Kjetil Omberg og Euforia slipper i dag en spesiallagd musikkvideo med Linni Meister i forbindelse med utenlandslanseringen av Død Snø. I pressemeldingen sier Omberg:
- Vi noterte oss YouTube-suksessen til Lene Alexandra Øien med over 10 millioner visninger av My Boobs are OK – og begynte å tenke hvordan vi kunne bruke den universelle kroppsfikseringen til å skape oppmerksomhet rundt lanseringen av Død Snø i utlandet.
Bak videoen står et norsk stjernelag med Qvisten Animation (Fanthomas, Kurt blir grusom etc.) og regissør Marcel Leliënhof i spissen. Smart lansering? Harry, men effektiv. Bedøm selv:
Helgens største skuffelse må være LukasMoodyssons første engelskspråklige film, Mammut. Kun 867 så den. Regissøren har ellers gjort stor suksess på norske kinoer med filmene Fucking Åmål og Tillsammans.
Appelsinpiken åpnet svært, svært dårlig. Filmen kom på en 8.plass. Kun 6 622 personer så den, og filmen er attpå til ute i hele 56 kopier! Det gir et snitt på 118 per sal. Besøkstallet er katastrofalt dårlig. Ja, filmen er en flopp.
Når en stor norsk film som Appelsinpiken(samproduksjon mellom tre land og budsjett på over 30 millioner kroner) blir sett av så få i åpningshelgen er det behov for en debatt om markedsføring av norske filmer. Det er et bra tiltak av Norsk filminstitutt å arrangere Lanseringsdagen, der de håper å finne noen av svarene på hvordan norsk filmbransje kan overgå jubelåret 2008 og øke publikumsoppslutningen om norske filmer.
Selv synes jeg at Appelsinpiken var en kjedelig affære. Likevel trodde jeg at filmen hadde kommersiell appell og gode forutsetninger for en god åpningshelg, og ble en smule forundret da jeg fikk se besøkstallet. Men hvorfor var det så få som så filmen? Har kinopublikummet gått lei av norske filmatiseringer?
Joel og Ethan Coen er ikke kjent for å lage reklamefilmer – jeg kjenner i hvert fall ikke til en eneste de har laget. Men i den nye kampanjefilmen for miljøvern-koalisjonen Reality Campaign leverer de åpenbart varene som oppdragsgiverne ønsket seg: en harselas med kullindustriens stadig mer oppfinnsomme forsøk på å framstille kull som miljøvennlig.
Ford Motor Company og det prestisjetunge reklamebyrået JWT har i lengre tid hatt gående en internasjonal konkurranse om å lage lanseringsfilm for FordMustang2010. Via nettsamfunnet Filmaka har over 400 interesserte fra hele verden konkurrert om å bli blant 20 finalister. Disse fikk så penger til å produsere sin idé. Blant de få utvalgte var norske Joachim FossRønning og Erik Snøve, som selv har hatt både regi, foto, klipp og manus. Resultatet kan du se på prosjektets hjemmeside. Filmene skal nå vises på blant annet NBC Prime!
Stig & Stein radiobyrå har, som de selv sier på sine hjemmesider, siden oppstarten i 1995 laget nok reklame til å fylle en egen radiostasjon, og vunnet flere hyllemeter med premier fra inn- og utlandforarbeidet. De mange reklamene rommer store mengder kulturhistorie, og nå har selskapet valgt å gi deg og meg tilgangen til alt dette. Et klikk på linken tar deg til det åpne, søkbare arkivet. Kanskje flere lar seg inspirere til å gjøre det samme med sine arbeider?
Det er ikke ofte man ser imponerende reklamer lenger, men denne for NintendoWii er blant de beste jeg har sett. Faktisk skvatt jeg første gangen jeg så den. Ta en titt!
Når du har gjort det, kan du klikke deg videre i denne posten. Da finner du reklamen som stakk av med Emmy som årets beste i helga. Jeg anbefaler deg å se den flere ganger for å forstå hvor smart den er. Selv synes jeg bare den var teit første gangen, men så innså jeg hvor genialt uttenkt den egentlig er..
*Spoileradvarsel for deg som enda ikke har sett There Will Be Blood*
Hvordan måle en films suksess? I internettets tidsalder er etterdønningene og reaksjonene på en film blitt atskillig lettere å undersøke og følge opp enn før. Fans møtes på dedikerte forum for å diskutere og dissekere; nettsteder opprettes for å dyrke eller hate filmen, alt ettersom. I tilfellet kinoaktuelle There Will Be Blood har dette antatt enn noe merkelig form. For i en sjelden sammensmelting av engasjerte fans og kløktig markedsføring, har en av filmens aller siste replikker blitt den mest berømte – I drink your Milkshake! Som USA Today sier; dette er blitt årets I wish I knew how to quit you eller I see deadpeople.
Anne Thompson hos Variety satte meg på sporet av denne nye reklamen. Martin Scorsese har blitt hyret inn av Cava-produsenten Freixenet for å lage en spot for deres Carta Nevada. Resultatet er en ni minutters miks av mokumentar og kortfilm, der Scorsese forteller om sin nyeste produksjon, basert på et hittil ukjent Alfred Hitchcock-manus.
Kortfilmen, innbakt i dokumentaren, er laget som en nær sagt direkte kopi av mesterens største filmer, og inneholder elementer fra såvel Fuglene og Mannen som visste for mye til Vindu mot bakgården. Over det hele, spilles Bernard Herrmanns musikk til North by northwest. Den er verdt å se, kanskje mest fordi den effektivt (ja, nesten kynisk) oppsummerer Hitchcocks særpreg. Men egentlig er den litt kjedelig. Det hadde vært atskillig mer spennende å få se en vanlig reklame regissert av Scorsese, men med samme inspirasjon.. Vil du se den, klikk deg over hit.
Nestemann ut i vår serie om regissører som lager store reklamer er Wong Kar-Wai. Mannen er beryktet sine langdryge innspillinger, sprengte budsjetter og noe pretensiøse filmer. Derfor kan man kanskje spørre seg hvorfor noen i det hele tatt ville hyre han til å lage reklamefilm. Men så var det dette med den enorme visualiteten som også preger Kar-Wais filmer. Derfor var det kanskje naturlig at Phillips valgte nettopp han til å lage reklamen til deres nye vidunder Aurea. Resultatet er kanskje den vakreste reklamen jeg noensinne har sett, og selve filmen er faktisk også ganske så interessant som kortfilm. Gå til hjemmesiden for prosjektet for kortversjonen av reklamen, eller trykk deg videre hos oss for å se hele sulamitten. Den er verdt sine 10 minutter!
Stig & Stein radiobyrå har, som de selv sier på 
