RSS Feed

GIFF: Musikkvideoer av Andreas Nilsson

GIFF-logo.jpgVi har ikke skrevet så altfor mye om musikkvideoer her på bloggen. Men da jeg oppdaget at GIFF hadde et spillefilmlangt program med videoer av Andreas Nilsson, visste jeg med en gang at det var en fin mulighet til å løfte frem dette formatet litt. Nilsson er en svensk animatør og regissør som de siste årene blitt et kjent musikkvideonavn for sine samarbeid med særlig The Knife og José González. ANilsson.jpgBegge disse artistene fikk sine respektive gjennombrudd i 2005, og dette løftet også Nilssons videoarbeid frem i en større offentlighet (hvor de har sanket hundretusenvis av visninger på YouTube og jobbtilbud fra Moby). GIFF annonserte i sitt program at Nilsson selv ville komme til visningen og snakke om sitt arbeid, men dessverre måtte han i siste liten melde avbud.

Men det var tross alt musikkvideoene vi var der for. Nedenfor har jeg limt inn alle videoene i programmet, i den rekkefølgen de ble vist. Det anbefales varmt å se hele bunten, for Nilsson er utvilsomt en av de fremste musikkvideoskaperne i Norden for tiden (og sjekk hjemmesiden hans – der er alle videoene i QuickTime). Om jeg skal løfte frem noen av videoene, så blir det en blanding av kjente og ukjente. Jeg digger The Knife, og videoene Nilsson har laget for deres sanger "Silent Shout" og "Heartbeats" (i samarbeid med Johannes Nyholm) er begge meget fascinerende – ikke minst fordi musikken er fantastisk. Men også videoene til låtene av de (for meg ukjente) svenske artistene Jenny Wilson, The Perishers og Loney Dear er vidunderlige – særlig for sin store mengde humor. Her er alle klippene (med Madrugadas nye singel som den ferskeste produksjonen, helt til slutt):

Les mer


GIFF: Video av Q&A med Cochochi-regissørene

GIFF-logo.jpgSom jeg skrev om i går var Israel Cárdenas and Laura Amelia Guzmán, regissørene av Cochochi, tilstede på visningen av filmen her i Gøteborg. Slike muligheter til å få direkte tilgang på filmskaperne etter visningen av en film er noe av det unike med filmfestivaler. Deres Q&A ble filmet av undertegnede, og nå har jeg fått klippet høydepunktene ned til en fem-minutters video og lagt den ut nedenfor. Mycke nöje!

Les mer


GIFF: På filmfestival i Gøteborg

GIFF-logo.jpgGøteborg internasjonale filmfestival (GIFF) er den største av sitt slag i Skandinavia, men det er først i år at Rushblogg har hatt anledning til å dekke den. Og nå er vi her. Alle kjennere jeg har snakket med har rost festivalen for dens stemning, variasjon og nordiske perspektiv – så forventningene mine har vært høye i tiden frem mot avreise. I tillegg har jeg regnet med å få noen store filmopplevelser her nede.

Den vestsvenske arbeiderklassebyen befinner seg en fire timers busstur sør for Oslo. Blant norske byer opplever jeg Bergen som den tydeligste parallell; et regnvått, forblåst og mildt Gøteborg var hva som møtte meg på festivalens første dag. Men byen veier opp for været med åpne mennesker og velkomne omgivelser. Kinoene er ganske spredt, og vil fremtvinge mange turer med bytrikken. På filmprogrammet står 450 forskjellige titler, hvis visninger skal spres over ti dager; blant godbitene jeg har merket meg finnes alt fra amerikanske storfilmer, svenske verdenspremierer, meksikanske samfunnshistorier – og noen klassikere; festivalen markerer Ingmar Bergmans bortgang med en massiv retrospektiv. I tillegg vises mange norske filmer som en del av det nordiske fokuset.

Les mer


GIFF: Cochochi

GIFF-logo.jpgCochochi ble den første filmen for meg på GIFF. Den er en del av festivalens fokus på ny meksikansk film; Nya Mexico. Meksikansk film har hatt en veldig god periode det siste tiåret, og flere ledende filmskapere derfra har utviklet seg til å bli verdensnavn (Innaritu, Cuaron, del Toro). Men i kjølvannet av de mest profilerte filmene (f.eks Elskede kjøtere (2000) og …og mora di også (2001)), har det oppstått en ny, ung bølge. Med fokus på samfunnsbevisst film har uetablerte regissører kommet frem med små, engasjerte historier. Det er disse filmene GIFF har løftet frem i år, og i sentrum for det står de unge stjernene Gael Garcia Bernal og Diego Luna, som ved hjelp av sin status har finansiert og produsert en rekke filmer, gjennom selskapet Canana (som betyr "patronbelte" – les mer). Blant disse prosjektene er altså Cochochi.

Les mer