KVIFF ‘09: Bilder
Her er noen bilder jeg tok fra den fantastiske filmfestivalen:

Tom Hardy i Bronson.
Her er noen av av mine favoritter:
Bronson skildrer Storbritannias farligste fange, Michael Peterson, også kalt Charles Bronson. Nicolas Winding Refn har laget en rå og brutal, men ikke kontroversiell, film som i stor grad er inspirert av Stanley Kubrick, særlig A Clockwork Orange. Bronson er effektivt fortalt og den inneholder flere imponerende scener. Tom Hardy spiller hovedrollen, og filmen blir etter alt å dømme hans internasjonale gjennombrudd. Filmen har også et utmerket soundtrack, som blant annet inkluderer Verdi, Wagner og Pet Shop Boys. Time Out skrev at filmen er ” Jaw-dropping, awesome… a stylish thrill ride.” Jeg er så enig. Filmen er en festivalhit!
Den amerikanske indie-filmen Humpday handler om de heteroseksuelle vennene Ben og Andrew som bestemmer seg for å lage en pornofilm. Regissøren Lynn Shelton har lykkes i å lage en smart, varm og ganske morsom buddy-film. Karlovy Vary er den tredje store festivalen som viser Humpday.
Cold Souls, spillefilmdebuten til Sophie Barthes, er like merkelig og mystisk som Being John Malkovich og New York i et nøtteskall. Filmen forteller historien om den angstfulle skuespilleren Paul Giamatti som oppsøker et firma som fjerner sjelen hans. Etter en stund vil imidlertid Giamatti har sjelen tilbake, men det blir ikke enkelt. Sjelen befinner seg nemlig i Russland, i en annen kropp! Cold Souls er en nokså ambisiøs, surrealistisk og sort komedie, som bringer tankene hen til Woody Allen.
Arthaus melder på Twitter at de har kjøpt den tyske filmen Alle Anderen (Everyone Else). Filmen har blitt vist på årets Berlinale, der filmen fikk Grand Prix-juryprisen og Sølvbjørnen for beste skuespillerinne. Jeg har ikke sett filmen, men skal se den på fredag.
Slik beskriver Karlovy Vary Alle Anderen: “At first glance, Gitti and Chris look like an ill-matched pair but they seem to understand one another. And while their Sardinian vacation offers more than one reason for splitting up, director Maren Ade makes it clear why these two young people are still together. The movie brings off with equal aplomb moments of social awkwardness, mutual openness, and the kind of incommunicable understanding that can only occur between people who are truly close. The protagonists betray a degree of adolescent spitefulness, but they truly yearn to belong to one another. After meeting a more charming couple, who are by all appearances happier and more successful, their insecurity grows, and their general frustration with life begins to pervade a relationship whose purpose was to bring them joy. Tragicomedy here is not a generic choice, but a reflection of the state of that relationship, which the film captures with exceptional sensitivity while not flinching from laying its characters bare.”
Alle Anderen er Maren Ades andre spillefilm.
I går ettermiddag ankom jeg Karlovy Vary, og jeg rakk å få med meg to mindre vellykkede filmer før jeg la meg.
Den første filmen jeg rakk å få med meg var den kinesiske Ren. Filmen skal fortelle en “gripende” historie om dagens Kina og dets sosiale problemer, men filmen er verken engasjerende eller gripende. Ja, den er rett og slett dørgende kjedelig. Ren er spillefilmdebuten til den unge regissøren Zhang Leitao (født 1988), og filmen er banal og lite gjennomtenkt.
Kvelden ble litt bedre da jeg så den kanadiske indie-filmen New Denmark, regissert av Rafaël Ouellet. Filmen handler om en ung jente som leter etter sin savnede søster. Stilen er krevende og eksperimentell, og Ouellet har nok hentet inspirasjon fra Ruben Östlund. Hovedproblemet med New Denmark er at den er unødvendig lang og repeterende.
Karlovy Vary yrer av festivalliv, og jeg gleder meg til å se langt bedre filmer. En film jeg ser frem til er Cold Souls, en amerikansk komedie med Paul Giamatti i hovedrollen. Cold Souls er den eneste amerikanske filmen som deltar i hovedkonkurransen.

Festivalen er i gang. Rushblogg rapporterer fra festivalen.
Karlovy Vary film festival ble etablert i 1946, og årets festival er den 44. i rekken. Festivalen er kjent for å være en publikumsfestival. Monsters and Critics skriver følgende om festivalen: ”Cannes might be famous for its Mediterranean beachfront, Berlin might have its melancholy winters and Venice might have its gondolas. But nestled between wooded hills dotted with stately baroque villas and with the Telpa River gently making its way through the centre of the town, it is hard to deny Karlovy Vary’s own special brand of charm. (…) Like the students who help to rock Karlovy Vary along, the 8-day festival also represents the chance for the studio bosses to catch up with some of the world’s top new movies.”
Jeg gleder meg til å se Eamon, Eyes Wide Open, Humpday, Mother, Samson and Deliah, Thirst og mange flere. Den filmen jeg gleder meg mest til er nok blaxploitation-hyllesten Black Dynamite.
Noen spennende gjester som kommer? Den legendariske manusforfatteren og regissøren Paul Schrader gjester festivalen. Han skal presentere sin nye film, Adam Resurrected. I år hyller festivalen en av USAs mest undervurderte filmskapere; Alan Rudolph. Fem av Rudolph filmer vises. Festivalen beskriver regissørens stil “Always attracting top actors, Rudolph’s visual style offers a sort of rapturous expressionism, projecting the characters’ romantic idealism onto the external world through non-realistic lighting, the banishing of context and wonderfully apropos mood music from the likes of Leonard Cohen, Teddy Pendergast, Marianne Faithfull and Alberta Hunter.” Festivaler hyller også John Malkovich.
Norsk film er også representert. To norske filmer vises; Død snø og Nord. Jeg regner med at festivalpublikummet opplever disse filmene som ganske eksotiske. Tidligere denne uken snakket jeg med programsjefen ved festivalen, og hun kunne fortelle at hun elsket norsk film!
På mandag reiser jeg til Karlovy Vary, og kommer til å blogge mye fra den store festivalen. Jeg ba programsjefen ved festivalen, Julietta Sichel, anbefale noen filmer fra årets program: