Hvorfor norsk film sliter i Sverige
I dag skriver Aftenposten at norsk film sliter i Sverige. Ingressen lyder som følger: “Mens nordmenn går mann av huse for å se svensk film på kino, flopper norsk film totalt i Sverige.”
Det er ikke rart at norske filmer blir sett av få i Sverige. Se på Max Manus - den ble sluppet i kun 8 kopier i Sverige! Da er det ikke rart at kun 5.308 svensker har sett filmen. Filmens svenske distributør, Nordisk film, kunne da markedsført filmen langt bedre. En av grunnene til at Menn som hater kvinner har blitt en stor kinosuksess i Norge (over 525.00 solgte billetter!) skyldes en svært offensiv markedsføring. Filmen ble sluppet i hele 74 kinokopier på norske kinoer. Det er et stort problem at ingen har tro på norsk film i Sverige. I Aftenposten-artikkelen kommer det frem at Død snø ble sett av 475 svensker. Kjetil Omberg, lederen i Euforia film, forteller at “Med hånden på hjertet kan jeg si at vår distributør Atlantic Film ikke gjorde noe som helst for å få filmen til å gå brukbart på kino der borte. Den ble til og med lansert med teksten «Den beste splatterfilmen som er laget… i Norge» på filmplakaten. Trenger jeg å si noe mer, legger han til.” Død snø ble sluppet i 1 kopi – midt på sommeren!
Og det eneste NFI gjør for å promotere norsk film i Sverige er å arrangere en liten filmfestival (Norske filmdager) i Stockholm en gang i året. Jeg vil tørre å påstå at festivalen ikke vekker særlig stor oppmerksomhet. NFI mener Tyskland er den norske filmens viktigste marked. Ikke Sverige.
Delicious
Digg
Facebook
Twitter
Stumbleupon
Kommentarer
Erlend Haarr Eriksson | 9. august 2009 12:00
De fleste er sikkert enige om at markedsføring er viktig for besøktallene på kino; men begge disse filmene er jo helt opplagte eksempler på filmer med helt spesiell lokal interesse. Begge filmene har kvaliteter, men for et internasjonalt publikum måles utpregete genrefilmer kun mot det beste, og der er det vel innlysende at det er et stykke igjen. Norsk splatter er førstegangs foretak, norsk krigsfilm en sjeldenhet; dette er gode kort for å tiltrekke seg publikum – her hjemme. I tillegg deler den et viktig element fra en annen norsk sjeldenhet elementer fra nasjonens yndligsdiskurs: Krigen. Men hvorfor skulle dette interessere en Svenske? Sett i lys av forskjellene på Norge og Sverige når det kommer til andre verdenskrig, er det vel mer oppsiktsvekkende at noen tør lansere disse filmene der i det hele tatt, enn at filmene går ut i få kopier.