helt inn på karakterer. Mot slutten tetner konfliktene seg til, og filmen blir på sitt mest intense. Som helhet er The Counterfeiters enda et bevis på at Tyskland er en av de mest interessante filmnasjonene om dagen. Eller som Variety sa:

The Germans are coming; beware Hollywood!